tirsdag 27. mars 2012

Parkblogg uke 11 og 12.

Hettemåkene er inne for fullt. Den ordentlig våren er offisielt åpnet! Vi har den siste uken løpt litt etter dem alle steder. Det finnes så godt som ikke is de kan stå på. De er mye vanskeligere å lese når de ligger på vannet. Den lille flekken som var innerst i Bispevika ga riktig nok 6-7 avleste individer før den også forsvant. Vi har litt en mistanke om at noen av de som rastet i byen i april i fjor nå reiser mer rett gjennom. De tar brød, men hormonene roper mange steder høyere enn en tom mage.

J8P6 er merket ved Østensjøvannet i 1996, fikk fargering der i mai fjor og ble sett der jevnt frem til begynnelsen av juli. Gjett hvor dette bilde er tatt?

Etter endt parkrunde søndag fikk jeg en telefon fra Terje Skibakk som sto ved Nitelva rett ovenfor Lillestrøm og sleit med å lese av en hettemåke med rød fargering. Sånne muligheter kan man bare ikke la gå fra seg. Frue og skoop inn bilen og ut på tur.
På mudderet vasset det ca 170 hettemåker. De var mer interessert i proteiner enn brød. Holdet var litt langt og disig, men den med røde ringen var samarbeidsvillig. R.C står det på den. Merket i Groningen i Nederland i november 2008. Sett der flere vintre siden og av alle steder i Fredrikstad i april 2009.
Noen hvite ringer fikk vi etter mye om og men lest. To av dem hadde allerede blitt sett i Bispevika. Den tredje var helt ukjent. Merket som pullus på Gran på 2006! Ikke sett siden!
Vel vert en ekstra utflukt. Jada, fruen fikk i is og middag for tålmodigheten.

Totalt sett har vi nå fått lest av 21 av våre egne hettemåker. De er alt for mange til å ramses opp. Denne Englandsfareren får stå som et eksempel.

Uten is står ikke dyra plagsomt lenge av gangen.

Dette er beina til JHV5. Merket som voksen på Vaterland i oktober 2003. Fikk fargering på Rådhusplassen for ganske nøyaktig et år siden. Reiste tydelig vis rett videre og ble ikke sett før 28. februar i Middelsbrough. Bilde er tatt på Akershuskaia 20. mars.

Forleden søndag var vi en runde med Christoffer langs Drammens elva og hjalp til med svanene. Der fant vi også tre grågjess som er merket som mytende ved Østensjøvannet tidligere år. Litt merkelig å etter nesten 4 år finne to ringer med påfølgende nummer så langt ”hjemmefra”. To av disse tre fikk vi tak i og forærte dem en halsring. Vi vil gjerne vite mer om de fuglene som bruker Østensjøvannet som myteplass, men enn så lenge vil vi ikke ha alt for mange av disse ringene midt i byen. I mer grisgrendte strøk er dette derimot et uvurderlig hjelpemiddel.

Den siste karakteren skal forestille et 9 tall.

Avslutningsvis skoopet vi gjennom et tak med måker og fant en gråmåkeunge fra Drammensfjorden og en fra Bærum. Rettferdig opplegg. Ingen av dem var sett siden merking.

Morsomste gråmåkefunn er like vel J2820. Merket som pullus ved Gäveleborg i 2009. Plukket inn og gitt fargering på Vaterland i desember 2010. Sett en gang i byen et par måneder senere for så å dukke opp på søplefyllinga ved Hamar nå i mars! Bra fylling. (Det var den som holdt liv i storken Sture for et par vintre siden.)
Det har kommet en knallbra sildemåke rapport på en av ungene fra Bærum. Lest av 13. februar på en båt utenfor Mauritania! Det er drøyt 5000 km!
J9VJ har vært nevnt før. Sett i England på sin vei til Portugal i høst. Både i romjulen og i mars er figuren sett på en fylling ved Madrid. Det var registreringer i fire land allerede i sitt første leve år!

Denne gangen kan vi faktisk skilte med noe så sjelden som det motsatte:

Dette er en sildemåke med Spansk stålring!

Disse er det sett ytterst få av her i landet. Det er nærmest selvfølgelig John som fant den og var tålmodig nok til å få lest av alle tallene! Det gikk vist med en del tid, brød og kaker.

Det har siden sist kommet svar på Finnlandsmåka han leste av på Marienlyst. Merket som pullus i Lieksan, Kuopio 1988! Det er skikkelig langt øst og i indre strøk!
Forrige vinter ble den forresten lest av i Stavanger.

Tja, hva skal vi si om svanene denne gangen? Det mest spesielle er vel at hun som i fjor hekket i Holmendammen har forlatt stedet og 53E og i år ser ut til å foretrekke 01M. Enkemannen i Smestaddammen! Ryktene sier at det har vært en del slåssing der oppe…

Merking av fugl har vi tydelig vis ikke vært så flinke til i denne perioden heller. Kanskje vi er blitt late, kanskje er det for mildt? Den sædgåsa som har hengt rundt i hele vinter har vi fått litt tyn for å ikke ha tatt inn på Kadettangen. Enda verre ble det da den dro opp til idylliske Østensjøvannet.

Dette er tro det eller ei et naturreservat, ikke et avfallshåndteringsannlegg!

En grå- og småtåkete morgen var omsider vi og dyret på samme sted til samme tid.

Fabalis eller rossicus? Døm selv.

Skikkelig fine føtter!


Knoppsvane 1
Sædgås 1
Kanadagås 1
Sothøne 2
Hettemåke 1
Fiskemåke 1
Bydue 1


Pluss tre nye og en ettermontering på knoppsvanene i Drammen.



mandag 12. mars 2012

Parkblogg ukene 8, 9 og 10.

Våren er her! Vi har de siste ukene lest av langt flere ringer enn vi har satt på. Mye god hjelp har kommet utenfra også. Det meste gledelig nok på hettemåker.


J0N7 har overvintret i Bergen og er nå tilbake i Oslo. Merket som voksen i Frognerparken i 1998. Fikk fargering samme sted i mai i fjor. Men det finnes en avlesning fra Bergen i januar 2000 også.

JHV8 ble merket som 1k i Frognerparken i november 1997. Sett i Oslo om våren og sommeren flere ganger og fikk fargering på Rådhusplassen i mars i fjor. Vi vet ikke hvor han har vært i hele vinter, men det har kommet fem avlesninger på han fra Stavanger i februar. Det gikk 8 dager fra siste avlesning til vi så ham her.
Det er tydelig noe som driver dem, det er lest av fire Stavangermerkede fiskemåker her i byen også i det siste.

Dette er faktisk de to eneste hettemåkene vi vet at har overvintret her i landet annet enn de få som har holdt seg i byen.

Dette knippe meldinger fra utlandet er generelt mer representativt:
J5N8, en av ungene fra Ulsrudvann er i Skotland.
J3N0, enda en av ungene fra Ulsrudvanne er meldt tre ganger fra Leicester
J3N3, merket som 2k ved Ankerbroa sist mai er sett ved Middelsbrough.
J5J7, merket som 1k ved Østensjøvannet i august er sett i havnen i Århus.
Den sterkeste er like vel J1Y6. Merket som voksen i Belgia i 2004. Drev gjøn med oss her i Oslo i sommer, helt til han fikk fargering i Middelalderparken i juli. 25. september ble han fotografert i La Coruña i Nord Spania! Meldingen har dessverre ikke kommet til oss før nå, men det får vi tåle!

Av tyngre måker har vi fått første melding på JH598. En nusselig, ung svartbakfrøken som var bøllete ungfugl på Honørbrygga i september, er avlest i Skagen i midten av februar.

På Sollerudstranda ved Lysaker plukket vi opp enda en av gråmåke ungene fra Bleikøykalven 2009. Omtrent samtidig leste Sindre av en annen av dem på Marienlyst og to timer senere fant vi enda en på isen i Bjørvika. En som er bedre kjent som J3317.

Dette er fyren vi plukket inn i Arendal i februar!

Vi har også funnet ytterligere to av gråmåke ungene fra Bærum 2011. Funnprosenten her er nå på over 52. Vi har riktig nok mistet en siden sist. J3813 ble tatt av en hønsehauk 5. mars.

Svanene er det ikke så mye og fortelle om denne gangen. Men de er i bevegelse. På Kadettangen kommer det stadig inn nye fugler, både med og uten stålringer. Disse er overhode ikke interessert i å få en ring til. En del av hekkeparene henger rundt i fjorden og er klare for å innta territoriene sine for fullt. Hekkeparet i sydenden av Østensjøvannet er for eksempel tilbake. De har vært ute i fire måneder, men vi aner fremdeles ikke hvor de har vært!

Av merkinger er den sterkeste en 2k sildemåke Morten oppdaget på Vaterland. Sånt er ikke hverdagskost i februar!


Litt rusk har det også blitt, men det mest produktive var en ufyselig ettermiddag med mye nedbør ved Østensjøvannet. Folk og bikkjer var hjemme og sothønene hadde omsider bestemt seg for at å løpe på land er den mest naturlige ting i verden.


Stokkand 4
Sothøne 8
Fiskemåke 1
Sildemåke 1
Gråmåke 1 + 1

onsdag 7. mars 2012

Sanger hybrid.

I slutten av juni sist sommer kom det rapporter fra Østensjøvannet om en litt forvirrende Acrocephalus sanger. Den sang som myrsanger som i stor grad hermet rørsanger, eller en usedvanlig variert og kreativ rørsanger. Sånt blir det hybrid teorier av.
Naturhistorisk Museum på Tøyen har jobbet litt med dette tidligere og sa seg villig til å finne ut av den om noen fikk fanget inn dyret og tatt en blodprøve.
Av en eller annen grunn ble Andreas Ottebeck og jeg denne noen.


3. juli listet vi oss ut i kveldingen, ladet med mye kaffe og myggmiddel. Det skulle vise seg at det var sistnevnte vi fikk mest bruk for.
Dyret responderte som en kule på opptaket av sin egen sang. Gikk i kjent stil lavt og rett på mp3 spiller’n og hang i nederste nettlomme på mindre enn 10 minutter.


Han ble veid og målt etter beste evne, og hadde vi ikke visst bedre hadde det stått rørsanger i protokollen.

Det har av ymse grunner tatt litt tid å bli ferdig med blodprøve analysen, men nå i februar kom følgende mail (lett nedredigert) fra Lars Erik:

Jeg har vel allerede nevnt at vi barcodet den allerede tidlig i høst.
Barcoding baserer seg på det mitokondrielle COI-genet, som kun arves fra mor. Basert på barcoding kunne vi da fastslå at mora til ind. var rørsanger.
Men dette gav jo ikke noe svar på hvorvidt det var snakk om en hybrid; for å kunne si noe om det var vi nødt til å analysere kjerne-DNA, som nedarves fra begge foreldre.
Dette ble gjort nå på nyåret. Vi analyserte da en mikrosatelitt (liten repetert bit av DNAet) som er lik innen, men forskjellig mellom, artene rørsanger, myrsanger, sivsanger og busksanger (forøvrig samme markør ble brukt i artikkelen om myr-/sivsangerhybriden fra Trøndelagen for noen år siden). Kort fortalt har alle ind. to kopier av en slik mikrosatellitt, den ene kommer fra far og den andre fra mor.
Hos den mistenkte hybriden viste den ene kopien seg å være av rørsangertype og den andre av myrsangertype. Vi kan derfor konkludere med at dette faktisk ER en hybrid mellom rør- og myrsanger, med rørsanger som mor og myrsanger som far! :-)

Mvh
Lars Erik

Dr. Lars Erik Johannessen
National Centre for Biosystematics (NCB) Natural History Museum University




Så da vet vi at noen faktisk er det de høres ut som, noe midt i mellom!