Sjøfugltelling.

Hvert annet år teller NOF OA, ved Morten Bergan og Geir S. Andersen, sjøfulgreir i indre Oslofjord for Fylkesmannen. Dette foregår enkelt og greit vad at man besøker samtlige øyer og skjær og teller reir. De minste fra sjøen, de største må man i land på og gå en runde.

Idyllisk? Geir og Morten sjekker notatene på Søndre Skjælholmen.

Jeg var så heldig å få bli med dem på årets første økt. Den delen som ligger i Oslo kommune og hele Bunnefjorden. Mens de tok seg av det meste av tellingen kunne jeg bruke tiden på å lete etter fargeringer.

Med fare for å erte på meg noen; kan du kjønnsbestemme disse to?

De stedene vi var i land bø det seg også noen muligheter til fangst. De fleste av hvitkinngjessene holdt jeg meg riktignok unna, de skal få besøk senere denne uken. Men en og annen ble det likevel. Den første var kanskje den mest spennende.

Dette er ikke en av de fire nederlandske ringene vi har lest av her i byen de siste årene.

Mens vi er på utenlandstema kan vi ta med en danske også. Vel, hvor han er fra vet vi vel strengt tatt ikke, men han har fått ringene sine i Ålborg. Nå vet vi både hvor han hekker og hvor han overvintrer.

STF på hekkeplass. Merket på vinteroppholdstedet i Ålborg.

I de få trærne som har klort seg fast i sjøfuglkoloniene hekker det ofte kråker. God hjelp til reirforsvar og kort vei til matfatet. Sjekket alle de kjente buskasene, men i år fant jeg ingenting. Dårlig. Ute i skog og mark er de jo aldeles umulige.