torsdag 27. januar 2011

Endelig i gang 2

Etter inspirasjon fra Terje tenkte jeg at jeg like godt kunne blogge resultatene fra Ås nå i januar. Har nok vært litt heldigere med fangsten, og kanskje helsa også. Det mest overraskende resultatet er all dompapen; i 2010 ble det 97 dompap til sammen, og på to merkedager i januar i år ble det 30, altså omlag 30% av fjorårets dompaper på 2 dager... dette kommer til å bli et bra år!!

Hvem sier at kjønnsbestemming av gulspurv er vanskelig? Her er en kandidat som er meget pedagogisk i fjærdrakta når en skal forklare studentene forskjellen. Dette er også et voksent eksemplar som kan sees på den eksemplarisk runde stjerten!

Årets første trekryper har et forholdsvis pussig oppsyn, skulle gjerne kunne å skille disse på kjønn og alder.

Her kommer merkelista for januar:
ArtMerkingerKontroller/gjennfunnTotalt
Trekryper101
Flaggspett123
Spettmeis044
Blåmeis251136
Kjøttmeis24226
Løvmeis415
Granmeis055
Svartmeis101
Bjørkefink404
Grønnsisik112
Gråsisik36137
ssp. cabaret011
Dompap34135
Gulspurv36036
Totalt16729196

Hele innsatsen er fordelt på 4 dager med merkinger, kan ikke annet en å si at en foringsplass litt oppe i skogen fungerer ganske bra. Av kontroller så kan nevnes 1 kontroll på Gråsisik som ikke var min, den tilhørte Jon i østfold ringmerkingsgruppe. En grønnsisik og en dompap som jeg merka i min egen hage og fikk igjen på foringsplassen i skogen 3 kilometer unna, ellers ikke så mye å skrive hjem om når det kommer til kontroller. Granmeisen min kommer innom omtrent hver dag og går under navnet 65 på grunn av de to siste nummerne på ringen.

Ringmerking har blitt forholdsvis populært blant studenter på universitetet også, og merkinga har blitt implementert i et par av kursene.

Det får være siste nytt fra Ås i denne omgang.

mandag 24. januar 2011

Endelig i gang

Etter en lang og kald periode, en nyttårshelg helt uten fugl tross nettet oppe hele dagen, pluss en ukes sykdom, kom jeg i går ordentlig i gang med ringmerkinga i år også.

Årets første ble denne obsternasige unge frøkenen.

Det ble ikke den store mengden, med 3 nye (1 kjøttmeis, 2 blåmeis) og en kontroll.
Ellers kan jeg nevne at den danske munken som ble kontrollert ved stuntet på LPN 19. sept i fjor, ble merket helt nord ved Skagen i april 2009.

mandag 17. januar 2011

Parkfangst uke 1 og 2

Vips var det nye året godt i gang. Mildere vær, men litt laber innsats. Det går mot lysere tider, i byen synger kjøttmeisen og vi har sett den første bydue fly med pinner!
Ukedagene og den første helgen hadde ikke så mye å gi. En og annen due og and ble det, men måkene var ikke på hugget i det hele tatt.
Siste helgen derimot fikk vi litt mer klem på sakene. Tidlig lørdag morgen besøkte vi svanene på Kadettangen.


Full veiing og måling. To til ligger på vent.

Det ble merket tre nye ungfugler og ettermontert plastring på en hann vi merket i Storøykilen for noen år siden.
På Hvalstrand bad ligger det et par med bare en unge. Begge de voksne er merket i Moss for flere år siden og avlest i Asker skjærgården flere vintre siden. Men hvor hekker de? Etter litt overtalelse fikk de to som ikke hadde plastring påmontert denne.
Ellers krydret vi turen med måker og ender på strender og i båthavner på vår vei.

Søndagen var en magrere historie. Vi var tipset om at hettemåkene på Rådhusplassen var litt på. Stemte ikke det, ville ikke leke med oss. Det ble med et par ender og en fiskemåke. Men vi så delfinen svømmende rundt ved Nesoddbåtene!


Dette var ikke dagen for stor solblender!


Og dyret ville ikke vise fram mer enn panna

Resultat uke 1 og 2
Knoppsvane (+ 3 fargeringer) 3
Stokkand 22
Fiskemåke 1
Gråmåke 3
Bydue 8
Sum37

tirsdag 11. januar 2011

Gråsisik Hjerkinn - Ottenby

Som Carsten nevner ble det gjenfunnet noen småfugler i fjoråret også. På slutten av året kom meldingen om at nok en av gråsisikene jeg har merket på Hjerkinn funnet igjen i Sverige. Nærmere bestemt på fuglestasjonen på Ottenby, Öland. Den ble merket som 2k+ hann 24.07.2009 og kontrollert 17.10.2010, en avstand på 773km.


Vis Gråsisik Hjerkinn Ottenby i et større kart

I går kom det også inn en melding om at en stokkand hann jeg merket som 2k+, 20. september 2010 i Fjellhamardammen ble funnet igjen på Løvenstad 3km unna 28. desember. Der lå den (sannsynligvis) påkjørt i veibanen og ble avlivet av veterinær.

tirsdag 4. januar 2011

Kontroller og gjenfunn

I løpet av julen kom det er god bunke med gjenfunnsbrev fra Sentralen. Alltid litt gøy å finne noen med sitt eget navn på, men straffen er at man må lage blogg!

At en av årets ugleunger hadde rotet seg bort i noe skummelt kom ikke overraskende. 1.desember ringte det en dame som hadde plukket opp en fortumlet ugle i veikanten på Nesodden. Etter en del frem og tilbake ble den hentet av en grei ringmerker fra Vestby, funnet ganske hel, ganske hissig og forlot straks pappesken sin når den ble tatt med utendørs. Ugla hadde vel bare fått seg en smell i trafikken og trengte litt tid på å komme seg. Fint at den slapp å gjøre det i veikanten, det pleier ikke være særlig trygt.
Funnet ble meldt inn til Stavanger etter alle kunstens regler. Ungen ble merket i et kull på fem innerst i Bunnefjorden i slutten av mai. 14 km er vel helt på normalen av kattugle forflyttninger?


Jeg lover ikke at dette er den utvalgte, men den er fra samme kullet.

30. august i år kom jeg over en litt enslig, svært brødsulten, ung kanadagås ved Østensjøvannet. Så litt snodig ut, vurderte faktisk å ikke merke den, men tenkte den kanskje var en raring som ville forbli halvtam og lokal. Der tok jeg feil. 15. desember ble den nemlig mat for en jeger ved Nivå på Sjelland! Samme skjebne led en voksen kanadagås 28. november, på omtrent samme sted. Den var merket ved Østensjøvannet 7.mai.
En av de andre ungene som jeg vet vokste opp i vannet har derimot valgt å bli der i vinter. Hvorfor har den ikke reist sin vei med resten av gjengen?

At danskene skyter innførte gjess har jeg få problemer med. Men hvorfor skulle en jeger på Tjøme, den 12.desember, skyte en kvinand? Jeg tror bestemt ikke hun hadde gjort seg fortjent til det. Det må ha vært ille nok å møte meg i 2008.


Konklusjonen her må være at det alltid er lurt å ha noen ringer i bakhånd når man er på tur og at ikke alle kvinender som hekker i vårt område overvintrer mellom Sjursøya og Vippetangen.

20. november skjedde det noe ikke bra i Asker Sentrum. Faktisk noe veldig galt. Fire stokkender ble funnet døde med kraftige ytre skader. Dette ble meldt til politiet som igjen har meldt dem til Stavanger. Jeg vet ikke noe mer, men det tyder på at syke mennesker har vært innblandet. Selv bikkjer uten snor klarer ikke fire på en gang.
Tre av disse var veldig overraskende merket på den samme parkeringsplassen. En i 07, en i 09 og en i 10. Den fjerde var faktisk merket ved Østensjøvannet i 08. Og vips har vi i det minste fått dokumentert en forflyttning på 23 km. Det er ikke hver dag for stokkender. (Ja, jeg vet PK kan bedre, jeg er bare litt misunnelig:)

Til slutt en mye hyggeligere andehistorie.
En flittig parktraver har lest av ringen på krikkandrikken i Frognerparken. Det er ikke uventet den tidligere omtalte Mr. Krikk som ble merket ved Østensjøvannet i mai!
Montro hva slags partner han velger seg i år?

Det kom også et par avlesninger av måker, men der har jeg så mye at det får bli et eget innlegg i løpet av vinteren.
Småfuglfunn var helt fraværende i min bunke, så der håper jeg noen andre har litt å fortelle om.

mandag 3. januar 2011

Parkfangst uke 51 og 52

Da har vi gjort unna enda et år i parkene og langs strendene.
Disse to siste ukene var preget av jevn og pen innsats. Til tider var det til og med levelig temperaturmessig å være ute.

En av dagene før jul måtte jeg (altså Carsten, dette kan være litt forvirrende når to mann skriver det samme innlegget,) bare se noe annet enn mørket og gikk en liten lunchtur på Grünerløkka. Baktanken var at Olaf Ryes plass er et av de få stedene man kan mate fiskemåker om vinteren. Den første kom som en kule!


Dette er den første av arten vi har satt fargering på her i byen.

Etter det ble det mye vas, 50 sultne duer får i seg utrolig mye brød. Lurte frem litt ribbefett og vips ble det gråmåke også. God uttelling på en liten rusletur!



Andre juledag dro Carsten og jeg på måkeekspedisjon til Drøbak. Ved ankomst i strålende desembersol lå et knoppsvanepar og ventet ved stranda. Kort tid etter har vi tatt hver vår og satt ring på. Så fortsatte vi langs sjøen for å finne måker. I småbåthavna fores det stadig av turgåere. I det fine været var det mange som luftet juleskinka. Mens jeg lurer på hvordan best få tak i måker, går Carsten bort til dem, setter seg på huk, og kommer tilbake med en i hver hånd. To til tok vi før ferden gikk videre. Etter den gode starten gikk det noe tregere.



Måker er skeptiske og den første vi merket fulgte etter oss. Kanskje advarte den de andre? Etter tre trege måker til gav vi oss og reiste tilbake til hovedstaden.

Mellom julemiddagene ble det også tid til nok en rundtur i Buskerud.

På den første dagen i det nye året kjører jeg langs kaia i Oslo. På isen på Akerselva står uvanlig mange måker. Det er nok mildværet som gjør at de håper på noe mat flytende nedover. Jeg parkerer, ser om det er noen spennende måker uten hell, og hiver ut litt brød. Forholdsvis mange måker kommer seg opp på kaia, men ingen lar seg fange. Etter en lang og frustrerende stund uten fangst skvetter jeg. Bare to meter fra meg står en polarmåke og spiser brød.



Først prøver jeg å fange den før jeg tar en pause for å dokumentere. Det er ikke lett å ta bilde av en stor måke på nært hold med telelinse, men jeg får til slutt til noe. Deretter forsøker jeg å sende en BV-melding, men det går ikke bra med ny telefon. Så ringer jeg Carsten og lurer på om han har lyst til å hjelpe meg med å fange inn dyret. Det var ikke veldig vanskelig å overtale ham. Måkene syntes derimot at to menn med brød var veldig skummelt, og dro på sjøen.



Carsten prøver litt lenger ut på kaia og jeg på samme sted som før. Måkene kommer fort tilbake og for en gangs skyld må jeg la flere gråmåker gå uten å fange dem. Plutselig kommer polarmåken joggende mot meg og litt etter har jeg fanget den og satt plastring med nummer J2900 på beinet. Ny art for ringmerkingsgruppen og vi må tilbake til 2004 sist en polarmåke ble sett i Oslo.





Resultat uke 51 og 52
Knoppsvane (+ 2 plastringer)3
Stokkand 8
Fiskemåke 1
Gråmåke 14
Polarmåke 1
Bydue 6
Sum33