Meiser er morsomme nok, men det virker som om dompapen er litt ekstra forsiktig når det henger fugl i nettet. Derfor har jeg plassert nettet slik at meisene i teorien ikke skal gå i. De ulike artene har litt ulike matvaner og oppfører seg litt forskjellig når de spiser. Høye trær gjør at retningen fuglene flyr i er ganske vertikal.
Underveis viser det seg at de tre flaggspettene som har vært sett i området er minst syv. Seks er merket og en er sett etterpå uten ring. Plassering av favorittmat i forhold til nettet er viktig. De foretrekker hjemmelagde meiseboller av oppmalte peanøtter blandet med delfiafett. Bollen henger bare en meter fra nettet i ca to meters høyde og i den retningen de foretrekker å fly etter å ha spist. Det ser ut som de liker å komme inn høyt på stammen og så hoppe seg ned til maten.
Gråspetten ventet høflig til flaggspetten var ferdig med å spise
Gråspetten har litt samme fremgangsmåte. I motsetning til hva jeg trodde, jager de ikke flaggspetten, men venter ved siden av til de er ferdige. Det tok mange helger før den endelig dukket opp og det ble fort spennende. Den går ganske fort i nettet og spretter ut igjen, flyr rundt og forsyner seg av maten for så å forsvinne. Neste helg dukker den opp igjen og oppfører helt etter planen der den hopper ned til maten, spiser og flyr rett i nettet. Det er ikke merket veldig mange gråspetter i Norge, så en blodprøve til barkoding var ønskelig. Med tett fjærdrakt og en fugl som ikke ville være stille et sekund ble det en liten utfordring. Carsten var ikke langt unna og ikke vond å be om et par ekstra hender.
Flott dame
Meisene liker best å spise fra automater i trærne. Hvis de må ned på bakken, flyr de rett ned, finner et frø, og så rett opp i treet for å spise eller gjemme det. Rå usaltede peanøtter er favoritten. Disse legger jeg i en haug litt unna nettet.
Dompapen spiser i flokk og de foretrekker mat på bakken. Kanskje fordi det da er plass til alle. Solsikkefrø er en sikker vinner. De flyr også ganske rett ned, men i motsetning til meisene blir de sittende og spise frø etter frø. Når de skal opp igjen går det nesten rett opp, men i en litt større bue enn meisene og stort sett i samme retning hver gang. Der plasseres nettet. Det er egentlig altfor nær maten. De får ikke stor nok fart og når retningen er oppover, spretter de ofte ut igjen. Heldigvis blir noen sittende.
Etterhvert byttet jeg til trostenett. Da er det mye lettere å få ut de store dompaphodene og flaggspettene er også greie. Meisene holdt seg stort sett unna bortsett fra når jeg glemte å bestikke dem med peanøtter.
Denne hadde uvanlig mye rødt
Noen av fuglen har ring fra før. To granmeis merket 2009, en dompap fra mars 2010 og flere andre meiser fra oktober i fjor. Alle mine egne. En dompap hann hadde ukjent nummer. Uken etter satt det i en ny dompap hann der ringnummeret var 3 høyere enn forrige! Etter en stund kom beskjeden fra museet. De hadde flyttet seg flere hundre meter siden i fjor vår. En fra Zoologisk på Tøyen hadde tydeligvis merket dompap ikke så langt fra mitt oppsett. Heldigvis dukket det opp en til med ukjent ring som hadde reist noe lenger. Denne gang en hunn som ble merket på Gran i Oppland (57 km) for nesten to år siden.
På en av turene hadde jeg gleden av å ha med Inger Johanne Aag som har tatt alle bildene bortsett fra av gråspetten.
| Resultat | |
| Gråspett | 1 |
|---|---|
| Flaggspett | 6 |
| Granmeis | 4 |
| Toppmeis | 1 |
| Svartmeis | 2 |
| Blåmeis 3 | 3 |
| Kjøttmeis | 9 |
| Spettmeis | 1 |
| Trekryper | 1 |
| Gråsisik | 7 |
| Dompap | 100 |
| Sum | 135 |
Det kan være det blir mer merking i skogen fremover, men nå er det vår. Eller?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar