Ravn er spennende

og søte!

Ekstra spennende er det når reiret ligger på en hylle i en 25-30 meter høy loddrett fjellvegg. Eller helt i lodd er den ikke. Veggen skråner litt innover. Reiret har flyttet på seg i forhold til tidligere år, til et litt vanskeligere sted. Fra toppen av veggen ser vi ikke reiret. Carsten firer seg ned på en hylle for å sjekke eksakt plassering og om ungene er gamle nok. Og så en sjekk om tauet er langt nok til å komme ned til bunnen av veggen. Opp igjen er utelukket. Tauet er ikke langt nok dobbelt, men som enkelttau rekker det. Det er greit å vite på forhånd.

Bare 10 meter ned til reiret og minst 15 ekstra ned til bakken.

Etter litt planlegging rappelerer Carsten seg videre ned, men siden veggen skråner innover, kommer han litt for langt ut og litt for mye til siden. Hyllen reiret ligger på er litt mindre enn det så ut som ovenifra, går ikke an å svinge seg innpå. Litt surt å måtte gi seg, men noen ganger må man bare.

Skeptisk no!

Om ikke annet har vi lært litt. Vi skal nok prøve oss igjen. Neste gang skal en person bli firt ned istedenfor at han firer seg selv. Da blir det også en ekstra hånd ledig.

Aprilfjellet

Strålende sol er vanligvis ikke det beste å merke i av flere årsaker. Kombinert med snø blir nettet veldig synlig. Spesielt bokfinken syntes å oppdage nettet og fly rundt. Noe fugl blir det likevel. De fleste går i der krattet er tettest og nettet minst synlig.

Kjernebiter hunn

Litt utpå første dag mens jeg sitter i solveggen og slapper av, kommer en stutt-tjukk fugl med kraftige vingebånd flyvende. Det måtte da være en kjernebiter? Det er en fugl jeg stort sett bare ser i korte øyeblikk i tretoppene. Ikke skal den finnes her heller. Men når den setter seg på fuglebrettet utenfor kjøkkenvinduet, er det ingen tvil. I nettet vil den ikke selv med lokkelyd. Ikke før lyden er slått av og jeg skal pakke sammen. Da sitter den. Etter litt biting er den løs og får ring. Under bildetagningen har jeg feiget ut og tatt på hønsehaukhanskene. Rett etterpå avsluttes en god dag med nesten 400 kortnebbgjess på vei nordover.

Kjernebiter hunn

Dag to skyer det over. Nettene blir mindre synlige, men det hjelper lite når fuglene uteblir. En brunsisik blir et hyggelig unntak. Forøvrig er nesten alle gråsisikene rundt her fluffy og lyse. Nesten ikke noe brunt innslag annet enn svakt i kinn/strupe. Ganske forskjellig fra de som hekker i området. Min teori er at de som er her vinterstid tilhører en nordlig bestand. Forhåpentligvis blir det gjenfunn av noen av de jeg har merket. Yr fikk rett i at det skulle blåse opp så jeg avsluttet tidlig.

Dompap

Dag tre starter med snø og mye vind. Heldigvis står et av nettene litt i le og der var det mye fugl samlet. Foreløpig beste dag med 34 fugl. Nesten alle ble fanget i løpet av de første to timene. Ingen spennende arter annet enn nok en pilfink, som må kunne sies å være en lokal sjeldenhet. En dompap hann er jo også morsomt selvom den er ganske vanlig her på disse tider av året. Nettet ble stengt litt tidlig fordi vinden skiftet retning og snøen ble litt for råtten. Og så kom vulkanskyen fra Island med en litt rar og mørkegrå farge.

Lys og fluffy gråsisik

Dag fire startet også bra, men vinden ble fort for kraftig så jeg lukket nettene etter første runde. Det mest vindutsatte nettet tok jegt helt ned siden Yr meldte 18 sekundmeter i dag. Det stemte ikke helt, men det er greit å være på den sikre siden. Ikke noe spennende i nettet i dag heller. En polarsisik forsvant da jeg satte opp nettet og kom ikke tilbake. Nå begynner det å bli litt innsig av brunere sisiker. Både brunsisik og "beigesisik". Sistnevnte ligner mer på de gråsisikene som hekker i området.

Brunsisik

Dag fem: Snøstorm => ingen fangst... Mye fugl på foringsplassen. En ny polarsisik dukket opp. Må opp tidlig i morgen.

Dag seks kom jeg meg tidelig opp. Det startet brukbart selv med sol. Jeg prøvde å lure skjærene med lyd. De var absolutt interessert, men luktet antagelig lunta (må slutte med lunte :). To polarsisiker er på foringsplassen uten å ville gå i nettet. Og så kom en iskald vind som gjorde at jeg måtte avslutte ganske snart. Det blir ikke så mye fugl pr dag, men alle monner drar. Og 33 fugl på to timer er ikke helt galt.

Polarsisik hann

Dag syv er en god dag. Endelig gikk en av polarsisikene i nettet. Og jeg som har glemt utstyr til blodprøver i Oslo. Polarsisik er en av de artene der det er tatt få blodprøver av. Svarttrosthunnen som har lusket rundt her de siste dagen gikk også i nettet. Dermed har alle (3) svarttrostene jeg noensinne har sett her, fått ring. En fin hvit hare var på vei mot nettet, men ombestemte seg. På foringsplassen bak hytta, der nettet ikke står, hopper 30-40 bokfinker fornøyd rundt. Og bare 3-4 av dem har ring. Innimellom er det nesten like mange gråsisiker. Der er ringprosenten over 50. Potensialet er godt, men nå drar jeg hjem.

Oppdatering avreisedag. Jeg skulle bare ha opp nettet mens jeg pakket og vasket. Resultatet ble 33 til.

Resultat Hjerkinn 13.-19. april
Svarttrost	1
Granmeis	2
Blåmeis	2
Kjøttmeis	4
Pilfink	2
Bokfink	58
Grønnfink	30
Grønnsisik	2
Brunsisik	7
Gråsisik	78
Polarsisik	1
Dompap	1
Kjernebiter	1
Sum	189

Parkfangst uke 14 og 15.

Du verden som tiden flyr på denne tiden av året. Har ikke fått gjort alt for mye ugang i byens parker. Det lille som er, er det faktisk strikk nettet som har fikset! Latterlig behagelig måte å fange fugl på, når de først står der de skal, er det bare å trykke på knappen så gjør elastikken resten. Strør stadig ut mat, det blir borte litt i rykk og napp. Jeg vet ikke helt hvem som stikker av med de store mengdene, men jeg har en mistanke om at stokkandrikken jeg har kontrollert to ganger allerede, lever gode dager! Et par småfugl har det også blitt, linerle er for eksempel en flott parkfangstfugl!


Disse ser ikke helt happy ut, men de fikk en pen blank ring hver som takk for oppmøte.


Fine fugler, men blikket er kanskje ikke lynene intelligent?


Rent tilfeldig var jeg forbi Vollen en formiddag. Måtte jo bare ta en sving nedom stranda og se om det var noe dieselgris igjen. Både fjæra og endene så greie ut. Ble litt nysgjerrig på den ene som var ringmerket, fikk lest av nummeret og sannelig var det ikke han flassefoten som ble slupper på Kadettangen 28. mars! (http://oaring.blogspot.com/2010/04/litt-variasjon.html).
Det nytter, i det minste for individets del.

Gåsefangsten går for tiden så tregt at det nesten er latterlig. Tidligere år har jeg plukket opp et par her og et par der. I år får jeg til nød grini til meg en på fjerde hvert sted.
Mer stas er det at hvitkinngjessene har kommet tilbake! Deriblant vår gamle svenske som fyller 20 år i år! Følg med hvis du ser dem, noter trebokstavers koden og meld dem inn her:
http://www.ringmerking.no/cr/ Du får opp full historikk i liste og på kart med en eneste gang.

Fangsten lyder:
Grågås	2
Kanadagås	1
Stokkand	2
Sothøne	1
Hettemåke	4
Bydue	2
Ringdue	2
Linerle	1
Svarttrost	1
Sum	16

Foruten de fire som ble nevnt i eget innlegg i forrige uke. http://oaring.blogspot.com/2010/04/endelig-lsnet-det.html

Eurovision song contest

En gang i blant kommer man over fugler med rare ringer. Står det ikke noe land eller institusjon på ringen, betyr det som regel at det er en fugl som ved en eller annen anledning har vært i fangenskap. I påsken (28 mars) fanget jeg en adult bokfink hann på Store Færder med en sær ring. Det så ved første øyekast ut som en vanlig aluminiums ring, men ved nærmere øyesyn var verken land eller institusjon påskrevet. Derimot stod det: E 602 og VMB 08



















Som oftest er det umulig å finne ut av hvor slike burfugler kommer fra. Likevel hadde jeg et håp om å finne det ut, ettersom ring nummer osv. kunne se ut som et unikt nummer, og derfor kanskje hørte til et slags prosjekt. Michael Fredriksen ledet meg inn på et spor til Belgia. Endel mailing til diverse addresser jeg fant på belgiske sider med språk jeg ikke forstod et kvekk av, ga til slutt resultat!

Historikken til denne bokfinken var særere enn jeg hadde drømt om. Det foregår tydeligvis langt særere hobbyer der ute enn det vi selv driver med! I Belgia finnes det et miljø som holder bokfinker i bur (Belgian chaffinch federation) (VI.Mi.BEL.). Deres grunn til å holde bokfinker i bur er å delta i årlige konkurranser i perioden 1 april til 15 august. Konkurransen går ut på at den bokfinken som synger flest strofer i løpet av en time vinner... Bilder av hvordan dette foregår finner dere her:

http://www.vimibel.be/onze_hobby.htm

Bokfinken på Store Færder hadde altså klart å rømme fra denne konkurransen. Fuglen var merket i 2008. Denne bokfinken går til tops i min liste over sære gjennfunn. Den slår til og med knoppsvana påkjørt av flytoget ved Lillestrøm stasjon:)

Kvinand oppdatering...

Lovte å komme med en oppdatering om skjebnen til kvinanda som Carsten fant sterkt tilgriset av diesel i Bestumkilen den 28 mars og som jeg skrev om i oljeinnlegget mitt den 1 april.

Kvinanda fikk raskt det velklingende navnet Carsten :)

Utgangspunktet var ganske usikkert - fuglen var meget tilgriset og hadde litt hoste da vi overtok fuglen fra Carsten. Som tidligere nevnt ble fuglen stabilisert raskt etter overleveringen og så bragt til Østfold.

I østfold fikk den mat og stabiliserende væsker. Dagen etter ble den undersøkt av veterinær og forskriftsmessig vasket. I og med at kvinand er en mer "vill" fugl enn stokkand ble den tørket og så plassert i ett eget telt for å få fred. Der fikk den eget basseng hvor den selv kunne bestemme om den ville svømme eller sitte tørt. Med en gang den kom i bassenget kviknet den til og ble meget aktiv. Den fikk tilført levende melormer som den ivrig tok til seg fra bunnen av bassenget i tillegg til jevnlig tubing. Ting så lovende ut - den var vanntett og tok til seg mat.

Helgen etter dro jeg nedover for å hjelpe til med fuglen og på kvelden den 2 april ble jeg med ut i teltet for å gi den sin vante dose med mat. Kvelden før hadde den ikke villet ta melormer lenger. Vi la merke til at den responderte merkelig ved innfanging... Den var litt apatisk og surkling kunne høres i brystet. Men når den fikk mat kviknet den til og svømte rundt som normalt.

Kvinanda etter foring ... Før exiten... :(

3 timer senere gikk vi ut for å gi nattens dose med elektrolytter (væske) - dessverre fant vi da kvinanda død på øya som var lagd til den når den ville sitte tørt. Signalene vi fikk ved foregående besøket viste seg å stemme...

Neste dag fikk fikk vi kvinanda obdusert av en veterinær for å finne den konkrete årsaken til at den døde - vi regnet med at det var senskader av dieselen, men tenkte at det var greit å få sjekket av fagfolk. Obduksjonen viste at halve magen hadde nekrotisk (dødt) vev, i tillegg til at den ene lungen hadde levret blod etter blødninger (stemte med surklingen vi hørte).

Det ble ikke funnet Asbergiliose (sopp i luftveiene) som kan oppstå hos vannfugl etter svekking i forb. med olje. Det kunne ikke konkluderes med at dieselen var den direkte årsaken til at fuglen døde, men skadene lignet det som oppstår når fuglene får olje innvendig. Fuglen var i greit hold for tiden av året på tross av mindre mengder "hookworms" (innvollsparasitter) i tarmene.

Mine innlegg viser at man ikke lykkes hver gang dessverre - og diesel er spesielt utfordrende å hanskes med. Man lærer litt for hver fugl man rehabiliterer oljeskadd fugl - kunnskap vi sårt trenger i Norge.

Carsten forbereder merkesesongen. Del 3.

Omsider har det meste av sneen forsvunnet og det var på tide med vårsjau ved Gjersrudtjern. Slo i hjel snaue fem timer der ute søndag morgen i et etter hver aldeles vakkert vårvær. Mye lyd i fuglekoret var det også. Greit å frisere litt av vegetasjonen nå før løvet spretter. Det gror voldsomt der ute. Forsøker og holde litt av krattet ned mot 3 meters høyde. De nye nettplassene jeg har sett meg ut får vente noen uker, vannet går for tiden langt utover sine normale bredder.


Et bra vårtegn!

Fikk hengt opp et par fuglekasser til og sjekket at de gamle fremdeles lever. Fant en kassetegning i fuglevennen en gang i vinter. Nytt og spennende må alltid prøves. Oppskriften finner du her; http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/4911943cabf56/fv_1-07_v_r.pdf Måtte bare endre litt på konstruksjonen, jeg har aldri likt bakstykker som går opp forbi taket. Det må bli utett!


Kasse for gråfluesnapper.


Når jeg først var der ute var det veldig naturlig å sette opp et par nett for å se hva som beveget seg nede i krattene. Svaret var, ganske lite. Noen meiser gikk på frø, resten på lyd. Nesten som i september. Bare gransangerne nektet og samarbeide.


Jernspurv 1
Rødstrupe 1
Blåmeis 2 + 2 kontroller fra september
Kjøttmeis 2
Sivspurv 1 + 1 kontroll fra september (Det er litt fasinerende å tenke på at hun kanskje har vært en tur i Spania siden sist jeg så henne.)



I mangel av noen kule føtter tok jeg bilde av et kult nebb.

Endelig løsnet det!

For noen dager siden skrev Terje ”fra helbom til suksess.”
Sånn hadde jeg det i går. Var en morgentur ved Østensjøvannet, ville mye, men fikk ikke noe videre ut av besøket. Det gikk vel frem av bloggen?
Gikk litt i meg selv og summerte opp hvem, hva og hvor som har virket og ikke. Summen ble; rett etter arbeidstid en gråværsdag når turfolket er hjemme og vannfuglene er i aktivitet. Så kikket jeg ut av vinduet og tenkte på krikkandrikken og mandarinanden jeg hadde sett på vannet om morgenen. Montro om de gikk på land nå?
For å gjøre historien kort, hun sto midt i stien mellom det to små broene.


Fin?

Hr. Krikk var ikke så ivrig på brød, han hadde mer enn nok med alle gjørmepølene og stokkandfruen sin. Men det er håp. Fantastisk kul liten fyr.
Det har vært et vist innsig av sothøner. Det må man jo benytte seg av og i løpet av noen timer klarte jeg og overlist tre stykker!


Rare fuglen. Ser ikke helt trygg ut. Litt vrien å få skarp når han stadig vekk hakker på kamra.


Eller på hånden til en dum ringmerker.

Det ble med disse fire fuglene. Gjorde et forsøk på å få tak i årets første kandagås, men fikk bare slaps og søle. Det sier litt når man føler seg ren etter å ha vasket hendene i matedammen!

Parkfangst uke 12 og 13.

To tunge uker i overgangen vinter til vår. Dette skjer like plutselig hvert år. Som PK skriver i innlegget unner, det er så alt for mye man ønsker å se og gjøre at man, og ens koner, blir rett svimle.

Strikknettet som ble kjøpt inn i høst har blitt hentet frem igjen nå som telen har gått. Tanken var å få fatt i noen av alle hettemåkene som gladlig spiser brød. Naiv som jeg er trodde jeg det skulle bli enkelt, de står jo flere i høyden og jafser i seg. Men de er et lite hakk for smarte. 8 m sammenbrettede nett og to 10 m lange strikker er skummelt. De går ikke ned overhode! Prøv derimot å legge brødet 30 m lengre bort på plenen, da kommer de som en kule.

Det som derimot virker er den elektromagiske utløser mekanismen. Patenten er denne: http://www.youtube.com/user/moudrydauby#p/a/u/1/BYiN6JApgzQ
Med litt loddebolt og biter fra en god fe i Mjøndalen kan jeg nå løse ut nettet fra bilen eller kontorvinduet. Det siste fikk en svarttrost erfare. Nå gjenstår bare å finne ut hvordan få fuglene til å sette seg på ønsket sted…

Etter tre oppsett i duskregn på steder med til dels mye fugl er motivasjonen på et lavmål. Håpet nå er at i det minste en ringdue eller to gidder å rusle inn på forhaugen.

Gåsefangsten finner jeg heller ikke helt ut av, når det er mye folk ute spiser de av hånden. Morgenen etter når jeg kommer alene vil de stort sett ikke ha brød.


Mange synes det er rart jeg tør fange svaner. De er jo sinte og biter. De aner ikke hvor mye verre disse kameratene kan være når de får tak på innsiden av armer og lår!

Kanskje på tide å jekke seg ned noen hakk, ikke ville så mye på engang?


På tross av surmulingen er det noen som har fått ring:
Grågås 3
Stokkand 6
Sothøne 3
Kvinand 1 (den dieselvåte Johnny har fortalt om)
Bydue 2
Hettemåke 2
Svarttrost 1

Som alltid bringer våren med seg en del avlesninger av ringer når trekkfuglene kommer tilbake. En av Norges eldste grågjess, hun med halsringen B TC, er for eksempel tilbake.
På Hengsenga så vi en grågås V HJ, han er merket på Herøy i 2006.
Har sjekket hundrevis av måkebein, men bare funnet en plastring. En ganske lys 2k gråmåke vimser rundt på Sandaker / Sagene med en norsk ring som begynner på J. De tre siste tegnene fikk jeg ikke tak på med håndkikkert.
Det er bare og komme seg ut og følge med!

Fornebu i påskehelga

Avslutninga av påsken var ikke den aller beste, men noen fugler ble det merket lørdag (18) og søndag (20). Noe av forskjellen mellom Øyeren og Fornebu kan jo være snømengden. På barmark ved sistnevnte sted har fuglene mye mer valg mellom mat og spisesteder.
Tar her med to bilder: av den største og av den med mest farger, begge fanget på lørdag

På mandag ble det veldig lite fugl, bare 3, men mye folk i forbindelse med den klassiske 2.dags-ekskursjonen gjorde ikke forholdene ideelle. Alle dagene ble det 50% hver av merkinger og kontroller.
Totalen på 41 ble fordelt slik: Grønnfink 12, Grønnsisik 8, Kjøttmeis 7, Blåmeis 3, Rødstrupe 2, Pilfink 2, Jernspurv 2, og en hver av Ringdue, Stillits, Bjørkefink, Bokfink og Sivspurv.

Busy days

Prunella modularis 4/5 2010.

Våren ser ut til å komme like brått på hvert år. Man går i uker og leter febrilsk etter vårtegn; snøsmelting? Har gravanda eller tjelden kommet? Været? Over null grader om natta? Vindretning? Is i fjorden? Fugl på vei opp på Lista, i Sverige eller i Danmark….? Etter hvert kommer det inn noen små drypp utover i mars; En overflygende ringdue, tjeld på Fürst, gravand på Sjursøya osv. Men, så: Pang! Busy days….

Ting begynte virkelig å skje siste uka før påske. Svarttrost og bokfink satt plutselig overalt. Thor-Erik og jeg startet påsken med å dra på Store Færder fredag 26 mars. En travel uke med å sette opp nett og klargjøre stasjonen for sesongen. Vi merket rundt 700 fugl (!) på 6 dager. Masse bokfink og svarttrost, men også mye måltrost, grønnsisik, jernspurv og rødstrupe. Det mest spesielle vi merket var hele 3 duetrost på en morgen, en art jeg aldri har merket tidligere. Vi kontrollerte også en svarttrost med engelsk ring og en bokfink med en slags burfugl ring vi ikke har blitt helt kloke på.




















Tunge fugler i nettet 5/4-10.

Hjemme i OA RG sine trakter igjen er det fullt kjør. Masse fugl over alt og 1000 ting man skulle ha gjort men ikke får tid til. Blåmeis og svarttrost er i gang med å bygge reir. Det har tross alt blitt april! Inniblant alt annet, hadde vi oppe nettene i hagen i Finnhaugveien til sammen ca. 5 timer denne helgen. Det ga et godt resultat av grønnsisik. Vi kunne nok ha merket langt mer fugl her disse dagene, men tiden har ikke strukket helt til. Vi fikk ingen kontroller denne gangen. Vi avsluttet påska med tre ringduer i nettet. To fikk ring, den tredje lagde hull i nettet og stakk av.

Påskefjellet

Å merke fugler på fjellet i påsken kan vel i beste fall karakteriseres som ustabilt. Alt fra kuling og tett snødrev til sol og noen plussgrader. Etter at jeg fikk lagt ut litt solsikkefrø, dukket det opp litt fugl. Til og med noen lokale sjeldenheter som svarttrost og pilfink. Det er første gang jeg har registrert dem her.

Ellers fikk jeg besøk av jaktfalk og dvergspett uten at de gikk i nettet. Gulspurv og stær er også litt uvanlig her. I noen korte perioder fikk jeg fanget litt fugl. Utenom svarttrosten var det "de vanlige". En grønnfink hadde jeg merket i august 2008 og kontrollert i juli 2009 før den ble fanget for tredje gang.

På vei hjem stoppet jeg i Gjøvik. På parkeringsplassen ved Hunnselva går det et par hundre ringløse stokkender. De hadde bare litt lyst på brød og holdt altfor god avstand fra min lange arm.

Påsken 2010
Svarttrost	2
Granmeis	5
Blåmeis	1
Kjøttmeis	16
Bokfink	1
Grønnfink	10
Gråsisik	9
Sum	44

Fra helbom til suksess

Så nær kan de komme når matmor eller -far kaster mat til dem. Jeg gjorde mange forsøk på stokkand ved Nitelva i februar og mars, men til ingen nytte, for ved bare en liten håndbevegelse eller forsøk på å sette meg på huk, så løp de et par meter vekk, og enda verre: de forsvant ned til elva igjen men de siste to gangene fikk jeg i alle fall lest av to hanner, den ene merket samme sted for vel et år siden, den andre fra Akerselva i januar i år, gjett av hvem. (Init. CL).
Da var det godt å komme seg ut til Øyeren igjen i påsken. Selv med bare ett nett oppe, ble det mye fugl, spesielt grønnsisik. Yngve og Johannes kom på besøk et par ganger
og vår junior fikk holde sin første grønnsisik, men har hatt andre fugler i hånda tidligere. Det er stor forskjell på en snill sisik og en ilter blåmeis!
Totalt 89: grønnsisik 35, blåmeis 18, kjøttmeis 16, dompap 7, svarttrost 5, bokfink 4, og en av hver av rødstrupe, gråtrost, løvmeis og gulspurv.

Litt variasjon...

Innlegget fra meg denne gangen er litt anderledes, men viser litt av hva noen av oss ringmerkere driver med. Første eksempel er fra ett utslipp av diesel ved marinaen i Vollen, Asker etter at en båt kantret. Undertegnede ble kontaktet av av Pål Martin Eid fra SNO, de ville ha hjelp til å håndtere oljeskadde fugl. Flere fugler var tilgriset, men det skulle vise seg å bli vanskelig å få fanget inn fuglene pga. bla annet løshunder.

Ekstrem foring av publikum hjalp ikke heller. Det var også utfordrende å se på endene om de var tilgriset da diesel ikke er så lett å se i fjærdrakten, det hjalp endel at det var en hvit tam and der - populært kalt Donald!.

Denne gjorde at vi kunne følge med tilstanden til de andre endene der. Dessverre fant man denne anden død en uke etter utslippet.To stokkender ble imidlertid fanget inn - en med håv av undertegnede og en av PKmed snare. Vi prøvde også strikknett, men endene lot seg ikke lure.

Rehabilitering av stokkender

Disse to fuglene ble først stabilisert, tilført elektrolytter og så bragt til Østfold for vask og rehabilitering.

Begge disse endene hadde mye diesel i fjærdrakten - diesel er spesielt ille da den ikke bare ødelegger tettheten i fjærdrakten men også gir etseskader.

Begge disse endene ble restituert og sluppet etter ringmerking, men bildene viser problemene med dieselskader.

Til høyre etseskader i huden - ny dun har begynt å vokse ut.

Til venstre vises etseskader på beina som er iferd med å få tilbake nytt hudlag. Huden er mer tørr enn normalt.

Rehabilitering av kvinand

Neste eksempel kom faktisk samme dag som vi slapp fri den siste av ovenfor nevnte endene på Kadettangen.

Jeg ble oppringt av Carsten som var ute og merket ender som vanlig. Han var i Bestumkilen og der hadde han fått fanget inn en kvinand som også var full av diesel.

Denne kvinanda var helt gjennom våt og kald, så etter at den ble merket ble den tatt med til nærmeste dusj for en prewash for å få bort mest mulig diesel og for å få opp kroppstemperaturen.

Da den var tørr ble den bragt til Østfold som de tidligere nevnte endene for skikkelig stabilisering, oppforing og vask. Undersøkelser viser at den hadde skader i svelget bl.a. så den er fortsatt i rehabilitering der - oppdatering kommer på denne senere.

Hva har så dette med ringmerking å gjøre? Vel - ringmerkingen av disse individene - eller rettere sagt gjenfunn eller kontroller av disse kan hjelpe oss med å vise at rehabilitering av fugl i forbindelse med oljesøl faktisk virker.

Rehabiliteringen kan spesielt ha betydning hvis man får utslipp i områder med truede arter - ved siden av det moralske og etiske ved faktisk å prøve å rette opp skader man tilfører ved oljeutslipp.