Tålmodighet

... er av og til en dyd. I sommer kjøpte jeg inn noen klappfeller med tanke på å fange måker, kråkefugl og annet på steder der mistnett ikke egner seg eller er tungvint. Første forsøket ble etter skjæra på hytta, agnet med kanelbolle og rigget med nappvarsler. Lite vellykket, men det gikk da i to linerler og en fjellrotte. Siden har jeg hatt en av fellene liggende i bilen i tilfelle sjansen skulle by seg.

Lørdag var jeg en tur i skogen for å fjerne et ekornbol fra en kattuglekasse og legge ut litt fuglemat. Egentlig hadde jeg tenkt å vente til snøen kom (for å kunne kamuflere den) før jeg prøvde fella på nøtteskrikene, men nå det ble for fristende. Fire stykker kommer med en gang jeg legger ut litt nøtter. Så etter å ha sett på at de propper kråsen full av nøtter til fasongen blir mer lik en stokk enn fugl, rigger jeg fella med peanøtter og venter i bilen til de kommer på neste runde. Mens skrikene er borte danser meisene på maten. Heldigvis uten å løse ut fella.

Når nøtteskrikene dukker opp viser det seg at de ikke er skeptiske og ganske snart begynner de å spise av åtet. Men de spiser veldig pent uten å løse ut triggeren. Og for hver bil, syklist, turgåer eller jogger som passerer, skremmes de vekk. Med puddelutstilling 50 meter unna og traséen til et orienteringsløp for pensjonister gjennom foringsplassen, blir det ikke noe fangst før etter nesten en time. Heldigvis var den alene, så de andre ble ikke skremt. Jeg prøver litt til, men gir meg når fella er tom for nøtter.

Siden det også var så mye skogsmeis måtte jeg ta med nettet en tur også. Denne gang var det overhodet ikke nødvendig med tålmodighet. Fra nettet var oppe, var det bare å begynne å plukke med en gang. Da jeg hadde tatt ut 25 stykker, pakket jeg nettet sammen og merket fangsten. Dette er en liten foringsplass og det er antagelig ikke så mye mer fugl i området enn det som ble merket. Fem fugler av ulik art hadde ring fra før. En toppmeis, granmeis og spettmeis var merket på samme sted i fjor, en blåmeis var fra et kull jeg merket i vår i en kasse 500 meter unna og en kjøttmeis ble merket som pullus i 2008 700 meter unna. I april i år kontrollerte jeg en fra samme kull på samme sted som i dag.

Nok en gang kom klappfella fram. Etter forrige forsøk var det noen småting jeg passet på å gjøre. Nøtteskriker liker ikke lealøse feller, så den ble stødig plassert. Ikke ha for mye nøtter utenom fella, det kan ta tid før de begynner på åtet. Og så ladet jeg med noen meisebollebiter for å løse ut lettere. De må hakkes på for å deles opp. Denne gangen tok det tid før de viste seg. Først kom en skjære. Den første jeg har sett på foringen. Ja ja, skjære er moromt det og. Etter nesten en time venting kom det en nøtteskrike som tydeligvis ville sikre seg maten før skjæra og løste ut med en gang. Skjæra skvatt godt. Spørs om jeg ser den igjen. Selv om det ble litt venting er jeg godt fornøyd. Det virker!

Resultat
Granmeis	5
Toppmeis	1
Svartmeis	2
Blåmeis	6
Kjøttmeis	5
Spettmeis (europaea)	1
Nøtteskrike	2
Sum	22

Parkfangst uke 38, 39, 40 og 41.

Tiden flyr og det var plutselig på tide med en liten oppdatering fra strender og parker.
For min egen del har det ikke vært den helt store satsingen hvilket tallene bærer preg av.
Svanene har blitt fulgt opp, men i Østensjøvannet er de mer etter vannplanter enn brød og i Bunnefjorden er det en form for sort hull! Jeg vet det holder til 10 svaner der, men jeg kan ikke finne dem igjen! Helt borte. Særlig de 7 som ikke har plastring.
Fantastisk.

En gjeng jeg har fått pratet litt med er paret som har ligget ved Operaen i sommer. De gjemmer seg stadig, men de hadde ikke regnet med at Torben som jobber der nede sladrer til meg om hvornår de er der! Etter at jeg en regntung ettermiddag med lite turister fikk lest av foreldrenes ringer og merket en av ungene sliter jeg litt med at de også har mistet tilliten.


Disse er tydelige og greie å lese av selv i vannet.

Et par brød til, så er vi vel venner igjen.
Tror forresten de hadde reiret i Paddehavet. Hvem det var som hadde reir i Bjørvika har jeg dessverre ikke klart å finne ut av.



På måkefronten skjer det også litt. Morten Helberg fra Mandal har som mange vet en hang til plastringer. (Ja, det var han som synes jeg var gammeldags da jeg tenkte å merke måker med bare stålring.) Han bor nå mer eller mindre i Oslobyen og da skjer det ting. Så langt har fire allerede merkede gråmåker blitt plukket inn for kontroll og fått ettermontert plastring med kode. Følg med og rapporter inn på ringmerking.no.
Vi var i Frognerparken og luftet litt tørt brød her forleden. Fant et par merkede måker, men fikk bare tak i en.


Merker som 1k av PK på samme sted for 4 år og en dag siden!

Ikke så mye spennende å se annet enn en fossekall som kraftig lydytrende fløy noen runder over nedre dam. Som trøst plukket vi inn to av årets stokkender.


En del er fremdeles greie å bestemme til 1k. De første stjertfjærene kommer ut med dunspiss. Når denne faller av blir det et lite hakk ytterst på fjæra, gjerne med en liten, bar stråle i midten.

Oktober er en fin tid for litt spesielle ender så det er bare å komme seg ut. Finner du ingen kan du trøste deg med at duene pleier å bite ganske greit på denne tiden.

Resultat
Knoppsvane	3
Hvitkinngås	1
Stokkand	7
Hettemåke	1
Gråmåke	2
Bydue	5
Sum	19

Høst på Sørlandet.

Også i år ble det tid til en liten høstferie. I år med knallvær i motsetning til i fjor da det regnet horisontalt i to døgn.
Lørdagen var litt for blåsete for nettfangst, men du verden så mye fugl! Tusenvis av rødvingetrost og finker som skulle nordover. I løpet av et par timer dro det over drøyt 30 musvåk også. Sjelden opplevelse!

Søndag morgen var jeg mer på hugget og kom jeg meg ut før det ble lyst og fikk på lyd. Det gav fort resultater. Forsøkte ved en anledning korsnebblyd, det var en liten gjeng i området jeg hadde litt lyst på. Valgte feil CDspor og vips hadde jeg 18 brunsisik på neste runde! De var helt kanelbrune, men med mål godt over det som står i boken. Kanskje de ikke har lest den?


Noen har rød kalott, andre bronse faget, denne hadde gullkalott!

Litt fuglekonge var også på farten. Merkelige små skapninger. De er ikke i all verdens god kondisjon. Flere var så pjuske at de ikke ble med inn for merking, men måte slippes der og da.
En annen art som reagerer fint på lyd er bjørkefink. Ikke når vi forsøker på Fornebu, men disse som er på trekk. Lettplukket og lett bestemt er de også.
Totalt ble det 125 fugl merket denne dagen + kontroll av noen av årets kjøttmeisunger.

For å slippe køkjøring tok vi fri mandagen også. Fangstmessig lignet den mye på dagen før, men med vesentlig mindre av det meste annet enn bjørkertene. Påfallende mindre fugl i terrenget også. Fikk inn to helt ordentlige gråsisiker. De stemte med bruksanvisningen!
Dagen gav ”bare” 70 fugl merket!

Noe svaning fikk jeg selvfølgelig presset inn i programmet. Mange av dem lå andre steder enn de pleier, så uttellingen ble dårligere enn forventet. Må dessverre begrense fangstiveren litt da fruen av en eller annen grunn ikke er så fasinert av svanefangst lenger… Ble bare tre nymerkinger, men fikk tak i nok en kontroll med dansk ring! Nummeret ved siden av den jeg hadde inne i juni. Noen som er overrasket over at de er et par?

Sørlandet - 10.-11. oktober
Knoppsvane	3
Gjerdesmett	4
Rødstrupe	21
Svarttrost	5
Rødvingetrost	6
Munk	1
Gransanger	8
Fuglekonge	18
Blåmeis	9
Kjøttmeis	23
Spettmeis	1
Bokfink	5
Bjørkefink	56
Grønnfink	3
Grønnsisik	10
Gråsisik	2
Brunsisik	24
Sum	199

Fluesnapperhybrider 2

Ja, ja, da har det skjedd.

Svensson har lurt oss litt, eller kanskje det er disse fuglene som har lurt ham.
Iallefall er de fluesnapperne som er tatt blodprøve (Fet)/DNA (Rælingen) av, konstatert reine svarthviter. Det er visst større variasjoner hos svarthvitene enn mange kanskje vet om.
I følge PK skal det visst komme en artikkel om akkurat dette fra en franskmann.

Jeg var litt forberedt på at min fugl nr.2 kanskje kunne være en svarthvit, men fugl nr.1 har noen halsbånd-trekk som LRSK får æren av å se litt nærmere på.

Carsten og jeg er litegrann skuffet, men vi får glede oss over at vi har bidratt en del til forskningen.

Det er høst!

Lørdag 2. oktober var Johnny, Carsten og Torben på Lilløyplassen. Vi hadde seks nett oppe, og hadde ulike ønsker for dagen. Carsten hadde håpet på bekkasiner, og hadde store forhåpninger til vadenettet Johnny satt opp for noen dager siden.

Torben trenger antall, og ønsket seg svermer av sisik, mens Johnny vel håpet mest på lite blåmeis; ingen fikk det som de ville.

Den første runden ga en rødvinge- og to måltroster, senere gikk det stort sett i de forventede småfuglene, noe som var fint for Torben, som ble grundig overvåket og kurset i nettkunnskap og arts-, kjønns- og aldersbestemmelse av Johnny og Carsten.

Ved en av rundene oppdaget vi en mann som forsøkte å ta en fugl ut av nettet. Det viste seg at vi hadde med en tysk dyrevenn å gjøre, og han ville altså redde fuglen fra vår ondskap. Han hadde holdt på en stund, og hadde viklet fuglen inn i nettet på en ganske kinkig måte.

Carsten og Torben ble stående litt måpende, og glemte at de hadde hatt tysk på skolen, så Johnny som ikke kan tysk i det hele tatt tok ansvar på mørengelsk - et ganske håpløst prosjekt da tyskeren heller ikke snakket engelsk! Men vår tyske venn fikk være med på merking, og ble etterhvert overbevist om at vi var snille og velmenende mennesker.

Det blåste en del, og etter de første tre rundene var det lite fugl i nettene. Vi ga oss litt etter klokken 12, og var fornøyde med 43 fugl.

Torben

Lilløyplassen - 2. oktober
Jernspurv	4
Rødstrupe	3
Måltrost	2
Rødvingetrost	1
Rørsanger	1
Munk	5
Gransanger	2
Blåmeis	3
Kjøttmeis	6
Pilfink	4
Grønnfink	8
Grønnsisik	2
Sivspurv	2
Sum	43

Hekkende vendehals

Da jeg tok en runde med sjekk av Algarheim skoles kasser, var det 9 helt hvite egg i en av dem. Uka etter lå det en vendehals og ruget i en kasse som tydelig er litt for liten.

Et par uker senere merket jeg 6 små unger, men tok sjansen siden jeg ikke kunne komme tilbake før over en uke senere, og da fryktet jeg at de var blitt for store, og det var jammen sant.

Dette var i en vanlig liten kjøttmeiskasse med gammelt reir, og den var satt opp i et lite kratt like ved en gjengrodd putt på et hogstfelt.

Dette er trolig første gang på 30-40 år at vendehals har hekket i dette området

Fluesnapperhybrider

Jeg bruker en god del av mine ferier til ringmerking, spesielt på Fornebu og ved Øyeren. I år havnet en fluesnapper i nettet på sistnevnte sted den 19. juli. Den hadde mye hvitt på vingene, så jeg så etter i litteraturen og fant ut at dette måtte være en halsbåndfluesnapper! Imidlertid stemte ikke vingeformel og lengde helt, men det var helt sikkert MYE halsbånd i fuglen.

To dager senere kom det jaggu meg en til i nettet, men den lignet mye mer på svarthvit fluesnapper, men stjerten var umiskjennelig halsbåndfluesnapper. Halefjær er inne til DNA-analyse.

Det er tydelig at det har hekket en halsbåndfluesnapper i nabolaget, men jeg har ikke sett noen halsbånd hann. Kan hunnen hos naboen være halsbåndfluesnapper? Det har også hekket en hybrid hann på andre siden av Øyeren, kanskje den og disse "mine" er søsken?

Kreklingsaft

Nok en tur til Hjerkinn er unnagjort. Denne gang kun en kort helg. Jeg kom fram rundt midnatt fredag kveld og planen om å få opp nettene med en gang, blåste bort med kuling, regn og null grader. Jeg fikk et lite håp om å få se noen rovfugl i helgen da Ringebufjellet kunne by på noen titalls lemen på veien. Selv med avansert slalomkjøring gikk det med rundt ti stykker. Det virket nesten som om de prøvde å havne under dekkene. Og rovfugl var det lite av, bare en enslig dvergfalk ble sett, langt fra nettene.

Været bedret seg etterhvert lørdag morgen og nettene kom opp litt før klokken 12. Siden gråsisikene ikke var så interessert i solsikkefrø, som vanlig senhøstes, droppet jeg nett på foringsplassen og nøyde meg med 18m + 12m. Mens jeg satt opp nettet gikk det i en granmeis og kjøttmeis. Kjøttmeisen lagde noen lyder og lokket til seg en flokk med artsfrender. Innen jeg hadde plukket ut de to fuglene hadde hele flokken på 14 gått i. Og det var mesteparten av fangsten denne dagen.

Ambisjonene var kanskje i største laget. På lydanlegget gikk det i blåstjert, gulbrynsanger og noen mer vanlige arter på lørdag. Søndag var det litt mer trost i lufta, så jeg satt på 10 minutter gråtrost og 5 minutter gulbryn. Heller ikke nå ble det gulbryn. Idet jeg skulle gå første runde så jeg at det hang noen gråtroster i nettet og en flokk på 20-30 surret rundt i buskene like ved. Siden jeg ikke visste hvor mange som allerede satt i nettet gikk jeg ned med en gang. Der hang det bare 6, så jeg kunne godt ventet litt så fler kunne gå i. Resten av dagen gikk det jevnt og trutt i gråtrost, noen få i hver runde. Til sammen ble det 25. Ikke så veldig mye, men for meg som ikke har merket mer enn 10 voksne totalt, var det morsomt.

Det ble litt tid til forberedelser for neste års hekkesesong også. Den andre taksvalekassen ble behørig plassert på baksiden av uthuset. Så får vi se til neste sommer om taksvalene synes de er like fine som jeg :)

Og kreklingsaft? Det er det som renner ut bak på trosten i disse dager. Mye.

Hjerkinn 02.-03.10.2010
Rødstrupe	1
Gråtrost	28
Måltrost	1
Rødvingetrost	1
Granmeis	6
Kjøttmeis	25
Bokfink	2
Brunsisik	1
Gråsisik	2
Sum	67

Siden sist...

Endelig fikk jeg tid til å komme innpå via en annen pc enn min egen, som er uten internett for tiden. Som de fleste vel har fått med seg har jeg vært noe heldig med merkingene på Fornebu, med bl.a. 2 hauksangere i hånden , 1 sivsanger og 1 dansk munk.
Utenfor det, har jeg fått min første kjernebiter ved Øyeren, en fugl som virkelig kan det å bite eller klype! I tillegg har vendehals hekket i en kasse ved Jessheim i Ullensaker, der trolig 4 unger kom på vingene. Den har kanskje ikke hekket i området siden 70-åra, omtrent det samme som i Enebakk i følge hr. Aspelund.
Et nytt område for ringmerking nær der jeg bor i Skedsmo blir prøvd ut sakte men sikkert.
Nøyere opplysninger med bilder kommer kanskje senere.
Nå må jeg på jobb.......