Hagesanger og tidsklemme...

I påvente av resten av gjengen som skulle merke Tårnfalk gikk jeg bort til Lilløyplassen naturhus for å legge fra meg noen saker. Idet jeg gikk en runde for å se etter at alt sto bra til rundt huset ble jeg oppmerksom på en hagesanger som flyr inn i en busk med mat i nebbet. Dette måtte selvfølgelig sjekkes nærmere så jeg satt meg til for å følge med, og riktignok ikke lenge etter kom en ny hagesanger med mat i nebbet. Her var det bare å se om det var mulig å finne reiret i villnisset...

Klassisk problemstilling - finn reiret...

Etter litt forsiktig leting lyktes det meg å finne reiret som var godt skjult blant bringebærkratt og nypebusker. Fire flotte merkeklare unger trykket forskriftsmessig i skåla. Morsomt funn for hagesangere blir for det meste merket som ungfugl eller voksne på trekk...

"Legg deg flatere, Olaf - kanskje han ikke ser oss... "

 Når jeg så fikk ungene i hånden for merking slo det meg hvor anderledes fjærutviklingen er på sangerpulluser i forhold til feks meispullus. Er det pga av at de er afrikatrekkere at det virker som om vingefjærene prioriteres først? 

Når jeg så så over bildene ble jeg også litt stuss over at dunfargen ser ganske brun ut og jeg lurte ett øyeblikk på om jeg hadde tatt feil og merket ett tornsangerkull istedet...? Selv om det vitterlig var hagesanger som fløy inn i busken og varslet ved merking.(Sjekk bildet av  PK's Tornsangerpullus fra maridalen). For sikkerhets skyld sjekket jeg dagen etter - og der ble det bekreftet - disse ungene fores ihvertfall av ett hagesangerpar!

Legg merke til de lange fjærstrålene i forhold til kroppsfjær...

Som de fleste andre lider jeg av enkelttilfeller av gode ideer og intensjoner - som jeg ikke får tid til. Ett eksempel på dette følger her - fuglekassen under henger ved en sti ved Lilløyplassen. Denne kassen hadde blitt revet / falt ned og når jeg gikk forbi den i april plasserte jeg den midlertidig i ett lite tre for å plassere den bedre neste gang jeg var utom. Det hekket kjøttmeis i en kasse ca 5 meter unna så jeg regnet ikke med at den skulle bli tatt i bruk før jeg kom tilbake...

Kassen midlertidig plassert i ett lite tre...

 

 Så var det dette med tid til alt da... jeg kom aldri så langt at jeg fikk flyttet denne kassen ved neste besøk. Etter litt tid fikk jeg rapport fra Terje S. om at en svarthvit fluesnapper satt og sang ved kassen og sjekk avslørte at den inneholdt egg også. Dette var etter min mening ganske morsomt for svarthviten flyr stort sett forbi Fornebu selv om den tidvis synger litt ved kassene våre. Men denne beskjeden var det jo mange uker siden jeg fikk så jeg tenkte at jeg nå skulle få hengt denne kassen skikkelig opp - ungene måtte jo være utfløyet om hekkingen gikk bra...

Og joda - idet jeg for sikkerhets skyld letter på lokket får jeg bekreftet at hekkingen hadde gått bra. Seks STORE unger titter uskyldig opp på meg! Vurderte om det idet heletatt var mulig å merke de, men ungene var veldig rolige så jeg tok sjansen. Og det gikk helt fint - ikke noe uro i kassen etter merking...

Enda bra jeg festet kasssen noenlunde ordentlig når jeg satte den i det lille treet...

LITT større enn perfekt merkestørrelse kanskje :)

Treginger

I fjor somlet vi for lenge før vi kom oss ut til tårnfalkkassen på Fornebu. Da hadde de hadde alt klatret ut. Om ikke annet så prøver vi å lære av våre feil og var tidligere ute i år. Denne gangen var det ikke vi som var trege. Tårnfalk-paret hadde også planlagt litt annerledes og i kassen fant vi seks egg. Da er det ikke annet å gjøre enn å prøve igjen noen uker senere. Mandag kveld gikk det ut forespørsel om noen ville være med og Torben, Ingunn og johnny var ikke vonde å be.

 
 

Med de vanlige treklatrerne på ferie eller jobb var det hyggelig av Petter å stille opp

Denne gangen var tidspunktet litt mer passende og 5 stykk friske og våkne unger møtte Petter idet han kikket over kanten av kassen. En etter en ble de plassert i tøyposen for å senkes ned til ivrige merkere ved foten av treet. Alle fikk merket hver sin - Torben fikk merke den siste fjærballen før de forsiktig ble heist opp til en ventende Petter som plasserte de trygt tilbake i kassen.

Høyt henger han, men sur er han definitivt ikke...

 

Im ready for my closeup...

Familieportrett...

 

På vei ut til tårnfalkkassen stoppet vi også for å sjekke hvordan det lå an i skogduekassene. Av de tre kassene kunne vi se fugl i to og John Martin ble sendt opp for å sjekke den ene - her var det to unger som så store nok ut og de ble sendt ned i pose for merking. Vel nede derimot viste det seg dessverre at beina ikke var nok utviklet til å ringmerkes - så dermed ble det bare klapping og fotografering denne gangen. Så får man evt.heller ta en ny tur om noen dager for disse, samt å sjekke den andre bebodde kassen som nå fikk henge ifred.

John Martin demonstrer eminent klatreskoteknikk

En stk avslappet deigklump...

.

Hettemåkepullus 2013

Midten av juni er som kjent hettepullus tid. Vi kjørte en økt lørdag, to søndag og litt rusk mandag kveld. Uttellingen på disse stedene vi kan besøke var i år upåklagelig! Og vi liker godt at hettemåkene produserer!

Lørdag morgen var det Ulsrudvann. For en gang skyld var vi samlet hele Urbpop holdet ++. Dette ble veldig hyggelig og effektivt.

Et fangst team.

 

Fire merkelinjer.

 

Nytt av året var at vi hadde eget release team!

 

Topp opplegg med masse skravling og god uttelling. Isen gikk sent i år så de fleste ungene var litt mindre enn tidligere år. En fordel med det kan væreat de trykket litt mer enn de pleier.

Vi syntes vi så litt lite fugl, men når vi gjorde opp status hadde 80 unger fargering.

7 småttinger måtte nøye seg med bare stålring enn så lenge.

 

Søndag fikk vi sjekket ut fyllinga på Filipstad hvor vi ikke var i fjor. Var usikre på hva vi ville finne, men nok en gang ble vi rimelig forbauset til slutt. 98 unger merket! I motsetning til mange andre kolonier er det her så mange gjemmesteder at ungene velger å trykke, ikke søke mot vannet. Det gjør det hele mye tryggere.

 

Over gjennomsnittlig fornøyde ringmerkere i urbane omgivelser.

 

Videre plukket vi 40+ rundt Killingen og 20+ i Paddehavet. Vi har med andre ord godt med unger fra ulike typer lokaliteter i år også.

 

Gjett om dette blir fint i årene fremoverJ

 

Vendehals

For noen år siden kom jeg over denne siden:

http://www.arbinger.se/goktyta_swe.html

Nye ting må jo bare prøves. Det ble bare bygget en kasse og den ble hengt ut det eneste stedet på Svartskog jeg har hørt vendehals.

 

Hver høst har den blitt lukket for og ikke gå full av meis. Dette gjør jeg av og til på mindre kasser også. Åpner dem igjen rett etter 1. mai så noe står ledig til fluesnappere og rødstjert.

Det har like vel blitt et og annet meiskull her og jeg var ganske forbauset da jeg en dag i mai forsiktig vippet ut fronten og så noe stort og grått! Måtte titte en gang til for å være helt sikker.

Dette er tatt for 10-12 dager siden.

 

Ca en uke gamle var de fremdeles litt små, så merkingen ble utsatt til i går kveld. Kasse merking med paraply er ikke videre stas. Hadde et håp om å filme disse raringene, de hveser, skriker og ormer seg. Men det ble med dette grøtete bilde.

 9 unger og mor fikk ring.

 

Ny kasseart er gøy. Og vendehals er gøy. Og ny pullusmerkeart er kjempegøy!

 

Jeg lover ikke hastig tilslag, denne kassen har hengt ute siden 2008, men det er lov å prøve!

 

Det virket!

En kjapp oppdatering til innlegget under. Forleden kveld dinglet jeg rundt i Paddehavet med kikkert og telelinse. På nordspissen av Selskjær sto denne dama og småkjeftet.

 

 

Det er svartbaken som lå rullet inn i sluker, sene og en ærfugl på samme sted i slutten av mai. Formen virker upåklagelig og gubben har helt tydelig holdt eggene varme i mellomtiden!