Enebakkmåker 2012.

Ute i Våg i Enebakk er det en hyggelig koloni med fiskemåke og makrellterne. Disse har vi vist om noen år, men aldri fått gjort noe med. Men de lå i bakhodet da vi gikk til innkjøp av fangstkano i fjor.

1. juni var vi der ute på rekognosering og fanget litt voksenfugl. Mange av måkene hekker på fire småøyer med furutrær (beveren har tatt alt annet) hvor det er lett å komme i land.

De er ganske greie når eggene er i klekking.

Ternene og resten av måkene bor på et ganske nakent skjær som vi holdt oss unna. Det ligger tett på veien og midt i glaningen for bebyggelsen.

Nå har det seg imidlertid sånn at Per Fjeld, som tok kontakt med oss om låvesvalene her forleden, er den nærmeste naboene til dette skjæret. Det er faktisk han som passer på dem og snakker til unger og fiskere på tur! Han var i sin tid også med på registreringene i Nordre Øyeren, som førte til opprettelsen av reservatet, og av den gjestmilde typen som sier; ” Dere må gjerne parkere i oppkjørselen hos meg. Vil dere låne en liten robåt eller tar dere med egen?”

Det er også han som har tatt alle de tøffeste bildene til dette blogg innlegget. Med telelinse på terrassen var han vitne til hele opptrinnet.

"Skjærgårds" idyll.

Helt til det grønne fangstskipet dukket opp.

Her var det langt flere unger enn vi hadde fått inntrykk av på avstand. de var også så greie at de trykket, fiskemåker pleier å like å løpe!

En del smått.

Og noen ordentlig fine. Dette må da være bra allerede 19. juni?

På ternene var det også god variasjon. Denne er sånn midt på treet.

Og så seilte de omsider videre...

På de andre øyene fant vi litt mindre enn ventet. Her kan det ha vært litt forstyrrelse fra folk og særlig den ene ligger lett tilgjengelig for svømmende rev.

På denne siste runden merket vi 34 fiskemåkeunger med stort og smått og 8 makrellterner. 

Da var også 37 innlandsmåker satt opp med fargering!

Hettemåkepullus 2012.

Nå er en del ferie avviklet og det er på tide å blåse liv i bloggen igjen. Det er mye å fortelle om!

Helgen 16. og 17. juni var det omsider klart for de første rundene med småmåkemerking. Etter flere uker med spionering på koloniene var de endelig modne. Vi har tatt to økter etter hettemåkeunger. Det ble over all forventning! Faktisk så bra at både mannskaper og ringbeholdningen la utfukt nummer tre litt på vent. 

Idyllisk? John Martin og Sindre i arbeid. 

Også i år var det Ulsrudvann som var hovedmålet. Nå hadde vi også med oss John Sandøy som fotograf og muntrasjonsråd i bygeværet. Den kvalitetshevingen bærer helt klart dette innlegget preg av!

Måkene hekker på fire små flyteøyer og stikker veldig fort på sjøen. Noen få trykker i vannkanten, resten må plukkes fra vannet.

Team work.

Når vi har ryddet en øy tar vi bagene inn til land og merker, måler, fotograferer og tar blodprøver.

Ventemåke.

Kanskje ikke på sitt peneste i overgangen melom dun- og fjærdrakt?



Og enda verre når man har blitt litt våt.

Resultatet her ble 74 unger med fargering og en liten tass som måtte nøye seg med stålring.

Til sammenligning satt vi fargering på 62 unger der oppe i fjor. Hele 21 av disse er sett etter at de forlot hekkeplassen.

Også i år fant vi to toppandreir gjemt ute på øyene og en stokkand med unger fikk kneipservering av John.

Selv om vi ikke fikk noe ut av kolonien på Filipstad og oppe i Eidsvoll er vi ganske så fornøyd med egen innsats.

Dette kommer til å gi mye spennende i mange år!

Låvesvaler

Forleden uke fikk vi en henvendelse fra Maxbo på Fossum om en gjeng låvesvaler som hadde flyttet inn i en tom lagerbygning. Bygget skal nå tas i bruk og svalene må nøye seg med å bo under takutspringene på utsiden. I denne forbindelse lurte de på om noen var interessert i å sette et nett foran porten og ringemerke dem. For å forhåpentlig finne ut hvor de flytter. Sånne muligheter kan man bare ikke la gå fra seg.

Dette er en art vi ikke driver plagsomt mye med. Vi har merket 11 stk i Oslo og Akershus de siste 10 årene.

Torsdag ettermiddag dro Sindre, John Martin og undertegnede opp der og satt et tynt nett på innsiden av porten og håpet det beste. For de som ikke vet det, svaler ser godt. Først er det ganske spennende å følge dem på vei mot porten, etter hvert er det mest irriterende å se at de begynner å bruke andre åpninger i bygningen. De første 10 gikk ganske greit. En av disse var også kveldens høydepunkt. Den hadde ring allerede! Vi trengte utrolig nok ikke gå lengre enn til gruppas egen base for å finne den igjen. Merket av Ingunn som voksen på Fornebu i august 2009! Det betyr fire ganger tur retur Afrika! Kule fugler!

Ventetiden ble brukt til å kikke litt rundt på området. Det henger litt fiske- og sildemåke på takene, vi så to unger, men ikke på det eneste taket vi kunne komme opp på.

Selv om vi fjernet nettet fløy nå svalene konsekvent opp over porten. Da måtte vi improvisere litt med paller og lange armer.

Sannelig fikk vi ikke 10 til. De fleste kom innenifra. Men du verden hvor mange kreative unnamanøvre vi var vitne til!

Tusen takk for at vi fikk komme inn på området. Dette var både hyggelig og lærerikt!

Somlekopper

Oppi alle måkeriene vi har gående på denne tiden av året kom vi plutselig på at det henger en tårnfalkkasse på Fornebu som trenger en oppfølging.
Ut på tur onsdag etter jobb. Opp på den nederste grenen i treet og lang nese.

De har klatret ut allerede!

For å ikke gå hjem helt tomhendte spurte jeg om han ville ha ring. Han ville ikke ha av meg så han hoppet ned i fanget til John Martin i stede. Sånt blir det også ring og blodprøve av.

Fantastiske små jegere!

Vi så en til oppe i treet og hørte tigging fra kassen. Det er ingen grunn til å skremme ut resten så vi får bare ta lærdom av at tårnfalken bør sjekkes helt i begynnelsen av juni, ikke den 14!

Parkblogg ukene 19, 20, 21 og 22.

Tiden flyr og det skjer masse der ute!
Det aller morsomste er disse:

Hettemåkeungene fra i fjor.

En del av de som er sett i utlandet i vinter har vi allerde nevnt og en fin slump som vi ikke aner noen ting om dukker opp på de gøyalste stedr. Kolonien på Ulsrudvann fikk tydelig vis frem ungene sine i fjor, vi har nå avlesning på 32% av de vi merket. J0N0 er merket på Sjusøya og er en av de 20% vi har fått melding om derfra.
Det ser veldig bra ut i de koloniene vi har sjekket så langt i år og vi gleder oss veldig til å kikke nærmere på ungenesalder i løpet av helgen. Vi vet de er godt i gang med klekking.

Det har blitt mye annen uteaktivitet og lite skriverier de siste ukene. Det er så mange der ute som gjerne vil ha en ring.

En del av disse hadde fortjent et eget innlegg.

Av de 5 voksne sildemåkene vi fanget i byen i fjor har vi sett igjen to.

De kommer ikke ned på smuler. Hele skiver og skolebrød har vist seg effektivt.

Den eneste av fjorårsungene vi har hørt noe om i det siste er fremdeles på fyllinga i Madrid.
En av 2010 fuglene til John Martin har derimot returnert. Like ledes en fra stuntet i 2009 og en fra 2006.
Her snakker vi om kun stålringer og ikke uventet kan noen av disse avlesningene krediteres John Sandøy. Han oppviser tydelig vis en helt annen tålmodighet enn oss andre som bare får halvparten av sifrene på ringene. Hans siste krumspring var å finne en voksen hettemåke med Latvisk ring! Og fikk lest hele!

Det er ørten episoder som burde vært nevnt, men dette var det viktigste. Vi har pjusket litt etter måker utenom sentrum også, men de er ikke regnet inn i tallene unner. Dette er ren parkfangst.


Knoppsvane 1+1
Grågås 5
Hvitkinngås 1
Stokkand 3
Bydue 3
Ringdue 3
Hettemåke 37+6 (en av disse har Belgisk stålring.)
Sildemåke 3

Sommerstemning fra Østensjøvannet.

Litt små gæslinger og en haug mytende grågjess. Faktisk er begge de to som fikk halsringer i april nå tilbake ved vannet.
Det har i flere år overvintret to hvitkinngjess her. Den ene har hatt ring siden han i sin ungdom nærmest klatret opp i fanget mitt i 2007. Den andre, eller om den har vært byttet ut, har vært ringløs. Disse spiser brød, men er mer på resterydding en å stå i kø ved posene. Her en ettermiddag gikk det over. Så hyggelig! Gikk med litt brød til å holde de grå masekoppene på avstand, men med litt ratting var den bare å plukke opp.
Fuglen har et gammelt brudd i høyre vinge. Det er nok derfor den ikke trekker. Men fly kunne den, raskeste veien fra hånden min og ut på vannet!



Stille på fjellet

Vårens vakreste

I år ble det tur til Hjerkinn i påsken og pinsen. Begge høytidene var preget av dårlig vær. Noe som medfører laber fangst.

Påske

Påsken var spennende på flere måter. Sterk vind nesten hele tiden gjorde at nettet bare kunne være oppe i korte perioder. Når det i tillegg krydde av svært lyse sisiker som jeg gjerne skulle kikket nærmere på, grenset det til irriterende. Som vanlig tar det et par dager med foring før frøspiserne innfinner seg. Med litt merking nesten hver dag ble det da noe. De lyse sisikene viste seg å være for det meste polarsisiklignende gråsisiker, men en god del kunne bestemmes til polarsisiker.

Påskens mest fluffy

To fugler hadde ring fra før. En kjøttmeis merket lokalt 2009 og en gråsisik som har brukt litt over et år fra Moss. For en gangs skyld var det noe annet enn svanene til Jo Ranke jeg fikk avlest :-)

Påsken
Granmeis	1
Blåmeis	1
Kjøttmeis	2
Pilfink	3
Bokfink	2
Gråsisik (flammea)	32
Brunsisik	1
Polarsisik	6
Dompap	5
Sum	53

Pinse

En gammel bjørkefink hann er ikke direkte stygg den heller

Pinsen var veldig varm. Vindstille og opp til 25 grader i skyggen. Og skulle noen lure, mener jeg at det er dårlig vær. I det minste dårlig fangstvær. Søndag var like varm, men sterk vind. Avreisedagen startet med 0 grader og fortsatt mye vind. Sekslommers nett på 18 meter gir en ganske stor bue i vind. Selv om det er strammet opp etter alle kunstens regler. De trær og busker som var så uheldige å være innenfor nettets radius fikk følgelig smake greinkutteren. I praksis fikk det bare såvidt luftet seg og all fangst ble gjort i en 9-meter som står mer i le.

Lite fugl i bevegelse. Stort sett bare lokal fugl. Tror jeg da. Ikke alltid lett å vite. Grønnfinken hadde ihverfall fått ut første runde med unger. Sympatisk nok tok noen av foreldrene dem med seg for å vise dem fram.

Også i pinsen fikk jeg lest av noen gamle ringer. Fra 2009 var det en bjørkefink, også avlest i 2010 og en kjøttmeis. Fra 2010 en løvsanger og fra i fjor en gråsisik.

Pinsen
Blåstrupe (svecica)	1
Løvsanger	3
Svarthvit fluesnapper	1
Pilfink	3
Bokfink	1
Grønnfink	10
Grønnsisik	2
Gråsisik (flammea)	3
Sivspurv	1
Sum	25