En lenge etterlengtet og nødvendig vår økt!

Klar for innsats - nå skal stær og meiser bli glade!

Som flere nok har fått med seg har kassefeltet rundt Lilløyplassen Naturhus begynt å merke tidens tann - på tross av John Martin og Carstens tilskudd av kasser har flere kasser falt ned og noen var på nippet til å gjøre det før denne sesongen. Dette tok vi konsekvensen av og vi bestemte oss allerede på våren i fjor for å fornye kassene. Gruppa har ikke noen eget budsjett eller økonomi til slike investeringer så etter litt frem og tilbake fikk vi en hyggelig beskjed fra NOF Asker og Bærum lokallag (Stor takk til de) - de ville sponse oss med midler til innkjøp av kasser!! Kassene ble bestilt allerede i mai. 

Men det varte og rakk og vi hørte ikke noe mer fra de som skulle levere de - etter flere purringer fikk vi omsider (I september!!) endelig beskjed om at kassene ville bli levert på Lilløyplassen. Vi var tilstede - men ingen kom og ingen svarte på telefonen. Etter enda mer purring var kassene endelig i hus siste helgen i september...

Vinteren var lang og kald og nyåret hektisk - men - denne flotte solrike søndagen sist i mars fikk vi trommet sammen 5 personer fra gruppa for å gå løs på prosjektet med å gjennomgå alle kassene våre her ute. 

Vi startet på Lilleøya å gikk runden fra kasse til kasse, renset de kassene som var i god stand, fjernet de som var sprukket eller på andre måter i dårlig stand og supplerte feltet med kasser der det var "hull". Lilleøya feltet ble nummerert opp på nytt og hver kasse gps-satt slik at vi kan få ut kassene på kart til senere. 

Vi har nå delt inn flere områder rundt Lilløyplassen i slike felt slik at det skal bli lettere å følge opp vedlikehold og merkinger senere. Det å registrere resultatene i hver kasse fra år til år blir også mulig med dette. Tilsammen har Lilleøya nå hele 20 meisekasser, 2 trekryper kasser, en kattugle/skogduekasse og en tårnfalk kasse. Videre plan er på sikt flere stærkasser. 

 

Som Carsten sier - den som prøver får til...

Litt morsomt var det å finne at en av Carstens trekryperkasser hadde påbegynt reir. Da kattugle kassen skulle sjekkes fløy det til alles fornøyelse en skogdue ut, den lå på to egg allerede.

Det satte igang en diskusjon om det var noen som hadde noen ledige ugle/skogduekasser stående - for det burde da vitterlig være mer skogduer på Lilleøya?

Spesielt ettersom den gamle uglekasse nr 2 hadde falt ned og viste tegn til tidligere hekkinger av skogduer...

 

 Høyt henger'n, men sur er'n ikke!

Etter en liten pause gikk vi løs på resterende meise- og stærkassene som da ble plassert ut i det som nå blir Marinafeltet og Storøykilfeltet. Spesielt rundt naturhuset fikk vi opp nye stærkasser etttersom vi synes det bør være stær rundt en gammel husmannsplass. 

I området inn storøykilen er det mange rare varianter av kasser og vi må nok på sikt fase ut noen av disse også, men før øyeblikket er disse i ok stand. Totalt med meisekasser og stærkasser er nå også Storøykilen feltet oppe i 24 kasser - her er det mer små treholt og beitemark så dette er i stor grad konsentrert rundt å få mer hekkende stær. 

Vi har også noen uthulede kubbekasser ved huset og likeså en kasse for linerle/gråfluesnapper på skuret hvor den sistnevnte arten hekket ifjor. Utover de områdene nevnt over har vi enkelt kasser rundt som i denne omgang kun ble renset - i disse områdene vil det bli lagd nye kasser og hengt ut på sikt. I sum har vi nå en meget bra kassepark hvor vi kan merke pullus og demonstrere ringmerking i fremover...

Til slutt litt krydder fra Terje og Johnny's merking på forplassen ved huset om morgenen før kassejobbingen!

En vakker plugg av en fugl - Kjernebiter. Antageligvis den første som er merket på Fornebu - de flyr vanligvis over, men denne var nede på foringen...

 

Tradisjonen tro på våren her - også denne en bitevillig fargeklatt - nøtteskrike...

Enda flere gjenfunn, veldig uten om det vanlige.

Som nevnt her på bloggen fanget vi i sommer inn de tokanadagåsfamiliene som gikk rundt Smestaddammen. Noen hadde ring fra før og enden på visa var at tre av de fire voksne og åtte av de ti ungene hadde ring.

 

Så begynte det å smelle. Først røyk tre av ungene oppe på Bogstad. (Eller ved Nøklevann. Dette har vi ikke helt fått bekreftet. Men de pleier å henge på Bogstad om høsten.) Slemme fuglene gjorde fra seg på badestranden.

Så forlot resten av gjengen Norge og forsøkte seg på vinterferie i nordøst Jylland. Der liker de gås på plenen. Det kalles mat. Pang og de klarte å legge ned tre voksne og tre unger samme morgen!

Om jeg ikke har regnet feil er det av disse 14 bare en voksen og fire unger igjen. Som vi vet om, hvor mange av de umerkede som også er skutt får vi naturlig nok ikke vite. Av 11 ringer er det teoretisk igjen to!

 

Hvem svanene på Smestad skal jage til sommeren skal bli spennende å se. Like spennende som hvilken svane som skal jage. Men det er en helt annen historie.

Jeg er ganske sikker på at siste ord i dette eventyret ikke er sagt.

Svanemerking ved Lillestrøm

Vi skulle lørdag 22.februar egentlig bare prøve å få tak i en knoppsvane som hadde veldig lyst på brød, men like før vi kom var det oppdaget en med fiskesene i nebb og hals (for øvrig en av ungene fra Smestaddammen). Det var meldt til viltnemnda, som kom samtidig med undertegnede, og til lokalavisa. Like etterpå gulpet ungsvanen opp søppelet, og akkurat da dukket journalisten opp. Dermed ble det ingen jobb på ham, men heldigvis for ham dukket Carsten opp, for da det ble klart at vi skulle merke svaner, fikk vi ham som haleheng i nesten 2 timer.
Det han fikk ut av det ble lagt ut på http://www.rb.no/tv/klipp/article7193197.ece.
Kanskje det også kommer noe i papirutgaven en eller annen gang?

De tre selvstendige Smestadungene og noen til.

Til tross for at viltnemndas mann rasket opp den som hadde hatt sena for kontroll, fikk Carsten merket to voksne svaner etterpå, den ene med fargering (den brødlystne som hadde metallring) og en helt uten ringer som dermed fikk pynt på begge bena.