Parkfangst uke 46 og 47.

Vinter er fint. Det blir litt mer fart i sakene bare man kommer seg ut. Ingen oppsiktsvekkende arter eller hybrider og melde fra disse ukene. Men to svaner merket i arbeidstiden en nesten vanlig fredag er fint! Fikk tak en ungfugl jeg har ønsket meg nede på Vaterland om morgenen. Noen timer senere kom det tekstmelding fra Torben om at det lå et par uten unger ved Operaen. For ned og matet litt på dem. Tror faktisk ikke det var det samme paret som jeg forsøkte å gjøre meg venner med der nede for noen uker siden. Her var det nemlig hannen som hadde ring. Forsøkte å ta ham inn for kontroll, men på en eller annen måte klarte de å bytte plass. Jeg må ha sett rimelig forbauset ut da jeg fant to umerkede bein! Det har hun ikke lenger…



Videre har hverdagene gått uten det helt store trykket. Et og annet har det blitt, men det føles litt feil og reise inn til byen i helgene etter fugl. Har like vel kjørt en runde etter svaner. Fant to par med to unger hver. 7 av disse har plastring! Den 8. har ”bare” metallring. Må vel si meg rimelig fornøyd.



Nå er de rimelig greie å få lest av!

En liten lunchstopp ved Treschowsbro på Sagene sist uke viste seg å gjøre susen. Der er de alltid greie med meg!

Resultat
Knoppsvane	2
Stokkand	13
Fiskemåke	1
Gråmåke	2
Bydue	4
Sum	22

Foringsfangst med minst en vri.

Fuglebrett i hagen trekker til seg de rareste dyr. Blant annet skjærer. De vet utmerket godt hvor nettet mitt står og de fant ikke meisebollen foran strikknettet interessant i det hele tatt. Det gode gamle brettet med brødsmuler derimot. Men hjemme hos meg er ikke alt helt vanlig hele tiden. Drar en fugl som er litt tyngre enn en meis i brødskalken klapper nemlig døren igjen bak dem. Ganske overraskende for de fleste. Patentet har vært litt i ulaget, men ble fikset fredag kveld. Skjære gikk rett på i grålysningen! Vel og bra det, men den lange, røde katta jeg ikke hadde sett før som forsøkte å hoppe opp til fella var veldig annerledes?


Tatt gjennom vindusglasset.

Gikk nå ut og hentet skjæra mens reven satt nede i hagen og så på. Straks jeg var inne igjen ble alle busker gjennomsnust en gang til. Tror den var litt skuffet over at byttet i buret var borte. Derimot så han ganske fornøyd ut da han fant Fete Hr. Rotte. Han (altså Hr. Rotte) har mesket seg på nedfallsfrø i lengre tid. Det sluttet han med forleden da han gikk på det hundre år gamle ostebittrikset. Stivfrossen, men ypperlig revemat.

Det er også solsikkefrø fant jeg ut. Mens jeg satt på trappen kom Mikkel og ryddet i det jeg hadde lagt ut på bakken. Lyder reagerte han lite på, men beveget jeg meg litt fort spratt han to meter til siden. Kjapp fyr! Først når det var tomt forsvant han videre over i naboens hage og jeg kunne åpne nettet.

At noe av det første som skjedde var en flaggspett i nettet, den første hjemme på nesten to år, kom litt i skyggen opplevelsesmessig.
Også alt dette før frokost!

Resten av dagen gav ikke det helt store annet enn at den andre skjæra var like dum som den første. Dette gjør de nok ikke en gang til. Nå kan jeg begynne å fore de små småfuglene igjen!

Resultat
Flaggspett	1
Blåmeis	5
Kjøttmeis	3
Skjære	2
Sum	10

Tror stillitsen synes det ble mye mas og gikk på buffeten til naboen i stede.

Vannfuglsesong

Sesongen er selvfølgelig hele året, men nå tror jeg mulighetene er ekstra gode. Lørdag var jeg en tur på Østensjøvannet sammen med Inger Johanne. Snø og sur nordavind er ikke det beste været å være ute i, men det gjorde at det var lite turfolk og hunder. Og endene var sultne. Tidligere i uken hadde jeg sett meg ut en ung sivhøne som var uredd og glad i brød. Det tok bare et par minutter før den hadde fått ring. Litt fornøyd med min første sivhøne :-)

Sivhøna rett før den får ring. Begge foto Inger Johanne Aag

Så var det til å plukke noen stokkender. Som vanlig har de aller tøffeste allerede ring. Sett rett ovenfra var det ikke lett å se hvilke som hadde ring og da var det veldig greit at Inger Johanne kunne stå på siden og fortelle hvem som skulle plukkes. Det største problemet var egentlig at det var en haug (bokstavlig talt) med byduer som gikk i veien. Så jeg plukket noen av dem og. Dessuten hadde jeg en restserie med seks osloringer som jeg ville bruke opp... Hadde det ikke vært så surt vær, kunne det blitt noe mer.

En gråmåke var blind på ett øye, men virket ellers frisk. Den kunne lett vært fanget med hendene, men jeg lot den jo selvfølgelig være.

Østensjøvannet 20. november
Stokkand	3
Sivhøne	1
Bydue	6
Sum	10

Kassetid

Kasser kan lages og henges opp hele året. Rekker man ikke inneværende sesong, er de klare for neste.

Skal man lage en kasse, finnes mange gode tegninger og på nett. Ofte er det kasser av enkleste og billigste type og alle er ikke like hensiktsmessige for en ringmerker. Derfor har jeg laget en liten oversikt her på bloggen med bilder og gode innspill fra Carsten. Eventuelle feil er derimot bare mine og det er fint om det kommenteres her så skal jeg prøve å rette opp.

Gå til "Fuglekasser"

Siden ligger også under "Lenker" på høyre side.

Parkfangst uke 44 og 45.

Rapportene fra parkene pleier å begynne med at det kunne vært så mye bedre. Men ikke denne gang, nå har det vært helt kanon!
Riktig nok kunne jeg fått mer ut av den første uken, men det ville seg ikke. Som trøst hadde en gammel kjenning av en svane omsider bestemt seg for at det var på tide med plastring. Den kler ham!



Den mest spesielle historien utspant seg fredag morgen. Jeg spaserte oppover langs Akerselven på vei til jobben og plukket inn litt duer og ender. Ikke noe unormalt i det, men den ene anda ved Ankerbroa var da veldig rar? Grønt stokkandhode, men vesentlig mindre, mørkere og beveget seg mer som en krikkand. Tom for lokkebrød fikk jeg noen litt dårlige bilder før den forsvant.
Nå hadde det seg sånn at PK var ute på lunchtur noen timer senere og helt tilfeldig var jeg og mer brød tilbake ved elven! Veldig rart… Tassen skjønte hva brød er til og vips lå han i fanget for dokumentering!

Noen som husker dette litt umake paret fra i vår?


Foreviget av vår eminente hoffotograf Inger Johanne.

Hva skjer om du tar grønnfargen og båndet på tuppene av de store dekkerne fra denne vingen



og blander med de svarte og hvite svingfjær tuppene herfra?



Blir det slik?

En salig miks.
På tross av at det dreier seg om våre to vanligste gressender kan dette, uten at jeg er alt for sikker i min sak, være den første krikkand x stokkandhybriden som er påvist her i landet!
Har funnet bilder av lignende figurer fra Danmark og Finland, men ingen fra Sverige. Så rart?

Videre biter duene så jeg til slutt ikke gadd mer og selveste Østensjøvannet stilte opp med et par krydderarter på toppen av de høye antallene fra resten av byen!
Ble bra dette.

Vi har også fått en kontroll på en av måkene som ble merket på Bleikøykalven i 2009. Hyggelig det, men noe skurret når en 2k sildemåke henger nede på Vaterland i november. Ikke så den helt sånn ut heller. Putter den på tabbekvoten og endrer art til gråmåke.

Det er bare å komme seg ut!

Resultat
Knoppsvane	1
Grågås	1
Hybrid krikkand x stokkand	1
Stokkand	15
Sivhøne	1
Gråmåke	3
Bydue	36
Skjære	1
Sum	59

Gråsisik Hjerkinn - Skåne

Det er alltid moro når fugler man merker blir funnet igjen. Og enda bedre når de har reist utenlands. Denne gråsisiken fanget jeg i en ruse på Hjerkinn 06.06.2008 som 1k. 30.10.2010 ble den kontrollert 792 km unna i Bingsmarken, Skåne. Dette er den andre gråsisiken jeg har merket og söta bror funnet igjen. Med tanke på at det er ganske liten sjanse for at en gråsisik blir funnet igjen, er jeg godt fornøyd med det.


Vis Hjerkinn - Skåne i et større kart

Da jeg fikk meldingen om denne kontrollen, syntes jeg ringnummeret så kjent ut. Etter en rask sjekk i databasen fant jeg ut at det er en gjenganger. Etter merkingen har jeg fanget og kontrollert den 4 ganger, senest i juni i år. Tydeligvis en lokal fugl.

Dette innlegget er nummer 100 i år på bloggen. Gratulerer til alle som har bidratt!

Strikknett er gøy!

Som så mange andre har jeg en liten foringsplass i hagen. Der er det på denne tiden rimelig godt besøk. Meis, meis og meis. Men også en del stillits. De er noen luringer. Uansett hvor jeg setter nett går det bare i en eller to på hvert forsøk. Når jeg går ut for å hente blåmeis, flyr de fra materen, oppover i busken og rett opp i nærmeste tre. De tar samme veiene ned igjen.

Forleden hadde jeg glemt å fylle materen. Da holdt de stort kalas på alt sølet på bakken. Savnet umiddelbart en passende ruse. Jeg har en rull netting, men litt lite tiltakslyst.Det gikk vel tre dager før jeg kom på at jeg har et ministrikknett liggende! 2,2 m X 2,0 m.

Minefelt for småfugl. Legg merke til at jeg ikke har plass til å dra strikkene rett frem som normalt. De går opp, rundt en liten trinseting og ned igjen.

Fikk satt det ut en kveld i forrige uke og lot fuglene bli vandt til at det var enda noe mer rart på gang. Lørdag morgen var solsikkemateren tatt inn, men rikelig med frø var strødd strategisk på bakken. Dette virket etter all forventning, kunne sitte inne på et varmt kjøkken og når egnet bytte var i fangstsonen trykket jeg på den elektromagiske uløserknappen. Whooch, fuglene fanget.

De kan komme igjennom hvis de vil. En spettmeis klarte det, bare for å bli fanget en gang til 15 minutter senere! Trikset er å legge et tøystykke over så det blir mørkt og de holder seg i ro.

Denne krabaten driver fremdeles og bytter kroppsfjær.

Tenkte å gjenta suksessen søndag, men det var ikke stillitsen enig i. Alt for mye folk som raket løv i hagen. Meisene derimot datt inn i som de pleier og i skumringen ble det en ung rødstrupe.

Denne kjøttmeis damen skal få en tøff vinter. Den andre vingen var minst like fillete, men ikke symmetrisk. Stjerten derimot var helt strøken. Ut fra hånddekkerene ser det ut som en 1k. Men da skulle den jo ikke vært i svingfjærmyting i det hele tatt! Ringen hennes forteller at hun er fra 2007. Vi får se mye rart?

Lørdagens stunt gav følgende merket:
Kjøttmeis	1
Spettmeis	1
Grønnfink	4
Stillits	12
Sum	18

Parkfangst uke 42 og 43.

Nå er det fin høst og tiden for å trappe opp parkfangsten.
Uke 42 gav en forsmak på vinteren. Kalde fingre og vanskelig å få endene dit man vil på grunn av is! Heldig vis bedret det seg litt og det har vært rett så trivelig utendørs.
En liten ettermiddagstur til Lilløyplassen resulterte i at den siste av ungene i den familien som har ligget i Storøykilen den siste tiden fikk ring. Og jeg som trodde den gjengen kjente mine hensikter?


En bråkemaker jeg fant langs Akerselven.

Igjen har Torben meldt om svaneaktiviteter i indre havn. Fant et svært brødivrig par på skråplanet av Operaen. Hun merket som voksen i Moss i 2003, han var umerket! Spennende. Med ørten busslaster med japanske turister var selv jeg litt reservert. Svingte innom morgenen etter, men da var selv følgelig fuglene fløyet! Dumt.
Var en liten tur forbi Langvannet og Lillestrøm senere samme morgen, i is og tåke. Det gav ikke det helt store. Må nok fryse på litt mer i innlandet først.

Byens parker derimot er fulle av sultne duer. Noen har det blitt i farten, men det har ikke akkurat vært satset hardt.

Det mest forvirrende som har skjedd var konsekvensene av at det nå ligger en enslig knoppsvane i Middelalderparken. Oppdaget den sist torsdag morgen og stoppet for å finne ut hvem det var. Viste seg å være helt ringløs 3k lignende sak. Kom nærmere på brød, men ikke nærme nok. Det kom også svømmende en litt merkelig gråmåke. Liten, nett, lys, beveget seg litt langhalset som en hettemåke! Knipset et bilde av den i farten og så gikk kamra tomt for strøm.

Dette er etter all sansynelighet OAs første kaspimåke.

Somlet litt før det kom ut på Artsobservasjoner, men da gikk det ikke mange minuttene før Bjørn Olav hadde tenning. Dette luktet det kaspimåke av!
Siden har han lett og lett over hele byen. Vi skulle så gjerne ha fått sett nøyere på tegningene i vingen. Tror du vi fant den? Eller noe som lignet? Neida.

Men etter at ymse utenlandsk ekspertise har fått sett bildet svarer alle entydig; Cachinnans!

Etter dette tok jeg et raid i Sandvika og utover i Asker etter svaner. Fant ingen! Så dem ikke en gang. Trøsten var at endene i Asker, de som skal til Russland, var like greie som de pleier.

Resultat
Knoppsvane	1
Stokkand	13
Hettemåke	1
Gråmåke	2
Bydue	11
Kråke	1
Sum	29

Tålmodighet

... er av og til en dyd. I sommer kjøpte jeg inn noen klappfeller med tanke på å fange måker, kråkefugl og annet på steder der mistnett ikke egner seg eller er tungvint. Første forsøket ble etter skjæra på hytta, agnet med kanelbolle og rigget med nappvarsler. Lite vellykket, men det gikk da i to linerler og en fjellrotte. Siden har jeg hatt en av fellene liggende i bilen i tilfelle sjansen skulle by seg.

Lørdag var jeg en tur i skogen for å fjerne et ekornbol fra en kattuglekasse og legge ut litt fuglemat. Egentlig hadde jeg tenkt å vente til snøen kom (for å kunne kamuflere den) før jeg prøvde fella på nøtteskrikene, men nå det ble for fristende. Fire stykker kommer med en gang jeg legger ut litt nøtter. Så etter å ha sett på at de propper kråsen full av nøtter til fasongen blir mer lik en stokk enn fugl, rigger jeg fella med peanøtter og venter i bilen til de kommer på neste runde. Mens skrikene er borte danser meisene på maten. Heldigvis uten å løse ut fella.

Når nøtteskrikene dukker opp viser det seg at de ikke er skeptiske og ganske snart begynner de å spise av åtet. Men de spiser veldig pent uten å løse ut triggeren. Og for hver bil, syklist, turgåer eller jogger som passerer, skremmes de vekk. Med puddelutstilling 50 meter unna og traséen til et orienteringsløp for pensjonister gjennom foringsplassen, blir det ikke noe fangst før etter nesten en time. Heldigvis var den alene, så de andre ble ikke skremt. Jeg prøver litt til, men gir meg når fella er tom for nøtter.

Siden det også var så mye skogsmeis måtte jeg ta med nettet en tur også. Denne gang var det overhodet ikke nødvendig med tålmodighet. Fra nettet var oppe, var det bare å begynne å plukke med en gang. Da jeg hadde tatt ut 25 stykker, pakket jeg nettet sammen og merket fangsten. Dette er en liten foringsplass og det er antagelig ikke så mye mer fugl i området enn det som ble merket. Fem fugler av ulik art hadde ring fra før. En toppmeis, granmeis og spettmeis var merket på samme sted i fjor, en blåmeis var fra et kull jeg merket i vår i en kasse 500 meter unna og en kjøttmeis ble merket som pullus i 2008 700 meter unna. I april i år kontrollerte jeg en fra samme kull på samme sted som i dag.

Nok en gang kom klappfella fram. Etter forrige forsøk var det noen småting jeg passet på å gjøre. Nøtteskriker liker ikke lealøse feller, så den ble stødig plassert. Ikke ha for mye nøtter utenom fella, det kan ta tid før de begynner på åtet. Og så ladet jeg med noen meisebollebiter for å løse ut lettere. De må hakkes på for å deles opp. Denne gangen tok det tid før de viste seg. Først kom en skjære. Den første jeg har sett på foringen. Ja ja, skjære er moromt det og. Etter nesten en time venting kom det en nøtteskrike som tydeligvis ville sikre seg maten før skjæra og løste ut med en gang. Skjæra skvatt godt. Spørs om jeg ser den igjen. Selv om det ble litt venting er jeg godt fornøyd. Det virker!

Resultat
Granmeis	5
Toppmeis	1
Svartmeis	2
Blåmeis	6
Kjøttmeis	5
Spettmeis (europaea)	1
Nøtteskrike	2
Sum	22

Parkfangst uke 38, 39, 40 og 41.

Tiden flyr og det var plutselig på tide med en liten oppdatering fra strender og parker.
For min egen del har det ikke vært den helt store satsingen hvilket tallene bærer preg av.
Svanene har blitt fulgt opp, men i Østensjøvannet er de mer etter vannplanter enn brød og i Bunnefjorden er det en form for sort hull! Jeg vet det holder til 10 svaner der, men jeg kan ikke finne dem igjen! Helt borte. Særlig de 7 som ikke har plastring.
Fantastisk.

En gjeng jeg har fått pratet litt med er paret som har ligget ved Operaen i sommer. De gjemmer seg stadig, men de hadde ikke regnet med at Torben som jobber der nede sladrer til meg om hvornår de er der! Etter at jeg en regntung ettermiddag med lite turister fikk lest av foreldrenes ringer og merket en av ungene sliter jeg litt med at de også har mistet tilliten.


Disse er tydelige og greie å lese av selv i vannet.

Et par brød til, så er vi vel venner igjen.
Tror forresten de hadde reiret i Paddehavet. Hvem det var som hadde reir i Bjørvika har jeg dessverre ikke klart å finne ut av.



På måkefronten skjer det også litt. Morten Helberg fra Mandal har som mange vet en hang til plastringer. (Ja, det var han som synes jeg var gammeldags da jeg tenkte å merke måker med bare stålring.) Han bor nå mer eller mindre i Oslobyen og da skjer det ting. Så langt har fire allerede merkede gråmåker blitt plukket inn for kontroll og fått ettermontert plastring med kode. Følg med og rapporter inn på ringmerking.no.
Vi var i Frognerparken og luftet litt tørt brød her forleden. Fant et par merkede måker, men fikk bare tak i en.


Merker som 1k av PK på samme sted for 4 år og en dag siden!

Ikke så mye spennende å se annet enn en fossekall som kraftig lydytrende fløy noen runder over nedre dam. Som trøst plukket vi inn to av årets stokkender.


En del er fremdeles greie å bestemme til 1k. De første stjertfjærene kommer ut med dunspiss. Når denne faller av blir det et lite hakk ytterst på fjæra, gjerne med en liten, bar stråle i midten.

Oktober er en fin tid for litt spesielle ender så det er bare å komme seg ut. Finner du ingen kan du trøste deg med at duene pleier å bite ganske greit på denne tiden.

Resultat
Knoppsvane	3
Hvitkinngås	1
Stokkand	7
Hettemåke	1
Gråmåke	2
Bydue	5
Sum	19