En liten Sørlandsoppsummering.

Tiden flyr og det har blitt et par Sørlandsturer. Både i august og september. Og innen dette innlegget ble ferdig en i oktober også! Mye tid har blitt brukt i båt med kamra for å lese måkeringer. Spesielt i august var det en del å kikke på. Det dukker stadig opp gråmåker merket lokalt som ikke er sett siden merking i 2010, 11 og 12. Nå begynner de å ligne fugl, ikke bare skrikerunger! Rett og slett ganske spennende dette.

Fugl utenfra var det lite av, men rød ring på 1k svartbak fikk litt fart på pulsen.

 Merket utenfor Gävele i juni. På de kanter er de flinke med trutene.

 

I september var det langt mindre ungfugl og ringer der ute. Årets produksjon har i stor grad satt seg i bevegelse. De første svartbakene har dukket opp i Danmark og Nederland. En sildemåke har kommet seg til Spania og en av gråmåkene rusler i Frognerparken!

Morsomst var det å finne to dansker, en ungfugl som så dro rett tilbake til Hirtshals og en 3k som er på dannelsesreise rundt Nordsjøen.

 

J716W på rundtur. Havner kanskje tilbake på Græsholm neste sommer? 

   

Det kunne her vært skrevet en del om svaner også. Skal nøye meg med å nevne at det har blitt merket litt flere unger enn tidligere år. (10 mot 2 i fjor og 5 hvert av årene før det.) De produserer noe alvorlig! Skulle tro at med en sen kald vår som vi hadde i år ville en del stå over hekkingen, eller legge færre egg. Men det ser ikke sånn ut. Har matet litt på 13 kull fra Tvedestrand til Arendal. De har nesten 5 unger i snitt! 5 kull med 6 unger og et på 8! Det sier seg selv at jeg sliter med å få lukket kullene når jeg holder på alene.

August er også en fin tid å fange småfugl der nede. Det var stadig noe, men ikke det helt stor trykket. Litt lite sylviasanger, særlig munk. Løvsangere derimot rant inn.

Flaggspett og nattravn ble nye hyttemerkarter. September ga ikke veldig mye, mens i oktober var det trekk på frøspiserene og bra med gråbrune sisik. De færreste bjørkefinkene ville ned og de hundrevis av korsnebber på vei mot nordøst bare lo av opplegget mitt og fløy videre.
 

 

Kom meg aldri på sjøen etter havsvaler. Noe med vær og tiltakslyst som ikke gikk helt i hop. Men hva gjør vel det når andre er ute i natten og fanger inn den samme fuglen som jeg fanget i fjor? På Sandsøya i Møre og Romsdal!

 

Vadere var det heller ikke mye av. Hadde store planer med ruser, men på to sovende myrsniper er ikke det noe vits. Da det bygget seg opp litt mer fugl gjorde vind og sjø det samme og det var ikke mulig å komme i land. Vi får ha den øvelsen til gode.