Det var ment kort...
Som de fleste har registrert er innleggsfrekvensen på denne bloggen dalende. Det er derimot ikke merke- og avlesningsaktiviteten!
Mens andre løper rundt etter årskryss på arter, løper vi nå rundt og ønsker alle hettemåkene våre velkommen tilbake. Og det kryr av dem, det blir meldt inn nye hver eneste dag. Til og med et par av pullusene fra 2011 har dukket opp uten å fortelle hvor de har vært de siste to vintrene. Sånt er gøy.
Det dukker også opp fugl merket som unger på Gran i 2006 eller om vinteren på Sørvestlandet, som i stor grad har holdt seg under radaren i mange år. Noen danske og en nederlandsk fargering har vi sett, venter på noe blått og rødt fra England. Metallringer derfra ser vi stadig, noen er lest og en er fanget inn. Samt en fra Belgia og vår første svenske har faktisk også fått ettermontert fargering.
Gruppas egne gamlinger fra 1997 og 98 uten fargering er det ikke plagsomt mange igjen av. Derimot har det dukket opp en del fugl som er pullusmerket i Østfold de siste årene. Dette er noe vi ikke har sett noe særlig til tidligere.
Alt i alt har hettemåkene vært veldig i støtet de siste ukene. De kom litt senere enn de pleier og med tele og ditto dårlig tilgang på mark og annet plensnadder, har de gått helt gale etter brød. Alle steder, og de fyker frem og tilbake mellom Langvannet, Sandvika, Mjøndalen, Bjørvika og Østensjøvannet.
Dette har vi i stor grad benyttet oss av og litt uvisst hvor mange nye fugler har fått ringer.
Midt oppi disse fikk vi omsider fikk vi også ordnet en litt pinlig historie i Frognerparken.
Distraherende å ha alt for mange å jakte på samtidig.
Vi har foruten metallringer et par kjenninger vi i løpet av noen år må hente inn igjen.
Denne frøkna er langt mer opptatt av kurtise enn å levere tilbake lysloggeren sin.
Gråmåkene har naturlig nok kommet litt i bakgrunnen. De er ikke veldig på, men de leses av hele veien og vi ser tydelig at det er en del bevegelse på dem på senvinteren.
Tordenskjolds soldater.
Derimot har det kommet sildemåker til byen igjen. De er mye flottere i vårdrakt på iskanten enn i vinterdrakt på en afrikansk strand!
Svanene skal jeg ikke komme med noen avhandling om denne gangen. Det er lange eventyr å fortelle hvis man skulle kjede seg en kveld eller to. Vi har de siste månedene merket veldig mange, mest utenbys. Litt har det blitt i Sandvika også. Heldigvis har vi sluppet å fange inn de med fiskesener på, den jobben har John tatt seg av. Topp innsats!
I begynnelsen av mars begynte vi med fargeringer på sothøner. Det tok litt tid før det ble noe fart i dem i kulda, men når det løsnet har vi fått inn ca 25 fugl. Noen med ringer fra tidligere år. Den vi jakter mest på fikk stålringen sin i Stavanger i 2005!
Neste mål på listen er en sivhøne med ring som sniker seg rundt i Frognerparken. Ringen er lest og den er satt på ved Tveitenvannet i Bergen! Dette er drøyt for fugl som i farten ser lite flygedyktige ut.
Hele dette prosjektet blir ikke ordentlig spennende før til neste vinter, men en del av grovarbeidet må gjøres nå.
Gjærbakst er en kjærkommen kost til avveksling fra all gåsemøkka de kjører i seg.
Det er veldig mange gøyale bevegelser som kunne vært nevnt, men det får bli en annen gang.
I farten tar vi med at kortnebbgåsa Kurt som overvintret i Bispevika og Sandvikselven nå går mellom svanene på Sjøbadet i Moss.
Vi har fått melding om at en stokkand Mark merket som en del av ringmerkingskurset i 2009 er funnet i Finland.
Denne frøkna som ble befridd for fiskesene har klart vinteren!
Gråmåken Sasha derimot har vi ikke sett mere til. Men det har kommet melding fra Moskva om at han er merket i nordvest i Kvitsjøen som vi antok.
Urbpop er gøy!
