Var en runde i Sørkedalen i går ettermiddag og hørte på dvergfluesnapper og rosenfink. Flott område jeg var lite kjent i, masse fugl!
Slang opp kikkerten etter en vipe på et jorde og ble forbauset over å se at ungene var blitt så store. Fant frem ringer og kamera og løp målbevist ut og plukket dem inn. Her gjeller det å holde fokus på det punktet man sist så dem. Når de legger seg ned og trykker går de veldig i ett med underlaget. (Mon tro hvorfor?) Selv her hvor gresset var kort.
Tilbake på veien traff jeg bonden som ikke var så fornøyd med folk i åkeren. Sa pent unnskyld og forklarte hva jeg hadde gjort. Grei fyr, hadde pløyd rundt reirene. Det skulle være et kull til med fire unger der ute et sted. Litt spak og med fire varslende foreldre i luften gikk jeg ikke ut igjen for å lete etter dem…
Ikke helt flyvedyktig enda?
Hadde det ikke vært for at grøntet på jordet vokser fortere enn ungene skulle vi ha funnet flere av disse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar