From Russia with love.

Eller med blikkskrammel. En stakkars parkvandrer får fort forhøyet puls når ungmåkene på Vaterland løper rund med denne typen kjennetegn slengende om foten.

Etter en god porsjon fotografering og litt stang ut fikk jeg faktisk fatt i fyren!

Denne ringen var veldig enkel å plukke av med fingrene. Og litt vond å lese all teksten på…

Nå er han satt om med en skikkelig stålring og J4373 på det andre beinet.

Si hei til kamerat Sasha.

Bra start på dagen!


Sånn i farten er dette den første russiskmerkede måka vi har sett i OA siden 2006.
Ikke fullt så hyppig som svenskene mao. De dukker som nevn opp stadig vekk. John Sandøy har siste uke funnet enda en fra samme 1000 serie fra Gävleborg!

Carsten roter i arkivet. Del 2.

Nå er det lenge siden vi har skrevet om måker. Og en blogg uten måker er jo kjedelig?
1. april fanget vi inne en hettemåke med engelsk ring i Middelalderparken. Hun var merket en hel måned tidligere på Daneshill Landfill i Nottinghamshire.
Nå viser det seg at 2AAN,  er merket samme sted uken i forveien! Tenk om de kunne brukt fargeringer på alle sammen?

 2AAN holdt seg i Sandvika i hele sommer. Tidvis med noe plast søppel rundt benet.

En figur vi ikke har fått merkedata på er den spanskmerkede sildemåka John fant ved Østensjøvannet i mars. Men i juli fikk tak i ham og gitt ham en fargering med på veien sydover. Stas.

Det har ikke blitt ettermontert plagsomt mye på stormåker over sommeren. Den mest spennende, utover overnevnte, er en voksen gråmåke som en tidlig morgen løp rund på Schous Plass. Svensk ring. Nok en fugl merket utenfor Gävle. Faktisk på samme 1000 serie som en vi fikk inn forleden vinter og en som nylig ble lest av på Mørekysten. Virker som den bestanden er ganske villig til å flytte på seg. Kanskje det blir for mye is for dem inni bukta der om vinteren?

Pullus merket i 2005 og nå i kraftig myting.

Til slutt kan vi ta med en avlesning av en som også sikkert stikker av fra isen.

JJZ4 sto på Tollukaia forleden. Merket som pullus i Mjøsa i 2002. På et skjær utenfor Biri ble det fargemerket ca 100 gråmåkeunger i perioden 2001-03. Det er ikke alt for mange avlesninger på disse. Noen få i Oslo, noen i Danmark og noen på Vestlandet. Kanskje ikke så overraskende at de sprer seg annerledes enn de som vokser opp her innerst i fjorden?

Carsten roter i arkivet. Del 1.

Nå har det vært stille en stund. Vi diller nå med noe solsikke og meis, men det er vel ikke så spennende å skrive om hver ensete en.
I anledningen av at høstens tre første hvitkinngjess har blitt lest av i Nederland kan vi servere en gåsehistorie som har ligget litt på vent.

B TC holdt mye lengre enn de andre. Hun ble over 20 år gammel! Vi har ikke sett henne i år.

Som en del kanskje husker ble det satset mye på store gjess i OA i på begynnelsen av 90 tallet. Da med halsringer og stor ståhei. Stålringen til en av disse dukket opp nå i vinter.

Følgende anekdote kom på mailen fra Morten Bergan:

Fuglen var en av tre ungfugler som hadde mistet foreldrene sine i 1991, i Drøbaksundområdet et sted. De ble flasket opp på Ødegård gård og ble nok der temmelig vant med mennesker. Så ble de med i halsringprosjektet vårt i OA og satt ut i Hundsund på Fornebu der jeg tenkte de kunne svømme bort til noen artsfrender for felles sommergleder og en tur sydpå til vinteren. Fuglene ble sluppet, men nådde knapt vannet før artsfrendene kom. Bra tenkte jeg, dumt tenkte gåsungene. For det var slett ikke noen vennskapelig stemning i luften. Det var mer en slags moderne variant av den grimme ælling. De ble umiddelbart jaget bort, først forfjamset rundt omkring i sundet før de omsider ble jaget vekk for alltid, og til et lystig liv i fjorden - trodde jeg. Menneskevant som de var, i dagene som fulgte gjorde de derimot furore i Oslo sentrum og ble omsider innsamlet av politiet på henholdsvis Aker brygge og Karl Johans gate. Siden det var nytteløst å sette dem ut i fjorden, der de bare hadde fiender og ikke frender, ble de fraktet tilbake til Ødegården hvor de tilbrakte resten av sommeren. De var smarte nok til å stikke av da vinteren kom og har tydeligvis funnet veien til Danmark. Der sluttet meldingene - inntil denne dansken altså skulle lage gressplen. Hehe.

Moralen er å ikke inkludere menneskeoppvartete individer i noe halsringprosjekt.

Det er jo bare 26km mellom Ribe og Varde så jeg tipper den døde der vinteren 1991-92. Mon tro hvordan det gikk med de to andre vennene dens?

Morten


Av annet gåsenytt kan det meddeles at bare én grågås skutt under jakta så langt i år. Raringen som tasset rundt i Bjørvika er bragt til veterinær og avlivet. Denne gangen var nok det riktig. Kortnebgåsa derimot har skjønt at i byen er det brød, ikke gress som er mat!    

Og man kan ikke somle med maten når John Martin og de store grå vennene hans er på brygga!

Carsten iverksetter en gammel plan. Del 6.

Eller bare viderefører de beste av disse.
I slutten av september de siste årene har jeg brukt en kveld i skogen etter perleugle. Det blir aldri så mange at det gjør noe, men det er ganske så stas å få lov til å oppleve disse småtrollene i hånden.
I år drøyde det inn i denne uken før været og timeplanen tillot en utflukt.

Sannelig virket det ikke denne gangen også. Det ble med en som kom allerede i løpet av den første halvtimen. Bildene i dårlig lys yter dem sjelden full rettferdighet.

Selv på bilde ser vi to generasjoner håndsvingfjær. To av disse er tydelig mørker enn resten. Disse, og den utenfor, var også synlig mindre slitt. Kanskje ikke overraskende at dette ikke er en årsunge. De har neppe produsert mye på Østlandet i år.

Opplegget er veldig enkelt. To 9 m nett i vinkel. Har forsøkt med stormasket uglenett, men der får de hodet gjennom og de er utrolig vonde å få ut igjen. Virker som det er noe med kraniet og øyehulene. Denne gangen gikk jeg for trostenett. Der er det i det minste litt mer å gå seg fast i enn i de vandlige småfuglnettene. Som lydkilde bruker jeg en enkel oppladbar PAL radio og en billig MP3 spiller fra Clas el.
Det er spådd opphold flere dager fremmover og det er svinnende måne. Gå ut og prøv da vel!


I samme slengen kan vi ta med den planen som heter ”det finnes alltid en mulighet der ut for den som har øynene med seg.”
Forleden ble jeg sittende lenge på jobben og svingte kort nedom Bjørvika bare for å se litt svinnende utelys på hjemveien. Ikke overraskende gikk det en merket grågås på gresstripen mellom Akerselva og Operaen. En litt rar en, går fint, men ser småfull ut når den løper. Merket i 2008 og kan jo være gammel som alle haugene.
Men denne kvelden var de to. I farten så jeg at den andre hadde tofarget nebb. Sånt må sjekkes ut!

En ung kortnebbgås.

Brød skjønte den lite av. Bare tråkket på det og ble forvirret når grågåsa plukket i det. Gresskanten var derimot fristende og full av kløver. Enden på visa , etter en del ratting, venting, håping og pressing fikk jeg tak i dyret! Urbpopgås.

Vær alltid forberet på at det er noen der ute som vil!

Sørlandshøst

Plutselig dukket det opp noe som kalles høstferie. Eller bare et behov for å komme seg ut av byen. Vi tok en stengehelg på Sørlandet.

For en gang skyld kom jeg meg opp tidlig tre morgener på rad! Det ga god uttelling på svarttrost og den ene morgenen på rødstrupe. Hvor disse var de andre dagene kan man jo lure på. Første dagen var suverent best med drøyt 100 fugl merket. Største overraskelsen var en sen blåstrupe! Antallet var det grønnsisiken som sto for. De responderte fint helt frem til det ble mørkt.

De voksne var praktisk nok ikke helt fredig med svingfjærene.

De neste dagene ble sisikene brunere og brunere. Og det var merkbart mindre fugl i lufta.


Litt tid ble selvfølgelig brukt på sjøen også. Der var det godt med måker. Mye voksenfugl. Men de sto dårlig. Virket litt lettskremt. Om det skyldes jakta eller den stadig tilbakevendende vandrefalken vites ikke. Med litt skvalpetesjø pga vestavind ble det ikke lest av så alt for mange fugl.

Men JY er fint! Merket på Hirsholmene utenfor Fredikshavn i år.

Blå ringer er også hyggelig. Merket som pullus på Hummerholmen i Lindesnes i 2006.

De tre siste var egne gråmåker fra de siste to årene.




Sørlandet - 28.-30. september

Knoppsvane 1
Heipiplerke 1
Gjerdesmett 4
Rødstrupe 18
Blåstrupe 1
Svarttrost 13
Måltrost 1
Munk 9
Gransanger 7
Fuglekonge 3
Toppmeis 1
Svartmeis 4
Blåmeis 5
Kjøttmeis 25
Spettmeis 1
Trekryper 1
Bokfink 1
Grønnsisik 57
Brunsisik 51
Sivspurv 1

Totalt 205

Fortsatt ramler de ned...

Free fish for me???

Det har tradisjonen tro også iår blåst inn mye lomvi i Oslofjorden og mange har ramlet ned innenlands... Og skal man tro media har mange vært heldige og blitt fanget opp av godhjertede mennesker og fraktet til vann igjen...

Viltnemda i Nittedal har flere av disse godhjertede menneskene - og de har også laget ett midlertidig mottak for nedfallsfrukten. Flere lomvier har blitt restituert og foret opp der for frislipp på Malmøya.

Dessverre har det som oftest ikke klaffet å få merket disse før slippet, men denne gangen hadde undertegnede anledning til å få gjort noe med det - ihvertfall for en fugl...

Litt ustø på beina etter restitusjon og transport, men ivrig og oppmerksom...

Denne ble fraktet via motorsykkel fra mottaket i Nittedal og vel fremme på Rolvstangen fikk den en vakker blank ring fra stavanger museeum. Den var litt ustø på beina idet den ble sluppet, men med et trillende "Aooorrr" vagget glad og fornøyd til vannkanten - en god del fetere enn før... Der pusset den seg ivrig og vannet perlet flott av så drakten var fin og vanntett etter restitusjonen.

En annen lomvi lå like ved land lenger inne - men i det minste lå denne på vannet og fisket aktivt..

 

Mange har nok ikke vært like heldige som denne  - mange har ikke klart å finne mat i tide og strøket med. De som har blitt funnet omkommet har blitt samlet inn til museene for nekropsi, selv om dødsårsak vel er ganske innlysende så kan det også hjelpe til for å fastslå opphavet til fuglene. Gamle antagelser sier at det er skotske fugler, men ifølge Stavanger Mus. er visst ikke dette helt riktig. Fuglene som ramler ned her er vistnok av mer østlig opphav - diss er er mer brunlig i fjærdrakten enn de vestlige... Så finner du død lomvi med ring - rapporter den så vi får enda mer viten om opphavet...

Bare "litt" forsinket...

 Ryddet litt i bildemapper og da ramlet jeg over disse bildene fra ifjor... Jeg må ha glemt å skrive om dette - det har sikkert noe med alder å gjøre he he

Uansett - jeg poster det nå jeg for det viser en effektiv teknikk for å få merket taksvaler. En teknikk Carsten ikke helt overraskende fikser lett...

Bildene er fra en tur hvor han rasket med seg undertegnede på vei til Haslum kirke - datoen har dessverre blitt borte i overføringen av mobilbildene...

Taksvalen er en vakker liten tass...

Som bildet viser over går teknikken ut på å fiske taksvaler idet de flyr ut fra reiret med håv. En håv lagd av ett kassert nett montert på en teleskopstang sikrer at man rekker opp til reirene - enkelte eldre kirker er jo relativt lave slik som kirken på Haslum. Den beste tiden er når ungene nettopp har blitt flyvedyktige og fortsatt overnatter i reiret.

Søte dunkledte føtter...