fredag 1. april 2011

Fløy en liten blåfugl

- inn i nettet en dag i mars (fritt etter barnesang). Ikke bare en, men mange, og ikke noen gullklump som det står i sangen. Den eneste klumpen må være dompapen. Det har altså blitt mange blåmeiser, bare spør mine såre fingre, spesielt etter fangsten den 12. Man blir visst aldri immun mot blåmeis-bitt. Blåmeis er blitt nesten halvparten av fangsten hittil. Det bør nå forventes å dukke opp noen kontroller litt lenger unna enn i "egen" eller naboens hage ved Øyeren.

Som god nummer to er kjøttmeisa selvskreven. Våren nærmer seg, og siste helga var svarttrosten og bokfinken på plass. Noen flere gulspurver har også kommet, og de fleste er fanget også ved hjelp av litt lyd ved siden av maten.

Resultat mars
Svarttrost 5
Svartmeis 4
Blåmeis 68
Kjøttmeis 45
Spettmeis 2
Pilfink 1
Bokfink 1
Grønnfink 5
Gråsisik (flammea) 1
Dompap 1
Gulspurv 13
Sum146

Jeg har snart gitt opp å få stokkand på menyen etter et par vintre med null utbytte unntatt avlesing av Carstens og John Martins fugler. De i Nitelva ved Lillestrøm er nok ikke like tamme som når de er i Akerselva. Dessuten er undertegnede ikke like rask i vendingen som unggutta CL og JMM.

2 kommentarer:

  1. Du får variere med litt nøtteskrike og stormåke. Da virker ikke blåmeisen så ille lenger ;-)

    SvarSlett
  2. - eller tornskate og boltsaks. Skjærene er heller ikke verst til å bite. Vi får kanskje vente til høsten med det

    SvarSlett