Thor-Erik Thorsnes og jeg ble for en tid tilbake oppmerksomme på et reir ved Skallum Gård i Bærum vi mente måtte være kjernebiter, ettersom et par med kjernebitere varslet intenst når vi var i nærheten.
Carsten Lome og Thor-Erik sjekket reiret i forrige uke, og kunne bekrefte at det var kjernebiter unger i reiret. Men, de var for små til merking. Thor-Erik og jeg dro derfor tilbake til reiret mandag 25 mai for å merke ungene. Finker og trosteunger blir raskt flyvedyktige, noe vi desverre fikk erfare denne gangen.
I det Thor-Erik var i ferd med å klatre opp i treet, spratt det ut to unger av reiret. Jeg løp etter og fikk tak i dem. Begge fikk ring. Det var opprinnelig fem unger i reiret, så de tre andre hadde sannsynligvis forlatt reiret allerede før vår ankomst. Ungene ble satt tilbake i reiret igjen etter merking, og ble heldigvis sittende når vi forlot stedet.
Kjernebiter er en art det merkes ytterst få pullus av. Ofte er reirene høyt oppe og lite tilgjengelige for oss. Bestanden av kjernebitere i OA har økt jevnt og trutt de siste 20 årene, så forhåpentligvis vil vi kunne merke flere pullus av disse raringene i årene som kommer. De fleste kjernebitere som merkes i Norge blir merket i forbindelse med foringsplasser.
Carsten Lome og Thor-Erik sjekket reiret i forrige uke, og kunne bekrefte at det var kjernebiter unger i reiret. Men, de var for små til merking. Thor-Erik og jeg dro derfor tilbake til reiret mandag 25 mai for å merke ungene. Finker og trosteunger blir raskt flyvedyktige, noe vi desverre fikk erfare denne gangen.
I det Thor-Erik var i ferd med å klatre opp i treet, spratt det ut to unger av reiret. Jeg løp etter og fikk tak i dem. Begge fikk ring. Det var opprinnelig fem unger i reiret, så de tre andre hadde sannsynligvis forlatt reiret allerede før vår ankomst. Ungene ble satt tilbake i reiret igjen etter merking, og ble heldigvis sittende når vi forlot stedet.
Kjernebiter er en art det merkes ytterst få pullus av. Ofte er reirene høyt oppe og lite tilgjengelige for oss. Bestanden av kjernebitere i OA har økt jevnt og trutt de siste 20 årene, så forhåpentligvis vil vi kunne merke flere pullus av disse raringene i årene som kommer. De fleste kjernebitere som merkes i Norge blir merket i forbindelse med foringsplasser.
Per Kristian Slagsvold
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar