The Norwegian Gull-group goes Gambia.

Som det fremgikk av forrige innlegg har noen av oss vært en snartur i Gambia. Dette er egentlig vinterutflukten til måkefolket i Vest-Agder, pluss litt ymse inviterte med sammenfallende interesser.
Vi fikk selvfølgelig sett veldig mye fugl denne uken. Mye som ligner veldig lite på det vi ser hjemme. Den likeste artsgruppen var vaderne. Det er jo de samme som hekker her og overvintrer der. Nå skal vi spare dere for alle disse festlig fargesterke greiene (og de små brune buggsene, priniar etc) og holde oss til ringmerket fugl.

Det lokale jule brygget.

Det var selvfølgelig sildemåker det i hovedsak dreide seg om. Disse fant vi litt mindre av langs strendene enn ventet. Men på to steder, begge i tilknytning til elveutløp og ferskvannsvasking, var de ganske kule. Den ene er Tanji Baeach som noen kanskje har hørt om, den andre ved Kartong Fishing village litt lengre syd.
Den tredje gode ansamlingen var ute på nevnte Bijol Island. Der var de på ingen måte enkle å komme innpå for ringlesing.
Den aller første ringen vi fikk i skopet var av alle steder merket i Vestfold! Vi hadde forventet Vest-Agder.

Ligner mye på en helt klassisk 1. vinter sildemåke.

Men hva med denne figuren fra Karmøy? Vet den ikke at man aldri skal myte svingfjær første vinter? Det er en fuscus karakter det. Eller var???

Totalt i løpet av turen ble det lest av 20 norske ringer. Med opphav like ujevnt spredt rundt kysten vår som merkeinnsatsen. Noen har vi nevnt, 10 fra Vest-Agder, en Urbpopfugl fra Stavanger og en fra hvert av de tre nordligste fylkene. Det er 6851 km fra Loppa til Bijol!

I tillegg ble det lest av 12 fargeringer fra andre europeiske prosjekter. Kanskje ikke så overraskende, halvparten fra Nederland.

For å utvide vår horisont, og kanskje sette sørlig rekord i avlesninger av norsk fargeringer, tok noen av oss en ekspedisjon over grensen i syd til Senegal, til Casamance.

Improviert grensepost. Dette er en rimelig fattig del av Afrika.

Her var det så dårlig med fugl at måkeforsker Helberg måtte lete etter spor i sanden.

Ryktene sa det ble bedre etter klokken to når fiskebåtene kom inn. I mellomtiden spaserte vi i støvet og spiste på den idylliske restauranten til høyre. Maten var faktisk veldig bra!

Nå var det faktisk litt fugl å se på. Ingen ringer, men mye bra myting.

Her byttes det dekkere for full maskin..

Noen stålringer dukket faktisk opp etter hvert. Denne smalnebbmåka er for sikkerhets skyld satt opp med to ringer! Det står Bruxelles på begge.

Utover denne fikk vi lest av en ung smalnebb med spansk ring og en sildemåke med engelsk ring før vi gikk lei.
Hjemturen gikk delvis med seks personer i en røys av en gammel taxi. På veier som norske krøtter ville gått utenom.

Så en time til fots. Vi fikk aldri vite hvorfor, men her var veien upåklagelig!

Sikkert fint sted på en annen tid av døgnet og med noe annet en måker som mål.
Ved veiens ende møtte vi grenseelven og fergen:

Vi var litt betenkte over stabiliteten på den uthulte trestokken og satt veldig pent og holdt på elekronikken de minuttene turen varte. Derfra var det bare ti små minutter rask gange til nevnte Kartong Beach og ekte norske sildemåker.

Foruten sildemåker fant vi plast på flere andre arter. Majoriteten var 33 middelhavsmåker. De fleste av spansk opprinnelse, men også en del ungfugl vi tror er fra et portugisisk prosjekt.
Litt på smalnebbmåke og splitterne og kanskje mest overraskende to bengalterner, og dem så vi ikke plagsomt mange av. Begge merket i Libya! Det er mye spennende der ute.
På de store fine konge- og rovternene var det sørgelig tomt. Vi så litt metall, men det ble for smått.


Ble nok en bra og ikke minst hyggelig tur dette!



Og vips har John Martin laget kat som viser bevegelsene til de 20 norske sildemåkene.

Sørlandsmåkene 2012. En oppdatering.

Det er bare en drøy måned siden jeg skrev litt om disse. Men nå har det dukket opp så mye nytt at det er på tide med en oppdatering.
Som ventet har det kommet inn en god slump avlesninger fra Hanstholm. Særlig svartbakungene fra innskjærgården har klart seg bra så langt. En av dem har sågar tatt turen helt til Scotland!

Dette var en ny vri.

Det ble i forrige innlegg nevnt at få gråmåker reiser til den Svenske vestkysten. Det gjorde J4557, fra Revsholmen i Tromøysundet, noe med. Ble avlest i fiskehavnen i Gøteborg i slutten januar. Flink måke, eller flink svenske?
J4523 som dukket opp tidlig i høst er fremdeles i indre Oslofjord. Sett både i Vollen og på isen i Bjørvika siden sist.
Videre har J4592 som var innom Fredrikstad i september funnet det for kaldt og isete og like god reist helt ned til Ijmuiden rett utenfor Amsterdam.
Et lite troll, en av ungene fra 2011, har forresten også dukket opp av esken, på Vlieland, en av øyene i den Nederlandske delen av Vadehavet.

Sterkeste avlesning er av denne lille tassen.

Liten sildemåke på Flatskjær, Arendal, i slutten av juni 2012.

Vi hadde fått meldingen om at den var sett, men uten nøyaktig dato og lokalitet. Sånt kan ikke brukes, så vi måtte gjøre jobben selv. Vi fant ham på Bijol Island i Gambia! 5459 kilometer fra merkestedet. Drøyt.

JK0R som stor måke i slutten av januar 2013, dokumentert av Arild Breistøl.

Bijol er en lang sandøy noen minutters båttur utenfor Tanji Beach. Litt viktig å komme ut tidlig før solen står for høyt og lager varmedis.

Falkenberg, Helberg, Breistøl og Osman the driver.

Mye fugl. Rovternene og middelshavsmåkene var ganske kule, men vår målart holdt seg alltid i bakerste rekke.

Digiskoping må Lome helt tydelig øve mer på. Det skal være mulig å få det leselig. Arild fikset det hele tiden. Dette skal forestille en ring fra Danmark.

Montro om vi ikke må lage et eget innlegg om resten av turen?


At en sildemåke fra Revsholmen har dukket opp syd i Portugal siden sist blekner i forhold til dette.

Årets første merkedag på Lilløyplassen...

Lilløyplassen Naturhus skulle idag arrangere åpent hus for å markere Verdens våtmarksdag (Ett Ramsar arrangement). Vi i ringmerkingsgruppa ble spurt om vi kunne vise ringmerking på dette arrangementet - noe vi som vanlig ikke er vanskelige å be om. Men i motsettning til andre europeiske våtmarker er norske våtmarker noe mer mer tildekket av is på denne datoen - så noen konkret merkeaktivitet på vannfugl var vanskelig å få til.

Gråsisik - Carduelis flammea

Løsningen ble derfor å konsentrere oss om foringsplassen og heller la Terje Bøhler fra NOF Asker og Bærum Lokallag informere om våtmarkene. Så kunne heller vi prate om fugler og ringmerking generelt, samt la ivrige barn få klappe og slippe fugl på foringen.

John Martin lar en ung kar slippe en grønnsisik etter ringmerking...

 Undertegnede var tidlig ute allerede 0730 og etterfylte automater og meiseboller, samt fyrte opp i huset som var heller kjølig (-10 ute kl. 8). Dette var første merkedag på foringen her iår så jeg var litt usikker på hvordan det var med fugl å fange på. Det skulle vise seg at det ikke var noen grunn til bekymring - mye grønnfink, gråsisik og dompap kunne høres rundt i terrenget.

Rett før kl. 9 gikk de første fuglene i nettet og omtrent samtidig dukket ringmerkingsgruppas hoff- fototgraf Inger Johanne Aag opp og holdt meg med selskap til John Martin Mjelde og Terje Bøhler kom i halv tolv tiden. Inger Johanne og undertegende fikk også realisert uttrykket "Reven rasket over isen" idet en sådan kom tuslende over fra storøya til nedsiden av huset...

Når oppsummeringen ble gjort hadde 36 fugl fått ring rundt beinet, i tillegg 4 meisekontroller hvorav den ene blåmeisen var merket over 4,5 år tidligere. Overraskelsen denne dagen var vel egentlig hvor mye dompap som var på foringen - hele 18 fikk ring - kan ikke huske å ha sett så mange der ute på en gang tidligere. I tillegg hadde foringen besøk av en kjernebiter som dessverre ikke ville i nettet denne gangen. Den arten er det også første gangen er nede på foringen om jeg husker rett.

Grønnsisik - Carduelis spinus

Dompap - Pyrrhula pyrrhula