Kjønn er ofte helt greit på denne tiden av året. Men det er en og annen skrue der ute som jeg ville gitt en X i protokollen. Det finnes noen som ser ut som en blanding av hann og hunn… En teori er at dette er hunner med for mye mannlige hormoner.
Andre ser ut som hanner som av en eller annen grunn ikke har tatt på seg hele praktdrakten. Dette behøver slett ikke være symmetrisk!
Dette er den siste av tre lyse brødre fra Østensjøvannet.
Enkelte er så feilfarget at det høyst sannsynlig er en god slump tamandgener innblandet. Disse er det vel heller tvilsomt om bør in i det generelle ringmerkingsmaterialet.
Vel, dette ble et avsporende freakshow. ( Og jeg har mange flere bilder til siden!)
Alder derimot er ikke så like frem. Det står en del om det her som kan brukes:
http://www.ibercajalav.net/img/78_MallardAplatyrhynchos.pdf
(Det er litt annet lurt å plukke opp fra disse sidene også en vinterkveld man kjeder seg.)
Det første jeg ser på er stjerten. De første stjertfjærene kommer ut med dunspiss. Når denne faller av blir det et lite hakk ytterst på fjæra, gjerne med en liten, bar stråle i midten.
Er det ungfugl fjær igjen i den, ja så er det en 1k.
Har den ikke det må vi lete etter noe annet. Mengden svart og hvitt på de ytterste store dekkerne. På hunner kan dette også være ganske vrient. Noen er helt klare, som på bilde, og vil nå før nyttår bli ført som 2k+.
På hanner er det litt tydeligere. Men ikke så konsekvent som man kan få inntrykk av i artikkelen fra Spania.
Denne fyen har ganske så blasse tupper på de tre ytterste og er loggført som en fyr i sin første vinter.
Det lureste er egentlig å komme seg ut å prøve, lure og øve!
Og skulle man ikke lykkes med å få tak i noen kan man bruke tiden på å lese av de som allerede er merket.
Det hender faktisk at de kommer utenbys fra!
