Men det er ikke alltid vår skyld at vannfuglene er litt skeptiske…
I forrige uke var det gåsetelling. Ikke noe særlig spennende å se, men to av hettemåkeungene fra Sjursøya har kommet seg helt til Middelalderparken. Det er en god start. Den ene har dessverre bare stålring så hvem av dem det er må vi lokke litt til for å finne ut av.
En som har latt seg lokke var den tidligere omtalte måka med Bruxelles ring. Det viste seg at jeg bare manglet siste siffer. Nå er den i lettere å kjenne igjen som J1Y6.
Like heldig var en liten frøken med Engelsk ring. En vi ikke har lest av tidligere. Hun kom bort til meg ved Østensjøvannet og fikk J2Y4.
Blir ikke veldig forbauset om disse leses av i utlandet til vinteren.
En som faktisk har reis allerede er J1P6. Han ble merket av John Martin ved Østensjøvannet i april. Siden ar vi ikke sett ham. Nå i juli kom det melding om at han er på søppelfyllingen i Gloucester.
Denne typen sydvestlige linjer regner vi med å se mange av utover høsten.
Også i Bærum har ungfuglene begynt å spre seg og er ganske greie å få tak i. Stakkarene hadde jo ikke ring fra før.
Ellers har det bitt tatt blodpøver av litt bydueunger, en hvitkinngås som fikk stålring som pullus i fjor har fått fargering og noen av åres produksjon har vi fått tak i. Dårlig med grågås, så faktisk bare tre unger på tellingen.
Svanen er det ikke så mye å si om i denne omgang. Det er noen kull der ute, men de trenger flere uker og mange kneipbrød før de er noe å skrive om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar