Om å bry seg.

Det har blitt nevnt på denne bloggen at enkelte blir utsatt for mye rart. Nå har det skjedd igjen og vi klarte ikke helt å si nei.

Det begynte med at det ringte en fyr og sa ”Hei, det sitter en hubro i naboens hage. Den har tatt en katt”. Vel, jo, ofte vil jeg tro det dreier seg om kattugler, men de tar tross navnet sjelden katter. Hubro derimot er det litt mer tak i. Det er vel den eneste rovfuglen i landet som aktivt nyttegjør seg piggsvin?
”Den har en blank ring på høyre beinet” sier det i telefonen, ”det står: ja et langt nummer.” Men ikke av den typen vi bruker i Norge… Utenlandske ringer er spennende, men det forteller samtidig at man kan gå helt frem til dyret uten at den flyr opp. Det er egentlig ikke så spennende.

Dette var kroppen John Martin møtte da han kjørte opp for å hente den. Det ble ingen videre diskusjon rundt artstilhørigheten.

Innfangingen gikk etter sigende ganske greit. Inn i et håndkle, pass deg for klørne og opp i en stor pappeske med luftehull. Så langt alt vel.
Men har du forsøkt å få tak i en dyrlege som er god på villfugl lørdag etter 12? Eller hørt låta til Øystein Sunde over lignende temaer? Det er enklere å få til akutt innleggelse av hest.

Da endte dyret i en pappeske i snekkerbua hjemme hos meg. Her fikk vi sett over at den var rimelig hel. Ingen sår eller opplagt brukne større knokler. Strøken fjærdrakt, som tyder på at det dreier seg om en årsunge og en ring som sier Riksmuseum Stockholm. Et digert spisst brystbein, lite brystmuskulatur, men to imponerende føtter!

Etter råd fra folk som har hatt denne typen skapninger i pleie før fikk vi dyttet i den litt næring og fuktighet. En blanding av kyllingkjøttdeig og eggeplomme. Dette skjønner de ikke at er mat, så man åpner bare nebbet og dytter maten så langt ned i svelget man klarer. Det er faktisk så greit, men føles ganske sykt å stå med tynn menneskefinger langt ned i gapet på landets største ugle!

Etter noen runder med dette ble den lei håndtering og valgte å ta til seg oppstykket kyllingfilet for egen maskin. God løsning for alle parter.

Mandag gikk det noen timer med til å få brakt dyret til AviVet som vi har blitt anbefalt for denne type dyr, og deretter til rekonvalesens på Nes.

Nå med votter på for sikkerhets skyld.

Dyrlegen fant ikke noe synlig galt. Ingen sår, brudd eller metalldeler. Den veide 2,1kg, som er i litt i minste laget for hubrodamer.
Dyret er nå satt på oppforingskur i en låve med beskjed om å legge på seg og strekke litt på vingene så vi får se at de beveger seg normalt.

Første dag på rehab

Vi krysser fingrene og får komme tilbake med en sluttrapport om noen uker.