Treginger

I fjor somlet vi for lenge før vi kom oss ut til tårnfalkkassen på Fornebu. Da hadde de hadde alt klatret ut. Om ikke annet så prøver vi å lære av våre feil og var tidligere ute i år. Denne gangen var det ikke vi som var trege. Tårnfalk-paret hadde også planlagt litt annerledes og i kassen fant vi seks egg. Da er det ikke annet å gjøre enn å prøve igjen noen uker senere. Mandag kveld gikk det ut forespørsel om noen ville være med og Torben, Ingunn og johnny var ikke vonde å be.

 
 

Med de vanlige treklatrerne på ferie eller jobb var det hyggelig av Petter å stille opp

Denne gangen var tidspunktet litt mer passende og 5 stykk friske og våkne unger møtte Petter idet han kikket over kanten av kassen. En etter en ble de plassert i tøyposen for å senkes ned til ivrige merkere ved foten av treet. Alle fikk merket hver sin - Torben fikk merke den siste fjærballen før de forsiktig ble heist opp til en ventende Petter som plasserte de trygt tilbake i kassen.

Høyt henger han, men sur er han definitivt ikke...

 

Im ready for my closeup...

Familieportrett...

 

På vei ut til tårnfalkkassen stoppet vi også for å sjekke hvordan det lå an i skogduekassene. Av de tre kassene kunne vi se fugl i to og John Martin ble sendt opp for å sjekke den ene - her var det to unger som så store nok ut og de ble sendt ned i pose for merking. Vel nede derimot viste det seg dessverre at beina ikke var nok utviklet til å ringmerkes - så dermed ble det bare klapping og fotografering denne gangen. Så får man evt.heller ta en ny tur om noen dager for disse, samt å sjekke den andre bebodde kassen som nå fikk henge ifred.

John Martin demonstrer eminent klatreskoteknikk

En stk avslappet deigklump...

.