Mandag 20. juli var det nok en gang tid for fangst av mytende hvitkinngjess. Dessverre har vi litt få steder hvor det er mulig å gjennomføre dette stuntet. Det ble Frognerkilen i år også, selv om vi visste at mange av fuglene der allerede er merket. (Dette sa jeg i fjor også, da ble det 47 nymerkinger…)
Det ble meget bra oppmøte. 12 mann og Ingunn. Ikke hver dag vi har folk fra tre ringmerkingsgrupper tilstede! Hyggelig at folk fra Hamar og Østfold RG kunne være med. Denne typen erfaringsutveksling er noe jeg setter veldig pris på. Skulle forundre meg om vi ikke har noe å lære av hverandre.
Mens vi rigget fangstinnhegning og ledegjerder gikk en delegasjon for å inspisere gjessene. Drøyt 70 stk med stort og smått hadde møtt opp. Utstyrt med penn og papir fikk vi kontroll på kodene på alle plastringene før sirkuset startet. Erfaringen sier at vi sjelden får tak i alle. Dette skulle vise seg lurt. Av denne gjengen var det hele 14 stk vi ikke fikk fanget. Det kom derimot til 5 nye!
Vanligvis er selve fangingen en grei historie. Vi lokker dem opp på land med brød, går på lang rekke inn mellom dem og vannet og leder dem inn i innhegningen. Jo mer de føler seg presset, jo mer søker de sammen til en tett flokk. Men ikke i år. Enkelte par med unger kom for og spise. Resten virket mette og uinteressert. Når vi nærmet oss gikk de alle veier og ut på vannet. Etter tre forsøk og tomme for mat var det fristene å gi opp. Vi ble likevel stående å skravle en stund. Da fikk gjessene omsider fred til å gresse på eget initiativ og samlet seg ganske fint. Her var det bare å benytte sjansen, slenge ut noen ferske hveteboller og sette i gang. Vi klarte det! Kunne selvfølgelig ønsket oss flere, familiene med unger for eksempel, men noe ble det. 50 gjess var omsider fanget i innhegningen.
44 hvitkinn- og 6 grågjess. En av de som allerede hadde metallring fant ut hvor det største hullet i nettet er…
Selve merkingen er egentlig en likefrem operasjon. Man tar opp en gås, skriver av nummeret eller setter på en ny ring og setter den ned i innhegningen ved siden av.
Kvelden begynte å ligne en tålmodighetsprøve, men til slutt gikk det likevel veldig bra. Folk og værguder var tålmodige og blide. Det ble rett og slett en hyggelig og lærerik kveld.
Merkeresultat:
Hvitkinngås; 12 fikk både metall- og plastring.
7 hadde metall og fikk bare plastring.
24 hadde alle ringer på pass. 12 av disse ble det tatt fjærprøver av.
Grågås; 6. En familie, mor, far og 4 store unger. Alle fikk metallring.
Oppi alt dette fikk vi også lest av en hettemåke med hvit plastring. Skulle ikke forundre meg om den, som flere lignenede vi har sett, er del av et dansk prosjekt.
Det ble meget bra oppmøte. 12 mann og Ingunn. Ikke hver dag vi har folk fra tre ringmerkingsgrupper tilstede! Hyggelig at folk fra Hamar og Østfold RG kunne være med. Denne typen erfaringsutveksling er noe jeg setter veldig pris på. Skulle forundre meg om vi ikke har noe å lære av hverandre.
Mens vi rigget fangstinnhegning og ledegjerder gikk en delegasjon for å inspisere gjessene. Drøyt 70 stk med stort og smått hadde møtt opp. Utstyrt med penn og papir fikk vi kontroll på kodene på alle plastringene før sirkuset startet. Erfaringen sier at vi sjelden får tak i alle. Dette skulle vise seg lurt. Av denne gjengen var det hele 14 stk vi ikke fikk fanget. Det kom derimot til 5 nye!
Vanligvis er selve fangingen en grei historie. Vi lokker dem opp på land med brød, går på lang rekke inn mellom dem og vannet og leder dem inn i innhegningen. Jo mer de føler seg presset, jo mer søker de sammen til en tett flokk. Men ikke i år. Enkelte par med unger kom for og spise. Resten virket mette og uinteressert. Når vi nærmet oss gikk de alle veier og ut på vannet. Etter tre forsøk og tomme for mat var det fristene å gi opp. Vi ble likevel stående å skravle en stund. Da fikk gjessene omsider fred til å gresse på eget initiativ og samlet seg ganske fint. Her var det bare å benytte sjansen, slenge ut noen ferske hveteboller og sette i gang. Vi klarte det! Kunne selvfølgelig ønsket oss flere, familiene med unger for eksempel, men noe ble det. 50 gjess var omsider fanget i innhegningen.44 hvitkinn- og 6 grågjess. En av de som allerede hadde metallring fant ut hvor det største hullet i nettet er…
Selve merkingen er egentlig en likefrem operasjon. Man tar opp en gås, skriver av nummeret eller setter på en ny ring og setter den ned i innhegningen ved siden av.
Kvelden begynte å ligne en tålmodighetsprøve, men til slutt gikk det likevel veldig bra. Folk og værguder var tålmodige og blide. Det ble rett og slett en hyggelig og lærerik kveld.
Merkeresultat:
Hvitkinngås; 12 fikk både metall- og plastring.
7 hadde metall og fikk bare plastring.
24 hadde alle ringer på pass. 12 av disse ble det tatt fjærprøver av.
Grågås; 6. En familie, mor, far og 4 store unger. Alle fikk metallring.
Oppi alt dette fikk vi også lest av en hettemåke med hvit plastring. Skulle ikke forundre meg om den, som flere lignenede vi har sett, er del av et dansk prosjekt.
Det sies visst at "alle gode ting er tre", men ikke denne gang, så noen av oss dro videre/hjem. Vi glemte kanskje at det også heter "men med det fjerde skal det skje!"
SvarSlettSees på Fornebu til uka.