Gammal kjøttmeis.

Jeg var ute og sjekket noen av mine meisekasser langs Nitelva i dag. I en av disse fant jeg en død kjøttmeis hann med ring. Ringen var en "Oslo"-ring: CC15339.Det viser seg at Terje Skibakk ringmerket denne fuglen som pull 4 juni 2002 i en av kassene sine ved Nitelva. Denne fuglen har altså levd i nærmere 8 år. Den døde vel kanskje på "sotteseng" i løpet av den harde vinteren. Ifølge spalten "Spør en ornitolog" er høyeste levealder for kjøttmeis, påvist ved gjenfunn av ringmerkede fugler: 10 år og 6 mnd,.. så noen rekord er jo vår fugl ikke. Men den var vel forlengst "pensjonist".

Det ble fire toppmeisunger i år også

24 mai i fjor merket vi 4 toppmeisunger i denne gamle, litt slitne kassen ved hytta i Sør-Odal. I dag, 24 mai 2010 ble det reprise. 4 kjekke mini-toppmeiser fikk ring.



Ellers var det altfor tidlig for merking i andre kasser. Bare egg å finne hos andre meiser og snappere.

Sjekk av "fossekall"-kasse ved hytta i Sør-Odal

I fjor fikk et linerlepar fram to kull i denne kassen, som er festet oppunder en liten bro. Ved en rask sjekk en kveld i pinsen, skimtet vi et stort reir og en lang hale i det dunkle lyset under brua. Vi konkluderte med at linerla var på plass i år også. Neste kveld tok jeg med kamera og tok noen blitsbilder. Da jeg fikk tittet på bildene, så jeg at "linerla" var veldig gul i rompa. Vi har ikke sett vintererle langs denne bekken før. Håper på at merking kan være aktuelt om 14 dager.

Pulli i pinsen

Foto: I. J. Aag

Hekkesesongen er forlengst i gang og mens noen unger er i kategorien der kun deres mor synes de er vakre, er andre rett og slett sjarmerende og søte. Ugleunger mener jeg må havne i sistnevnte kategori og kan ikke vises ofte nok. Her er en kort oppsummering fra meg for pinsehelgen.

Sånn skal en kattuglekasse se ut. Full av trostemøkk. Foto: I. J. Aag

På Fornebu gir beiting av kyr fordeler for enkelte fuglearter som blant annet stær. Den likte sikkert også tynning av skogen som ble gjort i vinter. En ulempe var det at de som sagde ned trær med stærkasser ikke satt disse opp igjen. Jeg oppdaget dette litt sent så noen kasser står tomme. En av disse har likevel blitt tatt i bruk og inneholder nå nylagte egg. Ett kull er merket og ett er klart for merking om et par dager. Ellers var meisene stort sett i eggfasen ennå.

Stær

Nå er det stort sett for sent å henge opp kasser for årets sesong. På den annen side er det lurt å ha noen kasser liggende klare. Det dukker stadig opp fine kassesteder og når jeg likevel kjører rundt med stige i bilen... Så den siste uken har jeg fått opp en fossekallkasse, fire stærkasser og en kattuglekasse. Og så har jeg flyttet noen tomme meisekasser til området med stærkasser for at kjøttmeisen forhåpentligvis velger disse istedenfor stærkassene.

Gråtrost fra Maridalen

Resultat
Kattugle	4
Gråtrost	5
Stær	5
Sum	14

Flere bilder på fotoboksen.

17 mai: Rødt, hvitt og grått

Å fore fuglene i mai måned er ikke så normalt. Enda mer uvanlig er det at det vrimler med fugl på foringen i midten av mai. I Finnhaugveien på Røa er ting ikke helt normalt, og hundrevis av grønnsisik har fortsatt å besøke foringen langt utover i mai. Også arter man forbinder mer med vinterforing, som for eksempel dompap og kjernebiter besøker foringen på varme mai dager. Thor-Erik og jeg tok en tur på Årnestangen om morgenen 17 mai. Da vi kom tilbake rakk vi ca 45 minutter med fangst på foringen. Det ga 25 fugl:

22 grønnsisik
2 grønnfink
1 dompap.

Heldagsjobb.

20. mai de siste tre årene har Friluftsetaten vært rundt på øyene i fjorden og punktert hvitkinngåsegg som et bestandsregulerende tiltak. Når det nå en gang foretas en så kraftig forstyrrelse i sjøfuglkoloniene har vi fått muligheten til å fange inn litt gjess på selve hekkeplassen. De er noen fightere og forsvarer normalt reiret meget kraftig.
Litt bifangst blir det også hvert år. Kråkeunger, tjeld, kanadagås og sånt jeg liker:) Tok oss tid til å ta inn litt ekstra med ærfugl i år for å få tatt blodprøver av dem for Zoologisk Museum.

Det er frodig og flott på øyene i år!

Men skinnet bedrar. Jordrottene har underminert store områder så føttene forsvinner stadig i alle retninger. Verre var det at vi fant 8-10 døde voksne fugler inne på selve Bleikøya. Og nesten ingen reir med egg. Bare i kanadagåsreir i en dyp kløft var det to egg. Enn så lenge, vi fant synderen også; rødrev! Ikke bra for sjøfugl. Den har nok vært noen raid utover kalven også. Svaneeggene for eksempel ligger å slenger på helt feil steder.

Kjell med hvitkinngås.

Sjefsfanger Morten med ærfugl.

På en av Skjælholmene fant vi en gråmåke som hadde surret seg godt inn i noe fiskesene. ”Heldigvis” også over vingen så den ravet rundt som mobbeoffer mellom territoriene. Morten fikk hovet ham inn, senen klippet vekk og alle delene funksjonssjekket og funnet i orden. Biteredskapen var det heller ingen ting i veien med.

Carsten med en blomsterbukett som ikke ble med hjem til fruen.

Kryssfostring er det sikkert mange som har hørt om. Her er noen eksempler på hvordan sjøfuglene eksperimenterer med dette:

Ærfuglegg i måkereir.

Måkeegg i ærfuglreir.

Ærfuglegg i hvitkinnreir.

Stormåkeeggene er så like at jeg ikke ser forskjell på dem. Har en anelse om at foreldrene ikke gjør det heller.

Forvirrende?

Totalt nymerket vi:
Kanadagås 3
Hvitkinngås 25
Gråmåke 1
Kråke 2

I tillegg satt vi plastring på 6 hvitkinngjess som hadde stålring fra tidligere.

Vi brukte også en del tid på å lese av de som allerede er merket. Dette førte til ikke mindre enn 92 kontroller! Slikt blir det litt papirarbeid av.

Oppdatering:
Det kom et knippe bilder fra Morten dumpende inn i mailboksen min. Synes et par av dem fortjener å bli publisert.

Sterk kost. Ikke ante jeg at den grimasen betyr kjempekonsentrert!

Disse stiller også i konkurransen vårens vakreste.

Carsten høster frukter av tidligere innsats. Del 1.

Endelig.
Denne overskriften har jeg gått svanger med lenge. Først nå var det noe annet enn ugleegg og rugende meis og vise frem:

Har visst om reiret en stund, men fikk ikke sjekket innholdet før i går kveld. Fire fossekallunger i helt passe merkestørrelse.

Har man med seg øynene er det litt annet å finne der ute.

Dette reiret oppdaget jeg for en drøy uke siden. Da inneholdt det fem egg, nå fant jeg tre fine bokfinkunger.

Ellers raser det ikke unna så galt med trost som i fjor. Har noen reir på vent og ser at en del kull er ute allerede. Det første ugle kullet mitt har fått ring, to til står for tur til helgen.

Det er travle tider!

Langhelger er fint.

Ikke overraskende ble det Sørlandstur igjen.
Nettfangsten var så som så. En del fart første morgenen, mest de lokale hekkefuglene de andre. Det er en hel del solide rugeflekker ute og går. Enkelte kunne kjønnsbestemmes før de ble artsbestemt i nettet!
Var en syngende vendehals innom en morgen, men så fort den fikk høre artsfrenden fra Naturvernforbundets B side, spor 1 ble det kjempe tyst. En med dårlig erfaring?


En av de lokale favorittene.

Fikk tatt full sjekk av alle kasser. Det varierer litt mellom årene hvem jeg får tak i. Litt forvirrende med disse bevegelige helligdagene.
I år var jeg litt tidlig for de fleste meisene, men ganske passe i rute for stær.


Hvorfor jeg ikke liker kasse med front åpning.


Hvorfor man skal lukke tårnseilerkassene frem til disse ankommer.

Hvordan makelige jeg vil ha det.

Det går an med løst tak også. Men i det reiret var eggene i klekking i går kveld så det ble ikke noe bilde.
Noe annet ble det også. Måltrost er for eksempel en art jeg normalt bare får et kull av i året. Reirunger med store ben er jeg også litt svak for:

Vakre skapninger?
Var litt tidlig for kråke, de andre reirene jeg sjekket var ikke kommet langt nok.

Fikk også brukt en regntung morgen til å kjøre litt rundt og tittet på noen andre av fylkes fuglelokaliteter. Med en eminent lokalitetsguide i bilen og PK på telefonen fikk jeg sett en hel del som ikke akkurat trives i utskjærgården.

Lover godt for resten av måneden dette
Knoppsvane	6
Fiskemåke - i nett!	1
Heipiplerke	2
Linerle	1
Rødstrupe	2
Måltrost - 1 kull	4
Møller	2
Munk	3
Løvsanger	7
Kjøttmeis - 1 voksen og 12 pullus, 2 kull	13
Kråke - 1 kull	4
Stær - 3 kull	15
Grønnfink	4
Gråsisik	4
Sum	68

En syk dag i parkene.

Av og til forteller et bilde mer enn tusen ord:


Mr. Krikk er nå innrullert som 5180117.

Vi visste det var mulig å få tak i ham. Nå når alt klaffet var dette, vel, a walk in the park.
Men så viste deg seg at dette skulle være dagen da alle ville. Det holdt ikke med ett bilde:


Beklager at det var litt for mørkt til å ta skarpe bilder etter klokken 9. Han hadde fortjent bedre.


Dere skal være glade jeg ikke har plaget dere med to tusen ord.

Oppsummer gav den syke dagen, 11. mai 2010:
Grågås 1
Kanadagås 1
Krikkand 1
Stokkand 2
Toppand 1
Hettemåke 4
Bydue 2

Og jeg som egentlig skulle ut å titte etter trostereir og sikle på tundragåsa…

Reparasjon av nett med nogo attåt...

Tanken var at vi idag skulle reparere nettene på Lilløyplassen... Men jaggu var vi trege med å komme igang gitt.
Det var jo så mye som skulle prates om, fugler som skulle kikkes på (traner, kortnebbgjess, hønsehauk...).

Men vi kom etterhvert igang og de fleste angret vel etter kort tid på at vi i det hele tatt begynte, for dette var priklete. Vi fikk etterhvert reparert nesten to ni meters nett før vinden økte så det ble vanskelig å få til noe. I tillegg hadde vi jo disse kattuglene som Johnny hadde hørt rope for noen dager siden - hekket de i kassen på Lilløya i år mon tro?

I det reparasjonslaget satt og fikset nett kom en rar fugl flygende over trærne som man funderte på om var en orrfugl. Etter litt resultatløs leting på Lilløya gav anledningen seg selv for å sjekke uglekassen.

Ugla fant raskt ut at dette ikke var noe blivende sted...

Gleden var stor da det viste seg at det endelig var vellykket hekking i kassen etter alle disse årene med ugler rundt denne kassen. Da ungene var i perfekt alder for merking løp Johnny etter ringer og tilskuere/merkere.

Ungene senkes forsiktig ned til ringmerking...

Merkelig hvor like utrykkene på de to bildene er... :)

For å stille vår alles fascinasjon for fuglebein... ett par kommende musefeller...

Alt i alt kan man vel trygt si at den vodsomt effektive reparasjonen av nett uteble, men man skal ikke kimse av 4 nymerkede kattugleunger! Og om ikke annet hadde vi det trivelig mens det sto på... :)

Ravn og dingser

Det er feigt å gi seg! Etter vårt forrige, ikke helt vellykkede forsøk på å merke ravneungene, lærte vi noe. Vi lærte at vi trengte flere klatredingser! Blant annet en dings til å fire seg ned med som kan låses i posisjon. To frie hender er ganske mye enklere å jobbe med enn bare en. Og når vi først var i gang ble det ny sele på meg, nye tau og dingser jeg ikke vet hva heter.

Høyt henger han...

Det tar litt tid å rigge seg til. Det skal være sikkert og så vil vi treffe riktig. Et overheng gjør det litt vanskelig. Når Carsten begynner å bli klar, går jeg rundt og ned. En grov ur på nedsiden av fjellet gjør det til en god treningsøkt å komme seg i posisjon. Ravnen har vært flink til å finne et utilgjengelig sted for reiret sitt.

Trangt om plassen

Når mannen i veggen har landet på riktig hylle, får jeg ravn i pose nedfirt. De var større og tyngre enn jeg hadde forventet.

To ble heist ned til meg, mens Carsten tok blodprøve av og merket denne

Så var de omsider merket og blodprøve tatt. Vi har ikke funnet noe som tyder på at ravn har vært merket av Oslo og Akershus ringmerkingsgruppe tidligere. Det er ikke hver dag det blir en ny merkeart for gruppen. Hvis databasen stemmer er dette art nr 211.

... og blid er han etter å ha merket sin første ravn

Resultat:
Ravn 3

Sesongstart på Sørlandet.

1. mai helgen pleier å være en passende tid å starte sommeren.

Fangstmessig lignet årets tur mye på fjoråret. God fangst første morgen, etterfulgt av sol og vind og ditto fangst. Løvsangerne var helt klart på farten, den lokale steinskvetten er den samme som i fjor og det samme mistenker jeg linerlefruen for. Alltid gøy med langdistansetrekkere som kommer tilbake. Det var også helt klart helgen for vendehalstrekk. Har aldri sett den raringen der nede, men når den først dukket opp måtte jeg jo bare forsøke om den gikk på lyd. Og det gjorde den!


Kanskje det skumleste synet i en maurpuppes korte liv?

Lørdagen blåste bort, men jeg fikk forsøkt meg tidlig søndag i stålende sol, med iskald trekk fra nordøst. Burde sikkert blitt i dynen. Men ute skrek vendehalsen, og denne var også uten ring! Var, ikke er, den gikk på akkurat det samme trikset som den første! Sterkt.


Fugl og kamra ble aldri enige om når man skulle gjøre de rareste hodebevegelsene. Dette var det beste jeg fikk til.

Utover dette ble en del kasser sjekket. Ingen kattugle eller trekryper i år dessverre. Stæren derimot ligger på egg i ikke mindre enn fire kasser! (Bare en i fjor.) Blant annet en av tårnseilerkassene.
Forsøkte meg også på noen svaner. Den første kunne jeg tatt om jeg hadde vært villig til å bli våt på bena. Den neste bomma jeg på med krok på dypt vann. Rimelig frustrert fikk jeg lokket frem enda et forsøk, konsentrerte meg om å lære av alle mine feil og gjorde noen nye!
- Når man dytter til vingen på dyet med en svanekrok rekker den å flytte seg lenge før mann får tak.
- Når man løper etter den utover i vannet får man mye sand og saltvann i skoene. Faktisk helt opp til knærne.
- En svanekrok flyter ikke mange minuttene når man kaster den fra seg i frustrasjon.
- Det et er ikke badetemperatur i sjøen enda.
Tålmodigheten var vist ikke på min side. Men det var en bra tur!


Knoppsvane 0 kontrollerte det lokale paret
Vendehals 2
Gjerdesmett 1
Jernspurv 2
Rødstrupe 1
Svarttrost 2 + kontroll av en fra august 2009
Gransanger 1
Løvsanger 14
Blåmeis 2
Grønnfink 2 + kontroll av en fra juni 2007
Gråsisik 5 jeg får dem til å bli flamea selv om det sikkert er brunsisik som skal holde til der nede.

Ikke en eneste kjøttmeis i nettet! Takk, det er greit med litt annet innimellom.

Parkfangst uke 16 og 17.

Vips så var vinteren over og parkfangsten kommer til å gå litt i dvale. Disse to siste ukene har ikke gitt det helt store. De største gjessene er helt pyton å ha med og gjøre. Da er det hyggeligere å lese av ringer på hvitkinngjess. Sannelig fant jeg ikke et par som skjønte hva brød er til også!
Var innom Smestaddammen en ettermiddag for å sjekke om det er det samme svane paret på plass i år som i fjor. De var ikke videre ivrige på å vise frem ringene sine, men de presterte å jage den ene umerkede ungen fra i fjor rett i fanget på meg! Takk, den hadde jeg ventet lenge på!

Noen måker har det blitt her og der. Omsider skjønte de også at brødet i bakgården var mat og at strikknettet ikke var skummelt. Helt til det plutselig var det! 8 av måkene er tatt på den måten. Det burde blitt flere, men det har ikke blitt tid til å følge det opp hver eneste dag og et par ganger har ikke nettet løst ut som det skulle.


Fiskemåker er elegante. Jeg har fått fatt i flere av dem i år enn tidligere.


Men de har kanskje ikke så pene føtter?

Oppsummert ble det:
Knoppsvane	1
Hvitkinngås	1
Stokkand	1
Hettemåke	8
Fiskemåke	4
Bydue	1
Linerle	1
Sum	17

Er litt usikker på hvor tett parkfangstoppdateringene kommer fremover, men skjer det noe spennende klarer jeg neppe å holde kjeft om det!