Charadrius dubius
Dverglo er en art det ikke merkes mye av i Norge. Det fanges minimalt av dem på de typiske vader-lokalitetene og hekke-lokalitetene varierer ofte fra år til år. De foretrekker litt tørre ørkenaktige områder. I Norge finner man dem ofte i forbindelse med industriområder, sandtak osv. Meg bekjent, hekker det dverglo bare ett sted innenfor Oslos grenser i år. Dette er ved et sandtak midt i et av Norges tetteste industriområder, Alna.
Området langs Alna elven er fullt av store lagerbygninger, tung trafikk, jernbane spor, transport mottak og industri. Det er likevel ganske frodig langs Alna elven og innimellom alle lagerbygningene finner man endel brakkmark som egner seg perfekt for disse små krabatene. Søndag kveld gikk jeg en tur i dette utrivelige området med håp om å se dverglo. Etter å ha slitt med å finne fram inniblant alle piggtrågjerdene og adgang forbudt skiltene, fant jeg endelig et sted det gikk an å gå ned, Alnaparken. I området satt minimum tre par med dverglo. Alle viste hekkeadferd ved å spille syke samtidig som de varslet for å få min oppmerksomhet bort fra ungene.
Dverglo ungene er perfekt kamuflert. Når de legger seg ned i grusen er de nesten umulig å oppdage. Etter litt tålmodig stirring ned i grusen, fikk jeg endelig øye på en unge som lå og trykket engstelig i bakken. Mulig det var flere unger i området, men etter å ha merket denne lille krabaten valgte jeg å forlate området for ikke å forstyrre disse ganske uvanlige vaderne for mye.
Området langs Alna elven er fullt av store lagerbygninger, tung trafikk, jernbane spor, transport mottak og industri. Det er likevel ganske frodig langs Alna elven og innimellom alle lagerbygningene finner man endel brakkmark som egner seg perfekt for disse små krabatene. Søndag kveld gikk jeg en tur i dette utrivelige området med håp om å se dverglo. Etter å ha slitt med å finne fram inniblant alle piggtrågjerdene og adgang forbudt skiltene, fant jeg endelig et sted det gikk an å gå ned, Alnaparken. I området satt minimum tre par med dverglo. Alle viste hekkeadferd ved å spille syke samtidig som de varslet for å få min oppmerksomhet bort fra ungene.
Dverglo ungene er perfekt kamuflert. Når de legger seg ned i grusen er de nesten umulig å oppdage. Etter litt tålmodig stirring ned i grusen, fikk jeg endelig øye på en unge som lå og trykket engstelig i bakken. Mulig det var flere unger i området, men etter å ha merket denne lille krabaten valgte jeg å forlate området for ikke å forstyrre disse ganske uvanlige vaderne for mye.
Vårens søteste?
Nydelig liten tass :)
SvarSlettJeg kan skrive under på at den kamuflasjen er virkelig effektiv...
For noen år siden merket jeg dverglo på fornebu og selv om jeg sto på kne over ungen og stirret febrilsk rett ned på det stedet jeg mente det pep fra tok det flere minutter før jeg faktisk klarte å lokalisere småtten..
Og på samme måte som deg valgte jeg å forlate området etter merking av den ene ungen - innså at skulle jeg bruke like lang tid på lokalisering av de andre to ungene jeg hørte like ved ville det bli mørkt før jeg kom derfra...
Tror ikke mamma og pappa dverglo ville hatt sterkt nok hjerte til å vente på det... :D
Ja dette må være en av vårens søteste! Om de ikke er like fargerike, så tror jeg likevel kattugleungene må få stille i samme klasse. ;)
SvarSlett