Skogdue og stær

2014 ser ut til å ha vært et brukbart år for skogduehekking i Osloområdet. Ihvertfall hvis kassene på Fornebu og Bygdø er en indikasjon. Carsten fikk for første gang hekking i to av tre kasser på Bygdø. På Fornebu har jeg hatt to kasser i noen år og de har vært i bruk hvert år, men antagelig ikke begge hvert år. I tillegg er det en gammel skogduekasse som også har vært i bruk.

I vår var det skogduesang på litt flere steder på Fornebu enn vanlig. Litt sent fikk jeg hengt opp to kasser til i et nytt område. Et skogduepar sang utenfor, men jeg fikk ikke sjekket om det ble noe resultat. Like ved hekket de i en kattuglekasse. Dessverre mislykket da en eller begge foreldrene antagelig har blitt predatert. Utover dette var det hekking i tre skogduekasser og i en tårnfalkkasse.

For meg ser det ut som det er litt trangt om plassene. Jeg har tatt hintet satt og opp to kasser til som er klare til bruk for neste sesong. En gammel foringsautomat som ikke lenger var i bruk ble delt i to og brukt til dette. De to gamle kassene ble også tømt. Det var på tide. Årets unger har ligget høyere enn hullet. 15 cm med en kompostert blanding av duemøkk, egg, kvist, flis og noen fluelarver var greit å få tømt ut. De bygger tydeligvis et slags kvistreir i kassen. Jeg har hatt et tynt lag med flis i bunn for sikkerhets skyld. Det skader uansett ikke. Det er plass til fler og kanskje får jeg snekret noen i løpet av vinteren.

En mild vinter har nok vært medvirkende til flere hekkende skogduer i år, men jeg liker å tro at det hjelper med noen kasser også. Tilsvarende har det vært for stæren på Lilløya. Etter hvert som vi fikk satt opp flere kasser, ble de fylt opp av stærfamilier. I år er det 20 kasser mot 9 i fjor. Halvparten ble tatt i bruk. Vi satt opp 11 nye kasser i vår. Også her litt sent. Det kan virke som enkelte fuglearter har lettere for å velge en kasse hvis den har hengt en sesong. Kanksje det er lettere å bestemme seg hvis de inspiserer kassene på sensommeren? Kasser alene er ikke nok. Noen år med husdyrbeiting på Lilløya produserer mye stærmat.

Når jeg skriver dette ser jeg jo at det hadde vært fint å vært litt systematisk i registrering av kasser og bruk. Her er et overslag for Fornebu etter hukommelsen. Stærkasser er kun på Lilløya, mens skogduekasser er flere steder på Fornebu.

Stær og skogdue
2006	3 stærkasser. 2 i bruk + en i naturlig hull 1 skogduekasse antagelig i bruk.
2011	6 stærkasser. Alle i bruk + den i hullet 3 skogduekasser. 2-3 i bruk
2014	20 stærkasser. 10 i bruk + den i hullet 3 skogduekasser. 3 i bruk + to i andre typer kasser

Så er det alltid like spennende å se hva neste år gir. Nå er 7 skogduekasser og 20 stærkasser klare til innflytting. Fint om alle blir fylt opp, men så lenge det ikke blir færre enn før er jeg fornøyd.

Skulle noen fler ha lyst til å prøve seg på fuglekasser til skodue, har jeg sakset dette fra vår
fuglekasseside.

Skisse

Mål

2460mm x 200mm x 20mm
Hull 85mm

						200
500	465	500	465	160	370

Storøyastunt 2014

Ny høst og nytt stunt på Storøya. De tradisjonelt beste nettoppsettene kom på plass i rekordfart fredag ettermiddag. Litt slapt oppmøte, så noe videre nytt og kreativt ble det dessverre ikke. Det vises også i fangsttallene. Flere jordhauger enn urterik brakkmark gjorde at vi ikke merket en eneste piplerke. Vi merket for eksempel 70 heipip i fjor, men da var det også fler på farten.

Årets vinner; munk.

En sikker gjest i nettene; rødstrupe.

 

 

En krydderart; blåstrupe.

 

 

Det er høst når man får mer gransanger enn løvsanger.

 

 

Med håp om å få tak i noen av de artene som ser nettet alt for godt ble det gjort forsøk med små klappfeller ladet med maggot. Det virket ikke på linerle, men fint på busk og steinskvett.

 

 

 

 

 

 

 

Med ikke alt for mye fugl, og i nydelig sommervær, ble dette i år også et veldig sosialt og hyggelig arrangement.

 

 

 

 

 

Lørdag kveld ble nettene på Lilløplassen også luftet litt.

  Det måtte denne spurvehauken benytte seg av.

 

Litt ekstra ble det der søndag også når Johnny holdt huset åpent for publikum. De merkingene kommer i tillegg til tabellen under.

Storøya 13. - 14. september
Gjerdesmett	1
Jernspurv	20
Rødstrupe	12
Blåstrupe	1
Buskskvett	1
Steinskvett	6
Svarttrost	1
Rødvingetrost	4
Myrsanger	1
Rørsanger	3
Hagesanger	1
Munk	68
Gransanger	4
Blåmeis	11
Kjøttmeis	9
Bokfink	2
Bjørkefink	7
Grønnfink	1
Grønnsisik	10
Brunsisik	2
Sivspurv	10
Sum	175

Tusen takk til alle som stilte opp, til Inger Johanne og Johnny for bilder og til John Martin for å holde orden i ringer og virvarret av merkinger og tabeller.
De av dere som ikke kom innom gikk glipp av noe hyggelig. Vi satser vel minst like hardt om et år igjen?



Det ble ikke bare drukket kaffe. Det ble fuglet litt seriøst også!






 

Ringmerkingsarrangement for naturhuset

Ringmerkingsgruppa er en av brukerforeningene på Lilløyplassen naturhus og for å følge opp gruppas bidrag til aktiviteten på huset hadde vi åpent for publikum to dager.

Nettoppsett på kanten av dragehodeenga - Carsten seiersikker - Terje litt mer skeptisk? Foto JRP

Noen av oss startet allerede på fredagen med å få satt opp nett - på forhånd hadde Terje S og Johnny ryddet klart den ene gaten inne i syringskogen (se forrige blogginnlegg). I tillegg ble det satt opp nett på kanten ved dragehodeenga samt en vinkel ved hyllebuskene ved bommen. Sistnevnte ikke spesielt morsomt i varmen innimellom brennesler og kanadagullris, men opp kom det. Og dette oppsettet virket veldig lovende ettersom mye fugl hadde lyst å sitte i disse buskene.

En tillitsfull løvsanger var ikke så ivrig på å forlate Terjes hånd... Foto JRP

 Lørdagen var en fin dag og vi var klare fra 0645. Bra med fugl i terrenget lovet godt. Denne gangen hadde vi fra starten også med oss Anne-Marie som er ringmerker fra Malta. Ett sted beryktet for lite intresse for ivaretagelse av natur og fugl dessverre - mange av våre trekkfugler ender sine dager der i ulovlige feller og nett. Dessverre blir heller ikke de merkede fuglene rapportert tilbake av den gjengen... Regjeringen der har nå også begrenset muligheten for å få lisens til ringmerking  - ett skritt tilbake for forskning og bevaring altså...

Terje og Anne i ett muntert øyeblikk... Foto JRP

Etterhvert kom flere til og det ble også bra med fugl i nettene. Men som vanlig på Fornebu - sol og vind begrenser fangsten endel og ved arrangementets slutt kl 11.00 var det nesten stille i nettene.

En rørsanger klar til take off.. Foto TSK

En ung og som vanlig bitevillig tornskate. Foto TSK

Trenger ikke sminke de her - portrett av en en vakker møller. Foto JRP

 Søndag hang litt i en løs tråd sent på kvelden lørdag da ett veldig uvær traff østlandet med kraftig vind og mye regn, men dette hadde heldigvis passert til vi fikk opp nettene og dagen ble etterhvert fin om enn litt vindfull... 

Litt mindre fugl lot seg fange idag men ok variasjon å vise frem for de oppmøtte.

Etter litt instruksjon av Johnny er tornsangeren klar til å holdes - og slippes... Foto IJA

For også denne dagen hadde vi "utenlands" besøk innom for å oppleve ringmerking på nært hold i tillegg til Anne-Marie og hennes bror Martin - en familie var innom på ett siste stopp hos oss før de drar hjem til Geneve... Barnas første besøk i Norge og de glemmer nok ikke det snart siden de fikk holde og slippe en levende fugl hver...

En meget ung og rufsete rødstrupe. Foto IJA

Og en omtrent like ung kjøttmeis... Foto IJA

 Oppsummert en helt grei start på høsten - så får vi se hvor mye det blir tid til merking ellers utover. Fuglene er jo der og nå står nettene der lukket og klare om noen føler seg kallet til en liten innsats...

Merket denne helgen :

08.08.2014 - Lilløyplassen (mens nettene ble satt opp)
Munk 4
Tornsanger 1
Tornskate 1

09.08.2014 - Lilløyplassen
Rødstrupe 1
Rørsanger 1
Munk 7
Hagesanger 5
Møller 1
Tornsanger 3
Gransanger 1
Løvsanger 16
Blåmeis 1
Tornskate 2
Pilfink 2
Grønnfink 2
Gulspurv 2

10.08.2014 - Lilløyplassen
Rødstrupe 1
Svarttrost 1
Munk 2
Hagesanger 3
Tornsanger 3
Løvsanger 8
Kjøttmeis 1
Pilfink 1
Grønnfink 1

Forberedelser

Etter noen uker som "invalid", er undertegnede så smått i gang igjen. Denne uka har jeg vært innom mine ringmerkingssteder. Egentlig skulle jeg bare ta det med ro, men klarte ikke unngå å prøve å gjøre klart for merking.
Øyeren (Skogholt) fikk litt kortere gras, Støa fikk være  uten inngripen. Fornebu fikk derimot gjennomgå. På grunn av varmen ble det bare et par halvtimes økter.

Den nyeste gaten så slik ut etter første inngripen i fjor høst. Jeg startet nå med å ta bort det letteste.
Johnny kom innom utpå kvelden, og to halvt invalide ringmerkere satte i gang med å sage ned for fote, men ble slitne og lot rasket ligge igjen før vi flyttet heisenett-stengene hit.
Deretter ble lysfella satt opp, og vi tok et par runder der før søvnen trykket på.
På formiddagen tok jeg vekk rasket og fikk se en ny nettgate åpne seg:



Da har vi fire sammenhengende nettgater klare til bruk, og heisnettene kommer kanskje opp etter hvert. Det går nå ingen kuer her som der stengene har stått i noen år.

Den første og for meg flotteste i fella var denne

stor bjørnespinner

 

Kongeparet i Storøykilen  er tydelig tilbake, i år med dobbelt så mange unger som i fjor. Kongen holder seg litt utenfor resten av familien og holder grågås og sjøfly unna, men klarte ikke la være å komme når det stod litt brød på menyen

 



Mytende gjess 2014.

Vips så har vi gjort unna årets vakreste gåseeventyr. Mytefangst i Frognerkilen. Vi var kanskje litt færre folk en de siste årene, men vel så effektive. Gjessene var kanskje litt fler og langt mer motivert enn på lenge.

Noe sier meg at de har sett John og en kneip før!

 

Vi hadde 64 fugl inne. 3 stakk av, 22 hadde ringer som var i orden, 5 fikk ny fargering, 1 fikk ettermontert fargering og 33 nye ble merket. 9 av disse var unger av året.

Dette er den beste fangsten på flere år. Det ble merket 18 i 2013, 29 i 2012, 15 i 2011, 15 i 2010. Litt mer fart i 2008, da merket vi 47 nye.

Vi må tilbake til stuntet på Østensjøvannet i 2006 for å finne lignende fangst tall. Da merket vi 55 nye, dessverre med bare stålring. Det var noen kontroller, men ikke veldig mange. Vil tro vi hadde inne omtrent like mange fugl som i går.  

Sånn så de ut når de ble sluppet i samlet flokk:

 

Siden vi var tidlig ferdig dro noen av oss opp til Smestaddammen. Kanadagjessene har ikke unger så vi kikket litt på svanene. De gikk langt opp på land, mor lot som hun hadde kontrollen, men vi var seks mann. To skritt frem og ungene la seg bare ned. Det ble alle åtte i første smellen det! Kullet lukket. Fasinerer meg enda hva man kan få utrettet med nok folk og litt flaks.

 

Dette er gjengen sist søndag.

Så skravlet vi til det begynte å dryppe og plukket opp to brødspisende grågjess. Sånn går no sommerdagen.

 

Topp innsats av alle som møtte opp, dere andre må vente et helt år til neste gang!

Spennende men farlig

Ringmerking er uten tvil spennende. For andre kan det kanskje virke litt kjedelig, men plutselig dukker det opp noe som gjør det mer inspirerende.
For meg bruset blodet den 10. mai da jeg ved Øyeren plukket en bøksanger med fremmed ring ut av nettet.

"Russisk kaviar"

 

Altså en med MOSKVA-ring! Det kan faktisk se ut som om dette er den første utenlandsmerkede bøksangeren kontrollert her i landet, og den tredje totalt. Det er spennende å vente på svar fra Russland.

 

Imidlertid kan det være litt farlig å drive på sånn. Spesielt med klatring. På stige.

Etter merking av linerle under takstein 30.juni, skled stigen ned da jeg kom på den igjen, og jeg deiset i bakken oppå stigen.

 





 

Med det fulgte tre brudd, tre dager på sykehus, og 6 uker sykemeldt med krykker.

Så kjære ringmerkere, pass på at stigen står trygt før dere klatrer på den!







Kule fugler

I forrige innlegg lurte Johnny på hva som bodde i kassen. Svarene var helt korrekte:

10 vendehalsunger freste fra kassen da jeg kikket oppi i dag. Rarere gjeng skal man lete lenge etter.

Det var åpen dag på Lilløyplassen og de eneste besøkende var en hyggelig familie jeg måtte hente inn fra veien. Regnbygene kom tett, men det var en fin dag og med vendehals på merkelista går alt an.

Svanefamilien i Storøykilen har fortsatt seks unger og far kom bort på litt brød. Mor og barn litt mer skeptisk. I Steinsfjorden fant vi forøvrig et rekordkull i pinsen. Hele 13 unger. Litt å holde styr på

Statussjekk i kassene på Fornebu

Begynnelsen av mai var travel for meg med arrangementer i bl.a. Østfold og selv om temaene der ikke hovedsaklig var fugl hadde jeg nett oppe for å demonstrere ringmerking. Det var mye vendehals rundt nettstedene, men ikke noen steder ville de i nettet. Hadde vært morsomt å kunne vise den merkelige fuglen for folk - de fikk klare seg med troster, fink og meis istedet og barna var heldigvis like happy uansett når de fikk slippe fuglen.

 Men dette har gjort at jeg ikke har hatt så god kontroll på hvordan ting utviklet seg i kassene på Fornebu. Tidligere i vår ble jo alle  kassene rehabilitert. Har fått med meg at omtrent alle stærkassene på ett tidspunk hadde syngende stær så det virket jo som suksess, Carsten nevnte skogduene i uglekassen samt John Martins effektivitet og en trekryper kasse hadde rugende fugl og 5 egg. Utover det ingen aning...

Mandag og tirsdag fikk jeg gått over alle kassene både på Lilleøya og i Storøykilen...

Stæren har vært tidlig ut på Fornebu i år – for de var det i siste liten alle var overmåte store og i to kasser var de utføyet allerede... Fikk merket 25 pullus av stær fordelt på fem kasser – tre kasser til har kull, men to av de var så høyt plassert at jeg ikke tok sjansen med min rygg å klatre opp (prøvde men ga opp). I tillegg var kassen i lønna hang så løst/merkelig til at jeg ikke i det hele tatt prøvde når jeg så at ungene ble matet i hullet, dvs store unger.

Når det gjelder disse tre kassene må andre enn meg ta de i fremtiden eller evt.flyttes mer tilgjengelig. Må innse at jeg ikke kan gjøre slike sprell lenger.

Det er unger i hvertfall en av de tre fargerike kassene og ellers har resten av kassene bare reirmateriale uten fugl eller egg.

I slutten av april fant jeg som nevnt trekryper i en av de eminente kassene Carsten har lagd. Ganske happy for det gledet jeg meg til å merke de nå - ikke så mange gangene jeg har merket de vakre småtassene. Men akk de vokser jo så raskt - når jeg tittet inn åpningen igår blunket en liten håndfull skjønnheter tilbake. Selvfølgelig alt for store til at jeg i det hele tatt vurderte å prøve merke de. Bedre timing neste gang kanskje?

Meisene derimot ser ut til muligens å ende opp med en like begredelig sesong som fjoråret her ute. De fleste kassene inne holder alle stadier fra tom med vepsebol (alle ble selvfølgelig fjernet), kun litt mose til halvferdige reir og forlatte egg. Det var 5 kasser med rugende meis og 4 kull med helt nyklekte pullus... Tiden får vise hva sesongen ender på for meisene i år.

Ellers fikk vi antagelig ett svar på hvorfor tårnfalken forsvant i mars eller deromkring - hønsehaukene som har vært der i vår har begynt å bygge reir... også her blir det intr. å se om de takler alle turgåerne på Fornebu...

Tilslutt en quiz til ledige stunder :

Quiz 1 - Hvilken art har lagt disse eggene? Kun moselag ca. 1 cm tykt....

Quiz 1 - reir med eggene.

Quiz 1- eggene.

Quiz 2 - hvilken art har lagd dette reiret?

April ble en bra pullus måned.

Tidlige kattugler har vi skrevet om fler ganger allerede.

Men vi tåler enda et bilde.

Da vi hang ut nye kasser på Lilløya i mars hadde skogduene egg i en kasse der ute. Denne har blitt sjekket, eggene har klekt, men ungene var døde, omtrent en uke gamle. Disse ble kastet ut og dua har allerede lagt to nye egge. Den gjengen somler ikke! Ikke John Martin heller, han har hengt ut to nye kasser til dem og det synges tett!

Motivert av at det virker fikk jeg sjekket mine tre på Bygdøy også. De har som nevnt aldri virket og har nå blitt flyttet litt. Det var lurt. Nå var det to egg i den ene og to så vidt merkestore i en av de andre!

Dueunger er noe for seg selv.

En kveld fikk vi også sett over ugle og andekassene til Morten ute i Enebakk. Der var det lite annet enn vepsebol fra i fjor. Men på tilbakeveien tråkket vi også opp en rugde. Det ble gledesstrålende uttalt at det var gøy med reir, men det var jo unger! Og vaderunger kan ta ring behagelig tidlig.

 

Mindre overaskende var det at ravnen hadde klare unger i april i år også.

Dette er minstemann. De to største veide over kiloen.

Det har blitt brukt en del tid på å sjekke ut andre lokaliteter for ravn også. To av fjorårets står tomme, en som nok har unger ligger skikkelig ugreit til og en har litt for små unger.

 

Montro hvilke overraskelser mai bringer?

Fire kattugleunger i kassa ved Stilla i Skedsmo i år også

Kassesjekk 1 april

 Kassa ble sjekket 1 april og den inneholdt 4 egg, -som i fjor. Vi ble litt overrasket over at eggene ikke var skinnende hvite, men hadde  brune flekker og prikker. Etter å ha forhørt oss litt rundt, kom vi fram til at eggene har vært hvite, men er blitt skitne av en eller annen grunn.

Flekkete  egg

 
Kassa ble sjekket igjen 20 april, og da lå det 4 ca. en uke  gamle  kattugleunger i den. En død gråtrost lå ved siden av ungene  i kassa, så det var tydeligvis mat nok tilstede.

Søndag 27 april dro Terje Skibakk, Anne Lise Høvde og jeg avgårde for å ringmerke ungene. Kattuglemor forlot kassa i god tid før ungene ble hentet ned for merking.

Unger i  "godt hold".

Terje har taket på kattugleunger

En av søskenflokken

 

 På tur gjennom "urskogen" ut til uglekassa, skremte Terje opp en rugde, som hadde ligget og ruget på 4 egg.

Rugdereir