Lang dag på fjorden 2013.

Nok et år har vi fått være med på fjorden når Bymiljøetaten har hatt sin årlige runde med punktering av hvitkinngjess. Vi i denne sammenheng er Mortenbåtføer og undertegnede. Som denne bloggen bærer preg av hadde vi i år med oss egen skjærefotograf i tillegg.

Grunnet tidvis motbydelig nedbørsmengder forrige uke og den sene våren var vi ikke ute før den 24. I motsetning til 20. som normalt. Men det var en knalldag! Lite vind og ikke alt for mye sol. Litt rød blir man jo like vel etter 13 timer på fjorden!

Første kull notert allerede ved Rådhusbrygga.

Da det er rev på Bleikøya ble denne hoppet over i sin helhet. Det går bare et gåsepar og beiter der inne. Første stopp ble Selskjær eller Kaninøya i Paddehavet. Det første som møtte oss der var en ærfugl full av fiskekroker og sene. I andre enden var det flere kroker og en svartbak.

 

 

Huff. Begge ble forsiktig klippet fri, de så hele ut, men litt våte og ikke helt fornøyde. De fikk hver sin ring før de ble sjøsatt. Håper ro og en skikkelig runde fjærstell får dem på vingene igjen. Svartbaken var i det minste i helt normal kondisjon, så det er håp.

Dette ser dessverre ut til å være noe vi finner hvert år. Men de vi får tak i ser ut til å klare seg. Gråmåka vi rullet ut for noen år siden er sett på Operataket og sildemåken vi frigjorde i fjor er tilbake på ganske så nøyaktig på samme sted. Men vi er bare ut en runde i året. Stadig går dette helt galt. Vi har mistet to ordentlig gode hettemåker på Kaffeskjær i år. 16k+ fuglene trenger vi!

Videre var vi over begge Skjælholmene. Fy søren så frodig og fint det er der ute:

 

 

Fangstteamet i arbeid.

 

 Merketeamet.

Mye gås, ikke alle like ivrige på å bli fanget. Og ikke ble det kråkeunger i år. De reirene jeg sjekket var helt klart ikke i bruk.

Gledeligere er det at svaneparet 24C og 35C som de siste 2 årene har mistet reiret sitt til høyvannet på Nordre i år har bygget mye lengre opp på land, på Søndre.

Hit kommer det ikke springflo!

Kjell forsøker å snike til seg en halv brødskive uten å dele!

 

24C kom bort etterpå også når vi spiste lunch på ordentlig. Da hadde vi selvfølgelig noe ekstra i sekken. Gress og tang er jo veldig kjedelig mat for en brødfugl?

 

Måkene er i ferd med å klekke som de skal. Muligens noen dager senere enn de pleier.

Jeg er litt svak for svartbak i alle aldere.

 

Videre er det ikke så mye spesielt å melde. Det har vært rev på Nakkholmen også. Den er vist borte, men gjessene er ikke veldig ivrige etter å legge på nytt. Det er ingen stormåker på Loffen, men fiskemåkene som setter i gang senere enn de andre ser ut til å få til noe.

 Knalldag. Litt lite «morsomme» arter å se, men en steinvender fløy sydover fra Bygdøy i kveldingen. Det er ingen hverdagsart i Oslo.

Totalt satte vi ringer på:

Knoppsvane: Ettermontering av begge på Selskjær som bare hadde stålring

Hvitkinngås: 39 + 3 ettermonteringer

Ærfugl: 4

Svartbak: 1

Pluss en stor bunke fargering avlesninger som vi ikke har fått tolket oss gjennom enda.

En og annen stålring så vi også. En hvitkinn merket som mytende i 2006 og en merket som pullus i 2008 for eksempel. Ingen av dem var sett i mellomtiden!

Det er mye å lære der ute!

Merking av kattugleunger.

Jeg har hatt en andekasse stående ved Stilla (Fet/Skedsmo) siden 2004. På inspeksjonstur 20 mai i år oppdaget jeg at kassa var okkupert av en kattugle. Den hadde fire unger og dessuten lå det to kvinandegg der. Kattugler setter vel i gang med egglegging en god stund før kvinender. Denne anda har derfor tydeligvis sett sitt snitt til å legge et par egg i kassa etter at den var tatt i bruk av kattugla.



Jeg fikk med meg Terje Skibakk og lørdag 25 mai dro vi avgårde for å merke ungene, etter å ha innhentet noen gode råd fra Carsten. Terje hadde ikke mye erfaring med kattugler og for meg var det første gang. Kona hadde sydd et par store poser av noen gamle T-skjorter til å ha ungene i under frakten opp og ned fra kassa. Uglemor var fraværende, og hele merkeprosessen gikk veldig greit. Etter merkingen satte vi dem et øyeblikk på bakken for gruppebilde. Det hadde de tydeligvis ikke noe  imot. Snodige skapninger dette.

Vintererlene i Øverlandselva...

Vintererla er en flott fugl som liker seg godt i Oslo og Akershus. Det blir derimot ikke merket så veldig mange av den - muligens fordi det kan være litt krevende å finne reiret av den til tider. Og når man så finner reiret er det heller ikke alltid lett å komme til for å merke ungene.

 Legg merke til hvor lik fargen er i forhold til omgivelsene - man skal ikke langt fra før de blir meget vanskelige å se.

For endel år siden hadde faktisk gruppa ett eget prosjekt på vintererla (og samtidig fossekall) hvor disse ble fargemerket. Ringene som ble benyttet til vintererle var svarte elokserte aluminiumsringer (Fossekall hadde forskjellige fargekodede plastringer i tillegg til vanlig metallring). En siste slump med svarte E-ringer ble brukt av meg nå så ser du en vintererle med svart ring iløpet av denne sommeren er den fra mitt område. :)

Reirene til vintererla kan være en utfordring å finne - dette var realtivt lett i en vegg uten mose eller lignende vegetasjon. Reiret er i det mørke feltet midt i billedruten. Denne veggen hadde løs sten og jord over og rundt reiret, hvilket gjør at stige var nødvendig opp fra elven.

Mange elver og bekker ble gjennomgått for å få en oversikt over bestanden, spesielt i Asker og Bærum var bestanden god. Etterhvert falt interessen for arten og prosjektet ettersom man ikke fikk mange gjenfunn og de mest aktive ble opptatt på andre felt. Etter dette har stort sett merkingene av vintererle gjennom årene vært spradisk og tilfeldig. 

Øverlandselva i Bærum har en tett og god bestand av arten og denne posten her omhandler reir funnet her. Strekket av elva jeg har pleid å besøke er fra Engervannet og opp til omtrent ved Haslum, ca 2 kilometer - her har jeg på det meste konstatert 8 relativt stabile territorier hvert år. Det er mulig med flere hekkinger på dette strekket men jeg har ikke lyktes finne reirene deres i såfall.

Hadde planer om å få merket litt vintererle igjen allerede ifjor, men da var jeg for sent ute til å få med meg førstekullet. Vintererla har gjerne to kull i løpet av sesongen. Sommeren ble for hektisk med andre ting til andrekull, så i år begynte jeg tidligere å se etter reirene.

Vintererla legger vanligvis fra 4-7 egg, fargen varierer litt fra gulaktighvit til lyst grønnlig i bunn og dekket med rødbrune prikker. Synes også at det virker som den benytter mer grove materialer i reirkonstruksjonen enn det linerla gjør.

 

Også her grove materialer i reirkonstruksjonen. Reirskåla er relativt dyp på dette reiret med 4 store trykkende unger

 

Så langt har det gått bare sånn midt på treet - vintererlene kom omtrent som normalt, men jeg fant ikke noen aktive reir før noe tid hadde gått. Og det er ganske stor spredning på hvor langt de forskjellige er kommet - noen har først nå lagt de første eggene. Ett reir fant jeg for sent og ungene var allerede over sikker merkestørrelse. Denne posten kommer nå når de første 4 merkede pullusene ble gjort -  kanskje det blir en post til senere med andrekull om jeg får tid til de. 

Allerede fra starten har vintererlepullusene en gulaktig farge som gjør det relativt greit å skille de fra linerle som også hekker i samme områder. Her vises forøvrig også den svarte elokserte alu-ringen - en slump fra det tidligere prosjektet.

Vannføringen i elven denne våren har gjort tilgang håpløs med vanlige støvler - men nå er vadebukse skaffet så får vi se hva man kan få utav det. Med bukseinvesteringen er jeg ikke lenger avhengig av lav vannstand for å komme over elven når jeg vil spenne opp nett tvers over heller - det burde føre til noen voksne fugler også utover sommeren... :)

Det er vår!

Til alle som ikke har oppdaget det enda, våren har kommet i år også!

Med denne også tiden for å merke de første ungene. Man skulle kanskje tro at alle er senere ute enn de pleier, men så langt ser det ikke sånn ut.

Johnny merket for eksempel en nyuthoppet ringdueunge i Bærum midt i april!

 

Dette bilde kom på mailen fra Tommy 20. april.

 

1k grønnsisik som gikk i nettet i et bjørkefinkrusch på Sofiemyr.

 

 

Ravnene har vi også avlagt et besøk. Tre digre unger helt etter kalenderen i år.

Og vi ser at de får dem på vingene for vi får faktisk gjenfunn på dem. De tre foregående årene har vi merket 11 unger. En har gått i høyspentledningen og to er skutt. (Gudene må vite hvorfor folk driver med slikt.)

 

3 av 11 er ikke så galt på pullusmerket spurvefuglJ

 

 

Kattuglene har begynt å klekke og de første trosteknottene ligger helt sikkert i en busk nær deg, du må bare ut å lete!