Takmåker 2011

Her er de ca fire dager gamle

Det ble måker på taket i år også. De fulgte skjemaet fra i fjor og startet rugingen 14-15. mai og klekket 11- 13. juni. Denne gangen ble det tre unger. En mer enn i fjor.

Normalt faller de ned en etasje etter noen få dager og lever ganske beskyttet på taket i et område på 2x30 meter. I år ventet de ca 10 dager før de begynte nedstigningen og det ble noe mer dramatisk enn normalt.

Og her ca 16 dager gamle

En morgen hadde en av ungene kommet seg på plass og løp rundt, en var savnet og den siste løp fram og tilbake i takrenna mye av dagen før den datt ned på det høyeste partiet, men det gikk bra. Den savnede dukket opp etterhvert og haltet stygt. Det så ikke så godt ut så jeg avventet ringmerkingen til over helgen. Denne uken var alle friske og raske og fikk fargeringer J1JM-J3JM. Så får vi forhåpentligvis vite hvor de blir av.

Takmåker 2010
Takmåker 2009

To morsomme

Pullussesongen er ikke over ennå, men et par morsomme arter de siste dagene synes jeg fortjener en liten blogg.

Sandlo

Den første ble ganske tilfeldig.Jeg har riktignok fulgt med dverg- og sandloene på Fornebu ganske mye i vår for å se etter kyllinger uten å se en eneste en. På torsdag kjørte jeg gjennom Sørenga og får øye på en lo. Min første i det området. Det er bare å snu og parkere bilen og det første jeg ser er mor sandlo og tre dunballer med bein. Når jeg går mot dem ser jeg bare en som løper over en topp og gjemmer seg. Jeg etter uten å se noe mer til den eller de andre. På vei tilbake kikker jeg over skulderen og ser at den er i farta på nytt. Nå ser jeg hvor den ligger og da er saken grei.

En av skogdueungene for en uke siden. Søt?

Skogdue hekker antagelig på Fornebu hvert år, men såvidt jeg vet har det ikke blitt konstantert med sikkerhet. I fjor flyttet jeg to av perleuglekassene mine fra Maridalen til Fornebu siden de ikke virket. I år var en av kassene i bruk og i dag var to unger klare for merking.

En av skogdueungene i dag

Første måkepullusrunde

I mai sjekket vi ulike hettemåkekolonier med tanke på merking. Utfra kriterier som antall, tilgjengelighet og mulighet for å fange kyllingene uten å gjøre noe skade, fant vi noen kandidater.

Gråmåke på Nakkholmen

Første koloni ut var Nakkholmen. Her var det en brukbar hettemåkekoloni da Carsten var på tur i mai. I det rutebåten anløp havna kunne vi se en god del hettemåker på plass. Men er det ikke noe som mangler? Små brune dunklumper burde myldre overalt, men etter noen minutters observasjon fra avstand er det kun en veldig liten å finne. En gråmåke som hekker på toppen er nok en del eller hele forklaringen. Den var ikke veldig populær og en lokal beboer kunne fortelle at den daglig forsynte seg av ungene. Ikke noe å gjøre med det annet enn å merke de tre gråmåkeungene. Et par velfødde svartbakunger fikk også ring sammen med noen hekkende hvitkinngjess. Tjeldunger var plan b. De så vi heller ingenting til.

For de som lurer på hvordan en toppandfot ser ut

Etter turen på fjorden var voksne hettemåker på Østensjøvannet neste mål. Siden toppendene for en gangs skyld var i humør til å gå på land, måtte vi jo merke hver vår. Og så var det ymse gjess og ender som sto på skotuppene til Carsten og ville ha ring. Han er ikke så vanskelig å be når de insisterer. Ti arter fikk ring denne dagen, men ingen hettemåke som jo var målet.

Hettemåke ved Ulsrudvannet

Søndag startet vi grytidlig ved Ulsrudvannet. Her var det registrert ca 30 par hettemåker og 20 unger på noen små flyteøyer. Utstyrt med kano og pågangsmot satte vi igang og merket en øy ad gangen. Det tok ikke så lang tid før de første to reiseburene var fylt og vi kunne dra til land for merking. Her dukket det opp noen unge jenter som var helt sikre på at de skulle bli ringmerkere når de ble store. Første runde ga god trening i manøvrering av kano og det gikk enda raskere på de to neste øyene. Resultatet til slutt ble 70 unger hvorav 60 var store nok til å få fargeringer. Mye bedre enn forventet.

Feltstasjonen

Med så godt resultat kunne vi slappe av med andre ting på kvelden som en liten nattsangertur. Noen få arter ble det, men elvesangeren glimret med sitt fravær. Myrrikse ble en ny art for meg. Den fant vi ved Østensjøvannet der jeg skulle hente bilen etter turen. Litt flaks skal man ha.

Måkebagen

Etter nattens utskeielser startet vi litt senere på Søndag. Dagens mål var en hettemåkekoloni på tuppen av Sjursøya. Stedet er litt utilgjengelig og vi visste ingenting om statusen annet enn at mange hettemåker har vært observert der. Nok en gang var kanoen god å ha. Det var litt mer vind enn behagelig, men kanoen taklet bølgene bra og etter en halvtimes padletur gikk vi i land. Her var det noe færre unger, men nok til at vi gikk tom for fargeringer. De 5 minste av 24 fikk bare metallring og de aller minste lot vi være helt i fred.

Til slutt en hettemåke fra Sjursøya

Så får vi håpe vi ser flest mulig igjen de kommende 20-30 årene.

Ryddedag på Lilløyplassen.

I forrige uke hadde vi en liten ryddesjau mellom regnbygene. Hvem skulle trodd at det fantes en hel konteiner med skrot der ute!
Vi var ferdig ved 8 tiden og fikk tid til litt fugling også. Svarttrosten som ligger på reir ruger fremdeles, linerlene mater på taket og en myrsanger sang sporadisk langs kilen.

Småkassene har vi som kjent sjekket så nå sto tårnfalken for tur.

6 unger i år!

Litt større enn på samme tid i fjor. Nå la de seg på ryggen og tok i mot hånden med klørne først! Bra det.

Småfalk har uproporsjonalt stor øyne.

På tilbakeveien lyttet vi litt etter busksanger, men fant bare pøsregn. Men var vel egentlig ganske fornøyd?



Langhelg på fjellet

Endelig klarte jeg å komme meg opp på fjellet en langhelg. De første dagene blåste det kuling mye av tiden, noe som gjorde nettfangst vrient. Det ble en god anledning til mer forberedende aktiviteter. Som å lakke de nye lange nettstengene og å drenere og planere nettgatene. Vanligvis står jo nettet i veien. Det gjenstår bare litt jord og gressfrø på toppen så blir det riktig så pent. Neste år kan jeg forhåpentligvis merke fugler i tøflene.

Den lokale rødstjerthannen

Trekket er i praksis over og fangsten besto følgelig av lokale hanner og frøspisere som etterhvert fant solsikkefrøene jeg la ut. Grønnfinkene hadde store og ganske selvstendige unger. Noen av disse fikk ring. De voksne ville ikke la seg fange, men jeg kunne se at de fleste hadde ring fra før. Det var det forsåvidt mange andre som hadde også. Syv fugler fordelt på syv ulike arter ble kontrollert. De ble merket samme sted i 2010 og 2009.

Gråbrun svarthvit fluesnapperhann

Rødstjerten ser ut til å hekke i samme kasse på uthusveggen som i fjor. Da ble begge de voksne og ungene merket. I årets par er hunnen umerket. Må nok gjøre noe med det i juli. Et annet rødstjertpar holder også til i nabolaget. Ihvertfall nær nok til at det stadig blir nabokrangel. Legg til noen single hanner som stadig stikker innom så blir det leven. De to svarthvit fluesnapperparene lever tilsynelatende mer harmonisk sammen. Det hjelper kanskje at den ene hannen er av gråbrun type?

En blåstrupe i solnedgang hører med

Rovfugl var det litt mindre av enn jeg hadde forventet. Smågnagerbestanden skulle vært stor, men jeg så bare ett levende lemen på turen, samt noen døde. Rundt hytta var det mye fjellmarkmus, men det var lite å se ellers. Og det var noe mer røyskatt enn normalt. Vi får håpe det ikke har brutt helt sammen så det blir noen rovisunger og merke til sommeren.

Den nydrenerte delen av nettgaten

Merket Hjerkinn 02. - 05. juni
Blåstrupe	4
Rødstjert	2
Løvsanger	4
Svarthvit fluesnapper	3
Pilfink	2
Bjørkefink	3
Grønnfink	5
Brunsisik	1
Gråsisik	3
Dompap	1
Sivspurv	1
Sum	31

Kontroller
Rødstjert	1
Løvsanger	1
Svarthvit fluesnapper	1
Kjøttmeis	1
Bokfink	1
Brunsisik	1
Gråsisik	1
Sum	7

Carsten reiverksetter en gammel plan.

Det er tiden for å være ute om natten. Det gir ikke så veldig høye antall i protokollen, men noen litt annerledes arter, opplevelser og en gjeng med myggestikk.


Nattravn puslet jeg litt med i fjor. Det ble to hanner på to forskjellige lokaliteter. I år har jeg besøkt et par av naboåsene som på flyfoto kan se ut som har passende vegetasjon. Første natten jeg var ute fikk jeg kontroll på den første jeg merket! Litt fascinerende å tenke på at han og den lille metallbiten har vært i Østafrika siden sist.
Det var ikke fult så stas at jeg andre natten jeg var ute fanget den andre jeg merket i fjor!
Overlevelsen er i det minste grei. De begynner å spille litt før 11 så jeg har forsøkt meg som videofotograf.

Det er litt å gå på rent teknisk… Fokus for eksempel. Men du ser hvor lett han går i og at hunnen vimset over. Det skjedde første kvelden også.

I hånden er disse minst like sprø som vendehals.

Kortversjonen. En slags nys.

Lett trassig gikk jeg ned av åsen og opp på neste. Der hørte jeg spill. Fikk opp nettet og hørte ikke noe annet enn mygg. Etter 15 minutter var jeg nær ved å gi opp. En hunn hadde riktig nok tatt en sving over tretoppene, men var ikke på. Slo av lyden og tasset litt rund og lurte på hvorfor jeg ikke lå hjemme i dynen som alle andre som skulle på jobb dagen etter. Gav dyra en sjanse til, bestemte meg for 10 minutter til med lyd.

Et av sporene på CDn har med lyden av vingeklask og et par kvitt lyder. Disse kom nå først og det kvittet en gang mer enn det pleier. Veldig rart, jeg satt meg ned var sekken og noe tungt deiset inn i nettet. Rugde! Jeg skjønte det før jeg kom frem. Kjempestas, men hadde jeg med 6er ringer? Neida, neida, neida. Litt roting i beholdningen og jeg fant en slump med gamle KA ringer. De er nærmest laget for formålet. Det hadde vært surt å slippe noe så rart som i tillegg ikke hadde merket før?

Stor og tung fugl og stort og tungt kamera er ingen heldig kombinasjon.

Hele merkeprosessen ble litt forvirrende for nå hadde spilleren fått fart i en helt ekte nattravn. Pakket bort rugden og vips var det bare å hente ny fugl i nettet. Tålmodigheten gav avkastning.

Etter at disse var fotografert og hadde fått avgi en bloddråpe fikk jeg vekk lyden, dro sammen nettet og helt uten videre hang det sannelig en nattravn hann nederst i det ene hjørnet!

Litt annet har jeg også fått lyttet litt til i løpet av langhelgen. De færreste har jeg forsøkt å fange. Men jeg kan fortelle at noen myrsangere kommer på lyd andre ikke i det hele tatt. Et tips til slutt, bruk noe annet en sporet fra Naturvernforbundet. Der er det irriterende mye gulspurvsang. Og den virker. Jeg fikk en klokken halv et en natt!

 
 

En kort oppdatering fra Fornebu.

Det har ikke vært den helt store aktiviteten der ute fra vår side i det siste. Men en del av kassene er nå sjekket. 19. mai fikk Torben og John Martin merket 24 stær fordelt på 5 kull. Det er bedre enn på flere år. Kanskje vi skal spandere på dem noen kasser til?

Audun og Torben merker kjøttmeis.

Det har vært litt vanskelig å finne en dag som passet til meisene. Vi fikk til noen timer lørdag og fikk unna 5 kull. Minst det samme var så store at de ikke kunne plukkes på. Et par kasser med døde unger ble tømt og et utfløyet blåmeiskull tigget innerst i kilen.

Bare i en kasse fant vi fugl på egg. Vi får titte innom om en ukes tid. Da kan det hende svarttrosten på Lilløya har noe å by på også. Nå vet vi i det minste hvor hun ligger.

Det mest overraskende vi kom over var kassehekkende rødstrupe! I en helt normal kasse med ca 30 mm hull. De fleste ungene hadde hoppet ut og satt i buskene og ventet på sistemann som hadde surret fast beinet i en taustump i reirmaterialet. Vi fikk klippet den løs og håper beinet ikke er varig skadet.

Alt i alt en hyggelig økt mellom beitende kyr på frodige sommerenger.

14 blåmeis

12 kjøttmeis

fikk ring.

Parkfangst uke 18, 19, 20, 21 osv

For og ikke kjede dere med for like innlegg fra parkene har vi hoppet over noen uker. Eller vi har hengt ute til det har blitt mørkt og ikke funnet tid til å skrive. For ute har vi vært! Mye!

Det kan se ut som parkfangstinnleggene trenger en liten sommerferie. Vi får heller lage noen småinnlegg når meddelelsesbehovet tar overhånd. Som i dag.
Sist nevnte jeg en Brussels ring. Den har vi lette etter, men ikke funnet igjen. Derimot har vi løst et annet av vårens mysterier.

Det begynte i Bjørvika i mars:

Her står der ER opp ned på en veldig slitt ring. Den ser engelsk ut.

Så fortsatte det på Operataket i april:

Her får vi servert at den slutter på 48.

4. mai kom dette bilde fra John Sandøy, tatt ved Hovindammen.

Nå ligner det på noe. Fire tydelige tall og de siste bokstavene i London.

Senere samme dagen, ved en ren inkurie, fikk jeg tak i rakkeren. Rettere rakkerinnen, på Hvervenbukta!

Her er fasiten.

Den slitte ringen ble byttet ut med en ny og blank en, og J8P9 satt på det andre beinet. Denne typen lurerier over hele byen vil vi ikke ha igjen!

Noen små morsomme egen kontroller har det også blitt. Hele tre fugler merket som pullus i fjorden i perioden 2003-2008 har fått fargering. Alltid stas å finne igjen sine ”egne” unger.

Vi har også fått vårt første gjenfunn av vårens hettemåker. JHP3 ble merket på Akershuskaia i slutten av mars og funnet død på Lurøy i Nordland 19.april. Litt uventet at noen skulle rett den veien.

Den gamle etterspurte hvitkinngåsa ASA er tilbake. Kom joggende da hun så brødposen. Maken ALF derimot er ikke sett siden 14. mars 2010.

Merket som hekkende hunn på Bleikøykalven i 1992!

Litt ungfuglsvaning har det blitt i Sandvika. Hekkefuglene er i ferd med å røre på seg. De første kullene er på vannet. Om en 10 ukers tid er de kanskje store nok til å merkes…

Montro hvordan vi skal få tiden til å gå på denne tiden av året?



Himmelfart med nett

Kr. himmelfartsdagen ble brukt til å fange fugl med nett. Jeg trodde på forhånd at det skulle bli en rolig morgen etter erfaring med tidligere forsøk med null fugl som resultat i mai måned. Dette slo heldigvis ikke helt til, for det kom da noen, særlig gråtroster med mat i nebbet, men også munk, linerle og løvsanger. Alle var hanner unntatt en av gråtrostene og linerla. Nettet i hagen fikk stå oppe helt til det begynte å bli mørkt, da kom en gransanger og ba om ring. Kanskje det var den samme som sang en liten strofe i nærmeste tre og fanget mat rundt nettet på formiddagen. Ellers går "prosjekt" "Pullus Romerike" sin gang, og allerede nå er jeg ferdig med Sagdalen og Burveien, men halvveis med Støa (jobben) og Åsmarka (Jessheim). Endelig resultat kommer senere.... Merket torsdag: linerle 1, gråtrost 5, munk 1, gransanger 1, løvsanger 1

Nok en lang dag på fjorden.

Bedre sent enn aldri. Her kommer et kort referat fra årets tur til hvitkinngåskoloniene.

20. mai hver år er Friluftsetaten er runde på fjorden og punkterer egg hos kanadagås og hvitkinngås. Her er det en streng etbarnspolitikk.

Morten og Kjell på en av Skjælholmene. 

Mens de driver med sitt får vi andre mulighet til å lese av ringer og lære mer om hvem som hekker hvor og med hvem. Det begynner å bli mange ringer der ute, men vi får fremdeles tak i nye fugl.

Solid rugeflekk viser at hun har ligget en stund.

Husbegøya har vært plaget av forstyrrelser. I fjor var det omtrent ikke sjøfugl der. Det ser langt bedre ut i år. Minst 7 hvitkinnpar er tilbake.

Bleikøya ser ut til å ha det samme reveproblemt som i fjor. Vi fant riktig nok ikke så mye død fugl, men påfallende mange måkereir hadde bare et eller to egg. Det var færre hvitkinn enn det pleier og de var sjeldent skvettene.

Det er mye annen fugl der ute, men lite å merke. En voksen gråmåke lot seg fange og et svartbak kull på to var så vidt store nok til å få ring.

De første gråmåkene var på vei ut av eggene.

Noen av disse skal nok besøkes rett etter St. Hans. Da er de ikke fult så søte.

Etter mange timer i sol og vind hadde vi satt ring på:

Kanadagås 1

Hvitkinngås 24 + 2

Gråmåke 1

Svartbak 2

Jeg har ikke fått klarhet i hvor mange gjess vi leste av, men det var vel fort nærmere 100. Noen hettemåker og knoppsvaner ble det også. Paret som hekket på Nordre Skjælholmen har forresten misslyktes. (24C og 35C.) Høyvannet har vasket bort hele reiret med 5 egg siden vi var forbi der den 14.