tirsdag 26. mai 2009

Kjernebiter pullus

Thor-Erik Thorsnes og jeg ble for en tid tilbake oppmerksomme på et reir ved Skallum Gård i Bærum vi mente måtte være kjernebiter, ettersom et par med kjernebitere varslet intenst når vi var i nærheten.

Carsten Lome og Thor-Erik sjekket reiret i forrige uke, og kunne bekrefte at det var kjernebiter unger i reiret. Men, de var for små til merking. Thor-Erik og jeg dro derfor tilbake til reiret mandag 25 mai for å merke ungene. Finker og trosteunger blir raskt flyvedyktige, noe vi desverre fikk erfare denne gangen.

I det Thor-Erik var i ferd med å klatre opp i treet, spratt det ut to unger av reiret. Jeg løp etter og fikk tak i dem. Begge fikk ring. Det var opprinnelig fem unger i reiret, så de tre andre hadde sannsynligvis forlatt reiret allerede før vår ankomst. Ungene ble satt tilbake i reiret igjen etter merking, og ble heldigvis sittende når vi forlot stedet.

Kjernebiter er en art det merkes ytterst få pullus av. Ofte er reirene høyt oppe og lite tilgjengelige for oss. Bestanden av kjernebitere i OA har økt jevnt og trutt de siste 20 årene, så forhåpentligvis vil vi kunne merke flere pullus av disse raringene i årene som kommer. De fleste kjernebitere som merkes i Norge blir merket i forbindelse med foringsplasser.

Per Kristian Slagsvold

mandag 25. mai 2009

Fangst av hekkefugl


Jeg vil slå et slag for fangst og merking av voksen hekkefugl. Jeg var på hytta i Hedalen i Valdres i helga, der har jeg nå 42 småfuglkasser pluss noen linerle-/gråfluesnapperbrett. Ett av formålene med kassene er å få rødstjerthekkinger. Fra 1999 til 2008 har jeg merket 20 voksene og 60 pullus av rødstjert. I 2007 så jeg en rødstjert hann med ring, som ikke lot seg fange, men på lørdag fikk jeg min første rødstjertkontroll. En av de tre hekkende hannene merket i 2008 ble fanget ca. 500 meter fra der den hekket i fjor.

Merking av voksenfugl er verdifullt, fordi det gir litt flere datapunkter enn kun pullusmerking. Jeg synes også det er mere spennende og lærerikt enn kun pullusmerking. Det gir kunnskap om fuglenes adferd og tilknyttning til et hekkeområde.

Merkingen ved hytta har også gitt kontroll av andre hekkefugler. 4 svarthvit fluesnappere er kontrollert etter 1 år, 1 etter 2 år, og 1 gråfluesnapper er kontrollert etter 2 år. 5 løvsangere er kontrollert etter 1 år, derav er 2 kontrollert igjen 2 år etter merking og 1 er kontrollert igjen 4 år etter merking.

Det er spennende å følge med hvordan årets rødstjerthekking blir, reirbyggingen var ikke igang i helga. I tillegg til kontrollen har jeg foreløpig merket 4 rødstjerter.

Meisemerking, 1. runde.

En vakker forsommerkveld på Fornebu. Gjøken gol og fire kursdeltagere fikk forsøkt seg litt på meis- og stærunger.
I de fleste av kassene har de først klekt de siste dagene, så mye må ligge til neste uke. Det samme for et linerle- og pilfinkkull vi fant. Noen ligger fremdeles på egg, kattugla for eksempel.
Kveldens tøffeste opplevelse var en hornugle som jaktet over engene rundt huset i lavt sollys. Flere ganger stupte den ned i gresset, men vi så aldri at den fikk fanget noe. Tror alle fikk sett den rimelig godt:)


Hva Johnny ville kalt; NOT a happy camper!

Merkeresultat:
Kjøttmeis 12
Stær 5

søndag 24. mai 2009

Fjellets nattergal


Blåstrupe hann

Noen ekstra fridager gir god anledning til å prøve noe nytt. For min del har jeg ikke merket på fjellet i mai før. Hytta ligger på Hjerkinn i Dovre kommune og våren er ekstra tidlig i år. Musøre på bjørka er uvanlig i mai. Trekket er for det meste over, men noe er det å finne. På ettermiddagen torsdag fikk vi besøk og når fem forventningsfulle barn og noen voksne ville se fugl i hånda tenkte jeg at det var på tide å plukke blåstrupehannen som sang av full hals hele tiden. Dermed begynte jeg å spille blåstrupesang og ikke lenge etter satt den på CD-spilleren. Den måtte lures i nettet en drøy meter unna. Ville helst ikke flytte seg.



og frue...

Dag to fikk jeg opp to nett til. Selv om nettgatene ble frisert for tre uker siden, var det kvister som lå på lur under snøen. Siden det ser ut til å kun være en territoriell blåstrupehann i området, lot jeg være å spille mer blåstrupelyd. Jernspurv, gråtrost var dagens tone samt de litt mer optimistiske vierspurv og lappspurv. En jernspurv ble det ihvertfall. Og så fikk jeg også en blåstrupehunn før regnbygene begynte og jeg ga meg for dagen.



Neste generasjon ringmerkere?


Bjørkefink, 2k hann

Dag tre kom jeg meg endelig tidlig opp takket være søsters ikke helt lydløse labrador som klarte å hente ned et brød jeg hadde satt opp to meter oppe i et tre. Nettene var klare, men sola skinte fra nesten skyfri himmel. Noe ble det likevel. Et par bergirisk var nær nettene, men ville heller spise grus på gårdsplassen.


Resultat
Jernspurv 1
Blåstrupe 2
Løvsanger 7
Granmeis 2
Kjøttmeis 3
Bokfink 2
Bjørkefink 21
Grønnfink 9
Grønnsisik 2
Gråsisik 4
Sum53

Ti individer merket samme sted i fjor ble kontrollert. Flest gråsisik, men også kjøttmeis, granmeis og grønnfink.

torsdag 21. mai 2009

Trostestunt på Bygdøy...

Da trostene iår er litt mer ivrige med å få avkommet på vingene ble B-kurs gjengens første stunt plutselig igangsatt på Bygdøy. Dette ble dermed starten på den praktiske delen for de som var med på kurset vi holdt i slutten av mars.

Vi møttes ved Dronningberget hvor Johnny og Carsten delte gruppa elegant i to - johnnys gruppe tok for seg Dronningberget og Carsten tok med sin gruppe for å ta for seg sjøsiden ved Oscars hall... Her følger Dronningberggruppens "turreferat"...

Min gruppe gikk altså over Dronningberget - en en flott kolle dekket med tett edelløvskog som jeg har gått over i forbindelse med hekkefugltakseringer på Bygdøy for to år siden. Jeg kjente derfor kollen godt og viste at den inneholder mange flotte hekkeplasser i hulltrær og lignende. Både stær, skogdue, kaie, spetter, meiser og troster m.m. liker denne kollen og tettheten er normalt sett høy.

Vi gikk igjennom forskjellige typiske reirplasseringer for forskjellige arter ettersom vi kom over de - merkelig nok var det ganske lite å finne til å begynne med annet enn gamle og forlatte reir.
Men vi trålte skogen og etter endel god leting begynte vi å komme over litt litt friskere saker, bl.a. kom vi over ett skogduepar, men reiret klarte vi ikke å avsløre. Noen av trærne her er høye og vanskelige å få overblikk over. Vi fant etterhvert ett svarttrost reir med et egg og en merkeklar unge, vår dedikerte klatrer ble sendt opp for å fiske ut ungen av reiret som lå i en åpning i en brukket stamme. Mens denne ble merket oppdaget vi plutselig en trestokk med ett rødstrupe kull ca en meter fra treet hvor vi var ivrig opptatt med merking! Flott - nå var vi sikret at alle kunne få merke fugl!

På tross av at vi fant flere reir av både svarttrost, gråtrost, rødstrupe og ringdue ble det ikke merket flere unger her - enten var det egg, små unger eller tomme/plyndrede reir.

Vi vandret derfor over til Carstens område for å hjelpe til der... Dette området består stort sett av beitemarker med flotte trerekker/holt, perfekt for trost, men der var stort sett ungene for store allerede - dog fikk vi tak i en stor utfløyet gråtrostunge her... regner med at Carsten forteller om sitt område og sin gruppe.

Tja, vi hadde dessverre ikke så mye mer å skryte av. Vi fant fire svarttrost, to ringduer, en grønnfink og en rødvinge på reir. Med egg. Det var noe mindre fugl utover langs skogkantene enn vi hadde ventet.
Mager trøst, men noen av oss fikk sett en hvilende kattugle. Langs veien fra Oskarshall opp til parkeringsplassen hørte vi bøk- og gulsanger og vi fikk løpt inn en gråtrost. Mao, det var ikke alle som fikk prøvd seg. Dessverre.


Flott stunt som oppmuntrer til flere slike aktiviteter! Resultat for vår gruppe : Rødstrupe 6, Svarttrost 1, Gråtrost 1. Pluss en gråtrost fra oss andre.

Og mersmak gav det. Vi kan jo ikke ha bommet helt på tiden når vi fant både egg og store unger?

søndag 17. mai 2009

Parkfangst uke 20.

Travel uke! Mandagen ble helt annerledes enn man hadde planlagt. Amursvale ved Østensjøvannet og alaskasnipe på Fornebu! Fikk med meg begge. Sterkt. Sivsanger og horndykker kom litt i skyggen av disseJ
Fikk tittet litt etter reir på min vei og så til min forskrekkelse at gråtrostene matet flere steder. De pleier ikke være merkeklare før etter 17. mai, med hovedtyngden siste uken i måneden. Det bryr de seg ikke om i år, det var bare og hive seg rundt å sjekke alle de reirene man viste om og de man fant i farten. Det har gått rimelig i ett, en del kull har faktisk måttet få ligge fordi ungene allerede var for store! Stær og rødvingetrost ser ut til å følge planen noe bedre så det skal være litt å ta tak i fremover også.

Omsider fikk jeg tak i et par ringduekull, i fjor lette jeg forgjeves etter reir det gikk an å komme opp til. De tidligere nevnete tyrkerduene rakk jeg også frem til. Ny merke art!


Ringdueunger er vakre skapninger.



Tyrkerduer likeså.


I anledning dagen, nasjonalfuglen.

Mye av dette er strengt tatt ikke parkfangst i normal forstand med brødpose og falsk tillit. Har like vel lagt det unner denne fanen da ca halvparten av merkingene har skjedd på lokaliteter vi forbinner med ender og gjess.

Merkeresultat:
Grågås 2
Kvinand 1
Ringdue 3
Tyrkerdue 2
Fossekall 5
Svarttrost 11
Gråtrost 89
Rødvingetrost 12
Bokfink 3

onsdag 13. mai 2009

Les av ringene med kamera

I vinter og vår har jeg økt innsatsen med å lese av ringer på vannfugl. Helst skulle jeg merket noen, men kontroller er også viktig. Selv om de aller fleste er merket lokalt. Ender og gjess har store ringer som er lette å lese av med kikkert. Likevel har jeg funnet ut at det er enda lettere å ta bilde av ringene og sjansen for feil blir mindre.


Disse vakre føttene fikk jeg nettop tilsendt. Merket av Carsten i slutten av mars i fjor på Østensjøvannet og lest av ett år senere samme sted.
Foto: Inger Johanne Aag



Ekstra morsomt er det når det dukker opp langveisfarende. Sjansen er større på hettemåker, men ringene er vanskeligere å lese av. Tynne bein og mange tall er en dårlig kombinasjon. En hettemåke jeg fant på Østensjøvannet i midten av april var merket av Geoffrey Acklam i hagen hans på Stabekk i 2006.


Den på bildet under ble merket i Ålborg, Danmark 03.12.2008 som 3k+ hann. Kontrollert på Østensjøvannet 16. april og 11. mai. Jeg har ikke funnet noe prosjekt som bruker denne bokstav/tallkombinasjonen, men heldigvis klarte jeg å få lest hele nummeret på metallringen. Det ble ca 100 bilder før jeg var sikker på at jeg hadde hele.


Dansk hettemåke med fargering

Nå vet jeg hva vi trenger!

Fant en sjeldent hendig lift da jeg var ute og tittet etter trost i går. Den går på belter!
Denne bør stå på ønskelisten når Ringmerkingsgruppa vinner i lotto. Eller det kommer en rik onkel slengende. Tenk på alt hva vi kan få tak i med den!


Tøff maskin.


Opp hit vil jeg.


Der bor en due som ikke er så flinke til å bygge solid.

mandag 11. mai 2009

Parkfangst ? uke 19.

Dette ble en mager uke i parken. Har vært en del ute, men det har jo alle andre i det fine været. Fuglene er ikke helt klare for brød, det virker som mange av dem er mer opptatt med reproduksjon.
En del gåseringer har blitt lest av og jeg har merket meg den del trostekolonier. Der burde det være merkeklare unger om ikke mange dage.
Det mest utrolige som skjedde denne uken var en and som falt ned fra himmelen og landet nærmest for mine føtter!
Var en runde lørdag ettermiddag for å sjekke de siste uglekassene. (Som for øvrig også var tomme. Elendig tilslag i år.) Kjørte litt på kryss og tvers for å unngå regnbyger og sjekket fuglelivet ved et par isdammer nord i Frogn på veien. Ruslet over demningen på Hetholdammen, kvinandparet ble skeptiske og forsvant. Hørte bøksanger og svartspett og tittet etter dvergspett. De hekket der i fjor. På vei tilbake hørte jeg noe rabalder oppe i trekronene og ned datt en fugl! På skogbunnen nedenfor demningen satte en lett fortumlet fru kvinand. Om hun fløy på noen grener eller forsøket å lande i et eiketre vet jeg ikke. Nå var det bare å komme seg rund og ned, hun hadde dårlig trening i å lette fra annet enn vann og ble plukket inn som en brødand ved Akerselva.
Virket hel og fin, ble merket, fotografert, aldersbestemt og sendt ut på dammen hvor maken lå og ventet.
Sterk opplevelse.


Kvinender har urolig tøffe føtter!

Det ble dårlig med andre bilder av henne. Det er ikke lett og holde litt større fugler på presentabelt vis og fotografere dem alene.

Merkeresultat:
Kvinand 1
Hettemåke 1

tirsdag 5. mai 2009

Langhelg på Sørlandet.

Fin helg med variert fangst. Første morgenen skjedde det noe hele tiden, de to neste var det heller stille. I tillegg til merkingene ble det kontrollert et par lokale meiser og en grønnfink som var merket i Klepp kommune i 2007.
En del av måkene ligger på reir allerede og hos kattugla fant jeg fire nyklekte unger. I de fleste småfuglkassene var det aktivitet. Meiser og trekryper ruger og et muselager ble kastet ut av en stærkasse.


Spurvuglas 5 inntørkede markmus.

Det fyker rådyr alle veier og det ble registrert både dverg- og skimmelflaggermus. Sistnevnte var ny art for meg!


Det er en vakker opplevelse å gå rett fra vevre løvsangerben til knoppsvane!

Merkeresultat:
Knoppsvane 1
Heipiplerke 2
Linerler 1
Jernspurv 1
Steinskvett 1
Svarttrost 1
Møller 1
Gransanger 1
Løvsanger 5
Blåmeis 2
Kjøttmeis 3
Grønnfink 1

mandag 4. mai 2009

Parkfangst uke 18.

Kort uke da jeg reiste bort i helgen. Fikk tatt en runde primært for å lese av plastringer på hvitkinngjess. En av årets dueunger på Grünerløkka hadde forvillet seg ut på parkeringsplassen. Den fikk ring og ble puttet tilbake der den hørte hjemme for å vokse seg litt sterkere. Byen er utrygg nok selv for de som kan fly.


I april er det enkelt og kjønnsbestemmer gjess!



Stokkand F 2k+.




Å aldersbestemme ender er ikke alltid noen enkel sak. Denne damen som ble snappet inn ved Østensjøvannet har mye tydelig hvitt på de ytterste dekkerne. Men litt for lite svart til å være voksen?
Mer om dette kan du lese her: http://www.ibercajalav.net/img/78_MallardAplatyrhynchos.pdf



Merkeresultat:
Kanadagås 3
Stokkand 1
Bydue 2

lørdag 2. mai 2009

Atter en ringdue beskues...

Travel tid for meg nå, men da onkel barna mine - Kasper og Maiken kom på besøk fra Tromsø og ville se på når onkel ringmerker fugl var det bare en ting å gjøre. Det var å ta de med til Lilløyplassen og sette opp ett nett. Med litt mye vind hadde jeg ikke de store forhåpninger, men de to gjestene var overbevist om at dette ville bli bra. Endel grønnsisik og grønnfink var innom forplassen, men ikke lett å få til å sitte i nettet. Etterhvert fikk vi lønn for strevet da en ringdue surret seg i nettet - til barnas store fascinasjon... I tillegg fikk tre grønnfinker ring også.