To linerlekull i en fossekall-kasse

På hytta i Sør-Odal har jeg en kasse tiltenkt fossekall under en bro. Noen fossekall-hekking ble det aldri, men i år har et linerlepar istedet brakt fram to kull unger i den.

Det var fem unger i hvert kull. Den lille fra kull nr. 2 på bildet til venstre ble merket 26 juni.

Ellers fikk jeg merket et kull med toppmeis i en av fuglekassene. Jeg tror det er minst 15 års siden jeg siste gang hadde hekking av toppmeis i kasse.

Grå fluesnapper har hekket i mange år på en hylle jeg har satt opp på veggen bak utedoen.

I år ble det ingen merking av ungene - de ble altfor store før jeg kom så langt, som vel bildet til venstre viser.

Hjemme i Sagdalen har det merket en "haug" med kjøttmeis- og blåmeisunger. Det var tildels store kull i år. Rekord hadde en blåmeisfamilie med hele 12 unger.

Takmåker

Fra kontorpulten på Løren i Oslo har jeg den "flotte" utsikten til kjøleanlegget på taket. Normalt ganske kjedelig, men i vår har det hekket et par fiskemåker her. De begynte å ruge 14. mai og tre kyllinger tittet fram 10. juni. En av de ble tatt av svartbak etter to dager.

Her er en unge fra samme kullet 12. juni. To dager gammel

I kontorbygget jobber det noen få hundre mennesker og de to gjenværende ungene har blitt alles kjæledegge. Det er stadig noen som går forbi og mange stopper opp for å se hvordan det går med dem. Alle har et forhold til måker og kunnskapsnivået varierer fra veldig god til nesten ingenting. Jeg benytter selvfølgelig sjansen til å fortelle litt om emnet.

I dag var en passende dag å merke ungene. Jeg vet ikke hvor gamle de bør være før de får en ring, men nå er de 15 dager gamle og det virket som en passende alder med god margin. Den ene ungen var mye mindre enn de to andre fra fødselen av. Vi lurte på om den ville klare seg, men etter at storebror ble spist, fikk den i seg mer mat.

De to som overlevde hadde falt ned i en del av taket med vegger på alle kanter og var lett å fange. Fiskemåkeunger andre steder på taket lar jeg være i fred så de ikke skal falle utfor kanten. Dette var første gang jeg har merket fiskemåker og det var også første gang jeg har hatt så stort publikum. Det var ansikter å se i nesten alle vinduer under seansen.

Foto: Aina Jørgensen

Siden jeg var på jobb og måtte se litt anstendig ut etterpå, brukte jeg skyggelue, et forkle sist brukt på skolekjøkkenet og hadde med skjorteskift. Regnjakke ble i varmeste laget. Det kom mange "bomber", men bare en fulltreffer på skjorta.

15 dager gamle. Foto: Aina Jørgensen

Det er hekker mange måker på tak i Oslo og det kunne vært interessant å funnet ut hvordan disse klarer seg i forhold til andre måker. Men det er et stort prosjekt...

Resultat:
Fiskemåke 2

Oppdatering 03.07.2009:


Her er en av dem 23 dager gammel

Måkemerking i Bærums skjærgård

Andre runde med kolonimerking for noen av våre B- kursdeltagere skulle utspille seg i Bærums skjærgård. Vi fikk låne båt fra sjøflyklubben til denne turen og for at det skulle gå litt raskere utover startet tre stykker fra Lilleøya.

De andre kjørte ut til Fürst med bil - første mål var sjøfuglreservatet Ytre Vassholmen. Reservatet dekker halve holmen og det står noen hus på den andre delen.

Vi kom godt igang med merkingen i flotte forhold med sol og omtrent ikke noe vind. Mest gråmåke og sildemåke, men vi kom også over svartbak og tjeld som alle fikk ring. Det var også ærfugl, hvitkinngås og fiskemåke på øya men av de fant vi ikke unger å merke.

Etter å ha gått over hele øya og merket det vi fant var vi klar for neste stopp - sjøfuglreservatet Alv som ligger på sørsiden av Fornebu. Veldig mange var ute med båt denne dagen så det var mye trafikk rundt holmen.

Selve Alv er ganske liten så vi måtte tenke litt mer taktisk for å holde kontroll på ungene her så de ikke gikk på vannet. På denne holmen hekker gråmåke og sildemåke, men også ett hvitkinngås lå på ett sent kull med egg. Fangst ble prøvd på disse uten suksess. På holmen fant vi også to døde brunrotter...

Etterhvert ringte båteieren og lurte på hvor det ble av oss så vi måtte avbryte merkingen, antar at vi gikk glipp av en 15-20 unger pga av dette. Totalt sett ok resultater og kursdeltagerne har fått føle vannblemmer inne i hendene etter å klemme ringer!

Svartbak karakterer:

T.V.Svingfjærene på svartbakvingen er på en måte en miks av karakterene til både sildemåke og gråmåke - den er mørkere enn gråmåke og lysere enn en sildemåkevinge. Det lyse feltet som også gråmåke har er større og går lengre ut på vingen.

T.H. Oversiden av vingene og ryggen har kraftigere kontrast enn både sildemåke og båndet ytterst på stjerten er smalere og mer svart hos svartbak enn hos de to andre artene.

Resultat Ytre Vassholmen
Tjeld -	1
Sildemåke	10
Gråmåke	47
Svartbak	2
Sum	60

Resultat Alv sjøfuglreservat
Sildemåke	13
Gråmåke	41
Sum	54

Stormåkemerking - Bleikøykalven

Med Geir Andersen og Johnny som mentorer skulle B-kursgjengen denne gangen gi seg i kast med første runde med kolonimerking. Lokaliteten var omtrent den samme som John Martin skrev om forran dette innlegget i bloggen, men nå var det på Bleikøykalven vi skulle - den norvestlige halvøya hvor gråmåkene og sildemåkene holder til.

Turen startet dramatisk nok da Johnny (som hadde alt av ringer med seg) fikk motorhavari mitt i Festningstunnelen - selvfølgelig midt i verste rushtid! Da det tok tid å få hjelp i tunnellen dro de andre utover med båten til Bleikøya for å vente der. Geir benyttet tiden der ute til å gå igjennom hva og hvordan merke fugl i kolonier.

Da Johnny, og Bjørn Olav som hjalp Johnny med bilen, etterhvert kom seg utover (ved å få en av de andre rutebåtene til å svinge innom Bleikøya på vei til andre øyer), gikk vi raskt bort til kolonien.

Først en kjapp repetisjon av hvordan klemme stålringer, samt raskt klesskift, deretter ga vi oss i kast med måkene. Geir tok for seg de første ungene og forklarte hvilke karakterer man benytter for å skille artene.

Etterhvert som vi kom utover halvøya ble det mer og mer fugl å fange, Johnny fikk også demonstrert fangst av hissig hvitkinngås - en hann fløy med glede i fjeset hans. Denne var fargemerket med bokstavkodering fra før i tillegg til den vanlige metallringen. Ett annet par hvor begge individene var slik merket ble også avlest.

Etterhvert ble deltagerne mer og mer sikker i både innfangingen, bestemmelsen samt merkingen og dermed ble det hele mer effektivt utover kvelden. Hvilket sikkert vil hjelpe når vi gir oss i kast med holmer og skjær i Bærum den 24.juni.

Det var lite vegetasjon på Bleikøykalven i år, det gjorde at mange unger ikke ble liggende og gjemme seg i vegetasjonen. Dette medførte mye arbeid med å fange inn ungene og mange kom seg nok unna av den grunn. God trenining er det ihvertfall å løpe etter måkeunger.

En annen ting vi la merke til var at det var mange småfuglrester på stedet, og ett par unger gulpet også opp småfugl - tydeligvis lever ungene her godt på disse...

Hettemåkekolonien på Bleikøykalven var tom, om det er forstyrrelse eller predasjon er ikke godt å si. Forøvrig var det også 4-5 fiskemåkepullus (for små til merking) og minst 4 reir med egg å se her.

Gråmåke / sildemåke karakterer:

Gråmåke pullus - til venstre - innerste hånsdsvingfjær danner ett lyst "vindu" som mangler hos sildemåke. Denne gråmåka er endel dager eldre enn sildemåka , men forskjellen vises godt.

Sildemåke pullus - til høyre - legg merke til de mørke svingfjærene... Sildemåker er generelt mørkere på oversiden i forhold til gråmåke.

Resultat
Sildemåke pullus	86
Gråmåke pullus	96
Sum	182

(løst anslag - rundt 25 - 30 unger unnslapp)

Tjeld mm på Bleikøya

Tirsdag tok Carsten Lome, Thor-Erik Thorsnes og jeg en tur til Bleikøya for å merke hettemåkeunger. Kolonien var observert rugende tidligere og burde være klare nå. Før vi kom fram måtte selvfølgelig Carsten merke noen hvitkinngjess og en god del fargeringer ble avlest. I hettemåkekolonien var det derimot ikke så mye å gjøre. Der fant vi mange reir, men bare egg. Noe må ha skjedd underveis så de har startet hekkingen på nytt. På Bleikøykalven ser vi noen stormåkeunger, men de spares til neste uke.

Thor-Erik merker tjeld

Vi fortsetter rundt øya i strandkanten. Mye silender på vannet. En havelle svømte forbi og en steinskvett hann satt på stranda. Etterhvert dukker det opp endel engstelige tjeld. Det må jo bety at det er noen tjeldunger i nærheten. Og ganske riktig finner vi noen. De fleste løp til de var ute av syne for så å trykke. En måtte hentes fra en rosebusk. En fiskemåkeunge fikk også ring. Nesten framme ved båthavna finner Carsten fram kaffen og vi slapper av litt. Der vi akkurat hadde gått, dukket det fort opp tjeldunger. Uten ring. Da er det bare å la kaffen stå og to til fikk ring.

To fugl i hånden... gir en fornøyd Carsten

Resultat
Hvitkinngås	4
Tjeld	7
Fiskemåke	1
Sum	12

Tornsanger pullus

Andre halvdel av juni er tid for ringmerking av sanger unger, men er en aktivitet som normalt krever ganske stor tålmodighet. Samtidig er det ekstra interessant å få merket unger av disse, fordi det merkes minimalt med pullus av sangere. Mange av dem er bakke hekkere og er eksperter i å gjemme bort reiret i gresset.

Lørdag 13 juni-09 la jeg merke til en tornsanger med mat i nebbet i Maridalen, Oslo. Jeg fulgte med på avstand etter hvor de gikk ned. Når jeg var rimelig sikker på hvor reiret lå, gikk jeg bort til stedet og begynte å lete. Selv om jeg hadde sett nøyaktig hvor foreldre fuglen gikk ned, var det vanskeligere å finne reiret enn jeg trodde. Ikke før jeg var ca. 20 cm unna reiret med hodet fikk jeg øye på det.

Det gjelder å være svært forsiktig med hvor man tråkker.... Ungene var desverre litt for små til å merkes. Jeg dro derfor tilbake tirsdag 16 juni. Da var ungene akkurat passe størrelse, og hele kullet, 5 stk, fikk ring.

Tornsangere er flinke til å skjule reiret sitt... Reiret ligger ca. midt i bildet.

Dvergfluesnapper

Sørkedalen i Oslo har gjennom årenes løp vist seg å være sikreste området for syngende dvergfluesnapper om våren i Norge. De fleste funnene er på Brenna i Sørkedalen, men er også blitt observert på Sinober og andre steder i dalen.

I år har det vært to dvergfluesnappere i Oslo. En på Røtvedt øst i Oslo, og en som dukket opp mellom Ringerike gård og Hadeland i Sørkedalen tirsdag 12 juni. En ble også hørt en dag ved Øverland i Bærum.

En av grunnene til at Sørkedalen utpeker seg som et fint dvergfluesnapper området er nok ikke bare pga biotopen. Universitetet i Oslo med Tore Slagsvold i spissen har i en årrekke hatt sine studie områder her, med flere store kasse felt. Med all tiden Tore har brukt i felt og med god kunnskap om fuglesang, er det han som har oppdaget de fleste.

Tirsdag mente han at han hadde hørt en dvergfluesnapper fra bilen når han kjørte forbi dette området. Han ringte meg, og jeg dro opp for å sjekke. Og ganske riktig, der satt en 2K dvergfluesnapper og sang ivrig. Biotopen var typisk, en slags sump skog med fuktig bunn terreng og blanding av gran og høye løvtrær.

Fuglen kunne bestemmes til alderen 2K fordi den ikke hadde fått rød strupe enda. Sangen er umisskjennelig, men denne hadde en litt spinklere sang enn de forrige vi har hørt i Sørkedalen. Mellom sangen kom den hele tiden med lokkelyder, en tynn, kort nesten gråfluesnapper liknende lyd.

De fleste av dvergfluesnapperne i Sørkedalen har vært 3K+ fugler. Vi har derfor hatt misstanke om at det kan være fugler som kommer tilbake til samme området, men de fleste har ikke reagert på lyd og har derfor vært vanskelig å fange, i tillegg til at de stort sett holder seg veldig høyt oppe.

Bare en dvergfluesnapper har fått ring i Sørkedalen tidligere. En 3K+ hann merket på midten av 90-tallet av Jørn R. Gustad. Thor-Erik Thorsnes og jeg dro opp lørdag 13 juni for å prøve å fange årets individ. Et nett ble raskt satt opp og lyd satt på. Ca. 5 minutter etter i 07:00 tiden hang fuglen i nettet og fikk ring. Ikke lenge etter løslatelse fortsatte den å synge på samme sted resten av dagen.

Sene kattugler

I de to årene jeg har hatt uglekasser i Maridalen har de vært klare til merking tredje uka i mai. I år var det bare en bebodd kasse og ungene var først klare nå. Tre unger i kullet med stor aldersforskjell.

Kassen ble sjekket 21. mai, og da lå det fire egg der. Frykten for å være for sent ute var helt ubegrunnet...


Minstemann

Ellers i meisekassene er de, som andre her påpeker, sent ute i år. Noe færre kjøttmeis, men fler svarthvit fluesnapper og svartmeis. Mulig at sene/færre meiser gir fluesnapperne lettere tilgang til kasser.

En kjøttmeisfrue jeg merket som pullus i kasse 2km lenger vest i Maridalen i fjor ble også kontrollert i dag.

Vipe!

Kjapp oppdatering.
Var en runde i Sørkedalen i går ettermiddag og hørte på dvergfluesnapper og rosenfink. Flott område jeg var lite kjent i, masse fugl!
Slang opp kikkerten etter en vipe på et jorde og ble forbauset over å se at ungene var blitt så store. Fant frem ringer og kamera og løp målbevist ut og plukket dem inn. Her gjeller det å holde fokus på det punktet man sist så dem. Når de legger seg ned og trykker går de veldig i ett med underlaget. (Mon tro hvorfor?) Selv her hvor gresset var kort.
Tilbake på veien traff jeg bonden som ikke var så fornøyd med folk i åkeren. Sa pent unnskyld og forklarte hva jeg hadde gjort. Grei fyr, hadde pløyd rundt reirene. Det skulle være et kull til med fire unger der ute et sted. Litt spak og med fire varslende foreldre i luften gikk jeg ikke ut igjen for å lete etter dem…

Ikke helt flyvedyktig enda?

Hadde det ikke vært for at grøntet på jordet vokser fortere enn ungene skulle vi ha funnet flere av disse.

Pinsetur

Her kommer en forsinket pinseblogg. Forrige uke forsvant helt av seg selv med mye pullusmerking og et par turer ut i natten for å lytte etter nattsangere.
Sørlandet var variert i månedskiftet. Forsøkte litt forskjellig nettplasseringer og lyder og fangsten ble der etter! Fikk kontroll på tre av fem løvsangere merket samme sted 1. mai. Og jeg som trodde de var på trekk…
Har et relokaliseringsprosjekt gående. Ikke alle huseiere er like glad for disse svarte fuglene som bor i taket. Jeg har forsøkt å stenge igjen og hengt opp kasser rett unner. Disse virker det ikke helt som de finner, velger å smyge seg inn unner takpannene fremdeles. To av dem ble fanget inn og forevist fortreffeligheten ved de mye boligene, men jeg tror ikke de tok hintet… Men ring fikk de! Etter tips fra Trond Øigarden gav jeg dem stålring. Den er flere millimeter lavere enn aluminiumsvarianten og passer vesentlig bedre på de korte rare tarsene.


Fasinerende skapning.

Noe ungemerking ble det også. En del kjøttmeis var ute av kassene allerede, de lokale kråkene hadde ikke lært å være stille i reiret og en liten munk satt mitt i veien da jeg kom kjørende. Fikk ring og ble plassert godt inn i skogen. Avsluttet helgen med årets første svartbakkull. De er ikke så store, men du verden for noen bein de har!



Litt i ferskeste laget?

Resultat
Svartbak	3
Tårnseiler	2
Rødstrupe	1
Steinskvett	2
Svarttrost	5
Møller	3
Tornsanger	1
Hagesanger	2
Munk	4
Fuglekonge	1
Svartmeis	1
Blåmeis	13
Kjøttmeis	20
Spettmeis	2
Trekryper	1
Kråke	5
Bokfink	1
Grønnfink	1
Gråsisik	1
Sum	69

Meisemerking, 2. runde.

Helt plutselig var det en uke siden sist vi sjekket meisekasser på Fornebu. Det mest presserende hadde John Martin og Johnny merket på halvveien. Det var nå heldig vis nok å ta av. Alle syv kursdeltagerne fikk prøvd seg på litt mer enn en av gangen. Som alltid fant vi noen som var for store og noen som var for små. Det virker som det er god spredning i klekketidspunktet særlig hos kjøttmeisene. Kanskje vi kan få tatt et par kull i forbindelse med Åpen dag på Naturhuset 7. juni?

Resultat
Blåmeis 5 kull	39
Kjøttmeis 5 kull	35
Sum	74

Kassesjekk og ringmerking ved Jessheim

Jeg var en tur ved Jessheim idag for å sjekke mine og Algarheim skole sine kasser.

Jeg var på forhånd ganske sikker på at jeg hadde "mistet" eventuelle svartmeis- og spettmeiskull, da disse vanligvis er klare til merking før 25.mai.

I år ser det imidlertid ut til at alt er ca. en uke seinere ute enn før, for spettmeisene (1 kull på 9 = rekord!) og svartmeisene (også 1 kull på 9) var akkurat store nok, og de fleste kjøttmeisene såvidt klekket (unntatt to kull med store unger, i det ene altfor store). Ellers ser det bra ut, da minst 2/3 av kassene er i bruk. Svarthviten er også igang, men bare en ruget - og fikk ring.

Resultat
Svarthvit fluesnapper	1
Svartmeis	9
Kjøttmeis	6
Spettmeis	9
Sum	25

Det har gått mye verre i Sagdalen, der alle kassene nær boligfeltet er tømt av uvedkommende.

Terje

Pilfink!

Jeg og John Martin var på Lilløyplassen igår og idag for egentlig surre litt med insekter, men vi kunne jo ikke unngå å høre pilfinkungene som maste fra taksteinene borte ved skjulet.

Da b-kurs gjengen var her på mandagen var disse ungene for små, men etter lyden å dømme var de store nå! En liten kikk under takstenen bekreftet dette og likeså at selv om b-kurs gjengen skal ut hit imorgen så kunne ikke disse vente lenger. Tilsammen 4 pullus fikk ring på beinet.

Bra de vakre tassene ikke var større for å si det slik, men med litt forsiktighet gikk det greit.

Reiret under taksteinene var vakkert foret med fasanfjær og gress...