Dette er en lang historie fra noen hektiske dager i en ung perleugles liv.
Det begynte torsdag i forrige uke. Da ble tassen funnet forkommen på Tåsen. Per Gylseth var og tittet på den og via hans og John Martins veterinærbekjentskaper kom den i pleie. Det ble konstatert hjernerystelse, men ingen bruddskader. Resepten ble lød på en rolig langhelg på Veterinærhøyskolen tilsatt to mus og en rotte. Dette ser ut til å ha virket.
Pigg og fin ble den plukket opp av Fuglehjelpen for å fraktes til skogs og slippes. Først på dette stadiet ble jeg innkaldt, egentlig bare for å merke den, men fikk den med meg så jeg kunne slippe den litt utenfor allfarvei.
Parkeringsplassen ved Sandbakken ble valgt. Godt unna tettbebyggelse og større veier. Klokken 2150, etter at trostekoret hadde stilnet, ble den tatt ut av buet, fikk et lite minutt i hånden for å orientere seg før jeg slapp. Helt ugrunnet var jeg litt spent flygeferdighetene, den pilte stødig og lydløst inn i nærmeste gransnar.
Igjen sto jeg full av undring, mon tro hva ugla tenkte?
Nymerket og friskmeldt pasient.
Her ser det ut som det er to generasjoner svingfjær. Det skulle tilsi en 3k.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar