Sørlandsmåkene 2012.

Det har flere ganger blitt skrevet om merking av måker i Aust Agder. Men hvor blir det av dem?

At ungfuglene sprer seg er ikke veldig uventet.
Så langt har det kommet lite på sildemåkene. Bare et par fra Spania og Portugal. Noen er sett på vei sydover i Danmark og Nederland og en har kommet seg helt frem til Agadir i Marokko.

Med litt hjelp fra Google og John Martin kan vi se hvor alle ungene fra 2010-12 har tatt veien.

Svartbaken gjør stort sett som den pleier og reiser til Danmark. Overvekten av avlesninger er som alltid der det er flest fuglekikkere på jakt etter ringer. Les Hirtshals.

JP477 har vokst opp på Svartskjær i Tvedestrand og tror nok toppen av lykke er å kunne spise hele rødspetter i Danmark. Hver dag!

Stor takk går til Lars Pedersen som sjekker kaiene daglig og innimellom kommer opp med denne typen bilder!
Noen dukker selvfølgelig også opp i Skagen, Hanstholm og videre nedover vestkysten. De fleste blir bare sett et par dager, mens enkelte virkelig blir fastboende hele vinteren. Videre har enkelt blitt sett på Helgoland, Nederland og en i England.

Dette kartet viser hvor årets unger har blitt sett.

Det ligner veldig på kartet over hvor ungene fra 2010 og 2011 dro.

Gråmåkene derimot har det blitt mer variert ut av:
J4523 dro som nevnt til Sandvika og holdt seg der det meste av september.
J4544 dro litt lengre nord og ble funnet død på Fetsund i slutten av november.
J4592 leste vi av helt selv i Fredrikstad i 15. september.

Austegd på brødjakt ved Fredrikstad Stadion.

Lokalt har det ikke kommet en eneste avlesning utover en som tidlig ble funnet død i Risør. Forunderlig nok ingen ting videre nedover i Vest Agder heller. Og der er det folk med lange telelinser! Vi må helt til Sirevåg i Rogaland for å finne igjen J4493.
At en del vimser innom de samme fiskehavnene i Danmark som svartbaken er helt normalt. Nytt av året er to som har sneket seg nedover på østkysten.
J4594 ble lest av i Vedbæk rett før jul. Det er nesten nede ved København.
J4484 er så langt årets morsomste. Ble lest av i Kolobrzeg i Polen i begynnelsen av desember. Den østlige veien har vi ikke alt for mange.

Dette kartet viser bevegelsene til alle ungene fra 2010-12. Sammenlignet med sildemåkene er avstandene ganske beskjedne. At ingen reiser til svenske vestkysten nekter jeg å tro. Tror mer på at det er lengre mellom avleserne der enn i Danmark.

Av 42 merkede fiskemåker har det kommet funn på en.

J2EM ble merket som stor unge i Tvedestrandsfjorden og funnet død ved Sneum Dige, rett syd for Esbjerg i september. (Dette er forresten et kjempeflott sted med et par tusen hekkende hettemåker, noen par svartehavsmåke og ditto annen vannfugl som finner beskyttelse i denne støyende våtmarken. Anbefales.)

Det har ikke blitt merket plagsomt mange voksne måker i Aust Agder i 2012. Flest fiskemåker, men de har vi ikke fått høre noe om. Noen få Urbpop hettemåker er plukket opp inne i Arendal. En av disse har faktisk tatt turen til Nord Spania! Vi har en sånn fra Oslo også, men her er jo oddsen i lotteriet vesentlig høyere.
I mai merket jeg 4 voksne svartbak. En av dem så jeg lokalt i sommer og hunn har nå tatt vinterferie utenfor Caen i Frankrike. (De andre var nok i skjærgården i sommer uten å vise meg ringene sine, for jeg fant ungene deres!)

Det har og blitt nevnt en og annen fugl utenfra som er sett i AA. Av disse har det ikke kommet noe nytt og morsomt, unntagen på en. En ung dansk svartbak med ringen JY461, som ble sett på et av bråttene i september.

Norskekysten falt tydelig vis ikke i smak og i slutten av oktober dukket figuren opp på Helgoland. Der ble den lest av 6 ganger over en snau måned før turen gikk videre til Nederland. Flink bakk!


Rinmerking.no kan regne ut en overlevelsesprosent på pullusmerket fugl. Sånt blir det sammenligningsgrunnlag av. Vi ser at ca. 25 % av alle gråmåkeunger merket i Tvedestrand har blitt sett igjen. Litt fler i år, vi er oppe i 27 %. I Arendal er totalen oppe i 36 %, men 38 % sett i år. Antallet er riktig nok det halve og dette er bare sett over 3 år så dette skal vi nok ikke legge for mye enda.

På svartbak ser vi at over halvparten av alle ungene blir sett igjen første året! Likeså i år, selv om jeg venter på 4-5 fugl til fra Arendal. Det er noen enkeltkull og kolonien på Kalvøysundbråttene vi har hørt lite fra. Men noen av dem er der ute, de må bare finnes!

Hva så med ungene fra 2010 og 2011? Hva driver de med for tiden? Si det vet vi skuffende lite om.
Disse bakkene som blir lest av 3 ganger i uken hele sin første vinter er nesten sporløst forsvunnet. Spennende greier. Det er liv i dem, de drar på havnebesøk en sjelden gang for å muntre oss opp.
Av 50 bakker fra 2010 er det bare to som er sett på denne siden av sommeren siste året. JH867 for eksempel har siden merking vis seg bare to ganger. 12/11-10 og 17/11-12, begge gangene i Boulogne-sur-Mer. Luring.

JH880 derimot er ikke flau over å vise seg frem!

Den eneste AA måka jeg har merket som har vist seg frem i Sverige. Og den har vært innom ved tre forskjellige anledninger!

Av 70 bakker fra 2011 er det utrolig nok bare JH510 som har blitt sett denne vinteren! Den henger rundt Hanstholm og der er det grunn til å tro at det blir etteranmeldt et knippe avlesninger.

Sånn sett er gråmåkene vel så spennende.
Om de ca. 60 merket i 2010 har vi ikke hørt noen ting på lenge.

Siste var vel JLN8 som dukket opp 50 meter fra merkestedet etter drøyt to år. Sånne velger jeg å tro at det er flere av:-)

Av snaut 100 fra 2011 generasjonen er det tre som utmerker seg:
J3280 tror jeg er nevnt her på bloggen tidligere. Fløy nordover og hang deler av senvinteren ved Torkilstranda rett utenfor Drøbak. Forsvant i april for å dukke opp en dag i Hirtshals i oktober.
J3294 har også blitt nevnt. En særdeles samarbeidsvillig fugl som har vist seg frem overalt jeg har vært i skjærgården. En skikkelig lokal helt trodde jeg til det plutselig kom melding i slutten av november fra, gjett en gang, Hirtshals. Selvfølgelig kan den ha vært over mange ganger uten å ha blitt sett, spennende opplegg.
J3291 er like vel den aller morsomste.

Sett fire ganger i Tyskland, tre av dem med bilde dokumentasjon. To ganger forrige vinter og to ganger på kjappen nå.

Og sjekk hvilket selskape Jürgen Steudtner har avbildet den sittende sammen med nede ved Leipzig! Kan den fly dit, kan vel noen av dem bli med hitover!  Ja takk!

At vi hører lite til sildemåkene er i ikke så uventet. Vi venter dem ikke for alvor nordover igjen før de har blitt noen år gamle. Men de rører på seg. J7VC som var i Marokko i februar ble sett i Portugal i sommer. Beskjedent førstegangstrekk?


Gjett om jeg gleder meg til å se hvem som, som troll av eske, står rundt på hekkeplassene de kommende somrene?

Gjersrudtjern 2012.

Gjersrudtjern har vi skrevet litt sporadisk om over årene. Nå er det på tide å oppsummere årets innsats.
Som nevnt startet vi fint i juli som vi pleier.
Videre i august og september ble det ikke så alt for mange økter. Det er stadig noe ferie og måkefangst som skal avvikles andre steder. I tillegg drives det en del tyngre anleggsvirksomhet i forbindelse med kirkegården der ute, så området er litt tungt å jobbe i. Mye løsmasser og søle. For å gjøre det enda våtere har den lokale beveren bestemt seg for å heve vannstanden en del steder! Kreativ type. Dette i kombinasjon med mye våt vegetasjon ender man med å gå i slagstøvler og regnbukser frem til klokken er over 11. Det er klamt..

Årets rareste gransanger.

Merkelisten står nå på 48 arter. Nye av året er rosenfink, gulsanger og nøtteskrike. Den siste fikk litt hjelp av en hønsehauk til å gå seg fast. Var godt skremt, men like hel. Hauken derimot var sikkert ikke så fornøyd med opplegget.  

Bøksanger har vært et hyggeleig bekjentskap flere ganger.

Når man går og lusker har man alltids et håp om litt krydder i garnet. Buskskvett og tornskate kunne passe inn i området, men vi har ikke sett snurten av dem de siste årene. (Selv om førstnevnte hekket der tidligere.) Hauksanger og myrsanger har vi forsøkt lyd på uten å lykkes, og i vierkjærrene mot vannet har jeg trodd på nattergal og blåstrupe, men så langt har de uteblitt.

Det er også fanget overraskende lite tornsanger. De siste årene har det holdt seg et par tre syngende hanner rundt forbi hele sommeren.

Årets eneste sjertmeis. De er der, men er litt for travle til å stoppe ordentlig opp i nettene.

Kontroll har vi ikke plagsomt mye av. Enkelte blir en måneds tid før de trekker videre og en og annen meis viser seg å stamme fra kassene. Vi ser noe av det samme her som på Fornebu, de dukker gjerne opp 14-16 måneder etter merking!
Av kontroller mellom årene kommer jeg bare på en gråtrost og en løvsanger.
Gjenfunn utenfra har det vært dårlig med utover de som har vært nevnt i tidligere innlegg. Eneste nye er en av årets blåmeisunger som ville sjekke ut foringsplassen hjemme hos Tommy på Sofiemyr!

Her er en oversikt over hva vi har merket av smått og stort de siste årene:

Art	2007	2008	2009	2010	2011	2012	Total
Kjøttmeis	8	8	107	64	23	21	231
Løvsanger	0	0	27	52	79	62	220
Blåmeis	0	7	53	66	42	39	207
Munk	0	0	26	43	107	24	200
Jernspurv	0	0	62	67	30	15	174
Rødstrupe	0	0	39	58	48	20	165
Grønnfink	0	0	87	9	5	1	102
Grønnsisik	0	0	24	39	12	10	85
Gråtrost	2	9	13	8	14	19	65
Hagesanger	0	0	3	11	26	9	49
Gransanger	0	0	11	10	7	10	38
Sivspurv	0	0	7	3	13	15	38
Svarttrost	0	0	8	12	5	7	32
Fuglekonge	0	0	2	8	9	7	26
Måltrost	0	0	2	7	10	3	22
Stær	0	0	4	5	0	10	19
Svarthvit	0	0	0	1	5	9	15
Gjerdesmett	0	0	6	3	3	1	13
Gråsisik	0	0	0	13	0	0	13
Spettmeis	0	0	7	2	3	1	13
Stjertmeis	0	0	8	3	1	1	13
Dompap	0	0	2	2	6	1	11
Bokfink	0	0	2	4	1	1	8
Pilfink	0	0	8	0	0	0	8
Granmeis	0	0	2	3	2	0	7
Gulspurv	0	0	2	3	2	0	7
Trepiplerke	0	0	1	0	4	2	7
Brunsisik	0	0	5	0	0	1	6
Rødvingetrost	0	0	3	1	2	0	6
Gråfluesnapper	0	0	1	0	1	3	5
Trekryper	0	0	1	1	2	1	5
Skjære	0	0	2	1	0	1	4
Bøksanger	0	0	0	1	2	0	3
Møller	0	0	0	1	1	1	3
Rørsanger	0	0	1	1	1	0	3
Heipiplerke	0	0	1	1	0	0	2
Kattugle	2	0	0	0	0	0	2
Tornsanger	0	0	0	1	1	0	2
Bjørkefink	0	0	1	0	0	0	1
Flaggspett	0	0	1	0	0	0	1
Gulbrynsanger	0	0	1	0	0	0	1
Låvesvale	0	0	1	0	0	0	1
Ringdue	1	0	0	0	0	0	1
Rosenfink	0	0	0	0	0	1	1
Vendehals	0	0	1	0	0	0	1
Løvmeis	0	0	0	0	1	0	1
Gulsanger	0	0	0	0	0	1	1
Nøtteskrike	0	0	0	0	0	1	1
Totalt	13	24	532	504	468	298	1839

Om året kan vi se at det var litt dårlig blåmeisproduksjon, men bra på stær og gråtrost. (Disse to er stort sett bare merket som pullus.) Munk og jernspurv er klassikerne i august og september og med færre fangstdager blir antallene der etter. Forbausende dårlig faktisk på sistnevnte. Det kan fort bli 15 i slengen med lyd på riktig dager.
Andre veien har Tommy gått spesielt etter sivspurv og lykkes med det. (Jeg forsøkte det samme og fikk en kjøttmeis på 6 timer…)

Ser vi på helheten må det tas med at det i 2009 ble foret med solsikke i oktober. Det gir ikke uventet en skjevhet i tabellen. Ser vi bort fra disse grønnfinkene blir det veldig tydelig hvilke arter som dominerer der ute!

Det er som man ser en del fugl gjennom terrenget hvert år. Hvordan dette blir videre er vi litt usikre på. Allerede klokken 6 om morgenen er det mye bråk fra E6 og med sølete tunge forhold må vi vurdere litt hvordan vi går videre.

Med litt hjelp fra Gule sider kommer et kart over nettoppsettene.
De røde er de vi oftest bruker. De blå har vært forsøkt en eller flere ganger med vekslende hell. Den svarte vinkelen nederst i hjørnet viser foringsplassen fra 2009.
Etter at disse bildene ble tatt er begge husene revet, de små søte buskene er 4 m høye, enga er en del mindre og løvskogen mot veien til høyre er tynnet til det ugjenkjennelige.

Av andre observasjoner er det ikke så mye vi får sett med nesen ned i krattene. Vannfugl er det overraskende lite av. Et knoppsvanepar har gjort hekkeforsøk de siste tre årene, men de har ikke fått frem noen unger. Kan det være mye stor gjedde som er plagsom? Eller er vannkvaliteten for dårlig?

Av overflyvende fugl er ringduene det mest iøyefallende. Virker som de beiter på jordene og bruker mye tid på høyspentlinjene.

Rovfugl ser vi heller ikke så mye av, men en og annen musvåkfamile trekker over i løpet av høsten.

Carsten roter i arkivet. Del 3.

En dag i august fikk jeg telefon fra Fuglehjelpen om en havsule. Den var funnet litt forkommen, tatt inn og foret opp på brisling et par ukers tid. Dyrlegen fant ikke noe galt med den og de ville gjerne ha en ring på den før den ble sluppet.

Diger fugl med litt uvanlig mytemønster.

Dette er alltid litt risiko sport. Vondt å avgjøre om dyret faktisk er ordentlig restituert. Praktiske flygeøvelser med tre kilo fugl hjemme på kjøkkenet er en litt vrient!

Skarver og suler har svømmehud mellom alle fire tærne. Kule føtter?

Den ble nå sjøsatt ved sjøfartsmuseet og svømte straks midtfjords for å vaske seg. God start. Ubekreftede rykter sier at den ble sett på sjøen i ukene etterpå. Ikke så oppmuntrende.

Om det ikke kommer de helt store trekkopplysningene ut av denne typen merkinger, så får vi i det minste en kode på individet og blir det funnet en død havsule uten ring i indre fjor i perioden etter på, vet vi i det minste med sikkerhet at det ikke er den samme.

Vi krysser fingrene og håper den nå er langt til havs!

Julebord.

Sist helg var det på tide å besøke Urbpop Bergen igjen. Få skravlet litt, sett på lyse gråmåke lignende fugler og sjekket ut pinnekjøttet fra Voss. De ivrige var i felt allerede fredag formiddag og utover kvelden samlet vi oss hjemme hos Arild Breistøl for å legge de skumleste fangstplaner. Da jeg ankom med ettermiddagsflyet var allerede Finn Jørgensen og Morten på plass. Alf Tor Mjøs kom også tittende innom og det ble snakket litt om måker…

Første post på lørdagsprogrammet var å besøke havnesjefen i Os med familie.

De har fem unger i år og med litt planlegging og lure triks fikk vi plukket inn alle sammen. Kullet er lukket, men moren deres er en luring som ganske fort tok på seg den skeptiske minen. Noe å jobbe med mao!

Det er ikke veldig tett med knoppsvaner i Hordaland, så å følge spredningen av disse ungene kan bli langt mer spennende enn de vi merker på Østlandet. En av ungene fra Os i fjor er på skikkelig kystturne for tiden. Dette kommer det sikkert mer om fra Bergensgutta etter hvert.

Neste stopp Tveitevannet.

Møkkabilde, men noe er veldig annerledes enn i parkene i Oslobyen. Veldig mange av måkene og endene er mye mindre!

Litt usikker på hva som skjer her. At Alf Tore og Arild ser på måker er greit. Men driver Finn og velsigner eller tilber anden???

Selveste Urbpop Bergen i arbeid. Christian og Arild, brunnakke og fiskemåke.

Nå ble det mye brunnakke. Bildene er faktisk av tre individer. Alle 1k med skoleeksempel på første generasjons stjertfjær med hakk og bar stråle.

Siste stopp på programmet var Byparken. Mye folk, sur vind og litt matleie måker. Fikk kikket litt ekstra på en av disse lyse raringene, lest litt farge- og metallringer før vi kom oss inn i varmen igjen.
Vi fikk fyr i peisen, middagen på kok, Frode Falkenberg dukket opp og vi gikk gjennom en haug usorterte måkebilder fra Marokko. Pinnekjøttet smakte utsøkt, vi snakket mer om måker, åpnet noen flasker til, snakket om ringmerking av måker og enda en gang om bestemmelse og normal variasjon hos måker. Eller egentlig mest hos gråmåke:-)
Vi kom flere ganger til samme konklusjon; her er det en del ting vi ikke vet. Vi må ut å få tak i disse raringene, få tatt en blodprøve og gitt dem en kode så vi forhåpentlig kan følge draktutviklingen deres og gjerne finne ut hvor det blir av dem.

Søndagen var gjengen naturlig nok noe redusert. En stopp ved Tveitevannet ga «bare» en ettermontering (helgens tredje) på en fiskemåke fra 2004 før de gikk lei. Avlesningene var mye de samme som dagen før, med unntak av J0K8, en fiskemåke pullusmerket i Estlasnd i 2010. Fikk fargering i Byparken for et drøyt år siden og holdt seg i Bergen frem til februar. Montro hvor han har vært i sommer?
Byparken var fryktelig full av folk og vandrefalkskremte fugl, så vi tok like godt en sightsing ut i Øygarden. Fantastiske lyngheier, lavt vinterlys og litt måker og havørn.

Da ørnen ikke er veldig ivrig på brød måtte vi nøye oss med å merke gråmåkene.

Kjempe takk til Arild som hadde et par av oss boende hjemme og for topp forpleining!

Takk også til resten gjengen for en kjempe helg! Veldig hyggelig og lærerikt og av og til treffes og komme seg ut sammen. Vi bør absolutt få til noe lignende neste år også!

Parkblogg for oktober og november.

Nå var det lenge siden vi har meldt noe fra parkene. Det har for lengst blitt mørketid og det skjer veldig lite på ukedagene. Det meste er konsentrert om mer eller mindre organiserte helgeutflukter.
Som her forleden da vi var en runde med Mikalsen og Mikalsen fra Drammen.

For en gang skyld sto svanene klar på stranden og ventet på oss da vi kom. Dressert gjeng! Det var bare å lese av og fange inn de som manglet noe. Første pri var riktig nok 81E. Han hadde noe for mye. Fiskesene. Flere runder rundt undernebbet og tunga godt i lås. Da er det veldig vrient å svelge. Og det er som kjent dumt i lengden. Heldig vis var det ikke noen sluk i enden på dette snøret. Da kunne det ha endt helt dårligere.

Vi har også fått melding om fiskesene på en svaneunge på Bogstad. Ved nærmere inspeksjon fant vi bare familien fra Smestadammen. De kjente oss merkelig nok ikke igjen, og nå har hele bunten fargeringer. Også hunnen som har vært svært skeptisk hver gang vi har spurt det siste halvannet året!
Det har også vaset en haug med kanadagjess der oppe. Og en diger hybrid grågås X kanadagås. Ligner på han vi av og til har sett i Bærumskjærgården og i Bestumkilen. Nå har han fått ring så vi kan være sikrer på hvem vi ser.

Vi har ikke vært spesielt flinke til å ta illustrative bilder fra felten, så vi får bruke det vi har.

Forrige blogginnlegg handlet om ender. Med den milde november vi fikk har de vært svært lite samarbeidsvillige. Vi merket faktisk flere i den kalde perioden i oktober!

Og så var det dette med måker. De har jo også fått litt fokus.
Når det nå har frosset på og det er vrient å finne mark i plenen har fikemåkene begynt å samle seg på Marienlyst. Forleden fant vi et par med fargeringer fra i fjor og en med stålring. Sånt må jaktes på. Det viste seg at fyren ble merket som 1k i Frognerparken i november 2002. Montro hva han har rukket å drive med i mellomtiden?

Dette er en helt annen og langt mer motvillig utgave av arten.

Disse grå har ikke funnet på så veldig mye spennende. Dessverre har vi jo ikke noe videre av fjordens egne årsunger å følge med på. Men en figur Christoffer plukket inn i Sandvika i begynnelsen av august, som meget vel kan være en Bærumsfugl, fant fjorden for trang, reiste sydover og er sett flere ganger på Helgoland! Sånt er litt gøy.
Ikke har det kommet inn noen morsomme ringer utenfra utover det som allerede er meldt. Da får vi ta det vi får. Som denne:

Drøy spove funnet på matleting i Frognerparken.

Vi får håpe det går som med J2902 som fremdeleses er sett i full vigør i oktober.

Metalringene som er i byen er det stort sett John Sandøy som finner. Når vi kommer et par dager senere for å få fatt i figuren gjemmer de seg. Bare på Vaterland har vi fått tak i en. En frøken merket av PK på samme sted i november 1998. Adult mao. Hun er ikke sett i mellomtiden. Er det en fastboende? Eller en som holder sommer lengre nord eller øst?

At hun var kommet noe kortere i svingfjærmytingen enn de andre voksne vi har hatt inne i det siste kan kanskje tyde på det?

Om sildemåkene kan vi si at de reiser sydover. Det mest overraskende er at en av hekkefuglene på Bleikøya er sett på Sicilia! Det er mye lengre øst enn vi er vant til.
Mest moro har vi fått av Urbop Bergen som har vært en runde i Agadir. Der var det veldig mange ringer! Særlig norske. Mest stas for oss fra OA er å se at noen av årets unger har nådd frem og at noen av fjorårets enda holder koken.
Som tidligere nevnt har vi ikke vært noe flinke til å ettermontere fargeringer på alle de sildemåkene som er merket i fjorden tidligere år. Så langt er det bare Jon Evenrud som har fått til dette. Og det viste seg å være riktig fugl, for den skulle også til Agadir!

Helt til slutt. Et tips til alle som lurer på hva de skal gi bort til jul:
http://cardiffringers.blogspot.no/2011/10/investment-opportunity.html

Stokkandtid.

Forleden fikk jeg spørsmål om bestemmelses detaljer man bør kikke på når man har en stokkand i hånden. Vi går nå inn i de tre beste månedene for andefangst, og det kan tenkes flere kan få noe ut av svaret.

Kjønn er ofte helt greit på denne tiden av året. Men det er en og annen skrue der ute som jeg ville gitt en X i protokollen. Det finnes noen som ser ut som en blanding av hann og hunn… En teori er at dette er hunner med for mye mannlige hormoner.

Andre ser ut som hanner som av en eller annen grunn ikke har tatt på seg hele praktdrakten. Dette behøver slett ikke være symmetrisk!

Det finnes også enkelte som ikke tar opp pigment på vanlig måte. Synes jeg ser det oftest hos hunner. Mener å ha lest at en teori er at noen av dem kan være ekstra gamle.

Dette er den siste av tre lyse brødre fra Østensjøvannet.

 

Enkelte er så feilfarget at det høyst sannsynlig er en god slump tamandgener innblandet. Disse er det vel heller tvilsomt om bør in i det generelle ringmerkingsmaterialet.

Vel, dette ble et avsporende freakshow. ( Og jeg har mange flere bilder til siden!)

Alder derimot er ikke så like frem. Det står en del om det her som kan brukes:
http://www.ibercajalav.net/img/78_MallardAplatyrhynchos.pdf
(Det er litt annet lurt å plukke opp fra disse sidene også en vinterkveld man kjeder seg.)

Det første jeg ser på er stjerten. De første stjertfjærene kommer ut med dunspiss. Når denne faller av blir det et lite hakk ytterst på fjæra, gjerne med en liten, bar stråle i midten.

Er det ungfugl fjær igjen i den, ja så er det en 1k.

Har den ikke det må vi lete etter noe annet. Mengden svart og hvitt på de ytterste store dekkerne. På hunner kan dette også være ganske vrient. Noen er helt klare, som på bilde, og vil nå før nyttår bli ført som 2k+.

På hanner er det litt tydeligere. Men ikke så konsekvent som man kan få inntrykk av i artikkelen fra Spania.

Denne fyen har ganske så blasse tupper på de tre ytterste og er loggført som en fyr i sin første vinter.

Litt støtte får man i det generelle inntykket. Noen er store, klart tegnet og har knall orange bein. Virker de litt mer tassete og fremdeles har noe mørkt på beina heller jeg fort mot 1k.

Det lureste er egentlig å komme seg ut å prøve, lure og øve!

Og skulle man ikke lykkes med å få tak i noen kan man bruke tiden på å lese av de som allerede er merket.
Det hender faktisk at de kommer utenbys fra!

 

From Russia with love.

Eller med blikkskrammel. En stakkars parkvandrer får fort forhøyet puls når ungmåkene på Vaterland løper rund med denne typen kjennetegn slengende om foten.

Etter en god porsjon fotografering og litt stang ut fikk jeg faktisk fatt i fyren!

Denne ringen var veldig enkel å plukke av med fingrene. Og litt vond å lese all teksten på…

Nå er han satt om med en skikkelig stålring og J4373 på det andre beinet.

Si hei til kamerat Sasha.

Bra start på dagen!


Sånn i farten er dette den første russiskmerkede måka vi har sett i OA siden 2006.
Ikke fullt så hyppig som svenskene mao. De dukker som nevn opp stadig vekk. John Sandøy har siste uke funnet enda en fra samme 1000 serie fra Gävleborg!

Carsten roter i arkivet. Del 2.

Nå er det lenge siden vi har skrevet om måker. Og en blogg uten måker er jo kjedelig?
1. april fanget vi inne en hettemåke med engelsk ring i Middelalderparken. Hun var merket en hel måned tidligere på Daneshill Landfill i Nottinghamshire.
Nå viser det seg at 2AAN,  er merket samme sted uken i forveien! Tenk om de kunne brukt fargeringer på alle sammen?

 2AAN holdt seg i Sandvika i hele sommer. Tidvis med noe plast søppel rundt benet.

En figur vi ikke har fått merkedata på er den spanskmerkede sildemåka John fant ved Østensjøvannet i mars. Men i juli fikk tak i ham og gitt ham en fargering med på veien sydover. Stas.

Det har ikke blitt ettermontert plagsomt mye på stormåker over sommeren. Den mest spennende, utover overnevnte, er en voksen gråmåke som en tidlig morgen løp rund på Schous Plass. Svensk ring. Nok en fugl merket utenfor Gävle. Faktisk på samme 1000 serie som en vi fikk inn forleden vinter og en som nylig ble lest av på Mørekysten. Virker som den bestanden er ganske villig til å flytte på seg. Kanskje det blir for mye is for dem inni bukta der om vinteren?

Pullus merket i 2005 og nå i kraftig myting.

Til slutt kan vi ta med en avlesning av en som også sikkert stikker av fra isen.

JJZ4 sto på Tollukaia forleden. Merket som pullus i Mjøsa i 2002. På et skjær utenfor Biri ble det fargemerket ca 100 gråmåkeunger i perioden 2001-03. Det er ikke alt for mange avlesninger på disse. Noen få i Oslo, noen i Danmark og noen på Vestlandet. Kanskje ikke så overraskende at de sprer seg annerledes enn de som vokser opp her innerst i fjorden?