Gjersrudtjern, en oppsummering av 2009.

Året går mot slutten og det er tid for å oppsummere noen av de tingene man har drevet med i året som gikk. Ved gjennomlesning av gamle blogger kom jeg over at jeg har lovet noen ord om prosjektet mitt ved Gjersrudtjern. Som noen kanskje husker hadde jeg et innlegg om dette og en gulbrynsanger i september. http://oaring.blogspot.com/2009/09/gjersrudtjern.html


Lomes mobile feltstasjon.

Etter den tid hadde jeg seks morgener der ute i oktober og en i begynnelsen av november. Det ble fort vesentlig mindre fart i busk og kratt. Det var bare meiser og grønnfink som kom opp i tosifret antall. Mest stas var det vel da hele stjertmeis-holdet gikk i nettet igjen. Foruten de tre fra sist, fikk jeg merket fire til.


Disse er det vanskelig å gå lei av!

I frykt for å gå arbeidsledig tilsatte jeg 15 kg solsikkefrø. Det virket. Var likevel nede i under 10 fugl per dag to ganger. Da blir det fort trist. Ikke uventet var det grønnfink som fant mest glede i gratismaten. En enslig bjørkefink og to unge dompaphanner kom som krydder innimellom. Jeg dro også inn uventet mye kjøttmeis. Det endte faktisk som den mest merkede arten der ute. Her hadde jeg også tre litt morsomme kontroller. En merket av Tommy på Sofiemyr, en merket av meg i kasse i Skulleruddumpa og en til fra en kasse som henger godt inn i Østmarka, helt nord i Ski kommune. Avstandene er ikke noe å skryte av, ligger mellom 4 og 6 km, men det sier litt om hvordan ungfuglene streifer om høsten.

Hva videre for neste år? Noen tanker har man jo gjort seg underveis. Enkelte nettoppsett virket som en god plan i teorien, men ikke i praksis. Sånt blir det nye teorier av! Planen er å holde på det som har gitt best avkastning og forsøke et par nye oppsett litt nærmere selve vannet. Håper å få det til å bli en slags runde.


Kan noen fortelle meg hva denne karen har utsatt seg for?

Sesongen blir nok noe utvidet også. Kanskje det trekker noe spennende gjennom på våren? Montro om alle svalene jeg så på en linje på kirkegården overnatter i det lille sivet som faktisk er her?


Som tidligere nevnt, tall i liste er ikke særlig dekorativt.
(Klikk på bildet for å få det leselig. Tallene inneholder også pullusmerking. 4 stær, 5 gråtrost, 8 kjøttmeis og 6 blåmeis. Ingen av disse er kontrollert siden.)


Jeg gleder meg allerede!

Parkfangst uke 51 og 52

Jeg synes det er kaldt jeg. Virker som fuglene synes det samme. I Akerselven er det mindre åpent vann enn på mange år.
Noe av det fine med litt større fugler er at de kan fanges og merkes med hansker! På Kuba for eksempel. Har vært der et par lunchturer med godt resultat. Det har jeg omsider til Østensjøvannet også. Pleier å ta en liten morgentur dit hver julaften. Mer spennende det en Disney? Stokkendene var sjeldent på hugget, ignorerte dem og fanget to sothøner i stede! Av og til er kvalitet mer spennende en kvantitet.


Waving merry Christmas to Kane!

Forleden ble det også tid til en rask stopp på Hvervenbukta. Der oppfører fuglene seg ikke helt som i parkene, men etter en del juledager med mange brødposer gikk de helt bananas. Hadde noe ugjort med en av svaneungene, men gråmåkene tok maten ut av nebbet på den! Etter å ha merket tre stokkender ble de litt mer reservert og jeg fikk orden på svanefamilien.

Det har siden sist kommet noen flere gjenfunnsbrev fra Sentralen. Mye dreier seg om måker. Tror vi må lage et eget innlegg om det i løpet av vinteren.
En tjeld vi skrev om i slutten av november holder seg fremdeles på samme sted i Nederland. Den er lest av ikke mindre enn syv ganger til siden sist. Samtidig tikker det jevnt inn meldinger om hvitkinngjess med plastring fra ulike steder der nede.
Det mest spesielle var like vel gjenfunn av ringen til en av tyrkerduene jeg merket ved Bekkelaget kirke 16. mai i år. Den ble funnet i en villa hage 2 kilometer lengre syd i november. Hvor det har blitt av fuglen er det kanskje bare katta som vet?

Merkeresultat
Knoppsvane 1
Stokkand 12 (I tillegg kommer de seks vi tok med strikknett.)
Sothøne 2
Gråmåke 2
Bydue 6

Hønsehauk på rehab

I begynnelsen av desember kom det en e-post fra Terje Bøhler med spørsmål om noen kunne frakte en skadet hønsehauk fra Asker til Nes. Siden jeg ikke hadde noe bedre å fordrive tiden med, påtok jeg meg jobben. Hauken hadde antagelig kollidert med et vindu og det viste seg at den var ganske mager.

På Nes ble den tatt godt i mot av Geir Sjøli som har lang erfaring med skadde rovfugler. Siden den ikke ville ta til seg mat selv, ble den tvangsforet med kyllingfilet på kjøkkenet hans. Deretter fikk den en egen hybel på låven.

Lange negler på den unge damen

Mange hele kyllinger senere var hauken i mye bedre form og det var på tide å slippe den løs. Tanken var å frakte den tilbake til utgangspunktet, men vi valgte et litt roligere miljø på Fornebu. Først fikk den selvfølgelig en ring. Vel ute av esken fløy den raskt opp i nærmeste tre. En kråke kom fra langt unna og mobbet litt. Da fløy den videre til en tett furu.

Fri som fuglen...

Whoosh!

Endelig og omsider fikk vi testet siste investering på fangstfronten; strikknett.
Vi har test- satt opp, tenkt, lurt og matet. Tidlig lørdag morgen var alt på plass på Sagene. 12 minus grader, lite turgåere og mange sultne, samarbeidsvillige fugler. Nesten da. Disse dyra skjønner mer enn vi tror. Gråmåkene kom svermende når de så mann med brødpose. Vandligvis går de ned på det som gribber, i to etasjer. Men foran nettet? Neida, bare en enslig due som turte.
Forsøkte å lokke endene opp av den lune råka i elven. Litt motvillig, men en liten gjeng og noen duer fant brødfatet. Vi tenkte at dette er dagens mulighet, det tenkte en 40 cm lang fillebikkje uten snor også. Hva pleier å skje når litt nervøse fugl blir skremt? De stikker av.
For å gjøre den neste kalde timen kort; vi fikk samlet litt ender, dro i utløseren og fanget 9 fugl! Hvor mange som stakk av fikk vi ikke helt tak på. Videoplanen og alle andre hvemgjørhva planer hadde rukket å bli litt frosne…


Lett famlende. Vi trener på og håndterer mer enn en and av gangen.


Polfarer Mjelde har hanket inn dagens første merkerkryss.

Men dette gav mersmak!
Et litt mer kamuflert oppsett kan lure måkene. Litt høyere lufttemperatur kan gjøre endene litt lettere til bens. Duene er bare et tidsspørsmål. Tror vi.

Merket:
Stokkand 6

Kontroller:
Stokkand 3. To fra sist vinter og en PK merket i 1996!

Parkfangst uke 49 og 50

Disse to første ukene av desember har lignet litt mer på vinter. Det bærer også fangsten preg av. Fremdeles er det Sagene som er mest givende, der oppe virker de til og med i mørke! Ellers er parkeringsplassen i Asker Sentrum å anbefale. 8 merket på under en halv time. Tror aldri jeg har tatt så mange på ett sted noen gang.
Motivert av PKs superfangst ved Østensjøvannet forsøkte jeg meg dagen etter. Ender og sothøner oppførte seg litt bedre enn sist, men det var sjanseløst å få tak i dem. Derimot har isen presset svanene så langt inn til bredden at den første av ungene kunne få ring. Den gjengen har jeg siklet på lenge.
Sist lørdag var jeg på et lite raid etter svaner langs fjorden. Fant en ivrig fyr på Høvik som ville teste passformen på den nye svanejakken.


Grei fyr, kledd for merking eller transport.

Videre var det bare nevnte parkeringsplass i Asker som gav uttelling før jeg var over ved Drammensfjorden. Sannelig fant jeg ikke fangstmuligheter der også. Havnet tilslutt hos en kompis på Hurum og fanget litt på foringsplassen hans. Det ente med ny dekorativ merkeart og blødende fingre.


Ikke så grie fyr. Det er nå oppskriftsmessige røde flekker på side 265 i Svensson.

Vi går med store planer om fangst med strikknett for tiden. Får vi ut fingeren og værgudene står oss bi, bør det kunne gi uttelling. Spent no.

Knoppsvane 4 (2 av disse ble riktig nok tatt i Drammensfjorden.)
Stokkand 12
Gråmåke 1
Bydue 7

Østensjøvannet 8 desember

Stjertand 1K hunn ringmerket 8 desember

En stjertand hunn har oppholdt seg i Østensjøvannet i hele høst. Den ankom trolig i september, da hele 6 stjertender dukket opp i nordenden av vannet. Etterhvert forsvant alle bortsett fra denne ene hunnen, som sannsynligvis ble igjen ufrivillig grunnet en skadet vinge. I perioden den har vært her har den lært seg å spise brød og vingen har grodd ordentlig. Vingen henger litt fortsatt, men fuglen er nå flyvedyktig.

Jeg tok meg en tur til Østensjøvannet i dag morges for å sjekke hva som har valgt å tilbringe begynnelsen av desember i det for det meste tilfryste vannet. Her yrte det av liv som vanlig. Det meste av fugl oppholdt seg rundt broa ved grensen til Bogerudmyra. Resten av vannfuglene var ved utløpet av Bølerbekken. Her fant jeg også overraskende nok igjen stjertand hunnen. Er man en gakk gakk og kommer på et visst hold av meg, er man nærmest dømt til å ende opp med en metallring rundt foten. En litt for ivrig stjertand havnet derfor i mine hender...

Ellers var det uvanlig mange sothøner på Østensjøvannet for årstiden. Minimum 45 stk! Fire av disse sothønene fikk også ring av undertegnede denne dagen. Mon tro hvor disse blir av når vannet fryser enda mer til? Håper de merkede individene vil gi svar…!

Info om aldersbestemming av stjertand:
http://www.npwrc.usgs.gov/resource/birds/duckplum/pintail.htm