Det
er litt liv i bloggen, ikke bare lister over merkede fugl, men litt
inspirasjon! Det kan jeg like.
Men
det har vært veldig få føtter. Ikke en eneste skikkelig svømmefot på lenge.
Det
vil jeg gjøre noe med.
Den
kanskje alvorligste svømmefoten vi har her i landet!
Dette
er egentlig historien om noe mer, om det store sildemåketokt i Troms.
På
utvalgte lokaliteter fra Harstad til Loppa har Helberg drevet med sildemåker i
10 år. I løpet av denne perioden er det mange som har fått kjørt seg litt i
felt og sett annerledes deler av landet.
I
år var det min tur. Så gikk noe litt i ball med barnefødsler og slikt så jeg
skulle reise med feltassistenten fra i fjor. Som kastet inn håndkle på
avreisedagen med omgangsyke. Da er det godt å ha sesongarbeidere på laget. Uten
beslutningsvegring. Takk Jon, dette ville blitt en skikkelig stusslig tur
alene!
Fly
til Evenes og buss til Harstad hvor neste befordringsmiddel lå klar i havna og
bare ventet på to litt storøyde ringmerkere fra Østlandet.
Tøff
båt.
Etter
et par timers seiling ble vi satt i land på Lemmingsvær for første måkeøkt. Nattjobbing
fra 2330-0130. Gikk helt fint, men vi kunne bare glemme å lese ringer på
voksenfugl med kamra.
Der
hekker måkene i 70-80 cm høy vegetasjon bestående av kvann og ymse urter.
Veldig annerledes enn det vi var vant til. Trikset er vist å følge gangene
ungene tråkker til man finner dem. Dette virket bare av og til og vi fikk en
pekepinn om at arten ikke har hatt noen veldig god sesong i 2014. Vi fikk også
en ide om at det er lurt å reise med noen som kan teknikken i praksis, ikke
bare i teorien…
Litt
bedre på Auvær morgenen etter. Her var det mer stein og lignet mer på den
skjæra vi er vant til!
Men
bare litt, i en del av hullene lå disse gullungene:
To
små og ganske rene toppskarvunger. En del av de andre var langt mer klissete.
Resten
av denne dagen ble brukt til å besøke et par litt større øye som ofte har måker
på lynghei, men i år var det helt tomt. Et og annet gråmåkereir, men ingen
unger eller varsling.
Dag
tre var et ordentlig eventyr. Nordfugløy.
Ny
runde i lettbåten og det er vrient å komme i land på lavvann. Da gutta litt
rådville spurte kapteinen hva de skulle gjøre fikk de rolig beskjed om at «dressene
deres er tette gutter, det er bare å hoppe uti og dra dem inn».
Som
sagt, så gjort.
Her
bor måkene på platået midt på øya. Dit opp er det ca 300 meter og bildet over
er tatt mot den slakke østsiden. På vestsiden er det fuglefjell rett i havet.
Beskjeden
var at det tok ca en time opp. Hvis man er 20 år og i god form, ja kanskje. Vi
tok ikke tiden, vi tok pustepauser. Vi brukte ganske nøyaktig en time ned!
Ingen av oss er 20 år lenger.
Men
været var det ikke noe å utsette på.
Tåka
kom sigende, men la seg nede på 200 meter og vi hadde sol og lett vind hele
dagen. Fikk leste en fin gjeng ringer på varslende fugl som hang over oss.
Disse kunne det selvfølgelig vært skrevet en hel del om, men i kort er dette
fugler som trekker sørvest som våre Østlandssildemåker. Unntaket er han som
blir sett i Sveits hver vinter. Det er en litt uvant rett syd strategi!
På
kvelden var det «hade» til kystvakta og takk for kjempe service! Hele
mannskapet på tåhev for oss i to dager, med lettbåt, varme måltider og lun
gjærbakst.
Vi
ble overlatt til oss selv og hele Loppa.
Også
her må man opp på fjellet for å finne måker. Det er ikke på langt nær like
bratt, det er sti og man skal bare opp på 200 meter.
Dag
en gikk i yr og tåke. Hvor vi var og hva vi så vites ikke helt. En god fe eller
to hadde vært oppover i juni og plottet det meste av reir, så vi gikk blindt på
GPS. Sildemåker fant vi bare litt av, fiskemåkeungene så vi ikke noe til, så vi
konsentrerte oss om stedets spesialitet, storjo.
Ikke
helt som beistene vi hadde fått beskrevet.
Dette
begynner å ligne fugl.
Dag
to var like flott som dag en var bløt.
De
varsler ganske markert kan man si.
Ringavlesing
med kompaktkamera smalt fint. De veier snaut 1,3 kg.
Disse
to dagene gikk alt for fort. Det var noen måker og mange joer vi gjerne skulle
jobbet mer med. Det finnes jo også en del andre arter som alkefugl, tyvjo og
vadere som kunne vært snakket med om vi hadde vært tidligere ute. Men
kalenderen var satt etter sildemåkene og de vi faktisk fant var i helt perfekt
merkealder.
Siste
dagen var det rutebåt klokken 6, en del timer med buss og fly fra Alta og hjem.
Tettpakket
tur med mange inntrykk. Dere har fått servert kortversjonen.
Mye
vi veldig gjerne skulle brukt mer tid på, så da er det bare å ønske seg
tilbake!
Helt til slutt, en sildemåke.
J648 er merket i 2006 på Lemmingsvær hvor turen startet og avlest på Loppa, 230 km mot nordøst.
a2.jpg)
a2.jpg)
a2.jpg)
JRP.jpg)
JRP.jpg)
JRP.jpg)