Fredag formiddag gjorde han noe dumt. Valgte feil høyde nedover Nitelva forbi Norges Varemesse på Lillestrøm og traff høyspent-ledningen. Flaks for ham hadde en naturinteressert nabo sett ham. Han ble brakt i hus, konstatert litt blodig, men rimelig levende og døpt Kvinulf. Ad veier og mange telefonsamtaler havnet han utpå kvelden i et kattebur hjemme hos meg.
I første omgang kunne jeg ikke gjøre annet enn å sjekke at han ikke hadde noen brudd og vaske av litt søl for å få oversikt over skadene. Et hovent skrubbsår på venstre hånd og en del blodsøl i fjærene var alt jeg fant. Det er litt dumt for en dykkand og ikke være vanntett! Ellers virket han grei, 730 gram er ikke mye, men fullt akseptabelt på denne tiden av året. Mars er for mange den aller tøffeste måneden, reservene er ofte rimelig oppbrukt.
Mate stokkand kan jeg noe om. Dette var derimot noe helt nytt. Har server reker, tørr og våt kattemat, tunfisk, rosiner, brød og oppbløtt kornblanding uten at han har vist videre entusiasme. Melbillelarver derimot trigget et eller annet. Ble mye romstering. Ellers lå han for det meste i et hjørne og furtet, knurret når jeg tittet inn. Først da han ble plassert i en balje med vann ble det noe fart i krabaten. Men for all del ikke mens noen så på. Pusse seg er derimot kjedelig så han hutret seg tørr. Like vel ble fjærdrakten heldig vis mye bedre.
Etter enda noen konsulterende telefonsamtaler fant vi det like greit å få ham på sjøen først som sist. Han har tatt av seg drøyt 100 gram på disse dagene. Du kan si det har kommet mer ut enn det har gått inn… Så lenge han kan svømme og fly er det nok mindre stressende og fange sin egen mat, selv med sår vinge, enn om jeg skulle ha tvangsforet ham.
Tok en liten rekognosering av havnebassenget i Oslo på søndag. Der fant jeg stort sett åpent vann og 150 artsfrender. Ser andre har funnet et par hundre til videre mellom øyer og skjær. Jeg tar det som et tegn på at det er egnet føde tilgjengelig der ute.
Da er det bare å ønske Kvinulf lykke til og god bedring!
Samtidig vil jeg rette en takk til alle (og det er mange av dere) som på en eller annen måte har tatt seg tid til meg, anda og alle spørsmålene.
Så flott at noen bryr seg!!!
SvarSlettSkulle gjerne ha hjulpet til med å ta vare på noen fugler jeg også, men med kattene her hjemme frykter jeg de fjærkledde hadde gått en ublid skjebne i møte.