Oslo & Akershus Ringmerkingsgruppe

Svaning i Aust-Agder

2012-02-15T21:07:00.004+01:00

I utfluktserien Svaning var det nå Aust-Agder som sto for tur. Denne gangen med John Martin og ikke fruen. Da ble det mye tid til nærding.

15C virket helt fornøyd med 8-10 brødskiver som takk for oppmøte.

Lørdag kjørte vi rundt i nærområdene etter svaner. Vi fant en del is, 5-6 svaner med fargeringer, noen med bare metallring og som var fornøyd med det og noen som absolutt mente det var på tide at de også fikk.
Litt annen fugl fikk vi med oss på veien. De fleste ble bare sett på, men denne ble for fristende:

Ute i Flødevigen hadde vi fått melding om en cr-svane med umerket partner og unge. Der ble det ganske raskt orden i rekkene. Videre på Hasseltangen fikk vi plukket opp tre av en familie på fire. Den siste ungen ville så gjerne, men mor var streng og nymerket og tillot ikke den slags.
Siste stopp for dagen ble Fevik. Dit skulle vi egentlig ikke, men de fem hvite på stranden måtte jo bare mates litt. De var av den typen vi ønsket. De som følger etter deg på land når du ikke mater fort nok! De ble litt skeptiske da vi hadde merket to, men hva gjør vel det når det kommer seks til seilende?

Søndagen brukte vi til noe helt annet. Liten båt i ytre skjærgård. Nærmest vindstille og perioder med sol! En helt fantastisk dag. Der var det mye fugl. Særlig ender.

Stygge anden!

Litt måker fant vi også. Litt få svarte ringer og når man har samme individ på tre lokaliteter i løpet av dagen ble listen litt kortere enn håpet.

J3294 var et hyggelig, men lite variert bekjenskap.

Men vi fant to nye gråmåker. Mindre enn en km fra merkestedet. Noen lever m.a.o. helt marint og må letes etter på andre steder enn ved foringsplasser og fiskemottak.
De svanene vi fant på vår vei viste seg stort sett å være veldig lokale. Bare én ville ha ring.
Helt avslutningsvis måtte vi bare sjekke noen rare, lyse prikker i vannkanten på et av skvalpeskjærene:

Nesten 70 fjæreplytt som lot oss drive forbi på få meters avstand!

Mandag pakket vi huset og satte oss fore å sjekke flest mulig viker og kiler fra Grimstad til Kristiansand. Dette skal etter sigende være skikkelig vintersvaneland. Etter en liten svanefangst underveis holdt vi kaffepause på Barbu. Ingen hvitvingede måker i sikte. Ingen svarte ringer noe sted. Bare en 4k gråmåke med stålring. Han var ikke så vond og be og viser seg å være merket som en del av ringmerkingskurset på Bleikøykalven i 2009! Ikke sett siden merking, nå er det litt enklere med J3317 om det andre beinet.

Litt ekstra gøy å finne igjen sine egne.

Grimstad var regntung og litt skuffende. Fikk lest et par Vest-Agder måker og fant en som må ha ringduegener i seg.

Eller strandsnipe:

Til slutt pyntet vi litt på en diger sjefssvane. Han fikk stålringen sin i Lillesand i 2000. Da dro vi like godt dit. Ikke noe måkegøy, "havnesjefen" har alle ringer i orden fra tidligere og nå har hans fru det samme. Dagens store svanetall skulle gjøres i Høvåg. Det største og hviteste vi fant der var is. Og en ganske i veien, eller ut av veien, kassebil.

Ting tok sin tid...

Det ble med en, en hann som allerede hadde fått stålring i Bertesbukt i Kristiansand i 2003.

Lett lei tok vi siste stopp i Gjestehavna i Kristiansand. En del is der også, men vi kunne jo kikke over beina på måkeflokken i det minste. Litt forvirrende lyd i dem, det var 100+ fiskemåker! Sånt er vi ikke vant til fra hovedstaden. 10 ringer lest på kjappen før vi måtte frem med brød. Derfra ble alt lett nervøst. Det sto plutselig en diger lys fugl midt i haugen:

Fin, men ganske skeptisk til våre forslag.

Som om det ikke var nok vimset det rundt en liten måkefrøken med ring på tibia. En sånn aluring med brett på! Enden på visa, etter mye brød, nesten, lokking, truing og omorganisering, endte vi med fiskemåka. Som håpet sto det Estonia på ringen!

Kjempegøy! Vi får komme til hvornår hun er merket.

Det var i ferd med å bli helt mørkt og fiskemåkene sto igjen ute på isen. Grønlandsmåka og John Martin sto på brygga og glante på hverandre og et hav med brød. Sterk avslutning på turen!

Samlet ble det merket:
Knoppsvane	16+2
Stokkand	1
Fiskemåke	0+1
Gråmåke	0+1
Polarmåke	1
Sum	18+4

Knalltur. Vi fikk sett en masse og plukket på en del svaner. Hadde vi visst det vi vet nå, ville vi nok prioritert uthavnene litt høyere. Og det er vel grunn nok til å ta en tur til?

Parkblogg ukene 1, 2 og 3.

2012-01-24T11:32:00.001+01:00

Tre uker av det nye året har rast av gårde. Vi har vært en del på farten, det viktigste er allerede nevnt i egne innlegg. Første helgen fikk vi tatt en ganske skikkelig runde i byen etter måker. Fanget ikke all verden, men fikk lest av en del, enkelte var ikke sett siden mai.

Seriøs skåding på Tollbukaia.

Is i Bjørvika gir gode avlesningsforhold.
Siste stopp denne dagen var Vaterland og vi snublet over en diger polarmåke! Litt mat fikk vi dyttet i den, men ring var den ikke helt klar for. Standhaftige Morten måtte bruke lunchen sin i disse idylliske omgivelsene til langt ut i uka før det ble orden i sakene.
Sterkeste episoden unner veis var da vi ble snakket til av to litt snåle Rogalendinger. De begynte med ”snakker dere norsk?” Ja, jo vi behersker vel det… Det viste seg at de var fra politiet og var blitt tipset om at noen forsøkte å fange fuglene ved elven! Greit nok at folk bryr seg. Vi har ingen problemer med å vise lisens og slå av en prat. Problemet var at de var så alt for interessert, måka ble mett og stakk!

JP376 ble hengende rundt i trappene en snau uke etter merking.

Vi har også vært noen stopp utover i fjorden og kikket på grønlandsmåker, men de har ikke helt villet være med på vårt opplegg.
Ved Østensjøvannet overvintrer det vesentlig flere sothøner enn de foregående vintrene. Disse har ikke fått den oppmerksomheten de fortjener, men et lite besøk har det blitt. Der traff vi Jonas Langbråten, han fikk merket seg en ny art og tok dette bilde.

Hvordan ta arts- og aldersdokumentasjon når man jobber alene.

Det har kommet ganske bra med avlesninger fra utlandet i perioden. J5UU ble merket som 1k i Bjørvika i september og er nå i Spania.
Svartbaken JH584 fra Ytre Vassholmen er fremdeles i Nederland. Lest av syv ganger av syv forskjellige personer!
Endelig har det løsnet litt på hettemåkefronten. 4 nye og et par oppdateringer fra de Britiske øyer. Spredningen er god.
J2Y7 er i Lowestoft sydøst for Norwich. JHR4 har dukket opp i Edinburgh, J7P5 nær Bristol og J0P7 fra Smestaddammen er den første vi har fra Nord Irland!
Litt ekstra stas er det at enda en av ungene fra Ulsrudvann er sett i Nederland.

I jobbsammenheng havnet jeg et par dager i Bergen. Da var det mest naturlige ting i verden og henge seg på Urbpop gjengen og se litt hvordan de driver. Du verden hvor mange fiskemåker det er i den byen! Hvite måker har de et helt annet drag over og mye av dagen ble brukt til å jakte på disse.

Det ble med bare nesten på to forskjellige grønlandsmåker.

Vi tok også et par kjøreturer etter svaner. Fikk bare fingrene i en, men han lot seg, om noe motvillig, være demonstrasjonsfugl for hvordan måle og veie.
Resten av familien ute i Os kjente oss igjen og var litt skeptiske.

Det var ikke denne krabaten!

Topp dag! Alltid gøy og treffe folk og se nye steder selv om det var litt stang ut på fangstfonten.

Sindre har vært ute med kamra og har i tillegg til fargeringer lest av en bråte med ender og slikt. Mest spennende var en bydue merket av Jørn Gustad på Aker brygge i 2005. Den tasser rundt der nede enda!

Så langt har i år har parkene og strendene gitt:
Knoppsvane	3+1
Stokkand	1
Sothøne	3
Hettemåke	1
Fiskemåke	1
Gråmåke	12+1
Polarmåke	1
Bydue	3
Sum	25+2

All fartingen har ført til at stokkendene har fått sørgelig liten oppmerksomhet.

Svaning i Østfold

2012-01-23T23:15:00.006+01:00

Etter en fin tur til Vestfold forrige helg uten overdrevne mengder svaner, fant Morten og jeg ut at Østfold var moden for en liten ekspedisjon. Artsobservasjoner kunne fortelle om spredte smågrupper med svaner, men ingen store samlinger. Lørdag var snøkaosdag, men søndag var vi klare i sol og fint vær.

I Fredrikstad kunne vi skimte en håndfull svaner i elva. Med høye bryggekanter overalt var første oppgave å finne et sted i nærheten av svanene der vi kunne få tak i dem uten for mye bry. Og på den andre siden var det et sted som virket lovende.

Ferdigpyntet og fortsatt sultne

Det viste seg å være et glimrende sted! Du vet det blir bra når svanene kommer løpende opp av vannet for å møte deg. Fem fikk umiddelbart ring og det var minst like mange som sto og så på oss. Av alle ting dukket en kajakkpadler opp og lagde panikk i flokken. Da er det ikke annet å gjøre enn å flytte på seg. Litt lenger bort kunne vi hente opp fem nye. Ulempen var en bratt og isete trapp med stri strøm nedenfor. Litt lei av urasjonell fangst var tiden inne for å besøke Hvalerøyene.

God stemning

Hvaler strålte i frost og snø. Svaner var det litt av overalt, men de aller fleste hadde ikke helt skjønt dette med brød. Noen få ble det likevel. Og ytterst på Skjærhalden dukket en svanefamilie på seks opp. Etter litt om og men, og en varm lunsj, var alle utenom en oppsatt med fargering.

Svanefacebook

Tilbake til utgangspunktet i Fredrikstad var situasjonen bedre enn forventet. Ca 28 svaner sto klare. Halvparten på land. Denne gangen fikk vi plassert bilen på merkeplassen for å kunne merke i fred. Ingen hadde husket å fortelle svanene at de skulle holde seg på utsiden av bilen. De kom like gjerne rundt for å nappe oss i buksebaken i håp om mer mat.

Litt amatørmessig, men vi hadde faktisk trodd at 31 fargeringer skulle holde. Det er med lett rødme jeg må innrømme at de siste fem bare fikk metallring. Selvfølgelig ble de målt og veid de også og forhåpentligvis treffer vi på dem senere og kan ettermontere fargering. Til slutt var vi også tomme for stålringer. Det var egentlig greit, for den siste svanen ville ikke ha. Og det var blitt mørkt.

Totalt ble det 36 fugl. 12 2k og resten eldre. Fire fikk ettermontert fargering. To av disse var merket i Fredrikstad muligens i forbindelse med oljeutslippet i 2006. Av de to andre var én lokalmerket på Hvaler og én var merket i Moss sist vinter.

Måkeåret 2011 Gråmåke

2012-01-21T23:18:00.001+01:00

Fare for langt innlegg! Dette er den vanskeligste arten å oppsummere. Her har vi på en måte alt og ingenting. De gjør ikke de helt store sprellene og de er så mange at lissom alt er normalt. Men vi bruker nå en del tid på dem likevel. De er de eneste som i noe særlig antall orker å tilbringe vinteren sammen med oss.

I 2011 merket vi totalt 206 gråmåker. 83 som pullus. I Oslo tre på Nakkholmen og tre på Bleikøya. (Det er ca 100 mindre enn forventet. Vi har hele veien gitt reven skylda. Tar vi en kikk i gruppas arkiver ser vi at det har vært merket mellom 90 og 120 gråmåker der de årene vi har vært utom.) Av disse seks har vi noe på fire! Nakkholmen-gjengen henger rundt i byen. En av dem dro først opp til Langvannet, for så å reise til Lillesand! Fra Bleikøya har vi bare hørt noe om en som ble funnet død i Middelalderparken tidlig i september.

I Bærum ble det merket 48 unger på Ytre Vassholmen, veldig som forventet etter erfaring fra hyppige besøk de siste 15 årene. På Alv fikk vi bare fatt i 25. Det var vel bare halvparten av det vi hadde håpet. En del var rett og slett så store at de fløy på sjøen fremfor å trykke. Allerede 28. juni! Denne gjengen har vi stor glede av, de dukker opp over hele den kystnære delen av OA. Vi har funn på 34 av disse 73 fuglene! Bare tre har blitt meldt fra sydligere strøk. En i Tønsberg, en i Porsgrunn og en i Hirtshals. Men det er sikkert flere, man må bare lete litt.
I Asker fikk gråmåkene liten fokus og bare fem ble merket. Først nå på nyåret fikk vi vite noem en av den. Den henger på brygga i Langesund.

Når vi ser på de gjenværende og det vi har merket av årsunger er de forbløffende kortreiste.
De beveger seg mellom et fåtall lokaliteter. Unntaket er J3844.

Her på Vaterland

Dette er en som har sjekket ut alle de viktigste postene i Oslo og Bærum!

J2817 er en av ungene fra Alv i 2009. Her oppmerksomt bedende ved utløpet av Engervannet i oktober. Når isen legger seg ser vi at deler av denne gjengen trekker inn til Bjørvika og Vaterland.

Av flygende fugl merket vi ytterligere 48 årsunger, 15 fugl fra 2010, 11 fra 2009 og 26 eldre fugl. Det er også ettermontert fargering på 2 årsunger fra Østfold + en vi ikke har fått svar på enda. Noen av gruppas egne fra tidligere år har det også blitt. Ikke overraskende flest fra 2009. Den eldste ble merket som pullus på Ytre Vassholmen i 2000.

I februar tok Morten inn en raring i sin andre vinter.

Dette ser skrekkelig upraktisk ut og vi levnet henne få sjanser. Men sykdommen eller hva det nå var må ha gitt seg og hun overlevde den kalde, lange vinteren. Som alle andre yngre fugler var hun ikke å se i hele sommer, men i begynnelsen av desember sto plutselig J2902 på samme sted som hun ble merket.

Nå uten spovenebbet!

Vi har også fått noe besøk utenfra. Det har såvidt vært innom en årsunge fra Tvedestrand og en 2010 fugl fra Mandal. I desember dukket det opp en 2008 fugl fra Lista. Alle disse er vel ute og reker i en tidlig fase av livet.
Det er merkeligligere med J2008. Merket som pullus i Mandal i 1990. Fikk fargering der på forsommeren 2010 og nå sett de to siste vintrene i Sandvika! Litt mystisk strategi og den er ikke sett i Mandal sist sommer.

Den eneste gråmåka som er sett her i byen siste år med utenlandsk fargeringe er CU83.

Merket i Finland og sett i Norge flere ganger tidligere, men da gjerne i Østfold. Den ble bare noen få dager ved Østensjøvannet og ingen andre enn John Sandøy rakk å se den.

Svaning i Vestfold

2012-01-16T16:02:00.002+01:00

For snart et år siden var vi en tur i Horten og kikket på svanene. Sist helg var det tid for en oppfølgingstur. Som de fleste har oppdaget er denne vinter ganske annerledes enn den forrige. Det er ikke is noe annet sted enn på fortau og parkeringsplasser og svanene ligger mer spredt.

Dette er fra februar i fjor.

Nå lå det 5 stokkender der.

Dette var vi klar over og søkområdet ble utvidet en hel del. Målet var å finne igjen flest mulig. Det ble med én! Men han stilte gladlig opp og veier nå 1,5 kg mer enn i fjor!
(Av 18 fugl har vi gjennom året fått avlesning på tre individer lokalt og en har slått seg til i Sandvika. Dette er noe færre enn forventet.)

Vi startet i Holmestrand. Der fant vi en skeptisk voksen svane som ikke ville vise oss noe mer av stålringen sin enn Stavanger Museum. Lite matnyttig, det er derfor vi vil ha på noe mer. Ungfuglen som hang rundt var mye greiere. Det var også 2k svartbaken på lyktestolpen. Ferdig merket av Christoffer sist sommer. Kortreist, men det er i seg selv interessant når de aller fleste vi får melding om er i Danmark.

Videre rundt Horten fikk vi ikke til noe mer fornuftig enn den nevnte reveiingen. Da vi kjørte like godt ned til Rosanes og fikk et raskt glimt av rødfotanda vi misset ved forrigebesøk. Her var det heller ikke noen svaner så vi lunchet litt langs kanalen i Tønsberg og delte et par brød med måkene. Masse umerkede gråmåker. Først etter 15 minutter dukket det opp en ring. J3816. Kjempegøy.

Merket på Alv som pullus og ikke sett siden!

Til det kjedsommelige kommer jeg til å gnage om at de er der, de må bare letes litt etter.

Neste stopp på listen var Melsomvik. Der var det den typen svaner vi liker. 5 av 7 ble raskt og greit plukket inn. En knøtt liten hunn hadde til vår store glede ring allerede. Merket på Sjøbadet i Moss som voksen i mars 2010.

Sånn apropos Moss skjer det fine ting der om dagen. Gutta har fått sitt eget knippe med fargeringer, så nå setter de like godt på begge ringene samtidig! Det sparer oss for en del dobbeltarbeid.

Lett rådville om hva som var lurt kjørte vi til Sandefjord. Der fant vi bare veldig mette fugl og PK. Det var ordentlig mørkt som om natten før vi hadde skravlet fra oss og satte nesen hjemover.

Knalldag selv om det ikke ble merket alt for mange fugl.

Resultatet ble:
Knoppsvane 5+1
Gråmåke 3
2 svaner og 2 måker avlest
2 gullbrød og mye kaffe

Parkblogg ukene 49, 50, 51 og 52.

2011-12-31T20:25:00.007+01:00

Det mest spennende som har skjedd denne perioden kom ut i en spontanblogg her forleden. Derfor lot vi det like godt gå året ut før vi tok neste regulære oppdatering fra parkene.
Rundt forbi er det bevegelser å spore. Det dukker fremdeles opp voksne måker vi ikke har sett siden i vår. Den 10. fant vi også helt plutselig 3 unger fra øyene i Bærum som vi ikke hadde sett siden merking. Godt spredt fra Østensjøvannet via Akerselven til Holmenbukta i Asker!
Samme dagen så vi at 4261158 fra Skjælholmen er fremdeles på farten. Lest av i fin form på Operataket.

J3338 er det nærmeste vi har kommet en hvit måke hittil i vinter.

Vi har i perioden fått tilbake melding på ytterligere to sildemåker som har reist til Spania. De er allerede nevnt i Måkeåretinnlegget fra julaften. De videre skriveriene her har stoppet opp litt, men planen er å ha noe om de to siste artene om ikke så lenge.

Svanene er godt i gang med å samle seg i Sandvika. Der dukker det opp de rareste ting. 76E for eksempel. Det er en av tre unger fra innerst i Bunnefjorden som foreldrene forlot i oktober. Sammen med denne er en veldig lik sak som inntil nylig ikke har hatt ring. Vi tror dette er et søsken. Den siste, den polske, i kullet har vi ikke sett noe til. En annen som har dukket opp i Sandvika er 89A. Han ble merket i Horten i februar og har ikke latt høre fra seg siden.

Familien fra Holmendammen har vært innom, men fant vist ikke stedet attraktivt nok og har reist videre. Alle ungene fra Smestddammen derimot har slått seg til. De dukket ikke opp i samlet flokk, men en og en. Godt vi hadde orden på den allerede før de ble jaget. Foreldrene ligger igjen oppe i dammen. En av ungene fra samme sted i 2009 har hengt litt rundt i byen i sommer. Sett blant annet i Østensjøvannet. Der har hun nå omsider fått utlevert en fargering også.

Ikke bare fikk hun fargering, hun ble veid og målt også.

Den faste familien i sørenden er på farten. Først forsvant tre unger. Så dro de voksne. Ingen av disse har vi hørt noe om så langt. Sistemann derimot ble værende helt til isen la seg. Nå prøver han å bli venner med parene i fjorden uten helt å lykkes. Vi blir kjempeoverrasket om han om ikke så lenge dukker opp i Sandvika!

Som nevnt har vi vært der og kikket etter dem noen ganger. 20. desember så vi at 33C hadde fått en tull med fiskesene rundt beinet. (Hun ble merket som 1k i november i fjor i Drøbak. Lå ved Kadettagen hele vinteren.) Erfaringen sier at dette ender med at det strammer seg og foten går i stykker om det ikke fjernes. 2. juledag gjorde vi et forsøk. Det skulle vise seg å ikke være så enkelt når man har 30 brødsultne svaner og man bare vil ha den som ligger aller bakerst og bare kan svømme med et bein. Men etter en del brød og ratting fikk vi henne heldigvis opp på brygga.

Ikke bra

Litt bedre.

Svineriet gikk en runde rundt halsen, over en vinge for så å låse foten opp på ryggen. Hun må ha vært skikkelig handikapet. Ikke så mye av dette var synlig. De har forbausende tett og velorganisert fjærdrakt. Lurt vi var to, fire hender er ofte nyttig. Ikke satt hun videre pris på klåingen vår heller.

Hele stuntet forgikk med et stigende antall publikum. Nok en grunn til å være to. Men vi fikk applaus for innsatsen da hun ble sluppet! Men har vi noe tillit igjen der ute nå?

Gjess har det ikke vært skrevet så mye om i det siste. Normalt får vi ikke så alt for mye fra Nederland før jul. Men ADS er lest av ved Anjum i Friesland ikke langt unna der han ble sett i november 2008.

BA20228 har også reist til Nederland. Til Makkum. Det var ikke så lurt, for der lå en jeger og ventet. Ble merket som unge innerst i Frognerkilen i juni 2008.

Antallet ble faktisk et fint hakk høyere enn forventet.

Uke 48-52
Knoppsvane	5+2
Stokkand	15
Sothøne	2
Svartehavsmåke	1
Hettemåke	0+1
Fiskemåke	8
Gråmåke	21+1
Bydue	21
Sum	73+4

Takk for maten og takk for i år!

Spontan parkblogg

2011-12-27T20:06:00.000+01:00

Sent søndag 18. desember dukket det opp en svartehavsmåke i Frognerparken. Den ble lett etter samme sted de på følgende dagene. Vi som satt inne på jobben håpet og håpet og lurte litt på hvorfor ingen lette på Rådhusplassen. Det er det andre av de to stedene du finner noe videre hettemåker på denne tiden av året.
Dette gjorde Sindre noe med og fant igjen dyret på kvelden den 23.
Julaften morgen var luringen igjen forduftet så vi måtte innta julematen med uforrettet sak.
1. juledag derimot kom det telefon fra PK om at nå var den på plass og den spiser brød!

Stor stas. Vi fikk sett den, matet den litt og gitt fargering til en av de få hettemåkene med stålring som holder til der nede. Så måtte vi løpe til nok en selskapsrunde. Det er travle tider.
2. juledag var satt av til utendørsaktiviteter. Vi begynte med et svaneoppdrag på Kadettangen (mer om dette i neste regulære parkblogg), og jobbet oss innover. Det tok litt tid, det lå svaner alle steder som måtte leses av. 23 stk med fargering fant vi! Da vi kom til Frognerkilen ringte Sindre og lurte veldig på hvor vi var hen. Fikk litt følelsen av at han synes vi var på feil sted…
Vel på plass på Honørbrygga var det bare å rigge seg til. Måka lå på vannet og ventet. Snipp, snapp, trylle, trylle og fuglen var i pose! Lille tassen.

Trodde dette var en mellomting mellom fiske- og hettemåke, men der tok jeg feil. 250 gram er ikke mye.

Men ut fra hva vi kan lese oss til i Gulls og hos BTO er alle mål ganske normale for en hunn i sin første vinter.

Det trengs veldig mye fotoutstyr for å dokumentere en fugl selv i hånden.

Legg merke til den tålmodige gjengen i bakgrunnen. Det er maken og ungene til hun som ble avlivet på Nesodden tidligere i høst. Ungene ville så veldig gjerne ha sånne fine ringer de også. Vi vil ikke ha ord på oss for å la en god sjanse gå fra oss, så vips hadde vi ordnet opp med to av dem også.

Hva mer kan man ønske seg av en solnedgang i hovedstaden?

Måkeåret 2011 Sildemåke

2011-12-24T15:59:00.000+01:00

Sildemåkeåret har vært litt blandet. En del av hekkeholmene sto ikke helt til forventningen så totalt ble det bare 74 pullus. 25 i Oslo, 12 i Bærum. En ekstra økt i Asker med 37 gjør at vi ikke skammer oss alt for stygt.
Av disse har tre fra Oslo reist til Spania og Portugal.
Tre av Bærumsfuglene er sett, først to i Nansenparken på Fornebu, hvor den ene er sett i England senere. Sistemann har vært en tur opp til Langvannet i Lørenskog.

Litt mer elegant enn den overvintrende klumpen i bakgrunnen.

Fra Asker har vi fått melding på syv unger. Den første som død noen km inn i landet. Videre har vi en til Hirtshals og en til Nederland. J9VJ tok turen via Suffolk i Englang og er siden sett nord i Portugal. De to siste er sett i Spania, på fyllinga i Madrid og i Malaga.
Dette gir funn i seks land det, på bare syv fugl! Vi så faktisk ingen av de pullusmerkede slengende rundt i byen før avreise.

Kartet viser alle avlesninger uavhengig av alder ved merking.

Etter at voksenfuglene reiser til syden blir mange av ungfuglene hengende igjen og vi la litt ekstra i å få tak i dem i september. 40 1k merket sier vi oss rimelig fornøyd med. Fire av disse er merket i Lørenskog, resten i Oslo. Disse som er over de vanskeligste første ukene pleier det å være ganske god gjenfunnsprosent på.

J9UT har fått en bonusskive som takk for oppmøtet på skråplanet på Operaen.

Hvis vi trekker fra lokale bevegelser i byen og opp til Langvannet har vi bare fått noe på to. Litt mindre enn ventet, men vinteren er lang. Vi håper veldig det kommer hyggelige beskjeder fra Marokko utover vinteren!

Voksenfugl har det bare blitt fem stykker av. Alle i Oslo. Ingen av disse hadde stålring fra før.
Bare en har vi fått høre noe om så langt. Fra Mauritania! 4900 km er det litt tak i!

Her kan det være greit å få byttet ut litt.

Enda så mye vi synes vi er og leter er det luringer som unnslipper våre blikk. Via Ringmerkings Sentralen har vi fått vite at en voksen fugl med oransje ring med påskriften LH3T den 14. mai var innom Østensjøvannet. Fuglen ble merket av en ytterst aktiv gjeng i London 12. september 2009.

Du verden så spennende dette skal bli om noen år når vi får på et par generasjoner til og disse vender tilbake!

Måkeåret 2011 Fiskemåke

2011-12-23T13:41:00.001+01:00

Fiskemåkene i hovedstaden er ikke helt som i andre byer, der de løper de mellom beina på deg som duer. Her må en og en overlistes.

Det har vi klart med 39 flygende fugl og hele 13 unger. 3 av disse er et ekte bykull på et tak på Løren.

Noen av de som ble merket i april har vi sett igjen i byen over sommeren og et par henger litt i Frognerparken. Vi har bare fått to funn fra utlandet.

JYL2 fikk ring på Akershuskaia i januar og ble lest av i Hirtshals 19. november.

Den andre, JEP0, ble merket på Rådhusplassen i april og er sett rett utenfor Leeds i slutten av november. De skal mao ikke til Nederland alle sammen.

Vi har bare fått tak i en fiskemåke som allerede hadde ring.

5133023 hang rundt i Bjørvika og gikk på et av kneipbrødtriksene. Hun fikk stålringen sin som pullus på Revlingen i Østfold tilbake i 1999.

Litt overraskende helt på tampen av året har vi funnet en dueforing med få gråmåker og mange fiskemåker! Dette ser lovende ut. Så langt har vi plukket opp syv stykker! Det er ganske mange i hovedstadsmålestokk.

I mangel av noen passende egen kategori putter vi inn den syvende måkearten vi merket i år her.

Håndfanget krykkje på Kadettangen.

Måkeåret 2011 Svartbak

2011-12-22T13:02:00.003+01:00

Alle som har vært innom denne bloggen det siste året har fått med seg driver noen av oss og sysler litt med måker. Måker i fjorden, på kaia, langs elven og i parkene.
Disse innleggene dreier seg oftere om hva vi har gjort de siste dagene enn om helheten. Det har vi tenkt til å pynte på må med 5 litt oppsummerende innlegg om årets måkebegivenheter i Oslo og Akershus.

Innenfor OAs genser har vi merket relativt få svartbak i år. 5 pullus og 6 flygende fanter.
I tillegg fant vi to småttinger på Nakkholmen i juni. Begge disse har vi sett igjen og begge har blitt helt gråmåke! Begge to!

Litt trist for han fjonballen som artsbestemte dem.

Av de fem ekte bakkene som var store nok til å få fargering har vi fått tilbakemelding på to. Det er omtrent som forventet. Begge merket på Ytre Vassholmen.

JH585 er lest av både august og i oktober i Hirtshals. Der sjekkes havnen daglig for fargemerkede måker.
JH584 er lest av to ganger i oktober i IJmuiden i Nederland. Og utenfor Haag nå 19. desember.

Av de som ble merket som flygedyktige vet vi at JH501 ble funnent død på merkestedet tre dager senere. Det var nok en grunn til at den så lett lot seg fange.

JP237 derimot er stadig på bødskivejakt på Aker Brygge.

I denne groveste måkekategorien er det på sin plass og minne om den aller første måka vi merket i år.

Det er alltid hyggelig å mate småfuglene.

Polarmåka holdt seg i fjorden en periode og ble sett flere ganger frem til 13. mars.

Klasebomber

2011-12-16T16:26:00.005+01:00

De er mange, og de fleste eksploderer når du tar på dem. Jeg snakker heldigvis ikke om de ordentlige, men om vår alles kjære blåmeis (og andre meiser).

Tidligere har jeg nevnt at det var hektisk, spesielt siste ferieuke i år, men da var det reising, lange dager og på-tå-hev (i egen hage) for å hindre nabokattene i å få et lett måltid som gjorde meg sliten.

Nå var det mengder av meis ved Øyeren 29. oktober og 26. november som var årsaken. Allerede ved åpning av nettene ble det hørt mye fugl i nærheten, og etter 3-4 minutter var det ca. 30 fugl i nettet inkludert kontroller første gangen. (Kvelden før ble også noen fugler ringmerket). Andre gangen viste det seg ved opptelling at det i løpet av kort tid var kommet 50 fugl i nettet, noen fløy faktisk i mens fugl ble plukket, noe jeg ikke kan huske blåmeis har gjort før.

Da skjønte jeg hvorfor man på Revtangen måtte stenge nettene p.g.a. blåmeisene, for det måtte jeg også gjøre nå. Etter vel 1/2 times pause (26. nov) valgte jeg å prøve litt til, og i løpet av halvannen time var nesten 30 flere fugler fanget, et antall som også er over god fangst på en vanlig hel dag der.

Resultat Øyeren disse 3 dagene
Flaggspett	1
Rødstrupe	1
Løvmeis	3
Granmeis	1
Svartmeis	1
Blåmeis	58
Kjøttmeis	37
Pilfink	3
Grønnfink	1
Gråsisik	1
Sum	107

De andre helgene i november merket jeg fugl i egen hage.

Resultat Sagdalen
Rødstrupe	1
Blåmeis	37
Kjøttmeis	26
Skjære	3
Gråspurv	3
Pilfink	9
Dompap	2
Sum	81

Neste lyd fra meg kommer nok litt ut på nyåret, sikkert med, som vanlig, klaging over lite fugl i egen hage og mye blåmeis ved Øyeren.

GOD JUL!

Parkblogg ukene 46, 47 og 48.

2011-12-05T19:44:00.002+01:00

Nå er det mye å fortelle om! Ikke at vi har fått gjort så mange sprell, men det renner inn tilbakemeldinger på det vi har gjort tidligere. Og det er jo litt av motivasjonen?

Men litt ute har vi vært. I går for eksempel var vi en tur på Kadettangen. Der svømte det en krykkje og spiste brød sammen med gråmåkene. Ikke minst Urbpopgjengen i Bergen vet hva som skjer når man har med seg Morten Helberg på tur. Litt tålmodighet og en laang arm ut i vannet og vips fikk vi prøvd oss på noe nytt og spennende!

Håndfanget krykkje i Bærum er ikke hverdagskost!

Etter dette ville ikke måkene leke med oss mer og vi dro videre til Engervannet. Godt med måker, en del merket som pullus på øyene i sommer og J2008. Hun er merket som pullus i Mandal i 1990! Fikk fargering der nede i juni 2010, sett der den sommeren. Siden er hun bare sett her inne. Sterk av en voksen fugl. Den som leter, den finner.
Resten av dagen ble mest rot, på alle de faste godplassene sto måkene på taket og lo av oss. Merkelige dyr.

Men det er mange andre enn oss der ute og leter. Sindre har for eksempel funnet en gråmåke ved Langvannet i Lørenskog som ble merket med bare stålring i Arendal i 2009. Den burde vi få pyntet litt på og se hvor den finner på og slå seg ned når den blir kjønnsmoden.
Andre veien har vi fått vite via Ringmerkingsentralen at en av sildemåkene som ble merket på Alv i 2009 er lest av i mai i år på søplefyllingen i Tampre i Finland! Sånt skjer, men det er ikke ofte.

Vi har fått en hel bunt meldinger om mer normale trekkretninger på sildemåke. Endelig har det kommet noe på et par av byfuglene også. Kjenner at det er helt greit at alle timene bryggelangs med mye folk kaster litt av seg. J8RK ble fanget i Frognerparken og er nå på fyllinga i Madrid og J6UT som ble merket på Rådhusplassen har tatt veien til Malaga.
Samme sted er J8VK som sammen med J7VE, lurte seg unna reven på Bleikøykalven.

J4UT, som ble merket som en gjeng ikke flygedyktige etternølere på Selskjær i Paddehavet i august, har tatt turen til Càdis. Sør Spania er vist attraktivt. J1VH fra Vassholmen har derimot ikke kommet seg lengre enn til Dartford i England. Ennå.

En annen luring er J2N6 fra Sjursøya.

Nå har’n stukket til Apeldoorn i Nederland uten å vise seg frem her i byen først. Den slags overraskelser kan vi like.

Det er i ferd med å ta seg opp generelt på hettemåkefronten, men det må nok bli litt frost i den britiske bondemandens jorde for at vi virkelig skal få noe. Men J0J5 har tatt turen fra Frognerparken til WWT Slimbridge ganske langt sør vest i England. Ikke veldig overraskende har også 2A00 vendt tilbake til merkestedet.

Vi har faktisk fått noe på en fiskemåke også. Her er trekk-mønsteret litt mer utydelig. Merket på Akershuskaia i januar og avlest i Hirtshals nå!

Gråmåkene gjør ikke så veldig mye rart, men vi har ny utreiserekord igjen! J3783 fra Vassholmen er på tur til tidligere nevnte Hirtshals! Nå er det nok mye fugl i den havnen, men det hjelper at samme mannen nå har sjekket måkebein der over 400 dager i strekk! Og funnet fargeringer hver dag! Skulle noen vi kjenner derimot holde seg i Esbjerg, eller Sandefjord for den sak skyld, er det stor mulighet for at de aldri oppdages. For de er på de rareste steder. J3801 ble for eksempel funnet død på Økern i forrige uke og var ikke sett siden merking.
Igjen, de er der, man må bare lete.

Ikke så eksotisk, men han stokkandrikken her har flyttet seg fra Treschowsbro ved Akerselven og ut til Solvikbukta på Høvik.

Vi har mengder lignende bilder av anderinger som er langt mer trofaste mot vinteroppholdstedet enn dette.

Resultat
Knoppsvane	2+1
Kanadagås	1
Stokkand	11
Gråmåke	11+2
Krykkje	1
Bydue	4
Sum	30+3

Ettermonteringene er en lokal ungsvane, 1k gråmåke nummer to fra Revlingen i Østfold og nok en 3k fra Bleikøykalven 2009 (en vi har lest av stålringen på et par ganger allerede i høst).

Finsk gråsisik

2011-11-23T22:00:00.002+01:00

Gråsisik 3k+ M

05. april 2010 fikk denne gråsisiken påsatt ring i Turku, Finland. Drøye ni måneder og 70 mil senere (15.07.2011) dukket den opp i nettet på Hjerkinn.

Vis Gråsisik Turku - Hjerkinn i et større kart

Parkblogg ukene 43, 44 og 45.

2011-11-16T21:23:00.003+01:00

Nye tre uker har gått og det er på tide med en oppdatering av hva som har skjedd i parkene og langs bryggene. Artsutvalget er i ferd med å stabilisere seg på vinternivå. Det går mest i knoppsvaner og gråmåker. Når temperaturen nå har falt litt er det på tide å få litt mer fart i stokkandfangsten.
I hverdagen ser vi at gråmåker som fikk fargering sist vinter dukker opp igjen og noen avlesninger kommer sigende inn fra omverdenen. Det er i helgene det meste har foregått.

Svanene roter rundt noe alvorlig. Paret innerst i Bunnefjorden har for eksempel tatt med seg to av årets fem unger opp til Lørenskog! Vi har besøkt dem og merket en av ungene. De tre gjenværende vet vi ingen ting om. En har fargering og en er polsk, så de bør la seg kjenne igjen. De er ikke i Sandvika eller rundt Fornebu. Der har vi lett og moppet opp et par andre på veien. I Østensjøvannet er mye som det pleier. Men av ungene i sydenden har nå 4 av 4 ringer! Resten er kjedelig lite opptatt av brød. I samme slengen fikk vi omsider begynt på en ny serie med fargeringer til hvitkinngjessene.

Si velkommen til BAA!

Videre har svanene i Holmendammen og Smedstadammen gjort flygeøvelser. Vi har fått ymse meldinger om både grå og hvite svaner i veikanter, på jernbaneskinner, ned gjennom grantrær og hos veterinæren. På ymse vis har det meste løst seg. Ved siste opptelling mangler bare den ene grå, umerkede ungen fra Holmendammen. Nytt kaos er ventet nå når den første isen har lagt seg på dammene.

Sist søndag hadde vi med oss Christoffer fra Drammen for å innvie ham i gråmåkefangstens edle kunst. Det ble en hyggelig og svært variert dag. Ikke alt virket etter boka. For eksempel ville ikke måkene på Kadettangen snakke med oss etter dette:

Det er enkelte som aldri kan begrense seg…

Men det ble fugl. Aker Brygge er et rart sted. Der kan de tas for hånd så lett som bare det. På Rådhusplassen setter de ikke beina unner seg i det hele tatt lenger. Merkelig.
Litt fart var det oppe ved Treschows bro også. Mye folk og vi fikk fremvist opptil flere ender i hånden. Noen ringer fikk vi lest av i samme slengen. Han som går rundt og napper alle buksebenet etter brød er merket av PK samme sted i 2008. Den ringen vi ikke dro kjensel på og håpet at var utenbys fra ble satt på av Torben nede på Vaterland i forbindelse med ringmerkingskurset i 2009.

Noen gjenfunn har også kommet vår vei fra Sentralen.
En grågås merket 30. juli 2008 ved Østensjøvannet ble skutt nord Frankriket 13. oktober.
En stokkand merket på Kuba i januar 2010 dro ikke så langt. Han ble skutt ved Skjælholmene i Bunnefjorden dagen før.
Vi har også fått tilbakemelding på de hettemåkene vi leste av eller fanget i vår. Lett varierende i alder, fra 3-21 år gamle. Den eldste ble merket som 1k nær Cambridge 9.desember 1989! Det var god grunn til at denne ringen var så slitt.
Andre veien har vi fått melding om at en hettemåke som av alle ting gikk i et mistnett når vi fanget gråspurv på Olaf Ryes plass 10. april 2010 er lest av i Den Burg på Texel, Nederland. Luringen ble lest av i Oslo i vår også, men unngikk helt å få på seg en fargering.
Det hadde jo vært så mye enklere. Stjerne eksempelt på at det virker er en voksen sildemåke som kom litt for nærme Morten i Frognerparken 17. april. Nå ble den lest av på en fiskebåt utenfor Mauritania! Det er drøyt 4900 km!

Det virker som hettemåkene våre nå er i ferd med å oppsøke mer urbane områder. Det har kommet et par meldinger fra England og Mortenutferdstrang har egenhendig lest av en av ungene fra Ulsrudvann ved Fredrikborg Slottsø nord for København.

J8N1 sammen med en danskmerket artsfrende.

Som alltid er gråmåkene litt mer kortreis. Men J3817 fra Alv er førstemann ut av byen, lest av i Porsgrunn sist uke! Det er 139 km.

Vinter, men litt krydder fikk vi tak i før de stakk sydover:

Knoppsvane 4+1
Hvitkinngås 2
Stokkand 6
Sildemåke 1
Gråmåke 12
Bydue 8

Carsten iverksetter en gammel plan. Del 5.

2011-11-07T21:15:00.000+01:00

Kanskje ikke så veldig gammel, men motivert av forrige vinters innlegg om sidensvans og dertil inspeksjon av herlighetene har det nå vært tid for sidensvansfangst i egen hage.

Nett ble bestilt i sommer og rognebær ble høstet i september før trosten tok dem. John Martin og jeg hadde en veldig hyggelig og produktiv kveld sammen med Jon og Arnkjell og fikk laget ruser. Ikke etter en mystisk amerikansk tegning, men sammen med de som faktisk får det til under norske forhold.
Naturvernforbundets CD med lyd hadde man selvfølgelig fra før.

Dette ser vel bra ut?

Neida, neida, neida.
Første forsøk førte til et par svarttrost og kjøttmeis. Drittfugl i stormasket nett. Det føles litt som første gangen man plukker fugl. Alt er bare rot. Det enkleste er å glemme alle plukketriksene man kan og bare tyte dem ut gjennom en maske.
Senere på dagen var en liten svansegjeng forbi. De stoppet opp på lyden, tullet litt med noen epler som ikke hadde falt ned, lekte fluesnappere og stakk. Topp stemning...

Forrige helg ble det forsøkt begge dager fra morgen til kveld. Lørdag oppdaget fin liten flokk på ca 20 fugl lyden. Men tror du de ville ha bærene? Neida, neida, neida.

Denne liten teite cotoneaster saken derimot, den skulle de ha.

Da var det bare å hive seg rundt og slenge opp det første og beste nettet man fant. Det måtte dessverre bli et 6m småfuglnett, men tre av gutta klarte å havne i det like vel!

Noen timer senere kom sannelig førstemann tilbake. Han ble sluppet mens flokken var tilstede, men hadde tydelig vis kommet bort fra dem. Nå røk han rett i det stormaskede garnet og var meget enklere å pille ut. Puttet ham inn i rusa som lokkefugl for de andre, men etter 20 minutter i fortvilet ensomhet orket jeg ikke se på ham lenger og lot ham fyke videre til et hyggeligere sted.

Søndagen kjørte jeg samme opplegg uten å se noe gøy fra nord i det hele tatt.
6 m nettet derimot plukket inn litt meis. Morsomst var det med et toppmeispar jeg merket 7. mars 2009. De fikk de flotte ringene 8H00001 og 2 og er innom og viser dem frem et par ganger i året. Midt i villastrøket!

Denne helgen gikk mest til svanefangst og annet tøys. Nettene sto bare åpne et par timer søndag kveld. Tror den unge spurvehaukhunnen som hang der i tussmørket fikk seg en overraskelse på jakt etter kveldsmat!

Mulig jeg fremdeles gjør et eller annet feil. Vi får gjøre som samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, halda fram og søga informasjon.
Da jeg ikke helt stoler på Senterpartiet har jeg snakket med Jon et par ganger underveis. Han kjører samme opplegget som før og har merket 500 så langt i høst. Ein spør seg.

Ringmerking i Klåstadkilen 2011

2011-11-04T18:50:00.021+01:00

Jeg flyttet ned til Klåstadkilen, midt mellom Sandefjord og Larvik på sein høsten i fjor. Et fuglerikt område. For eksempel i år er det så langt observert 189 fuglearter her, og rundt 238 arter totalt. Området består av grunne våtmarksområder omkranset av et takrør belte, jordbrukslandskap (korn åkre), frodige åkerkanter og små skoger med edelløvskog og blandingsskog.

I høst ville jeg prøve ut ringmerking her, blant annet for å teste ut merkepotensialet i området, samt hva som rører seg i kratt og siv her på denne årstiden. Merking ble derfor satt i gang i slutten av juli. Noen få nett ble satt opp i åkerkanten, og et nett ble satt opp i takrøret innenfor det vernede området etter å ha innhentet tillatelse fra Fylkesmannen i Vestfold.

Hauksanger merket 31 august.

Merke aktiviteten ble veldig sporadisk, grunnet vær, andre gjøremål osv. De fleste fuglene ble merket i august. Det ble bare brukt lyd på trepiplerke. Stedet viste seg å være svært produktivt. Mengden fugl var såpass stor at det ikke var forsvarlig å ha særlig mange nett i bruk. Til tross for relativt få timer alt i alt, ble det totale merkeantallet 1564 fordelt på 42 arter. Av spesielle arter merket kan nevnes, dvergfalk, hauksanger og rosenfink. Til tross for at det stort sett ble merket i åkerkanten, ble antallet acrocephalus bra, med 9 sivsanger, 15 myrsanger og 69 rørsanger. Konklusjon etter sesong avslutning er at her er det mulig å merke mange tusen fugl om man er nok folk, har nok nett osv.

Av fremmed kontroller ble det en på sivsanger. Det har også allerede kommet et gjenfunn på rørsanger:

SIVSANGER Acrocephalus schoenobaenus
Merket: Vassmyra, Mandal, Vest-Agder 19.08.2009 kl. 07:00.
Kontrollert: Klåstadkilen, Larvik, Vestfold 29.07.2011 kl. 06:00.
Distanse: 194 km. Tid: 1 år, 11 måneder og 10 dager.

RØRSANGER Acrocephalus scirpaceus
Merket: Klåstadkilen, Larvik, Vestfold 09.08.2011 kl. 08:00.
Kontrollert: Smukkevatnet, Time, Rogaland 25.08.2011 kl. 07:00.
Distanse: 262 km. Tid: 16 dager.

Rosenfink merket 10 september.

Listen over merkeantallet fra Klåstadkilen i år inneholder også noen merkinger fra foringsplass:

Ringmerking i Klåstadkilen 2011
Dvergfalk	1
Flaggspett	1
Låvesvale	1
Trepiplerke	38
Gjerdesmett	2
Jernspurv	13
Rødstrupe	17
Nattergal	3
Blåstrupe	2
Rødstjert	1
Svarttrost	3
Måltrost	1
Rødvingetrost	1
Sivsanger	9
Myrsanger	15
Rørsanger	69
Hauksanger	1
Møller	12
Tornsanger	61
Hagesanger	10
Munk	16
Gransanger	21
Løvsanger	587
Svarthvit fluesnapper	1
Løvmeis	5
Blåmeis	79
Kjøttmeis	122
Spettmeis	6
Tornskate	3
Gråspurv	4
Pilfink	194
Bokfink	6
Bjørkefink	1
Grønnfink	157
Grønnsisik	12
Tornirisk	1
Brunsisik	1
Rosenfink	1
Dompap	3
Kjernebiter	3
Gulspurv	24
Sivspurv	56
Sum	1564

Sivsanger

Lome hoster opp edder og galle.

2011-11-02T22:44:00.004+01:00

Nå har det skjedd igjen. Menneskenes skjødesløshet og uvettighet har tatt livet av enda en av svanene våre. En reproduserende, tøff dame i sin beste alder.

En iskald marskveld på isen utenfor Akershuskaia.

Vi har ikke veldig lang historikk på henne. Faktisk bare et snaut år. Men fargeringen har vist seg uhyre effektiv og vi har fort fått vite mye om hva hun har drevet med. Vi tror hun tidligere har hekket på Bleikøykalven. Der fikk de hekkingen sin spolert av rev i fjor. Vi fant eggene slengende rundt over et stort område rundt reiret. Det er mulig de så gjorde et mislykket forsøk til, i Bjørvika. Ute på Sukkerbiten.

I vinter valgte de å bli i en isdekket og næringsfattig indre fjord. Pendlene mellom Vippetangen, øyene, Lysaker og Nesoddtangen. Da havnevesenet lekte isbryter i april fikk hun seg en skikkelig skvis mellom isflak og bryggekanten. Da trodde jeg vi hadde mistet henne. Hun var søkk vekk, vi så bare hannen alene frem til dette bildet dukket opp på ringmerking.no:

Tatt inne på byggeplassen på Tjuvholmen 19. juli.

Rimelig sen klekking. Tilsammenligning hadde paret i sydenden av Østensjøvannet ungene på vannet allerede 4. juni. Normalen ligger et sted midt i mellom.
Siden har de hengt rundt som en klassisk familie med mor, far og fem unger langs brygger og øyer og lekt Houdini med oss hver gang vi har vært på utkikk etter ungene for merking.

Ca 18. oktober gjorde de noe dumt. De svømte oppover Akerselven til Vaterland. Det har vist seg før å være drepen, bokstavelig talt, for svaner. Denne gangen var det ikke matolje, men såpe utslipp! (Litt motsridene meldinger, men fant ikke såperester, men det skummet og luktet såpe lang vei.) Det har omtrent den samme virkningen på den vannavstøtende effekten i fjærene som olje har. Hvem som fikk på seg hvor mye har vi ikke fått brakt på det rene. Noen sier unger, noen sier voksne. Det har vært meldt om svaner på Operataket som har nektet å gå på vannet. Gjett hvorfor vannfugl helst vil stå på land?

Så ble det stille og vi har lett etter dem. Litt urovekkende å se en voksen med bare en unge i Bjørvika. Eller det blir rapportert en voksen med bare fire unger ved Aker Brygge.

I går fikk jeg telefon om at det sto en svane på en parkeringsplass på Oksvald på Nesodden. Flere hadde forsøk å jage den på vannet, men den ville ikke. Før vi fikk tatt kontakt med noen av de fastboende hadde en barmhjertig sjel ringt viltnemda. De hadde ikke overraskende brukt sin tunge veterinærkunnskap til å avgjøre at fuglen så ”litt syk ut” og løst hele problemet etter børsepipemetoden! Det kan hende jeg tar feil, kanskje er det flere momenter i denne historien jeg har oppfattet feil, men en mistanke sier meg at vedkommende kan mer om rådyr enn fugl.

Litt syk og man fortjener velfersstatens barmhjertighet?
Fantastisk! Kunne man ikke gitt henne en sjanse? Med de vennlige temperaturene vi har nå og litt støtteforing kunne hun vel fått 14 dager på seg? At en svane på en parkeringsplass ved en småbåthavn i november er et stort problem er mer enn hva jeg kan begripe.

Når fuglen først er død er jeg veldig spent på om rette vedkommende klarer å melde dette til Stavanger Museum.

Som en ren inkurie ble også en av hvitkinngjessene også avlivet i går. Jeg har flere ganger tidligere nevnt at vi søpler til naturen til skade for alle de andre som bor der. Bare fordi vi ikke gidder å ta med oss skrotet vårt hjem.

Så stygt kan det bli.

AHP har lenge gått med noe tauverk rundt det ene benet. Dette har selvfølgelig strammet seg og ført til store problemer. Nå hadde det gått så langt at han var for avkreftet til å fly. Denne gangen er jeg helt enig i at avliving er riktigere enn å la ham sulte i hjel når resten av flokken reiser sydover.

At vi aldri kan lære å ta vare på verden rundt oss! Vi burde skamme oss alle sammen!

Parkblogg ukene 40, 41 og 42.

2011-10-25T21:09:00.006+02:00

Det er ugjenkallelig høst. Det er langt mellom sildemåkene i byen. Værgudene og mengden lys etter arbeidstid har også gjort sitt til at det av og til blir innedager.

Svanegjengen på Kadettangen hadde ikke fått alt for mye mat før vi kom denne søndagen!

Gråmåkene står for det meste av den daglige underholdningen. Fremdeles dukker det opp unger av året vi ikke har sett tidligere. En annen øvelse er avlesninger av stålringer. Brød og telelinse er saliggjørende. Vi har funnet en god gjeng merket i 2009 og en fra 2006. John Sandøy har sågar lest av en 3k med svensk ring! Vi har mao litt å jakte på. Det er langt nyttigere å få tak i fugl vi vet noe om, enn en hvilken som helst ungfugl som kan komme fra hvorsomhelst. Men vi ser fort når vi prøver at jo gråere de er, jo lurer er de. Jakten på individer med fiskesene og annet tull pågår fremdeles.

Denne lille kroken så ikke ut til å være plagsom, men det ville den blitt.

Vi ser også at flere av hettemåkene med stålring som ble nevnt i forrige parkblogg er borte. Eller gjemmer seg. Noen av dem var merket på sensommeren, så det kan jo tenkes de bare var på gjennomreise.

En av de unge gråmåkene vi faget inn, også nevnt i forrige blogg, har vi fått vite at er merket på Revlingen i Østfold.
Vi har også fått svar på to av de utenlandsmerkede hettemåkene fra i sommer. Den ene med nederlandsk ring var merket i Amsterdam som 2k i mars 2010 og en engelsk var merket som voksen i Aberdeen i 1999. Ikke så overraskende, det er flere av våre fugler som er sett på begge disse stedene.

Litt mer fart er det i sildemåkene. Det er jo litt av moroa. En av de få vi merket på Bleikøykalven klarte å lure reven og er nå i Portugal! Likeså en fra Asker.

J9VJ klarte til og med å bli lest av på veien nedover! Afrika neste.

Det drypper inn litt avlesninger av annet også. En av sommer hettemåkene fra Akeselven er i Hirtshals og en svartbak fra Vassholmen har funnet veien helt til nord Frankrike. Særlig lenger reiser de normalt ikke.

Svanene i Smedstaddammen har vi nå full kontroll på. I Holmendammen er ting på gang, men vi har fremdeles ikke klart å avsløre identiteten til hunnen. Paret i sydenden av Østensjøvannet har nå bare fire unger. Tre av dem har ring. Det er bedre enn på mange år. De øvrige svanene der oppe er ikke så på hugget, men vi vet hvem noen av dem er.
Parene i fjorden sliter vi mer med. Den ene dagen er de tamme som fy, for så å forsvinne totalt i flere uker!

Ikke-hekkerne på Kadettangen har som nevnt fått en dose brød og ringer. En del var umerket, men en av ungene fra Smedstad i 2009 har plutselig dukket opp. Den ble sist sett i Fredrikstad i april 2010. Sånt er gøy.

Det har vært meldt om en Svartehavsmåke på Rolvstangen. Denne har vi lett etter mange ganger uten videre resultat.
Generelt har vi vært en del på farten. Sist søndag for eksempel tok vi runden ut til Drøbak, tunnell under fjorden og ørten stopp innover i Hurum, Røyken og Asker. 3 mann, nesten 9 timer og 3 fugl merket! Men vi fikk skikkelig god oversikt over svaneparene!

Ungene til 94B og 95B er pysete!

Trøstemåke på Holmen.

Resultat
Knoppsvane	9+1
Grågås	1
Kanadagås	1
Stokkand	2
Hettemåke	5
Fiskemåke	4
Sildemåke	1
Gråmåke	7+2
Svartbak	2
Bydue	1
Kråke	1
Sum	34

Sesongavslutning på Lilløyplassen.

2011-10-16T23:13:00.011+02:00

Det merkes at vi er et stykke ut på høsten. Ingen grunn til å åpne nettene før 7!

Sindre, Vemund og undertegnede kunne allerede da konstantere at det var forbausende mye bevegelse i terrenget på tross av nattefrosten.
Det skulle bli travlere enn på lenge.

En fin liten formiddag på merkerommet.

Ved 10 tiden kom John Martin innom og gav oss noen hjelpende hender så vi kom oss sånn passe ajour.

En ganske normal blåmeis.

Som sannsynligvis har sin opprinnelse i nærheten av Universitetets kassefelt på Dæli.

Nå har det kommet en kommentar fra fagkyndige om at denne bare ser ut som en vandlig blåmeis. Den er nemlig ikke det! Han har vokst opp med kjøttmeisforeldre! Hvis han prøver å legge seg etter kjøttmeishunnene ”vår” til våren får vi snakke hardt til ham og sende ham tilbake.

Fornebu 16. oktober
Gjerdesmett	1
Jernspurv	1
Rødstrupe	1
Svarttrost	1
Gråtrost	2
Måltrost	1
Rødvingetrost	3
Munk	1
Blåmeis	3
Kjøttmeis	15
Pilfink	26
Bjørkefink	16
Grønnfink	56
Gulspurv	4
Sum	131

Antallet er langt over forventet, arts-sammensetningen er ganske som forventet, men hvor er alle rødstrupene i år?

Dette ble siste runde på engene og i takrøret. Da det blåste opp litt etter 12 tok vi ned de oppsettene som har gjort tjeneste siden slutten av juli. Stenger og nett er ryddet i hus, men det er mat på foringen så det er noe å drive med en måneds tid til.

Ferieuke nr.5

2011-10-12T09:32:00.014+02:00

Siste ferieuke i år ble kanskje den mest hektiske i og med at jeg fikk merket fugl alle dagene fra lørdag (24. september) til og med neste søndag (2. oktober). Jeg pendlet mellom de tre forskjellige merkestedene jeg pleier å være på, nemlig Fornebu (5 dager), Sagdalen (2) og Øyeren (2).

De to første dagene på Fornebu ble det merket henholdsvis 47 og 38 fugl. Jernspurv var best med totalt 32 , mens gransanger og rødstrupe fulgte etter med 10 hver.

Fra Sagdalen
"Hviledagene" mellom Fornebu og Øyeren merket jeg i egen hage i Sagdalen med 8 + 13 fugl med mest kjøttmeis og pilfink, finkene kom på lyd.

Øyerenfugl

To dager ved Øyeren førte til 18 + 15 ringmerkede fugl, mest rødstrupe (6), blåmeis (6), munk (5) og dompap (5).

To litt uvanlige på Fornebu

De tre siste dagene ved Fornebu startet med høytidelig åpning av våtmarkssenteret på fredag. Statssekretæren fikk se på ringmerking og fikk slippe fuglen ut i det fri.
Dagene ble brukt til ringmerking av henholdsvis 26, 20 og 8 fugl. Den siste dagen lå det regn i lufta, og det meste kom akkurat til den tida det vanligvis er flest fugl å få.
(Det var tydelig at mange fugler forsvant etterhvert mot varmere og tørrere strøk, og helga etterpå var det bare vinterfugler å få ved Øyeren og Sagdalen, men noen få rødstruper og troster var igjen uten å ville bli fanget).

Ukas resultat ble
Dvergspett	1
Gjerdesmett	2
Jernspurv	39
Rødstrupe	21
Svarttrost	5
Rørsanger	2
Munk	21
Gransanger	22
Fuglekonge	3
Granmeis	1
Blåmeis	26
Kjøttmeis	18
Pilfink	7
Bokfink	1
Bjørkefink	2
Grønnfink	2
Brunsisik	1
Gråsisik	3
Dompap	5
Gulspurv	4
Sivspurv	5
Sum	191

Høstferie.

2011-10-06T15:35:00.002+02:00

Original som jeg er gikk denne ferieturen også til Sørlandet.

Planen var å fange minst like mye trekkende småfugl som på samme tid i fjor. For så å toppe det med en slump perleugler. Sånn ble det ikke.

Heldigvis gikk jeg ut i mørket den kvelden vi kom ned for å gjøre klar et nett til morgenen etter. Da satt en perleugle i tretoppen over meg og småklaget. Kunne ikke lukke nettet og gå og legge seg da? På med lyd og to helt kule småtroll fanget på en time.

Klassisk 1k uten kontraster i svingfjærene.

Det skulle vise seg lurt å bruke muligheten mens den var der. Resten av kveldene fikk jeg ingen ting selv med nytt lurt oppsett og masse lyd. Tåke eller mye vind og byger får ta skylden.

Da mengde-merkingen ikke gav videre uttelling, fikk utrolig nok ikke en eneste rødstrupe!, gikk jeg over til å spille sære oktoberlyder. Sånne østlige ting med høyfrekvente pip. Det virket litt, men bare på mer kjente arter.

Fuglekonger er hyggelige høstskapninger når de kommer i små mengder.

Trekryper og toppmeis liker tydelig vis også pipelyder.

På sjøen var det mest tåke og bare en fargemerket måke. Skarv og ærfugl lettet på langt hold.

Tror denne gjengen kan ha litt av skylda.

Disse to derimot var svært så tillitsfulle.

1k gråstrupedykker og horndykker.

Når ikke nett og mengdemerking vil seg får man ty til brød og gå etter antall kilo.

Det var vesentlig mer svaner å se rundt forbi enn i sommer.

Kamera er fint når man lurer på hvem man ser i tåka. 21C.

Ikke alle ville leke den leken jeg ville, men det blir alltid noe. Et par av de med bare metallring får vente til neste runde. En av de to jeg fikk viste seg å være 11C som allerede på et år har klart å miste ringen sin. Godt vi har gått over til ny, seigere type. Den andre så jeg fort at jeg bare måtte få tak i:

Årets andre med dansk ring. (Den forrige heter J2988.)

Nymerkingene er pent fordelt på unger, hunner hvor hannen allerede hadde ring og noen slengere. Før jeg vet ordet av det finner jeg dem vel hekkende et eller annet sted neste år.

Resultat
Knoppsvane	8 + 2
Perleugle	2
Svarttrost	3
Måltrost	4
Munk	5
Gransanger	4
Fuglekonge	7
Toppmeis	1
Blåmeis	4
Kjøttmeis	9
Spettmeis	1
Trekryper	1
Bokfink	1
Sum	50

Nok en bra tur.

Ikke norgesrekord

2011-10-05T09:20:00.003+02:00

Spettmeisa som ble funnet i Sverige var ikke gammel nok til å bli norgesmester. Det manglet faktisk litt over ett år på det, men avstanden fikk jeg ikke ordentlig svar på fra Stavanger, så da er dette kanskje den spettmeisa som har fløyet lengst før den ble funnet igjen.

Parkblogg ukene 37, 38 og 39.

2011-09-30T16:37:00.002+02:00

Tre travle uker har gått siden sist oppdatering. Det har vært satset spesielt på sildemåke. Ungfuglene må tas nå før de stikker sydover. De fleste er fanget på byens brygger og oppover langs Akeselven. Resten tok John Martin ved Langvannet i Lørenskog.

Allerede nå ser vi noen forflyttninger. Nettopp mellom de nevnte stedene.

Hvor alle disse fuglene kommer fra er ikke godt å si. De har neppe vokst opp her innerst i fjorden alle sammen. Det har vært et lite innsig av allerede merkede gråmåker.

Dette er den morsomste for meg.

Merket på Bonden, rett syd for Lyngør i juni!

Et par ungfugl med bare metallring har også vist seg. Så langt har vi fått tak i to. Disse har vi ikke fått vite hvor kommer fra ennå.
På hettemåkefronten har det ikke blitt meldt inn veldig mye. Utover små lokale bevegelser har vi bare fått melding om at en av ungene fra Ulsrudvann nå henger rundt i Stavanger.
De som lurer på hvordan det er å være måke der, kan klikke her.
Derimot har det dukket opp en ny figur med dansk fargering! Sånt er gøy.
Når man begynner å lete finnes det fremdeles litt voksne hettemåker igjen i byen. Fire-fem av dem har fremdeles bare stålring. Noen av disse har vi fått lest av. Spennende ting, en er merket i Stavanger. Resten i Oslo, men minst en av dem finnes det utenlandskontroller på allerede. Litt spisset innsats så burde vi kunne få inn noen flere av dem. Den eneste vi har lurt denne uken var nok en fugl merket som voksen Frognerparken i april 1997.
Merkedata på det vi fanger inn av utenlandske ringer lar vente på seg. Med unntak av den fra Belgia. Merket som voksen i Harelbeke i januar 2004. Montro om han er på vei dit nå?

I svaneriene er det fullstendig stillstand. Tok en liten oppsummering og fant at vi har en ide om hva 8 hekkepar driver med. Heldig vis har 15 av disse voksne fuglene ring! Men bare 3 av 27 ungene. Vi får se på det som en utfordring!

Resultat
Grågås	2
Stokkand	2
Sivhøne	1
Hettemåke	2+1
Fiskemåke	1
Sildemåke	20
Gråmåke	8+2
Svartbak	2
Lomvi	4
Bydue	15
Sum	57

Listen er kanskje ikke så lang, men den har kostet mange brød, en del hud, noen runder med buksevask og mange timer. Men det er litt gøy nå det vil seg!

Storøyastunt 2011

2011-09-29T09:26:00.001+02:00

Tredje helgen i september dro vi i gang en stuntfangsthelg på Storøya etter samme mal som i fjor. Resultatet var så langt jeg kan bedømme nesten like vellykket.
De første var i gang fredag ettermiddag etter arbeidstid og satt opp nett. Mange av de samme løsningene som i fjor, men noe mindre i brakkmarken på byggeplassen. (En del av jordhaugene er borte.) Det synes også på artsammensetningen i fangsten. Nytt var et oppsett i et av de nyplantede skogholtene mot Storøykilen. Sannelig gikk det ikke i litt annet i den biotopen!

Fangsten fredag var mager, men gledelig. En kjøttmeis og en blåstrupe! Det er den første som er fanget der ute i år.
Lørdag morgen dro vi i gang fra klokken 6. Rim i gresset, litt for skyfritt, men helt vindstille. Nesten perfekt fangst vær. Det var også en del fugl på farten.

En høstklassiker.

Nett i takrøret kan gi nettop rørsangere.

Med litt krydder i fangsten i form av en hauksanger ble det rett så folksomt og sosialt.

Helgens mest eksotiske gjest. 1k hauksanger.

Steinskvett er ingen sjeldenhet, men vi har ikke fått tak i mer 3 på de siste 3 årene.

Først da vi fikk besøk av Vest-Agder RGs utskremte, ble det ordentlig fugl i posen. Fiskemåke.

Leksjon i påsetting av fargeringer og biometri på litt større fugl.

Litt slapp gjeng etter 9 timer i sola.

Søndagen derimot ble ikke så fin som i fjor. Yr lovet regn, regn og tiltagende vind med mer regn. Vi valgte derfor å avslutte programmet lørdag ved 16 tiden og rigget ned hele stasen. For en gang skyld traff værmelderne rimelig bra. Det kunne nok vært fanget litt de første timene søndag morgen, men så bøttet det ned. Igjen.

Resultat
Fiskemåke	1
Linerle	1
Jernspurv	28
Rødstrupe	7
Blåstrupe	1
Steinskvett	1
Svarttrost	1
Gråtrost	6
Måltrost	7
Rødvingetrost	18
Rørsanger	4
Hauksanger	1
Hagesanger	1
Munk	38
Gransanger	2
Granmeis	2
Blåmeis	9
Kjøttmeis	22
Bokfink	1
Bjørkefink	3
Grønnfink	5
Stillits	3
Grønnsisik	8
Sivspurv	28
Sum	198

Vi hadde forbausende få kontroller. Bare en av våre lokale kjøttmeis, men en sivspurv stilte opp med fransk ring, det veier opp for mye!

Hun ser ikke så veldig anderledes ut?

Skal man sammenligne litt med fjoråret er det en del tydelige forskjeller selv om vi utjevner for totalantallet. I fjor hadde vi mye blåmeis målt mot kjøttmeis. I år var det helt omvendt. Færre nett i brakkmarken gav færre frøspisere. Pilfinkene uteble sågar helt! Og dem var det mange av uti der. Også heipiplerke glimrer med sitt fravær i merkelisten.

Andre veien kjørte vi mer trostelyd der det var litt høyt kratt. Det gav uttelling langt ut på formiddage.

Rødvingetrost med flått ved øyet.

Stor takk til alle som stilte opp. Dette er bare mulig når vi gjør noe sammen.

En ekstra stor takk til slutt til vår hoff-fotograf Inger Johanne for masse flotte bilder av både folk og fugl. Uten disse ville dette innlegget vært ganske fargeløst.

Norgesrekord ?

2011-09-28T18:09:00.005+02:00

For snart to måneder siden kom en mail fra Stavanger om at en av mine spettmeiser var funnet omkommet. I seg selv er ikke det så merkelig, men når funnstedet er Uppsala i Sverige er det nesten så en får bakoversveis.

Denne arten er vanligvis en som ikke flytter langt, men fra Øyeren til Ingla Gård er det ca. 346 km. I tillegg er det lenge siden den ble merket, nemlig april 2004, altså for litt over 7 år siden. Både avstand og tid kan være norsk rekord i spettmeisklassen.

Ifølge Ringmerkingsatlaset er det ingen foran eller ved siden av, men heller langt bak. Nå kan det hende at det har skjedd mer de siste 10 årene, men det får de som har dataene finne ut av. Enn så lenge kan man si dette er en god norgesrekord!

Gjersrudtjern 25. september

2011-09-27T16:32:00.001+02:00

Omsider fikk jeg rotet meg ut på egenhånd etter småfugl! Det var 8 uker siden jeg fanget ved Gjersrudtjern sist! Det skjer så mye annet gøy. Heldig vis tar Tommy stadig et tak så årstotalen blir nok skapelig. Mer om dette utpå vinteren en gang.

Nett oppe fra 05:30. B-mennesket var ganske fornøyd med egen innsats. Fuglene derimot var ikke helt klare og det ble merket hele to rødstruper den første timen. Og jeg som hadde store trosteplaner.
Omtrent på den tiden døde første spiller. Lett rokade av prioriteringene, nok en spiller som døde, men trosten var lurt ned. Smalt inn 10 stk samtidig. Alle de 4 vanlige artene representert. Da er det kjekt å ha en måkebag (som egentlig ble kjøpt inn til trost) for hånden så de slipper å klisse seg til i trange poser.

Noen få kontroller ble det også. Alle merket samme sted.

Dette var den rareste.

Ramlet inn en umerket hunn også.

Armsvingfjærene på høyre vingen så ikke gode ut. Den venstre vingen var normal.

Pleier hunnene ha så røde flekker?

Ellers er det ikke så mye å melde. Litt mindre jernspurv og grønnsisik enn forventet. Den lokale stjertmeiseflokken kikket bare på lyden og for videre. Dårlig gjort. Får håpe de kommer forbi ved neste korsvei også. En gang det er spillere nok til å være litt kreativ.

Ved 11 stilnet det og det var bare å pakke seg hjem til lunch.

Mer sol enn fugl i garnet.

Merkelista ser sånn ut:
Gjerdesmett	2
Jernspurv	7
Rødstrupe	7
Svarttrost	2
Gråtrost	6
Måltrost	1
Rødvingetrost	2
Munk	2
Gransanger	4
Blåmeis	1
Kjøttmeis	1
Grønnfink	1
Grønnsisik	2
Dompap	1
Sum	39

39 fugl fordelt på 14 ganske normale senhøstarter.

Fjellfanter

2011-09-20T15:35:00.006+02:00

Dette fjellet til John Martin har jeg hørt mye om. Nå en helg i september bød det seg plutselig en mulighet til å være med oppover og ta det i nærmere øyensyn.
Naiv som jeg er trodde jeg høst på fjellet var en fargerik greie. Ikke i år. Alt har regnet bort. Var stort sett ikke løv igjen på noen ting. Men morener, stein og lav fant vi mye av! Dovre har helt annerledes fjell enn jeg er vant til. Tøffe greier.
Fugl fant vi heller ikke så mye av. Det var stort sett ganske tomt i terrenget. Men med CD-spiller, solsikkefrø og nye nett i 4,5 m høyde ble det litt å fikle med hver morgen.

Men det ble aldri bråhektisk.

Formiddagene ble brukt til ymse turer. Vi hadde faktisk oppholdsvær og så godt som vindstille tre hele dager! Småfugl og vadere var helt forduftet. Kongeørn på stokkandjakt, myrhauk over Fokstumyra og varslere på flere steder var vel de morsomste. En varsler på 1400 m.o.h. var overraskende. Det var påfallende lite gråsisik. På hele turen så vi under ti stykker. Litt pattedyr, men lite gnagere. Rødrev, hare, røyskatt, rein, elg og moskus.

Forhistoriske rare greier.

Den kvelden vi kom opp så vi kort en hornugle som jaktet bak uthuset. Montro om den lot seg fange med lyd? To mann, nok dingser og nok plass brukte ca en time på å få tak i denne:

Voksen hunn.

De neste kveldene forsøkte vi med perleugle- og jorduglelyd uten respons.
Spurveuglelyd i skumringen derimot gav denne:

Ung hann.

Fascinerende hvor forskjellige ansiktstegninger de har. Dette var ny merkeart for oss begge. Vi pleier å få til sånn passe rettferdig opplegg.

En munk, en flaggspett og to svartmeiser ble i tillegg til hornuglene nye hyttearter.

Hjerkinn 08. - 11. september
Hornugle	2
Trepiplerke	1
Heipiplerke	1
Jernspurv	46
Rødstrupe	10
Rødstjert	1
Svarttrost	1
Gråtrost	1
Måltrost	1
Rødvingetrost	1
Munk	1
Gransanger	8
Løvsanger	3
Granmeis	2
Svartmeis	2
Blåmeis	1
Kjøttmeis	8
Bokfink	6
Bjørkefink	4
Grønnfink	31
Sivspurv	3
Sum	134

Bra sted, bra tur!

Men parkfangsten er ikke død!

2011-09-14T14:30:00.002+02:00

Nå der det drøyt 6 uker siden det kom en oppdatering fra parkene. Problemet er ikke mangel på begivenheter, de kommer så alt for tett!
Det er på måkefronten det skjer mest. De voksne hettemåkene har reist til de britiske øyer. 6 stk har vi fått melding om så langt Godt spredt, faktisk helt fra Irland. Ungene fra OA har vi hørt kjedelig lite om.
En svartbak har reist til Hirtshals. Gode bakker bør innom Pedersen der nede for minst en avlesning.
Sildemåkene er på vei til Afrika og har blitt lest av både i Danmark, England og Nederland.
Gråmåkene er mer lokale og meldes inn fra Langvannet i Lørenskog, Operataket og andre eksotiske steder der det deles ut brødskiver.

En klassisk representant. J3771 har vokst opp på Ytre Vassholmen og er her fotografert på idylliske Vaterland.

I Frognerparken har vi funnet igjen en tidligere omtalt gråmåke fra Nakkholmen. Nå var den ikke for liten til å få fargering lenger! Noe ungfugl er også funnet døde allerede, på eller nær hekkeplassen. Det er dessverre sånn det skal være.

Vi som er en del ute ser stadig ting vi ikke er så fornøyde med. Menneskene er noen griser som i sin tankeløshet skader andre. Denne hadde flaks:

Sånn skal ikke fiskemåkebein se ut.

Skal de først være menneskepåvirket liker vi dette bedre:

Litt flaks hadde også en av de lett svekkede lomviene i Bjørvika. Den hadde fått en fiskesluk i seg. Denne ble byttet ut med en mer passende stålring rundt beinet.

Denne har vi derimot ikke funnet igjen

Fiskesene rundt beina er også en gjenganger. Det hadde vi heldig vis ingen bilder av i farten. Kan bli skikkelig stygt. Særlig hos gjess. Blodtilførselen stopper, det hovner opp og foten, eller føttene, dør. Veldig, veldig dumt for en som bruker det meste av livet sitt til å gå rundt å spise.

Hvitkinngåsingen har dreid seg mest om avlesning av fargeringer. Vi er inne i en tid av året hvor de flytter seg en del rundt i byen. Vi ser i den sammenheng at fugler som hekker lengre ut i fjorden kommer inn og beiter for eksempel på Valle Hovin sammen med de helt lokale.
Vi har også registrert at høstjakta er i gang. Forleden kom gjenfunn på to grågjess skutt samme dag. Ny melding kom en drøy uke sener. Da var to til blitt mat. Alle fire på Romeriket. Den eldste merket som 2k+ i september 2007.

De tidligere omtalte svaneungene rundt forbi har vokst seg store og fine. De første har fått ring og et par av foreldrene som manglet fargering har fått denne ettermontert.
Hekkefuglene har vi ganske god kontroll på. Mer om dette kommer senere.
Men de 150+ som ligger i Øyeren hele sommeren, hvem er de?

Det er ganske umulig å summere noen fornuftige merketall, det blir noe nesten hver dag!
Vi får kommer sterkere tilbake når blogg frekvensen får satt seg litt igjen.

I mellomtiden skal vi ut å sikle etter disse:

Det har vært mist to 2k sildemåker i byen i august.

Om å bry seg.

2011-09-06T22:17:00.004+02:00

Det har blitt nevnt på denne bloggen at enkelte blir utsatt for mye rart. Nå har det skjedd igjen og vi klarte ikke helt å si nei.

Det begynte med at det ringte en fyr og sa ”Hei, det sitter en hubro i naboens hage. Den har tatt en katt”. Vel, jo, ofte vil jeg tro det dreier seg om kattugler, men de tar tross navnet sjelden katter. Hubro derimot er det litt mer tak i. Det er vel den eneste rovfuglen i landet som aktivt nyttegjør seg piggsvin?
”Den har en blank ring på høyre beinet” sier det i telefonen, ”det står: ja et langt nummer.” Men ikke av den typen vi bruker i Norge… Utenlandske ringer er spennende, men det forteller samtidig at man kan gå helt frem til dyret uten at den flyr opp. Det er egentlig ikke så spennende.

Dette var kroppen John Martin møtte da han kjørte opp for å hente den. Det ble ingen videre diskusjon rundt artstilhørigheten.

Innfangingen gikk etter sigende ganske greit. Inn i et håndkle, pass deg for klørne og opp i en stor pappeske med luftehull. Så langt alt vel.
Men har du forsøkt å få tak i en dyrlege som er god på villfugl lørdag etter 12? Eller hørt låta til Øystein Sunde over lignende temaer? Det er enklere å få til akutt innleggelse av hest.

Da endte dyret i en pappeske i snekkerbua hjemme hos meg. Her fikk vi sett over at den var rimelig hel. Ingen sår eller opplagt brukne større knokler. Strøken fjærdrakt, som tyder på at det dreier seg om en årsunge og en ring som sier Riksmuseum Stockholm. Et digert spisst brystbein, lite brystmuskulatur, men to imponerende føtter!

Etter råd fra folk som har hatt denne typen skapninger i pleie før fikk vi dyttet i den litt næring og fuktighet. En blanding av kyllingkjøttdeig og eggeplomme. Dette skjønner de ikke at er mat, så man åpner bare nebbet og dytter maten så langt ned i svelget man klarer. Det er faktisk så greit, men føles ganske sykt å stå med tynn menneskefinger langt ned i gapet på landets største ugle!

Etter noen runder med dette ble den lei håndtering og valgte å ta til seg oppstykket kyllingfilet for egen maskin. God løsning for alle parter.

Mandag gikk det noen timer med til å få brakt dyret til AviVet som vi har blitt anbefalt for denne type dyr, og deretter til rekonvalesens på Nes.

Nå med votter på for sikkerhets skyld.

Dyrlegen fant ikke noe synlig galt. Ingen sår, brudd eller metalldeler. Den veide 2,1kg, som er i litt i minste laget for hubrodamer.
Dyret er nå satt på oppforingskur i en låve med beskjed om å legge på seg og strekke litt på vingene så vi får se at de beveger seg normalt.

Første dag på rehab

Vi krysser fingrene og får komme tilbake med en sluttrapport om noen uker.

Ferieuke nr. 4

2011-08-30T16:58:00.013+02:00

..men helga før (13/8) tok jeg en tokt ved Øyeren der 32 fugler fikk ring, derav 20 munk. Dagen etter var jeg hjemme og merket i hagen p.g.a. usikkert vær, og 10 fugler i nettet må være bra der etter vær- og stedforholdene, med 40% løvsangere.

Dette er nr.5 på 4 år

Nye 4 dager ved Fornebu 20-23/8 startet bra, med årets første og forhåpentligvis ikke eneste Hauksanger. Den arten har blitt merket der de 4 siste årene (2 ifjor), tidligere var det kanskje 5-10 år mellom hver gang den dukket opp.
Første dag endte med 80 fugler, mest løvsanger (41) og munk (19), men også tornskate, buskskvett og gråfluesnapper.
Andre og tredje dag passerte begge såvidt 50 fugler uten noen direkte bomber.
Mest løvsanger og munk igjen, men svarthvit fluesnapper var kanskje den "sjeldneste" på dette stedet.
Dag 4 kom det bare 26 fugler, mest munk (16) denne gang, dobbelt så mange som løvsanger.
Noen få jernspurv, trepiplerke og rødstrupe var kommet nå, men det forventes vel betydelig flere etter hvert.

Fornebu 20.-23. august:
Trepiplerke 3, Jernspurv 2, Rødstrupe 4, Buskskvett 2, Gråtrost 2, Munk 65, Hagesanger 3, Hauksanger 1, Møller 1, Tornsanger 5, Løvsanger 108, Gråfluesnapper 1, Svarthvit fluesnapper 1, Kjøttmeis 2, Tornskate 6, Stær 1, Bokfink 1, Stillits 3. Sum 211.

Resten av uken ble det brukt to dager til merking i egen hage siden været ikke tillot særlig mer. 6 fugler fikk ring, bl.a. 2 gråfluesnapper. Flere fløy i området sammen med minst 4 rødstjert som ikke ville fanges.

Sørlandssommer del 2.

2011-08-24T21:54:00.007+02:00

Ferie i ekte ferietempo er fint!

Det ble merket fugl hver eneste dag, men i et sedat tempo. Det var ingen grunn til å stå opp i halvmørket bare for å få høye løvsanger tall. Godsakene var på farten noen timer senere også.

Det begynte med denne:

Det er aller første gang jeg ser rosenfink i Aust-Agder.

Litt utpå en fin formiddag fant jeg en fugl liggende på plenen. Spraglete sak. Jeg kunne ikke huske å ha tatt i noen unge grønnfink den dage, ikke hadde jeg hatt noe annet med granatsjokk heller. Plukket den opp og fant et aldeles merkelig nebb.

Grankorsnebb fra årets produksjon.

Den har nok vært nede i bekken etter vann og funnet en vindusrute på vei opp igjen. Med sånne er det bare en ting å gjøre. Gi dem ro og hvile. Enten dør de eller så kommer de seg. Normalt i løpet av ganske kort tid. Denne gangen gikk det 20 minutter før det begynte å blafre i posen. På med ring og ut med den. Nye merkearter er alltid gøy.
Så fikk jeg sjekket ut resten grantoppgjengen. En god porsjon av korsnebbene hadde vingebånd.

Det var en art jeg aldri hadde sett før!

Ordentlig godbiter som er vanskelig å få ned. Cd spiller bare ler de av. Vann derimot trenger frøspisere på varme dager. Nå visste jeg hvor de pleide å drikke og sannelig hadde jeg ikke et nett til overs.

Det virket over all forventning. Først to grankors og så tre juveler:

Du verden det lukter kvae av disse dyra.

Så nok en gran og hele syv korsbånd i samme slengen. Sterkt.
De på følgene dagene gikk det tregere, men noen ble det.

Så kom bygeværet og det var slutt på moroa. Da var det vann nok for dem i høyden.

Da var det tilbake til mer normalt ruskrask i buskene.

Brunsisikene er greie å aldersbestemme på denne tiden av året.

Litt overraskende fikk jeg en sivspurv og en rørsanger. Også det nye merkearter for stedet.

Vendehalsen ville ikke i år. Gulerlene og gjøken ville ikke i år heller, men en av buskskvettene var omsider litt uforsiktig.

Jeg hadde tålt litt flere av disse.

Augustmørket har jeg tidligere benyttet meg av til havsvalefangst. I år valgte jeg en annen øy enn tidligere i håp om at oppsettet kunne få tak i en terne eller vader som rotet rundt i natten.

Fint sommervær er ikke nødvendig vis så kult om natten. Når det var vindstille var det gjerne skyfri himmel og fullmåne. Det ble faktisk bare gjort ett seriøst forsøk. Men det resulterte i nok en ny merke art!

1 Myrsnipe. Jeg måler ikke nettmetertimer.

Fine føtter.

Svanene var ikke spesielt samarbeidsvillige. Vi fant få par med unger, til gjengjel hadde disse gjerne 6 og 7 av dem. Noen litt for små for merking. Det fant jeg ut the hard way, ved å prøve. Tvilsom om det byr seg noen ny sjanse hos den gjengen.

En del par jeg har sett på reir eller med unger tidligere i sommer var søkk vekk. Selv ikke på Barbu var det noe videre brødfart i annet enn byduene.

Men en trøstemåke ble det.

Gjett hvem PK fant ruslende i fjæra en snau mil sørover noen dager senere?

I tabellform ser disse 14 dagene slik ut:

Knoppsvane 4+1

Myrsnipe 1

Fiskemåke 1

Bydue 1

Låvesvale 7

Trepiplerke

Linerle 2

Jernspurv 2

Rødstrupe 9

Rødstjert 2

Busksvett 1

Svarttrost 8

Måltrost 2

Rørsanger 1

Møller 8

Tornsanger 5

Hagesanger 14

Munk 48

Løvsanger 23

Gråfluesnapper 1

Svarthvit 1

Toppmeis 2

Svartmeis 2

Blåmeis 13

Kjøttmeis 8

Spettmeis 2

Tornskate 2

Pilfink 19

Bokfink 2

Grønnfink 13

Brunsisik 17

Grankorsnebb 8

Båndkorsnebb 13

Rosenfink 1

Sivspurv 1

Skulle bli ca 240 fugl på 35 arter.

Meget god variasjon. Ikke så imponerende totalsum.

I tillegg noen egenkontroller av lokale grønnfink og meiser. De eldste fra 2007.

En bunke egne ungmåker ble lest av på skjæra og sannelig satt det ikke en 1k svartbak der ute som var merket i Fredrikshavn!

Mer stas.

Bra ferie!

Sommerferie-merking

2011-08-12T11:24:00.004+02:00

Som vanlig har jeg brukt mye av ferien til ringmerking, det gjelder selvfølgelig Elverhøyveien (hagen), Burveien (Øyeren), og Lilløyplassen (Fornebu). 4 dager på hvert sted med litt forskjellig utfall. I hagen er det en del katter i nærheten pluss mye folk etterhvert som dagen gryr, så der er det ikke mye en kan få, bare 11 denne gangen, med 1 nett oppe.

Da var det bedre ved Øyeren, selv om bare 2 nett var oppe ble det 130 fugl som fikk ring. Den siste dagen var det merkelig lite fugl i lufta, og bare 6 stykker ble merket. 2 egenkontroller: den første som ble merket i år ved jobbens Støa (2 km unna), og en møller merket våren 2009.

Fornebu startet litt dårlig med ett nett og en spiller som ikke ville gjøre jobben sin i varmen. To nett i vinkel ved bommen kom etterhvert opp og 2 spillere igang, uten poser rundt dem gikk det veldig bra, og til slutt ble det totalt 224 hvorav 160 var løvsangere. Beste resultat på løvsanger på 10 år, og det bare på 4 dager! Det sier kanskje litt om innsats, eller kanskje mer hva som kommer ut av spillernes høyttalere? Litt mer overraskende for meg var at det ble 3 myrsangere, det er nok trolig de har hekket like i nærheten. Kontroll av bokfink merket i England.

I morgen er jeg igjen en liten tur til Øyeren. Jobber neste uke, men uka deretter tar jeg en langhelg både der og ved Fornebu. Tror jeg favoriserer Fornebu hvis været blir dårlig en av helgene. Det er visst noen som ønsker å få hjelp til å merke mange fugl for å få lisens, så jeg tror jeg prioriterer dem denne gang.

Mer sjøfugl.

2011-08-03T16:39:00.006+02:00

Endelig fikk vi luftet kanoen igjen. Det er en del øyer og skjær i Paddehavet med hekkende terner og måker. Disse har jeg siklet etter i flere år. Egentlig burde vi tatt et drag i begynnelsen av juli, men tiden ville seg ikke.
Det fikk vi gjort noe med i går kveld.

Sommeridyll på Galteskjær.

Det meste er selvfølgelig på vingene, det kryr av ungfugl. Vi så til og med en 1k gråmåke med fargering. Den landet på vannet…
En del av sildemåkene har tydeligvis lagt egg en måned senere enn alle de andre. Ungene vi fant var på den størrelsen vi finner i slutten av juni.
Makrellterner legger også gjerne omatat. Her fant vi unger fra minst tre kull. To store, tre små og to knøtt.

Ganske tøff i tryne selv om man er en måned yngre enn alle de andre.

Nok en gang fant vi et par sildemåker med flekkete føtter.

Nå tror vi det meste av pullus-sesongen over. Men det er lov å håpe på litt svaner og låvesvalenes andre kull.

Totalt merket vi:
Sildemåke 7
Makrellterne 5

Det er fint på fjorden i kortbukse og t skjorte for tiden!

Carsten viderefører kjente prosjekter.

2011-07-31T23:02:00.015+02:00

Juli er en fin tid å få gjort alt man ikke fikk unna de to travle månedene mai og juni.
Heldigvis er det en del som hekker litt senere enn andre. Har jevnlig sett gråtrost med mat, men de er vonde å finne. Derimot fant jeg en diger ringdueunge som gjemte seg under moren sin etter strutsemetoden. Hele hodet, men ikke noe av kroppen var det plass til! Liten vits å klatre opp der mao. Da vasset jeg heller ut på et skjær i Paddehavet og merket to sildemåkeunger. Ganske små. Dette kan godt være fra en annen gangs legging. Tiden kan passe med at eggene ble lagt helt i slutten av mai.
En del kasser har også blitt sjekket. Hadde et håp om skogduer alla de John Martin fant på Fornebu, men mine var sørgelig tomme. Derimot har jeg hatt trekryperhekking i tre kasser i år. De vokser fortere enn meiser. Jeg har ikke truffet med timingen og fått merket dem.

Disse er ikke noe å stikke fingrene borti.

I sum fant jeg mye fint, men merket lite.

Tårnseilere har jeg tatt to kvelder etter, som i fjor. Det har ikke blitt det helt store. Har kontrollert to fra i fjor og fikk en 2k. For å ha noe å henge fingrene i underveis satt jeg opp et lite nett i krattet ved siden av og fikk denne:

Ikke veldig ofte man ser så unge rødstjert i Oslo.

Taksvaler har det også blitt litt av. En runde med Johnny på Haslum gav 10 voksne og en runde ved utløpet av Gjersjøelven gav 2 voksne til + 3 ungfugl. Litt skuffende at det ikke ble noen kontroller. Får forsøke en liten runde til.

En kveld ble brukt ved Gjersrudtjern til kartrydding, brennesleslått og prøve oppsetting. Nettene virket aldeles flott! 17 fugl i nettet på en time mellom 9 og 10 må sies å være en god kveldsøkt. Litt hull i hånden etter mye storfuglfangst. Jeg hadde glemt at hagesangere kan være smygete i posen.
Like vel ga dette mersmak så det ble kjørt en treningsøkt til. 25 fugl på en 8 til nesten 10 økt.
Høstpremieren var lørdag morgen. 63 fugl merket fra 5-10. Mest munk, med bøksanger, trepip, møller og en pur ung dompap som krydder. Selvfølgelig mest ungfugl, men det var litt flere voksne fugler enn normalt. Blant annet ble det kontrollert en gråtrost merket samme sted høsten 2009.

Helt uten videre sammenheng fant jeg denne barkbiten hengende i en pistrete hasselbusk på Bygdøy. Det var nok hold i den til at en grønnfink fant det for godt å hekke oppi der! Den klatreturen tok jeg ikke!

Julistemning på fjellet

2011-07-31T23:00:00.034+02:00

Hva er spesielt med juli på fjellet? Ikke så mye. Stort sett bare frøspisere som kommer for å få solsikkefrø. Første halvdel går mye med til forberedende aktiviteter som å begynne foringen og å ferdigstille nettgatene, samt å sjekke om det fortsatt er noe å merke i kassene. Kjøttmeisen var forlengst ferdig, rødstjertungene i kassen på uthusveggen (som i fjor) hoppet ut dagen etter jeg kom, mens svarthvit fluesnapperungene var akkurat klare. Pilfink er en nyinnvandrer på Hjerkinn. I fjor var første gang jeg oppserverte de og i år hekket et par i kasse på hytteveggen. Alle tre ungene ble merket og de tok en tur innom nettet et par uker etterpå. Totalt 17 1k pilfink ble merket. Hvor kommer de fra?

Sånn ser en finsk gråsisik ut

I fjor satt jeg opp noen få kasser i øde skrinne furuskoger med tanke på rødstjert og lappmeis. Resultatet ble to hekkinger. Den ene med døde unger var antagelig kjøttmeis, mens den andre antagelig var lappmeis. Tre egg lå igjen. Neste år må jeg nok sjekke litt tidligere. Det ble også litt halvhjertet innsats for å se etter vader- og rovfuglunger uten hell. Dvs jeg fant både heilo og boltit med unger, men de kunne allerede fly bedre enn meg. Et myrhaukreir fant jeg også, men der var det allerede en ringmerker... Fjellvåkreiret som så lovende ut i juni virket tomt. Tårnfalk og dvergfalkreir dukket også opp, men igjen var jeg litt for sent ute. Det ble litt tid til nettfangst innimellom. Gjerne bare en times tid etter middag. Det eneste spennende må være en voksen gråsisik hann med finsk ring. Jeg kommer med en oppdatering når jeg får vite hvor den er merket.

Den lokale rensedammen for gruvevann er full av tungmetaller og de siste årene har den også hatt en hettemåkekoloni. En flokk på 20 furasjerte i nærheten av dammen sammen med hestene, men det var muligens ungkarer. Utstyrt med kano var det lett å undersøke dammen uten at noen hekkefugler dukket opp.

Utover i juli ble det mer tid til nettfangst, men været er ikke helt i min favør. Stadige regnbyger gjør at nettene står sammenrullede mye av tiden. Med opptil 100 fugl på de to foringsplassene er det litt frustrerende. Når jeg innimellom setter opp nettet fylles det fort med fugl før jeg må ta det ned igjen. Siste dagen er selvfølgelig den beste. Når regnet gir seg i tretiden får jeg opp alle 39 meter med nett, men det fyller seg så fort at jeg må ta ned 30 av dem etter en runde for å rekke middagen. Rundt 80 fugl fanget hvorav ca 20 er lokale kontroller. Totalt sett var juli litt skuffende dårlig, men pr nettmetertime likevel ikke så verst.

Resultat juli
Jernspurv	3
Rødstrupe	4
Blåstrupe	2
Gråtrost	2
Måltrost	1
Løvsanger	17
Svarthvit fluesnapper	27
Granmeis	1
Kjøttmeis	16
Pilfink	17
Bokfink	1
Bjørkefink	10
Grønnfink	153
Grønnsisik	70
Brunsisik	6
Gråsisik	104
Dompap	2
Sum	436

Spontan parkblogg.

2011-07-30T18:24:00.026+02:00

Helt plutselig kom skrivekløen. Det skjer spennende ting der ute!

Denne travle krabaten merket vi ved Ulsrudvann 12. juni.

27. juli sto jaggu rakkeren på en strand utenfor Amsterdam! Meldt inn med bileddokumentasjon og alt i orden. Det er 913 kilometer for en jeg trodde så vidt hadde lært å fly. Det gir et helt nytt perspektiv på opprinnelsen til de 1k hettemåkene som nå vimser rundt her i byen. Slå en 90 mils bue not nord og øst på kartet så får du se.
Ikke det at disse er så fryktelig mange. Det skjedde noe ca 3. uken i juli. Det er så godt som tomt for hettemåker mange steder. Var en god runde for et par dager siden og fant ytterst få.

Denne frøkna ved Smestaddammen var en av de få ville leke.

Det eneste stedet de var litt interessert og i litt antall var på Rådhusplassen.
Fikk ikke så veldig mye ut av dem, det var så veldig forvirrende at den ene gråmåka bare hadde stålring. Alt føltes meget bedre når hun fikk på seg J3211 på det andre beinet. Hun ble merket som pullus på Alv i 2009. Litt frynsete i fjærfellingen for tiden og helt klar for å minne meg på hvorfor man bør beholde jakken på når man håndterer voksne stormåker.

Østensjøvannet har også så vidt blitt besøkt. Mye ungfugl, men ikke alle er så dumme som jeg hadde håpet.

Men det blir alltid noe!

De siste årene har jeg ventet til utpå høsten med å ta inn svane ungene. Det har vist seg dumt. Kjempe dumt. De spiser brød på denne tide, vannplanter i hele september og oktober. I fjor fikk ikke fingrene i noen av de fire ungene!
Denne fella har jeg unngått i år. To av ungene er nå merket. Med fargering og alt i orden. I mine øyne. Faren deres var av en meget annen oppfattning. Hjelp og trøste så sølete vi ble begge to etter det stuntet!

Mytende gjess 2011

2011-07-26T11:23:00.000+02:00

Her kommer et litt forsinket referat fra årets hvitkinngåsfangst. Det var meningen å skrive innlegget fredag kveld, men da var det på en måte en del annet som tok oppmerksomheten.

Torsdag var en vakker vindstille sommerkveld. Vi satset i Frognerkilen i år som så mange ganger før. 80-90 gjess tilstede ca 60% med ring, men fremdeles litt å ta av. Årets unger for eksempel.

Rigging av ruse og ledegjerder gikk veldig fort og greit. Det merkes at de fleste har vært med på dette tidligere. Litt verre var det med interessen fra fuglene. Det virket som de var litt matlei. Kanskje særlig familiene med unger.

Da vi ikke var i det mest tålmodige hjørnet skar vi greit av første og beste gjengen på 25 fugl.

Det vise seg at fordelingen merket - umerket var helt grei.

Fin anledning for alle som vil til å få håndtert litt større fugler og ringer.

Etter merking blir fuglene satt i egen avskjermet innhegning.

Og så slippes de samtidig.

Resultat:
10 var merket med stålring og plastring fra før.
15 var umerket og fikk både stålring og plastring.

For sikkerhetsskyld hadde vi lest av hele flokken på forhånd, så alle skal være skrevet inn i manntallet. Skulle du se en av disse hvitkinngjessene på din vei, vil vi gjerne at du registrerer dem på ringmerking.no/cr. Her får du umiddelbart tilbakemelding om hvor og når den er merket og tidligere avlest.

Hettemåka med dansk fargering som pleier å være tilstede og passe på oss glimret med sitt fravær, men noen av våre egne fra i år tok jobben med å rydde plenen for brødsmuler nå vi var ferdige.

Takk til alle som møtte opp og hjalp til. Det ble en veldig effektiv og hyggelig sommerkveld!
En ekstra takk til John og Christoffer som har bidratt med bilder.

Mulig det allerede nå er lurt å bestille godt vær til torsdag 19. juli neste år?

Pullus Romerike slutt

2011-07-21T07:42:00.002+02:00

Ungemerkinga er over for denne gang. Den sluttet med en tårnseilerunge på bua ved Jessheim, men før det var det merka 70 kjøttmeis, 26 blåmeis, 9 svartmeis, 10 spettmeis og 30 svarthvit fluesnapper i tillegg til hekkende 6 hunner av svarthvit og 1 kjøttmeis (=153).
Utenom dette har jeg prøvd litt nettfangst i hagen i Sagdalen med bare ett nett oppe og uten lyd. Det har ført til 1 trepiplerke, 3 linerle, 1 rødstrupe, 1 svarttrost, 12 gråtrost, 3 munk, 1 gransanger, 3 løvsanger, 2 blåmeis, 1 kjøttmeis, 1 skjære, 1 kaie, 1 stær, 5 pilfink, 1 grønnsisik, 1 gulspurv (=37). Noen av disse er visst nevnt før.
Det har vært mye stille på bloggen i det siste, vi kan vel si "stille før stormen", for nå er man snart igang igjen både ved Øyeren og Lilløyplassen, etter hvitkinngåsmerkinga torsdag.
Jeg har dessverre ikke tid til å ta med bilder denne gangen heller, må nok ta igjen noe av det senere! :(

Storbyferie

2011-07-20T14:49:00.001+02:00

Det skjer litt her og der i parkene selv om hovedfokuset har vært andre steder den siste tiden. For eksempel skulle vi bare lese hvitkinn ringer i Frognerkilen en kveld og fant en høyst brødspisende kortnebbgås! Sånt er alt for fristende. Den var enkel å få tak i, men etter det ville ikke de andre leke mer.

Men det er ikke alltid vår skyld at vannfuglene er litt skeptiske…

I forrige uke var det gåsetelling. Ikke noe særlig spennende å se, men to av hettemåkeungene fra Sjursøya har kommet seg helt til Middelalderparken. Det er en god start. Den ene har dessverre bare stålring så hvem av dem det er må vi lokke litt til for å finne ut av.
En som har latt seg lokke var den tidligere omtalte måka med Bruxelles ring. Det viste seg at jeg bare manglet siste siffer. Nå er den i lettere å kjenne igjen som J1Y6.
Like heldig var en liten frøken med Engelsk ring. En vi ikke har lest av tidligere. Hun kom bort til meg ved Østensjøvannet og fikk J2Y4.
Blir ikke veldig forbauset om disse leses av i utlandet til vinteren.

En som faktisk har reis allerede er J1P6. Han ble merket av John Martin ved Østensjøvannet i april. Siden ar vi ikke sett ham. Nå i juli kom det melding om at han er på søppelfyllingen i Gloucester.

Denne typen sydvestlige linjer regner vi med å se mange av utover høsten.

Også i Bærum har ungfuglene begynt å spre seg og er ganske greie å få tak i. Stakkarene hadde jo ikke ring fra før.

Ellers har det bitt tatt blodpøver av litt bydueunger, en hvitkinngås som fikk stålring som pullus i fjor har fått fargering og noen av åres produksjon har vi fått tak i. Dårlig med grågås, så faktisk bare tre unger på tellingen.

Svanen er det ikke så mye å si om i denne omgang. Det er noen kull der ute, men de trenger flere uker og mange kneipbrød før de er noe å skrive om.

Måkeblogg

2011-07-05T15:50:00.011+02:00

Slutten av juni er stormåketid. I år kom vi oss ikke ut før den 27. Det skulle flere steder vise seg å være i siste liten. Mye store unger.
Men ikke på første økt på Bleikøykalven. I slutten av mai ruget ca 200 par. Nå fikk vi tak i 19 unger! Legger vi på de som faktisk var for små og de som gikk på vannet så så vi ca 40 unger. Forklaringen er nok rev. I år også…

Men reirforsvaret til enkelte av sildemåkene var det ikke noe i veien med!

I år fikk samtlige unger på seg fargering i tillegg til metalringen.

Ikke alle var like fornøyd med de nye seige ringene med overlapp!

Neste tokt gikk med greie Båt-Pål i Bærumsskjærgården.

Der var det litt mer fres i fangsten.

Og gulpingen.

Vi kjørte samlebånd. To hentet, en merket og to satt på fargeringer.

Siste økt gikk med et noe redusert mannskap i Asker. For å veie opp for alle gråmåkene i Bærum, sendte vi Thor-Erik ut etter sildemåker. Og det fikk vi, i fleng!

Som premie måtte han merke de fiskemåkene vi fant til slutt.

Ble ikke så mange for også her var de første på vingene. I juni!

Summerer vi disse tre øktene får vi denne listen
Fiskemåke	10
Sildemåke	65
Gråmåke	81
Svartbak	5
Sum	161

Takk til alle som bidro. Dette var tre knallkvelder.

Ettersommeren og vinteren blir garantert ikke begivenhetsløs!

St. Hansferie

2011-07-02T23:16:00.004+02:00

I kjent stil har jeg gjort unna halve ferien ganske tidlig.
Opplegget var mye som det pleier, bare med enda skjevere fokus en det pleier. Det ble dårlig med krydderarter. Bare tre tjeld.

Men to av dem var store nok til å få fargering.

Ternene har ikke hatt det så greit, de aller fleste lå på egg. Får de til på første forsøk skal ungene være på sine første flyturer på denne tiden.

Det ble med to, men føttene var like fine som de pleier!

Småfugl ble det også dårlig med. Et kull svarthvit og litt sene kjøttmeis og pilfinkenes 2. kull. Låvesvalene i båtbuer og unner brygger ble sjekket, noen var for store, noen hadde egg og et kull var helt perfekte. Trekryperungene jeg fant i en kasse derimot var det bare å holde seg langt unna. De lå ikke i reiret, de hang på rekke og rad på kasseveggen!
Lite bevegelse å spore på annet enn grønnsisik, så nettene ble ikke satt opp en gang.
Jeg dro på sjøen i stede. Der er det måker, mange og store måker.
Det vil si, de to faste gråmåkekoloniene var bra, sildemåkekolonien hold 60 voksenfugl og en unge! Og den var så nyklekt at den ikke var tørr enda. Mye rart har skjedd med svartbaken også. Jeg mistenker folk noen steder, det har nok vært et alvorlig drittvær for noen uker siden, fant død unger flere steder. Også denne minken da. Selv på de ytterste bråttene, der det normalt er 10-12-14 svartbakunger fant jeg nå bare to! Og han lille svarte rakkeren. Det er ikke bare terner og fiskemåker som sliter.

Allerede 18. juni er det godt tak i svartbakungene.

På min vei fra halvtomt skjær til skjær fant jeg en hekkeholme jeg ikke hadde besøkt tidligere. Det gav helt uventet 33 sildemåkeunger! Sånt er gledelig når de faste stedene svikter. Atpåtil var hele holdet tidlig ute og lette og bestemmer.
Pigmentflekker på føttene hos sildemåke er vist ikke noe ukjent fenomen.

Denne synes jeg hadde ganske mye.

Helt til jeg fant denne krabaten!

Montro om de kan bli solbrent?

I sånne kolonier er det alltid noen luringer som stikker på sjøen. Disse blir plukket opp tilslutt. (Med unntak av noen av gråmåkene her for de var faktisk store nok til å ta av fra vannet!)

Da var nok en gang de nye bagene kjekke å ha.

Forsøkte med en svartbak, får jeg hele kullet må jeg nok over på hundebur.

Litt svanerier ble det også. Jeg fant faktisk to PK merket i Rauakerkilen i 2008. Den ene var dessverre død, men den andre hekker tilsynelatende glad og fornøyd med en jeg merket i Tvedestrandsfjorden det samme året. Nå har de fargering begge to. Det fikk også en sjeldent liten svanedame med DKC ring også. Begynner å bli orden i rekkene der nede!

Siste dagen ble bruk til et drag etter fiskemåker. Som alltid er de sene. I år enda verre. De lokale har nok hatt besøk av minken og ruget på andre runde. De skal ha litt bedre sjanse etter at hann minken gikk i fella. Men de er langt fra trygge, vi så en mink til svømme over bukta St. Hansnatten.

Disse trenger et par uker til.

Men noen tasser ble det.

Trøsten får være at de voksne måkene i Arendal er like lettlurte som her. Det eneste irriterende var at vi ikke fikk tak i en fiskemåke jeg merket der nede som pullus i 2008. Den hadde fortjent en fargering.

Resultat
Knoppsvane (+2)	5
Tjeld	3
Hettemåke	4
Fiskemåke	9
Sildemåke	33
Gråmåke	100
Svartbak	71
Makrellterne	2
Bydue	1
Låvesvale	5
Svarthvit fluesnapper	6
Kjøttmeis	8
Spettmeis	1
Pilfink	4
Sum	252

Det skal bli en spennende høst og vinter, ca220 av disse har fått fargering!

Takmåker 2011

2011-06-30T11:00:00.005+02:00

Her er de ca fire dager gamle

Det ble måker på taket i år også. De fulgte skjemaet fra i fjor og startet rugingen 14-15. mai og klekket 11- 13. juni. Denne gangen ble det tre unger. En mer enn i fjor.

Normalt faller de ned en etasje etter noen få dager og lever ganske beskyttet på taket i et område på 2x30 meter. I år ventet de ca 10 dager før de begynte nedstigningen og det ble noe mer dramatisk enn normalt.

Og her ca 16 dager gamle

En morgen hadde en av ungene kommet seg på plass og løp rundt, en var savnet og den siste løp fram og tilbake i takrenna mye av dagen før den datt ned på det høyeste partiet, men det gikk bra. Den savnede dukket opp etterhvert og haltet stygt. Det så ikke så godt ut så jeg avventet ringmerkingen til over helgen. Denne uken var alle friske og raske og fikk fargeringer J1JM-J3JM. Så får vi forhåpentligvis vite hvor de blir av.

Takmåker 2010
Takmåker 2009

To morsomme

2011-06-25T23:00:00.002+02:00

Pullussesongen er ikke over ennå, men et par morsomme arter de siste dagene synes jeg fortjener en liten blogg.

Sandlo

Den første ble ganske tilfeldig.Jeg har riktignok fulgt med dverg- og sandloene på Fornebu ganske mye i vår for å se etter kyllinger uten å se en eneste en. På torsdag kjørte jeg gjennom Sørenga og får øye på en lo. Min første i det området. Det er bare å snu og parkere bilen og det første jeg ser er mor sandlo og tre dunballer med bein. Når jeg går mot dem ser jeg bare en som løper over en topp og gjemmer seg. Jeg etter uten å se noe mer til den eller de andre. På vei tilbake kikker jeg over skulderen og ser at den er i farta på nytt. Nå ser jeg hvor den ligger og da er saken grei.

En av skogdueungene for en uke siden. Søt?

Skogdue hekker antagelig på Fornebu hvert år, men såvidt jeg vet har det ikke blitt konstantert med sikkerhet. I fjor flyttet jeg to av perleuglekassene mine fra Maridalen til Fornebu siden de ikke virket. I år var en av kassene i bruk og i dag var to unger klare for merking.

En av skogdueungene i dag

Første måkepullusrunde

2011-06-16T12:00:00.060+02:00

I mai sjekket vi ulike hettemåkekolonier med tanke på merking. Utfra kriterier som antall, tilgjengelighet og mulighet for å fange kyllingene uten å gjøre noe skade, fant vi noen kandidater.

Gråmåke på Nakkholmen

Første koloni ut var Nakkholmen. Her var det en brukbar hettemåkekoloni da Carsten var på tur i mai. I det rutebåten anløp havna kunne vi se en god del hettemåker på plass. Men er det ikke noe som mangler? Små brune dunklumper burde myldre overalt, men etter noen minutters observasjon fra avstand er det kun en veldig liten å finne. En gråmåke som hekker på toppen er nok en del eller hele forklaringen. Den var ikke veldig populær og en lokal beboer kunne fortelle at den daglig forsynte seg av ungene. Ikke noe å gjøre med det annet enn å merke de tre gråmåkeungene. Et par velfødde svartbakunger fikk også ring sammen med noen hekkende hvitkinngjess. Tjeldunger var plan b. De så vi heller ingenting til.

For de som lurer på hvordan en toppandfot ser ut

Etter turen på fjorden var voksne hettemåker på Østensjøvannet neste mål. Siden toppendene for en gangs skyld var i humør til å gå på land, måtte vi jo merke hver vår. Og så var det ymse gjess og ender som sto på skotuppene til Carsten og ville ha ring. Han er ikke så vanskelig å be når de insisterer. Ti arter fikk ring denne dagen, men ingen hettemåke som jo var målet.

Hettemåke ved Ulsrudvannet

Søndag startet vi grytidlig ved Ulsrudvannet. Her var det registrert ca 30 par hettemåker og 20 unger på noen små flyteøyer. Utstyrt med kano og pågangsmot satte vi igang og merket en øy ad gangen. Det tok ikke så lang tid før de første to reiseburene var fylt og vi kunne dra til land for merking. Her dukket det opp noen unge jenter som var helt sikre på at de skulle bli ringmerkere når de ble store. Første runde ga god trening i manøvrering av kano og det gikk enda raskere på de to neste øyene. Resultatet til slutt ble 70 unger hvorav 60 var store nok til å få fargeringer. Mye bedre enn forventet.

Feltstasjonen

Med så godt resultat kunne vi slappe av med andre ting på kvelden som en liten nattsangertur. Noen få arter ble det, men elvesangeren glimret med sitt fravær. Myrrikse ble en ny art for meg. Den fant vi ved Østensjøvannet der jeg skulle hente bilen etter turen. Litt flaks skal man ha.

Måkebagen

Etter nattens utskeielser startet vi litt senere på Søndag. Dagens mål var en hettemåkekoloni på tuppen av Sjursøya. Stedet er litt utilgjengelig og vi visste ingenting om statusen annet enn at mange hettemåker har vært observert der. Nok en gang var kanoen god å ha. Det var litt mer vind enn behagelig, men kanoen taklet bølgene bra og etter en halvtimes padletur gikk vi i land. Her var det noe færre unger, men nok til at vi gikk tom for fargeringer. De 5 minste av 24 fikk bare metallring og de aller minste lot vi være helt i fred.

Til slutt en hettemåke fra Sjursøya

Så får vi håpe vi ser flest mulig igjen de kommende 20-30 årene.

Ryddedag på Lilløyplassen.

2011-06-15T12:11:00.000+02:00

I forrige uke hadde vi en liten ryddesjau mellom regnbygene. Hvem skulle trodd at det fantes en hel konteiner med skrot der ute!
Vi var ferdig ved 8 tiden og fikk tid til litt fugling også. Svarttrosten som ligger på reir ruger fremdeles, linerlene mater på taket og en myrsanger sang sporadisk langs kilen.

Småkassene har vi som kjent sjekket så nå sto tårnfalken for tur.

6 unger i år!

Litt større enn på samme tid i fjor. Nå la de seg på ryggen og tok i mot hånden med klørne først! Bra det.

Småfalk har uproporsjonalt stor øyne.

På tilbakeveien lyttet vi litt etter busksanger, men fant bare pøsregn. Men var vel egentlig ganske fornøyd?

Langhelg på fjellet

2011-06-08T11:00:00.006+02:00

Endelig klarte jeg å komme meg opp på fjellet en langhelg. De første dagene blåste det kuling mye av tiden, noe som gjorde nettfangst vrient. Det ble en god anledning til mer forberedende aktiviteter. Som å lakke de nye lange nettstengene og å drenere og planere nettgatene. Vanligvis står jo nettet i veien. Det gjenstår bare litt jord og gressfrø på toppen så blir det riktig så pent. Neste år kan jeg forhåpentligvis merke fugler i tøflene.

Den lokale rødstjerthannen

Trekket er i praksis over og fangsten besto følgelig av lokale hanner og frøspisere som etterhvert fant solsikkefrøene jeg la ut. Grønnfinkene hadde store og ganske selvstendige unger. Noen av disse fikk ring. De voksne ville ikke la seg fange, men jeg kunne se at de fleste hadde ring fra før. Det var det forsåvidt mange andre som hadde også. Syv fugler fordelt på syv ulike arter ble kontrollert. De ble merket samme sted i 2010 og 2009.

Gråbrun svarthvit fluesnapperhann

Rødstjerten ser ut til å hekke i samme kasse på uthusveggen som i fjor. Da ble begge de voksne og ungene merket. I årets par er hunnen umerket. Må nok gjøre noe med det i juli. Et annet rødstjertpar holder også til i nabolaget. Ihvertfall nær nok til at det stadig blir nabokrangel. Legg til noen single hanner som stadig stikker innom så blir det leven. De to svarthvit fluesnapperparene lever tilsynelatende mer harmonisk sammen. Det hjelper kanskje at den ene hannen er av gråbrun type?

En blåstrupe i solnedgang hører med

Rovfugl var det litt mindre av enn jeg hadde forventet. Smågnagerbestanden skulle vært stor, men jeg så bare ett levende lemen på turen, samt noen døde. Rundt hytta var det mye fjellmarkmus, men det var lite å se ellers. Og det var noe mer røyskatt enn normalt. Vi får håpe det ikke har brutt helt sammen så det blir noen rovisunger og merke til sommeren.

Den nydrenerte delen av nettgaten

Merket Hjerkinn 02. - 05. juni
Blåstrupe	4
Rødstjert	2
Løvsanger	4
Svarthvit fluesnapper	3
Pilfink	2
Bjørkefink	3
Grønnfink	5
Brunsisik	1
Gråsisik	3
Dompap	1
Sivspurv	1
Sum	31

Kontroller
Rødstjert	1
Løvsanger	1
Svarthvit fluesnapper	1
Kjøttmeis	1
Bokfink	1
Brunsisik	1
Gråsisik	1
Sum	7

Carsten reiverksetter en gammel plan.

2011-06-07T12:00:00.001+02:00

Det er tiden for å være ute om natten. Det gir ikke så veldig høye antall i protokollen, men noen litt annerledes arter, opplevelser og en gjeng med myggestikk.

Nattravn puslet jeg litt med i fjor. Det ble to hanner på to forskjellige lokaliteter. I år har jeg besøkt et par av naboåsene som på flyfoto kan se ut som har passende vegetasjon. Første natten jeg var ute fikk jeg kontroll på den første jeg merket! Litt fascinerende å tenke på at han og den lille metallbiten har vært i Østafrika siden sist.
Det var ikke fult så stas at jeg andre natten jeg var ute fanget den andre jeg merket i fjor!
Overlevelsen er i det minste grei. De begynner å spille litt før 11 så jeg har forsøkt meg som videofotograf.

Det er litt å gå på rent teknisk… Fokus for eksempel. Men du ser hvor lett han går i og at hunnen vimset over. Det skjedde første kvelden også.

I hånden er disse minst like sprø som vendehals.

Kortversjonen. En slags nys.

Lett trassig gikk jeg ned av åsen og opp på neste. Der hørte jeg spill. Fikk opp nettet og hørte ikke noe annet enn mygg. Etter 15 minutter var jeg nær ved å gi opp. En hunn hadde riktig nok tatt en sving over tretoppene, men var ikke på. Slo av lyden og tasset litt rund og lurte på hvorfor jeg ikke lå hjemme i dynen som alle andre som skulle på jobb dagen etter. Gav dyra en sjanse til, bestemte meg for 10 minutter til med lyd.

Et av sporene på CDn har med lyden av vingeklask og et par kvitt lyder. Disse kom nå først og det kvittet en gang mer enn det pleier. Veldig rart, jeg satt meg ned var sekken og noe tungt deiset inn i nettet. Rugde! Jeg skjønte det før jeg kom frem. Kjempestas, men hadde jeg med 6er ringer? Neida, neida, neida. Litt roting i beholdningen og jeg fant en slump med gamle KA ringer. De er nærmest laget for formålet. Det hadde vært surt å slippe noe så rart som i tillegg ikke hadde merket før?

Stor og tung fugl og stort og tungt kamera er ingen heldig kombinasjon.

Hele merkeprosessen ble litt forvirrende for nå hadde spilleren fått fart i en helt ekte nattravn. Pakket bort rugden og vips var det bare å hente ny fugl i nettet. Tålmodigheten gav avkastning.

Etter at disse var fotografert og hadde fått avgi en bloddråpe fikk jeg vekk lyden, dro sammen nettet og helt uten videre hang det sannelig en nattravn hann nederst i det ene hjørnet!

Litt annet har jeg også fått lyttet litt til i løpet av langhelgen. De færreste har jeg forsøkt å fange. Men jeg kan fortelle at noen myrsangere kommer på lyd andre ikke i det hele tatt. Et tips til slutt, bruk noe annet en sporet fra Naturvernforbundet. Der er det irriterende mye gulspurvsang. Og den virker. Jeg fikk en klokken halv et en natt!

En kort oppdatering fra Fornebu.

2011-06-06T15:47:00.001+02:00

Det har ikke vært den helt store aktiviteten der ute fra vår side i det siste. Men en del av kassene er nå sjekket. 19. mai fikk Torben og John Martin merket 24 stær fordelt på 5 kull. Det er bedre enn på flere år. Kanskje vi skal spandere på dem noen kasser til?

Audun og Torben merker kjøttmeis.

Det har vært litt vanskelig å finne en dag som passet til meisene. Vi fikk til noen timer lørdag og fikk unna 5 kull. Minst det samme var så store at de ikke kunne plukkes på. Et par kasser med døde unger ble tømt og et utfløyet blåmeiskull tigget innerst i kilen.

Bare i en kasse fant vi fugl på egg. Vi får titte innom om en ukes tid. Da kan det hende svarttrosten på Lilløya har noe å by på også. Nå vet vi i det minste hvor hun ligger.

Det mest overraskende vi kom over var kassehekkende rødstrupe! I en helt normal kasse med ca 30 mm hull. De fleste ungene hadde hoppet ut og satt i buskene og ventet på sistemann som hadde surret fast beinet i en taustump i reirmaterialet. Vi fikk klippet den løs og håper beinet ikke er varig skadet.

Alt i alt en hyggelig økt mellom beitende kyr på frodige sommerenger.

14 blåmeis

12 kjøttmeis

fikk ring.

Parkfangst uke 18, 19, 20, 21 osv

2011-06-05T19:42:00.044+02:00

For og ikke kjede dere med for like innlegg fra parkene har vi hoppet over noen uker. Eller vi har hengt ute til det har blitt mørkt og ikke funnet tid til å skrive. For ute har vi vært! Mye!

Det kan se ut som parkfangstinnleggene trenger en liten sommerferie. Vi får heller lage noen småinnlegg når meddelelsesbehovet tar overhånd. Som i dag.
Sist nevnte jeg en Brussels ring. Den har vi lette etter, men ikke funnet igjen. Derimot har vi løst et annet av vårens mysterier.

Det begynte i Bjørvika i mars:

Her står der ER opp ned på en veldig slitt ring. Den ser engelsk ut.

Så fortsatte det på Operataket i april:

Her får vi servert at den slutter på 48.

4. mai kom dette bilde fra John Sandøy, tatt ved Hovindammen.

Nå ligner det på noe. Fire tydelige tall og de siste bokstavene i London.

Senere samme dagen, ved en ren inkurie, fikk jeg tak i rakkeren. Rettere rakkerinnen, på Hvervenbukta!

Her er fasiten.

Den slitte ringen ble byttet ut med en ny og blank en, og J8P9 satt på det andre beinet. Denne typen lurerier over hele byen vil vi ikke ha igjen!

Noen små morsomme egen kontroller har det også blitt. Hele tre fugler merket som pullus i fjorden i perioden 2003-2008 har fått fargering. Alltid stas å finne igjen sine ”egne” unger.

Vi har også fått vårt første gjenfunn av vårens hettemåker. JHP3 ble merket på Akershuskaia i slutten av mars og funnet død på Lurøy i Nordland 19.april. Litt uventet at noen skulle rett den veien.

Den gamle etterspurte hvitkinngåsa ASA er tilbake. Kom joggende da hun så brødposen. Maken ALF derimot er ikke sett siden 14. mars 2010.

Merket som hekkende hunn på Bleikøykalven i 1992!

Litt ungfuglsvaning har det blitt i Sandvika. Hekkefuglene er i ferd med å røre på seg. De første kullene er på vannet. Om en 10 ukers tid er de kanskje store nok til å merkes…

Montro hvordan vi skal få tiden til å gå på denne tiden av året?

Himmelfart med nett

2011-06-04T16:59:00.003+02:00

Kr. himmelfartsdagen ble brukt til å fange fugl med nett. Jeg trodde på forhånd at det skulle bli en rolig morgen etter erfaring med tidligere forsøk med null fugl som resultat i mai måned. Dette slo heldigvis ikke helt til, for det kom da noen, særlig gråtroster med mat i nebbet, men også munk, linerle og løvsanger. Alle var hanner unntatt en av gråtrostene og linerla. Nettet i hagen fikk stå oppe helt til det begynte å bli mørkt, da kom en gransanger og ba om ring. Kanskje det var den samme som sang en liten strofe i nærmeste tre og fanget mat rundt nettet på formiddagen. Ellers går "prosjekt" "Pullus Romerike" sin gang, og allerede nå er jeg ferdig med Sagdalen og Burveien, men halvveis med Støa (jobben) og Åsmarka (Jessheim). Endelig resultat kommer senere.... Merket torsdag: linerle 1, gråtrost 5, munk 1, gransanger 1, løvsanger 1

Nok en lang dag på fjorden.

2011-06-01T16:18:00.000+02:00

Bedre sent enn aldri. Her kommer et kort referat fra årets tur til hvitkinngåskoloniene.

20. mai hver år er Friluftsetaten er runde på fjorden og punkterer egg hos kanadagås og hvitkinngås. Her er det en streng etbarnspolitikk.

Morten og Kjell på en av Skjælholmene.

Mens de driver med sitt får vi andre mulighet til å lese av ringer og lære mer om hvem som hekker hvor og med hvem. Det begynner å bli mange ringer der ute, men vi får fremdeles tak i nye fugl.

Solid rugeflekk viser at hun har ligget en stund.

Husbegøya har vært plaget av forstyrrelser. I fjor var det omtrent ikke sjøfugl der. Det ser langt bedre ut i år. Minst 7 hvitkinnpar er tilbake.

Bleikøya ser ut til å ha det samme reveproblemt som i fjor. Vi fant riktig nok ikke så mye død fugl, men påfallende mange måkereir hadde bare et eller to egg. Det var færre hvitkinn enn det pleier og de var sjeldent skvettene.

Det er mye annen fugl der ute, men lite å merke. En voksen gråmåke lot seg fange og et svartbak kull på to var så vidt store nok til å få ring.

De første gråmåkene var på vei ut av eggene.

Noen av disse skal nok besøkes rett etter St. Hans. Da er de ikke fult så søte.

Etter mange timer i sol og vind hadde vi satt ring på:

Kanadagås 1

Hvitkinngås 24 + 2

Gråmåke 1

Svartbak 2

Jeg har ikke fått klarhet i hvor mange gjess vi leste av, men det var vel fort nærmere 100. Noen hettemåker og knoppsvaner ble det også. Paret som hekket på Nordre Skjælholmen har forresten misslyktes. (24C og 35C.) Høyvannet har vasket bort hele reiret med 5 egg siden vi var forbi der den 14.

"Pullus Romerike" i gang

2011-05-25T14:19:00.005+02:00

Da er pullussesongen i gang for meg også. Som vanlig er det NØF's kasser ved Øyeren, mine i Sagdalen og ved Jessheim, og Algarheim skole sine kasser, også ved Jessheim det gjelder. I tillegg har nå jobben min (barnehagen) i Rælingen satt opp 5 kasser, og alle er i bruk. Sist helg ble det merket 1 kull spettmeis og kjøttmeis ved både Jessheim og Sagdalen. En svarthvit fluesnapper hunn ble kontrollert ved Jessheim, merket som hekkende i samme kasse for 2 år siden. Til sammen er det ca. 50 kasser å holde orden på i år, men alle er ikke bebodd, spesielt de mange flunka nye kassene til Algarheim skole. Der har de nå erstattet de dårligste kassene fra ca 1995, pluss de som ble tatt ned i hogsten for tre år siden.
Merket: kjøttmeis 11, spettmeis 10.

Sørlandet

2011-05-24T19:05:00.004+02:00

17. mai langhelg er lurt. På Sørlandet pleier stæren å være merkeklar på de tider. Så også i år. Det ble bare to kull, de andre kassene er det reir i, men ingen egg eller unger.

Disse er like fantastiske hvert år!

Merkelig nok er de første meisene også klare, mens andre er mer som her hjemme, på egge en uke til. Fikk riktig nok sjekket alt for få småkasser. Med litt få dager og alt for mange valgmuligheter endte det nok en gang med at svanene fikk litt oppmerksomhet.

En av de andre maispesialitetene ble fulgt opp, kråker i krokfuru på forblåste holmer.

2 kull merket. Like vakre som før.

Mandagen var vi en liten dagstur til Kristiansand. Der fant jeg dette skiltet.

Da var det jo bare en naturlig ting å gjøre! Frem med brødposen. Litt uvant at fiskemåkene spiste av hånden. Etter å ha klappet to av dem sluttet de med det.

Antallet er ikke noe å skryte av, men det var godt med noen feriedager.

Knoppsvane 2 + 1
Fiskemåke 2
Stær 11
Kråke 7
Kjøttmeis 6

Sjøfugltelling.

2011-05-19T13:47:00.009+02:00

Hvert annet år teller NOF OA, ved Morten Bergan og Geir S. Andersen, sjøfulgreir i indre Oslofjord for Fylkesmannen. Dette foregår enkelt og greit vad at man besøker samtlige øyer og skjær og teller reir. De minste fra sjøen, de største må man i land på og gå en runde.

Idyllisk? Geir og Morten sjekker notatene på Søndre Skjælholmen.

Jeg var så heldig å få bli med dem på årets første økt. Den delen som ligger i Oslo kommune og hele Bunnefjorden. Mens de tok seg av det meste av tellingen kunne jeg bruke tiden på å lete etter fargeringer.

Med fare for å erte på meg noen; kan du kjønnsbestemme disse to?

De stedene vi var i land bø det seg også noen muligheter til fangst. De fleste av hvitkinngjessene holdt jeg meg riktignok unna, de skal få besøk senere denne uken. Men en og annen ble det likevel. Den første var kanskje den mest spennende.

Dette er ikke en av de fire nederlandske ringene vi har lest av her i byen de siste årene.

Mens vi er på utenlandstema kan vi ta med en danske også. Vel, hvor han er fra vet vi vel strengt tatt ikke, men han har fått ringene sine i Ålborg. Nå vet vi både hvor han hekker og hvor han overvintrer.

STF på hekkeplass. Merket på vinteroppholdstedet i Ålborg.

I de få trærne som har klort seg fast i sjøfuglkoloniene hekker det ofte kråker. God hjelp til reirforsvar og kort vei til matfatet. Sjekket alle de kjente buskasene, men i år fant jeg ingenting. Dårlig. Ute i skog og mark er de jo aldeles umulige.

Pullustid.

2011-05-13T23:10:00.005+02:00

For noen uker siden annonserte jeg at trostetiden var like om hjørnet. Det er nå!

De første kullene har fått ring, en del småttinger må modnes noen dager til og en del ligger på egg litt til.

Et ganske typisk rødvingereir. På en stubbe unner noe skrot.

Yppelig merkealder. Har åpnet øynene, men bare så vidt.

Kanskje ikke de peneste, men helt ringklare.

Bruk noen timer i helgen på en kirkegård eller gå bekkelangs. Det er helt sikkert noe spennende blant hegg og oretrær.

Ut på tur!

Siste uken har gitt
Ringdue	4
Svarttrost	11
Rødvingetrost	3
Sum	18

Parkfangst uke 15, 16 og 17.

2011-05-04T21:42:00.006+02:00

Oisan. Tiden flyr. Det har litt overraskende gått tre uker siden sist oppdatering. Det skjer mye der ute! Mange gamle kjenninger dukker opp igjen.
De små rare grågåsungene fra 2008 for eksempel. Nå er de plutselig helt voksne, har funnet seg en make og kan kjønnsbestemmes.
En del av de gamle gjessene våre er også tilbake. Grågåsa BTC, hun med halsringen fra 1991, er sett ved Østensjøvannet.
AAH, hvitkinngassen som ble merket i Stockholm som pullus i 1991, er tradisjonen tro sett gressende på Valle Hovin.
Samme sted dukket også ACA opp. Han er av samme generasjon, merket som 1k i Frognerkilen i 1991.

Det trengs ikke så mange gjess for å lage spetakkel.

Enn så lenge savner vi ASA, merket som hekkende hunn på Bleikøykalven i 1992 og ABY merket på Valle Hovin i 1996. Men de kan fort ha reist rett på hekkeholmene og ikke vist seg frem i byens parker. Vi kommer til å kikke spesielt etter dem når vi skal på sjøen.

Et par ikke så hyggelige funn har vi også fått. Knoppsvane hunnen som fikk matolje på seg i Akerselven i januar. Ikke veldig overraskende bukket hun under og ble funnet da isen gikk i Bjørvika.
En av Carstens Sørlandsmåker, en med fargering, ble funnet død ved Østensjøvannet i begynnelsen av april. Og det uten at vi som leter har sett den i live her i byen i vinter!

Det er alltid litt stas med utenlandsfunn av stokkand. De er unnatakene, ikke reglen. De fleste funnene gjøres lokalt. Som en fyr merket ved Treschows Bro i desember 2009, ble funnet død nå i slutten av april, antatt drept av mink, ved dammen nord i Bindingsvann. Det er 2 mil. Føyer seg pent inn i mønsteret over forflyttninger heller enn trekkbevegelser.

J1P3 har vist seg å være en av de lokale Østensjøvannet fuglene.

Hettemåkemerkingen har pågått for fullt, men en liten downperiode i påsken.
Stort sett er de ikke fullt så på hugget som da de ankom for en måned siden. Men de glimter til noe antallet forteller. Jakten på spennende stålringer pågår fremdeles. Dette skal dere nok få lese mer om!

Her står det Brussels 5083 et eller annet. De er der, det gjenstår bare å få fatt i dem!

Resultat
Knoppsvane (5)	3
Grågås	4
Kanadagås	1
Hvitkinngås	2
Stokkand	4
Sothøne	1
Hettemåke (4)	34
Fiskemåke (1)	3
Gråmåke	1
Sum	23

Ettermonterte fargeringer i parentes

Nye ravner

2011-05-03T16:00:00.000+02:00

Hvor blir det av maten?

Noen gjøremål er såpass morsomme at det kan bli en tradisjon av det. I fjor fikk vi merket ringmerkingsgruppens første ravner med et kull på tre. 1. mai i år oppsøkte vi samme reir og vi var svært så fornøyd da fire digre nebb stakk opp av reiret.

Carsten for anledningen iført hjelm og er nå et godt eksempel.

Som vanlig når det gjelder fysiske utfordringer er det Carsten som må gjøre den tyngste jobben som i dette tilfellet var å fire seg ned til fjellhyllen ravnene befant seg på. I år ble Morten Helberg med så vi var to som kunne stå å se på. Eller kanskje var det Carsten som hadde det enkelt? Vi måtte tross alt gå rundt.

Alt som er gjort før blir litt enklere neste gang og det tok ikke lang tid å rigge tauet. Vi som plasserte oss nedenfor fikk sendt ned to av de "søte små" for merking og avbilding. Og så var det å krabbe ut av ura og opp igjen for å rydde vekk tauet. Kan risikere å bli sprek av sånt. Etterpå traff vi på en kar som har fulgt ravnene våre i 25 år. Han hadde sett at ravnene var urolige og ville sjekke hva som skjedde. Godt at noen følger med!

Det er alltid en glede å merke reirunger med CA ringer!

Folksomt!

2011-05-02T13:33:00.008+02:00

1 Mai var jeg med Håkan Billing til Sæteren gård i Bærum for å vise ringmerking ved standen til NOF OA. Det var turistforeningen som hadde arrangement denne dagen og de ønsket å få med ringmerking som en av aktivitetene. Pga. det fine været som var meldt var det ventet endel folk så jeg satte bare opp 2 nett ved foringsplassen nedenfor hovedhuset - og denne gangen hadde de faktisk foret litt på forhånd så det var litt fugl rundt plassen.

Den første fuglen som gikk i var en flott, men ilter flaggspett hann, hunnen svinset også over nettet men nektet plent å gå i. Det var også en grønnspett like ved og ett par kjernebitere - med lyd hadde det kanskje gått å få disse også, men desverre var ikke dette med denne gangen. Utover dagen ble det adskillig mer folk enn fugl, men det var endel bokfink i bevegelse så det ble passe med fugl til å vise frem å snakke om når man var bare en til både å følge med nett og merke / vise fuglene. Hadde det vært en til hadde det nok gått greit med mer nett og dermed mer fugl. Anslagsvis passerte over 500 personer i alle aldre standen i løpet av 3,5 timer.

Totalt merket
Flaggspett	1
Linerle	1
Rødstrupe	1
Kjøttmeis	4
Bokfink	6
Gulspurv	1
Sum	14

Påske på Fornebu

2011-04-30T08:20:00.016+02:00

Årets første merkinger på Fornebu ble til totalt 50 fugl. Av dem var det 23 grønnfinker på foringsplassen, men artigst var søndagens dvergspett og mandagens vendehals.

Dvergspetten gikk på lyd like etter at den hadde trommet på stolpen ved Lilløyplassen, mens vendehalsen nærmest flagret om ørene på en på lørdag, før det ble helt stille søndag, og plutselig lå det en i nettet før folk kom på ekskursjonen på mandag.

De fuglene som er registrert 24/4 i 2. kolonne er totalen for søndag (14) og mandag (5) i tillegg til vendehalsen.

Dessuten ble en kjøttmeis hann kontrollert, merket av undertegnede høsten 2005 som 2K+!

Påsken totalt
Vendehals	1
Dvergspett	1
Linerle	1
Rødstrupe	2
Rødvingetrost	1
Munk	2
Løvsanger	1
Blåmeis	3
Kjøttmeis	4
Spettmeis	1
Pilfink	2
Bokfink	7
Grønnfink	23
Sivspurv	1
Sum	50

God påske.

2011-04-29T14:11:00.003+02:00

Normalt starter jeg ikke Sørlandssesongen før 1. mai. Men med den sene påsken vi fikk servert forsøkte jeg det som en avveksling. Knallvær og masse ute, men labert med fuglefangst. Ble egentlig ikke bare et skikkelig forsøk, nett oppe fra klokken fem. Etter drøyt fire timer og fem fugl merket gikk jeg tilbake til dynen.

Men det ble en av disse litt mer selebre nettartene!

Litt usikker på hvor det ble av all tiden, men jeg fikk kikket litt etter fargeringer. På måkefronten var det fullstendig tørke. Vesentlig bedre stelt med svanene. Det lokale hekkeparet så jeg dessverre ikke snurten av. Andre steder var de jeg ventet å finne i gang med reirbyggingen.
Fangsten sto ikke helt til forventningene. Faktisk gikk det best når jeg egentlig hadde sluttet å finne dem, bare tok de som kom til meg! Greiest var hun som på bare en brødbit løp helt opp i fanget mitt. Der hadde hun sannelig vært i 2008 også. Nå fikk hun fargering i tillegg.

06C sliter litt med å bli kvitt den siste av ungene fra i fjor.

Resultat
Knoppsvane	5 (+1)
Hettemåke	2
Heipiplerke	1
Steinskvett	1
Løvsanger	2
Stær	1
Grønnsisik	1
Sum	13

Øyeren i april

2011-04-20T15:36:00.023+02:00

Først en bildekavalkade:

Denne måneden ble litt variert i Burveien, med berg-og-dal-bane når det gjelder antall fugl pr. dag. Som vel de fleste har sett i kolonne 2 ble det brått slutt med hardt-klypende meiser, og vårfuglene dukket da opp, gransanger og ikke minst trolig vårens første løvsanger i Oslo/Akershus. Disse brydde seg ikke om maten på foringsplassen, men gikk (fløy) etter lyden fra CD-spilleren. Det samme gjorde for øvrig også trekryperen og fuglekongene.

Månedsresultatet ble da
Flaggspett	2
Jernspurv	6
Rødstrupe	9
Svarttrost	1
Gransanger	2
Løvsanger	1
Fuglekonge	4
Stjertmeis	2
Blåmeis	22
Kjøttmeis	8
Spettmeis	1
Trekryper	1
Pilfink	1
Bokfink	17
Bjørkefink	3
Grønnfink	10
Stillits	6
Dompap	5
Gulspurv	4
Sivspurv	1
Sum	106

Nå er det Fornebu som får ha meg til helga. Vi sees?

Carsten høstet frukter av tidligere innsats.

2011-04-20T09:49:00.000+02:00

Nå før pullus sesongen braker løs er det på tide med en slags oppsummering av kassesesongen, og litt til, for 2010.

Noe var bra:
-Jeg hadde minst fire vellykkede kattugle hekkinger. Og en mislykket og en hvor måren rett og slett hadde spist opp ugla i kassa i løpet av vinteren! (Tror det på toppen av dette var et par som fikk ut ungene veldig tidlig og lurte meg.)
-Tårnfalk. De tok for første gang i bruk den gamle kassa på Fornebu. Denne var litt fillete så i september byttet vi den like godt ut med en ny.

-Bra med meis. Det er et tydelig behov for boliger der ute. Fant flere kasser med unger når jeg var rundt i juli for å tømme!
-Ved å tråkke på de samme lokalitetene hver vår lærer man seg en del territorier og kjenne. Det gav uttelling på kråke.
-Mer flaks er det vel at det ble noen kull ringdue også. Flaks som i at jeg fant dem før kråka.
-Rødstjert i to kasser samme år! Som begge fikk ut unger. I Akershus.
-De nye kassene til gråfluesnapper virket!
-Den første av fossekallkassene som har hengt ute et par år ble tatt i bruk.
-Kassefeltet på Nygårdsåsen. Ca 25 kasser har putret og gått siden 1991. Dette ble året da nesten alt slo til samtidig. To vellykkede svartmeishekkinger, de er ikke årlig. En rødstjert, det er første gangen de får ut unger. Et hekkeforsøk på trekryper. Et måltrostreir i en liten gran. Blåmeis for aller første gang så langt til skogs. Fremdeles fart i en fluesnapper merket som hekkende i 2008. + en ganske normal dose kjøttmeis.
For å toppe dette har jeg hengt ut en kasse til spurvugle:

Noe sto ikke til forventningene:
-De store kassene på Bygdøy.
-De store gjessene på stendene.
-Hekkesuksessen til mange av spurvehaukene vi viste om.
-Tilslaget av spettmeis i kassene. Et kull i året er trist.
-Svarthviten er alltid klar når jeg er på tidligferie og på Sørlandet får jeg dem sjelden til. Det er et paradoks at jeg som har så mange kasser har merket like mange knoppsvaner som svarthvite fluesnappere de siste årene.

Dette er ikke noe å sette ring på. 14 dager senere er det for sent.

Planen for 2011 er å ikke ha så mange planer. Det har vist seg at alt uansett blir litt annerledes enn man tror! Men jeg er helt trygg på at kassene og pullussesongen kommer til å gi mye spennende i år også.

Ut på tur!

Parkfangst uke 13 og 14.

2011-04-13T23:14:00.000+02:00

Travle tider.

Liten fokus på duer og ender etter en lang vinter. Noen gjess har det blitt uten den store satsingen. Hvitkinngjessene har akkurat dukket opp og de første er lest av ved Hovindammen.

Sothøner derimot. Også kjent som grisehøner. Det er en spesialøvelse. Noen dager vil de, andre så definitivt ikke. Halvparten av gangene vi har vært innom har de ikke villet på land i det hele tatt.

En litt pågående dame som blandet seg inn i sothønefangsten ved Østensjøvannet. Litt dårlig gjort, den ved siden av hadde nemlig stålring vi ikke rakk å lese av. Foto: Inger Johanne Aag.

Ikke overraskende har det gått en del i årets fugl også. Det er hettemåker over alt og en del av dem er hyggelig greie å få tak i. Dessverre har vi hatt litt tørke på forsyningen av fargeringer, så de som allerede har hatt stålring har blitt prioritert. Blant flere gamlinger fikk Morten Helberg tak i en fyr som pleier å overvintre ved Klippan i Göteborg. Merket i Frognerparken i 1997 og lest av hver vinter siden 2004. Og det bare på stålringen!
Nå er ny ladning fargeringer i hus og vi kan ta inn omtrent det vi orker.

Litt forundret hettemåke klar til måling.
Foto: IJ Aag.

Tredje arten vi har løpt litt etter er knoppsvanene. Det er litt morsommere nå, de flytter på seg.

Tre fugl merket hos oss tidligere år har nå plutselig dukket opp. En fyr merket som 2k i Engervannet i mars 2007. Vi har ikke noen ting på ham før han plutselig sto på isen i Sandvikselven. Sammen med ham sto en av ungene fra Smedstadammen 2009! Vi aner ikke noe om hva hun har bedrevet i mellomtiden. Dessverre fikk vi bare tak i ham.
Siste oppdukker i Sandvika var 27E som ble omtalt i forrige parkblogg. Men da fra Drammen!

Resultat
Knoppsvane (3)	1
Grågås	2
Stokkand	3
Sothøne	8
Hettemåke (2 + min 4)	19
Fiskemåke	4
Bydue	2
Sum	39

Tallene i parentes er ettermonterte fargeringer.