Alt er ikke svart hvitt ...

bare nesten. Noen er grå også. Da snakker jeg selvfølgelig om fluesnappere.

En trøtt svarthvit fluesnapper

Årets pullussesong går mot slutten for min del. Noe mer blir det nok, men det kommer jeg eventuelt tilbake til. Den arten som utmerket seg i år er svarthvit fluesnapper. I Maridalen har det vært åtte kull i kassene mine mot normalt to og på hytta med omegn var det seks mot normalt to. Av disse har jeg fått merket åtte kull. Ett var mislykket og resten var egg eller for små til å merkes. Og så ble jeg betrodd å merke i en av kassene til Carsten mens han var på ferie :-)

Linerler har hekket i kokhuset på en seter ved Fokstumyra i minst 50 år

I år har jeg funnet noen reir av arter jeg ikke har merket som unger tidligere. Av to gråfluesnapperreir overlevde bare det ene lenge nok til at ungene kunne merkes. To gulspurvunger (av fire egg) var morsomt. Rødstjerten hekket endelig i kasse på hytteveggen og siste dagen jeg var der var de store nok til å merkes. Mor og (antagelig) far ble merket tidligere.

Endelig fikk jeg merket et kull rødstjerter. Her ved moren.

Årsaken til at det er mye svarthvit fluesnapppere er ikke lett å vite. Kanskje har den tøffe vinteren gjort konkurransen mindre? Andre snekrer også kasser og henger de opp i samme området som mine. Det gir en ganske stor tetthet av kasser og dermed også flere ledige. Antallet meiser er også høyt, men mindre enn toppåret 2008.

Resultat pullus 2010
Hønsehauk	2
Vipe	2
Fiskemåke	2
Ringdue	1
Kattugle	13
Linerle	5
Rødstrupe	7
Rødstjert	6
Gråtrost	11
Måltrost	4
Gråfluesnapper	5
Svarthvit fluesnapper	54
Svartmeis	8
Blåmeis	95
Kjøttmeis	96
Spettmeis	6
Ravn	2
Gulspurv	2
Sum	321

Årets takmåker

I år som i fjor ble fiskemåkeungene på taket på jobben merket. I fjor var det tre unger som ble til to etter at en sulten svartbak passerte. I år var det kun to stykker totalt og de har overlevd svartbaken. Så langt... For fjoråret se Takmåker

Disse er 10-12 dager gamle.

Damene på jobben har døpt ungene til Messi(5141922) og Maradona(5141921) etter noen utenlandske fotballspillere. Siden Messi visstnok er tre cm høyere enn Maradona må den største ungen være ham.

Foto: Aina Jørgensen og Annette Trulsen

Her er "Maradona" ca 20 dager gammel.

Dverglo 13 juni

Charadrius dubius

Dverglo er en art det ikke merkes mye av i Norge. Det fanges minimalt av dem på de typiske vader-lokalitetene og hekke-lokalitetene varierer ofte fra år til år. De foretrekker litt tørre ørkenaktige områder. I Norge finner man dem ofte i forbindelse med industriområder, sandtak osv. Meg bekjent, hekker det dverglo bare ett sted innenfor Oslos grenser i år. Dette er ved et sandtak midt i et av Norges tetteste industriområder, Alna.

Området langs Alna elven er fullt av store lagerbygninger, tung trafikk, jernbane spor, transport mottak og industri. Det er likevel ganske frodig langs Alna elven og innimellom alle lagerbygningene finner man endel brakkmark som egner seg perfekt for disse små krabatene. Søndag kveld gikk jeg en tur i dette utrivelige området med håp om å se dverglo. Etter å ha slitt med å finne fram inniblant alle piggtrågjerdene og adgang forbudt skiltene, fant jeg endelig et sted det gikk an å gå ned, Alnaparken. I området satt minimum tre par med dverglo. Alle viste hekkeadferd ved å spille syke samtidig som de varslet for å få min oppmerksomhet bort fra ungene.

Dverglo ungene er perfekt kamuflert. Når de legger seg ned i grusen er de nesten umulig å oppdage. Etter litt tålmodig stirring ned i grusen, fikk jeg endelig øye på en unge som lå og trykket engstelig i bakken. Mulig det var flere unger i området, men etter å ha merket denne lille krabaten valgte jeg å forlate området for ikke å forstyrre disse ganske uvanlige vaderne for mye.

Vårens søteste?

LPL er snart hjemme igjen...

En liten oppdatering på grågåsa merket med blå halsring LPL - nå er den snart hjemme igjen! :)

Carsten inspirerer...

Denne helgen var jeg i Østfold for å hjelpe naturvernforbundet der med ett arrangement ved en dam, dvs. prøve å fange litt fugl for demonstrasjon for besøkende barn. Arrangementet ble en suksess med mellom 300 og 400 oppmøtte. Det var lite fugl som gikk i nettene når det var så mye folk, men 2 munk, en rørsanger, en bokfink samt en rørsanger fikk ring. Forøvrig hadde dammen toppdykker med pullus, det samme hadde både sot- og sivhøna, men disse holdt seg langt unna oss mens vi holdt på.

Når jeg da overnattet hos kjente der nede hørte jeg nattravn idet jeg kom dit på lørdagen. Inspirert av Carstens opplegg foran her tenkte jeg at på tross av ryggen burde dette være overkommelig - det var bare ca 150 meter fra der jeg sto og hørte lyden. Søndag kveld fikk jeg med vertskapet til å bære stenger og utstyr, og bort på hogstflaten tuslet vi. Vi hadde knapt satt på lyden før nattravnen kom over nettplassen. Den svirret gjentatte ganger rundt nettet med kraftig territorieklapping med vingene og noen korte skrik/pip. Den brydde seg ikke om meg og følget i det heletatt og på det nærmeste var den knapt 2 meter fra oss mens den markerte... ett flott skue!

Men gikk den i nettene - å neida...

Den hadde 3 slike runder før den satte seg på en stubbe 5 meter unna og sang for full hals - denne karen var skikkelig territoriell. Men så strøk den over nettene og forsvant til en annen del av territoriet sitt. Så gikk det en halv time uten at vi hørte eller så noe mer til den. Jeg begynte å frykte at lyden var av en for sterk hann og at den hadde gitt opp å jage bort jyplingen. Det var blitt sent og følget skulle på jobb halv syv så jeg sa at vi fikk pakke ned nettene. Jeg lot lyden stå på mens vi tok ned nettene. Jeg hadde akkurat rullet sammen det siste nettet då kjekkasen kom for full musikk over hodet vårt igjen. Han som var med ble så opprømt at han krevde at vi satte opp nettet igjen!

Som sagt så gjort. Den kom igjen flere ganger på samme måten og den hadde minst 6-7 nestenitettet opplevelser, men strøk over hver gang. Dessverre...

Det er ikke alle gode ideer som lykkes og denne gangen var en slik. Men rugda spilte hele tiden rundt oss og masse flaggermus svirret i natten så det ble en fin opplevelse uansett. Og da har jeg ihvertfall ett prosjekt jeg kan få gjort senere i sommer - det var nemlig 2 nattravn som sang samtidig på denne lokaliteten! Jeg nevnte i Carstens innlegg forran her at jeg ikke var sikker på om den var pen eller ikke..

Men når den hadde territorieflukten og dalte på stive vinger rundt oss og satt på stubben like ved og sang - da var den virkelig flott!!

Carsten iverksetter en gammel plan. Del 2.

Det har vært en lang, mørk vinter. Da er det lett å få alt for mange gode ideer. I det minste langt flere enn det finnes tid til på en vår. Uten å fornærme stokkendene så er det nå de litt morsommere artene har kommet tilbake og det er tid for handling.
Utstyrt med lette nettstenger i bambus (med skjøter som brakk flere ganger og måtte spjelkes), GPS (som stadig påsto at jeg gikk litt feil vei, og hadde rett) og myggmiddel (som faktisk virket!) gikk jeg forleden kveld en liten tur i skogen. Fant en glissen kolle med furutrær og satt opp nettet. På med lyd klokken 23 blank og det gikk mindre enn et minutt før kammeraten hang der:


Nattravn!

Merkelig skapning. Nesten enda rarere i hånden enn vendehals. De er mindre enn jeg hadde ventet. En gråtrost er en klump i forhold.

Frosk?

Det var lyst nok til å se den flagre mellom trærne og til å merke og ta blodprøve, men bildene ble heller elendige. Men opplevelsen var veldig bra! Dette gav helt klart mersmak. Planen er å besøke flere høydedrag i nærheten i tiden fremover og se om jeg kan finne ut litt mer om hvor mange de egentlig er.

En ekte frosk jeg fant på nattlytt-runden jeg kjørte etterpå.

Oppdatering fra Fornebu - del 3

En kort liten oppdatering fra Fornebu.


Ingunn og Torben på tur i granskogen.

Mellom regnbygene i går kveld fikk vi sjekket de siste meisekassene. Helt typisk var et kull for store, et kull for små, men vi fant da fire som var helt passe.


Grei merkestor kjøttmeis.

Til sammen ble det:
Blåmeis 9
Kjøttmeis 17


Kan samtidig nevne at studentene på Universitetet i Ås har hatt en oppgave med å artsbestemme byttedyrrester fra kattugle. Cirka 50 gulpeboller ble samler inn på Lilløya og dissekert tidligere denne uken. Rapporten foreligger ikke i sin helhet enda, men de har vist spist mye fugl. Blant annet en blåmeis Bjørn Olav merket 8. august i fjor! Ringen lå blant hår, fjær og benrester i en av gulpebollene!

Gult er kult

Gulsanger

Etter noen varme dager i Oslo gledet jeg meg til en fjelltur, men akk, det var varmt der også :) Turen opp tok rekordlang tid. Det er så mye å se på. Svartehavsmåka på Lillehammer glimret med sitt fravær, men etter et kvarters tid med innånding av en ganske emmen lukt på Roverud søppelfylling, fikk jeg ihvertfall sett en potensiell polarmåke. Og så må jeg jo ta en titt på alle ender og vadere jeg ser på veien.

Rødstjert

Vel framme på hytta var det bare å følge rutinen og sette opp nett og legge ut mat så alt var klart for morgendagen. Det tar gjerne noen dager før fuglene oppdager solsikkefrøene. I mellomtiden er det bare å håpe at de lokale heltene tar en tur i nettet selv om det er strålende sol. Første dag startet rolig med et par røstjert- og blåstrupehanner. For tiden foregår det interessant forskning på rødstjert ved Universitetet i Oslo. Jeg skal ikke prøve å forklare det. Les selv her. Rødstjertene mine ble fravristet litt blod i vitenskapens tjeneste. Sammen med bilder vil kanskje DNA-analysen vise om de to ulike grenene gir morfologiske forskjeller.

Blåstrupe

Lørdag hadde jeg tenkt å gå min faste takseringsrunde (TOV-E). En forutsetning er å stå opp kl 03.30 mens jeg purket og sov helt til kl 5. Da var det allerede relativt varmt i sola og nettet ble satt opp. Taksering ble gjort søndag isteden. Fangsten var laber, men jeg koste meg i solveggen. Tranene trompeterte på myrene, orrfugl og lirype buldret/skrattet i lia sammen med gjøken som var gal. Blåstrupen var det heller ingen ulyd i. Og ikke minst holdt enkeltbekkasinen, eller mekregauken som den kalles der oppe, på med mekringen sin over myra rett bak hytta. Den måtte da kunne lures i et nett? Enkeltbekkasinlyd redigeres fort til en 10 minutters serenade, over på SD-brikken i spilleren. Og ja, den lot seg lure. Etter et par minutter kommer den flyvende og setter seg under nettet.

For å gjøre en lang historie litt kortere. Forsøket misslykkes. Et nytt nett blir deretter satt opp. Noen forsøk til ble gjort på morgenen og i skumringen. Enkeltbekkasinen gikk i nettet - og ut igjen. Til slutt lagde jeg en teltkonstruksjon av nettene så den ikke skulle gå over. Da kom den ikke. Argh! Som en liten trøst gikk min første gulsanger på hytta i det nye nettet.

Gul gråsisik

Avreisedagen kunne by på nok en guling. Av alle ting en gul gråsisik! Beste forslag hittil er pollenfarget.

Nå begynner det å bli mange fugler med ring der oppe. Det har vørt overraskende mange kontroller av fugl merket i 2009 og 2008. Og alle som var merket i 2008 ble også kontrollert i 2009.

Kjøttmeis: 1 fra 2009
Gråsisik: 2 fra 2008 og 3 fra 2009
Grønnfink: 1 fra 2008 og 2 fra 2009
Bjørkefink: 2 fra 2009

Resultat Hjerkinn 2.-7. juni
Blåstrupe	8
Rødstjert	2
Gulsanger	1
Løvsanger	5
Svarthvit fluesnapper	1
Kjøttmeis	1
Bjørkefink	6
Grønnfink	18
Brunsisik	1
Gråsisik	29
Dompap	1
Sum	73

Carsten iverksetter en gammel plan.

Utrolig, mellom alle pullusslagene fikk jeg gjort noe jeg har tenkt på i et par år!
Når man går der og lytter og titter etter reir ser man mye rart. For eksempel fugl som flyr opp og ned langs elven. Helt andre arter enn de vi normalt fanger. Så det første jeg gjorde med mine splitter nye nett var å spenne dem over en bekk og ventet på fossekall og vintererle. Jeg visste de var der og Johnny hadde gitt oss en demonstrasjon i Øverlandselven av hvor lett det var. Men ikke på egenhånd. Det ble nøyaktig ingen ting! Gav litt opp etter et par forsøk. Ble fort lei av våte føtter i kalde vårflommende bekker.
Etter å ha hørt på strandsnipene langs Gjersjøelven en stund nå i mai bestemte jeg meg for å prøve igjen. Lett og vasse med vanlige støvler og nok løv på trærne til at solen ikke fikk for godt tak i garnet.


Etter 15 minutter hang de første fuglene der. Rødstrupe er ikke så sensasjonelt, men linerler er det ikke hver dag man tar i.
Etter ytterligere 15 minutter hang det tre fugler til der. Den samme linerla og to strandsniper!


Kjempe gøy. Første gang jeg fanger vadere i nett. Det er helt riktig som det blir fortalt, de har spissere vingeknoker enn de fleste spurvefugl.


Litt kinky, men jeg måtte jo sjekke om de har søte tær!

Etter at disse var merket sjekket jeg nettet for siste gang og fant en gråfluesnapper. Og en allerede merket linerle…

Helt klart gøy å sette nett andre steder enn i de buskene man pleier!

Halsmerket grågås...

Da jeg skulle ta en liten kveldsrunde i går kveld ble jeg oppmerksom på en halsmerket grågås som svømte rundt i Storøykilen. Ringen virket svart i det dårlige lyset men det gikk fint å lese ringen i teleskopet. Grågåsa var med en artsfelle, men var veldig var og sky...

En telefon til carsten gav med tips om denne siden - www.geese.org

Her kunne jeg omtrent med en gang få svar på hvor denne gåsa kom fra - ringen var forøvrig blå med hvit skrift - ikke svart som først antatt. Bildet gjennom teleskopet avslørte det...


Her er infoen som kom ut - den har holdt seg i nederland siden den ble merket i 2008, men nå er den på vei hjem ser det ut til... morsomt...!

Oppdatering fra Fornebu - del 2

I år har vi hatt stær i 3 av 5 kasser i Storøykilen - i de andre to var det vepsebol i (som vi fjernet etterhvert). Kan vi anta at beitingen har hjulpet med å få stæren tilbake i området? I hvertfall virker det slik ettersom jeg igår kunne telle over 150 stær i en ungfugl flokk som ble matet av voksne. John Martin merket i den første kassen allerede den 21 mai - da jeg skulle ta kull nummer to mikset jeg beskjeden hans og gikk i samme kassen han allerede hadde merket - det var på nippet til at de ikke gikk bra :)

Dette er fin fin størrelse / alder ...

Dette er strengt tatt ikke så fin fint - men det gikk bra :)

Så litt frem til den øvrige pullusmerkingen - også i år er det ganske stor spredning i klekketidspunkt hos meisene, men hoved tyngden fikk jeg merket denne helgen. Kjøttmeisene har dominansen i området over blåmeisene. Flere kasser er modne for uskiftning og nye kasser er det rom for også. Vil tro at det vil hjelpe på den fordelingen.

Ellers fikk jeg en opplevelse som virkelig gjør meg forbannet - dyreplageri. I en kasse jeg sjekket ut den 21.mai hekket det blåmeis. Jeg fikk lest av ringen på mor og reiret rommet 8 egg. Alt var da i sin skjønneste orden. Når jeg så skulle merke ungene igår (5.mai) finner jeg mor liggende død i kassen. Først tenker jeg at her har det vært en kamp med svarthvit fluesnapper eller lignende. Men når jeg da skal ta den ut finner jeg ut at noen har bunnet tråd rundt halsen på blåmeisen og festet det i reiret!!

Trodde først at det var en vanlig kamp om kassen...

... til jeg fant tråden som var knytt rundt halsen...

Det er ikke mye som provoserer meg mer enn dyreplagere - de ligger tynt an om jeg finner de ved en av kassene senere... Dette dødsfallet medførte at 5 unger sultet ihjel og moren hadde en kamp for livet - hele reirskålen var sparket opp og ungene ble dekket helt til...

Kan også nevne at nabokassen med kjøttmeis unger hadde fått lokket revet av - der lå det en stor stein oppå så ikke noe dyr på Fornebu kunne fått av det - har ikke antallet på dette kullet...

Pullusmerking så langt :
Tårnfalk	4
Kattugle	4
Blåmeis	16
Kjøttmeis	57
Stær	17
Sum	98

Oppdatering fra Fornebu - del 1

Er for tiden sykemeldt pga. ryggproblemer så det har blitt lite fornuftig gjort fra min side siste måned. Begynte med en fin plan om vintererlemerking i Øverlandselva i Bærum, men der startet det dårlig med høy vannføring slik at jeg ikke fikk spent nett over elven - fikk dog kartlagt antall territorier så noe godt kom utav den tanken. Etterhvert fikk jeg beskjed om ikke å bli sittende stille i en sofa, så da tenkte jeg at jeg likegodt kan dra ut på Fornebu - her kan jeg om ikke annet tusle i solen å synes synd på meg selv. Det første jeg fikk med meg var ihvertfall at kattugle ungene vi merket på reparere nett arrangementet hadde lagt på seg litt og nå flydd ut...

Meisekasser har vi jo på Fornebu også, så tanken var at jeg da kunne ta med de som evt. trenger tall til lisensen - men det var det visst ikke noen som trengte, så da endte jeg opp med å gå runden selv. John Martin startet med å sjekke over kassene i Storøykilen den 21. mai, jeg gikk over og sjekket kassene på Lilleøya den 25.mai. Endel spredning på kullene, men 3. juni var jeg utover igjen og da fikk jeg merket det som var klart i Storøykilen.

Dagen etter var jeg på behandling, men dro ut igjen på kvelden da jeg hadde klart å overbevise Carsten om at det var utfløyne hornugleunger i Koksa. På veien ut dit fikk han for seg at tårnfalkkassen burde sjekkes. Om ikke annet for å bekrefte eller avkrefte at det var fugl der.

Det var en meget fornøyd fyr som kunne konstatere at seks egg har blitt til fire unger- akkurat store nok til å få en blank fin ring. Snill som han er sendte han også to av ungene ned i pose til den halveis invalide karen under treet slik at han også kunne bli med på moroa - hyggelig han Carsten! :D

Nå skulle det etterhvert vise seg at hornugleungene var vel utfløyne for å si det slik - så der endte vi opp med kun å studere hvor effektiv kamuflasjepositur og piiip'ing egentlig er for å gjemme ugleunger som ikke vil bli sett. Om ikke annet så fikk vi preget en gjeng med småbrisne ungdommer på søte fjærballer i toppen av trærne. Litt usikker på hvor vellykket det var...

Neste oppdatering kommer når jeg kommer meg hjem fra Lilløyplassen senere i kveld...

Carsten høster frukter av tidligere innsats. Del 2

Våren er gøy. Det skjer noe hele tiden!
Noen som husker spesialkassene for gråfluesnapper jeg nevnte i april? I går fant jeg ut at minst en av dem virker!


Stas. Fire egg allerede.

Serverer bilde nå, det er jo ikke gitt at dette blir noe av. Ligger utsatt til for mange røvere. Som grønnfinkene jeg skulle merket i går. De var borte og restene av reiret lå på bakken.

Jeg har tidligere vært inne på hvilke kasser det er enklest å merke i. Sideåpning er lurt. Har det på en del uglekasser også, men det tok litt tid før en av dem var i bruk og kunne av fotograferes.


Ser han fornøyd ut?

Det har kommet et par kommentarer på min lite flatterende framsyning av kråkeunger. Håper på tilgivelse ved å vise denne:


En bukett som viser hvor tøffe de egentlig er.

Ellers går dagene til ymse pullusmerking. Gråtrosten er ikke så synkron i år som i fjor, så det blir bare en her og en der. Litt det samme for meisene. To kull har fløyet ut, en hel del ligger på knøttsmå rosa unger og noen har egg fremdeles.

Og noen har vært i krigen. Og tapt.

Hos naboen derimot lå det nå fem blå egg i ett nytt barkereir oppå mosereiret kjøttmeisen ruget i for 14 dager siden.

Det er ikke kjedelig der ute.