Gulbryn

Gulbrynsanger har etterhvert blitt en vanlig art på trekk i Norge med over 4000 registreringer i Artskart. Akershus har kun én observasjon i Ski 2001. Artskart er ikke helt oppdatert og Artsobservasjoner.no viser at det er to observasjoner til fra i år, henholdsvis i Nes og Skedsmo. I tillegg viser ringmerkingsbasen for OARG ett individ merket i Oppegård 2001. I Oslo er det merket to stykker i henholdsvis 2009 og 1013 og så er det en ny observasjon i år. Så totalt 6 observasjoner i OA hvorav 3 er ringmerket.

Jeg har over flere år spilt timesvis med lokkelyder for å få den i nettet. Både på Fornebu og Hjerkinn uten hell. I år har jeg forsøkt litt i Enebakk, men det var først da jeg flyttet nettet til foringsplassen og droppet spilleren den satt. Mellom to bjørkefinker.

Gulbrynsanger hekker i den sibirske taigaen fra Stillehavskysten til Uralfjellene samt nordøst i Europa. Mer om arten i en NOF-artikkel fra 2013.

Lenger sør er de også innom: http://www.dof.dk/om-dof/nyheder?nyhed_id=1399

Mytende gjess 2015.

Året rusler sin vante gang med mange vante aktiviteter. Skrivekløen er som alle ser litt mildere enn lysten til å henge ute med kikkert og kamera i sommerkveldene. Men etter litt oppmuntring, og tilskudd av fine bilder fra Morten Brandt kommer her et lite referat fra sommerens vakreste eventyr. En riktig OA RG spesial, fangst av mytende hvitkinngjess.

En sjeldent effektiv aften i kjente omgivelser innerst i Frognerkilen.

 

Greie folk og greie fugl. Skulle tro de fleste hadde vært med på dette før!

Det ble 101 fugl i rusa. Jeg har aldri vært med på mer en ca 75 på de siste 12-14 årene. Helt vanvittig, det var vel 10-12 som ble liggende på vannet, men resten var kjempekule.

 

 

58 av 101 fugl hadde vært med på dette en eller flere ganger tidligere. 8 av de 11 personene som var med hadde gjort dette før. Prosentregningen kan du gjøre selv.

 

Vi merket 43 nye fugler. Dette er veldig bra. (72 i 2002, 36 i 2005, 55 i 2006, 47 i 2008, 33 i 2014.) 13 av disse var unger av året. Jeg ønsker meg alltid litt fler av dem og undres over hvor alle disse umerkede voksne fuglene kommer fra.

Det ble ettermonterte fargering på to som hadde stålring fra tidligere. Den eldste merket i Frognerkilen i 2005, den andre ved Østensjøvannet i 2006. De er ikke slett sett hvert år siden. Luringer.

Vi byttet ut 13 plastringer. 4 var ødelagt, resten var gått opp i gammelt, dårlig lim. Vi har lært litt under veis.

43 fugl ble sjekket og hadde begge ringer helt i orden.

Eldste fugl innom var ASA. Hun er merket som hekkende 3k+ i 1992. Det er 4-5 åre før yngste ringmerker ble født!

 

 

Je suis un peu incertain si les touristes français étaient les plus étonné qu’Eric a une bernache à la main, ou qu'il leur parlait en français.

 

 

 

 

Svanene på Smestad som noen av oss besøkte til slutt var totalt matlei. Selv et vegg til vegg teppe med brød lot ikke friste hverken dem eller endene. Dette bekymrer meg jo selvfølgelig veldig, men jeg tro vi alle sammen skal være kjempe fornøyd med knall innsats.

Det er ingen andre i landet som ekspederer 100 gjess på mindre en to timer!

 

 

Sandsvaler

En lokalitet med navn Brattsand må jo høres bra ut hvis du er sandsvale. På tur 17. maihelgen var vi innom både over og under reirhullene og skumle planer ble lagt.

Hullene var litt høyt plassert til å sette opp nett under. Over var det derimot fint å sitte. Dermed ble to billige 5 meters teleskopstenger kjøpt inn på Clas Ohlson og nesten glemt igjen hjemme før vi i dag fikk vi testet om planen fungerte. Nettet ble festet på nest ytterste ledd og fikk lodd i nedre hjørner for å kunne senkes ned. Litt buet ble det på midten.

Svoger Morten i aksjon

Fugler som flyr fort og fanger bittesmå insekter ser godt. Sandsvaler er intet unntak. De klarte fint å se nettet i sollyset mot den lyse sanden. Trikset ble å vente til en svale hadde fløyet inn for deretter å senke nettet foran og vente et minutt eller to til de kom ut igjen. Fem fikk ring før regnet kom og vi ga oss.

Rødstrupe hekket i en vanlig meisekasse.

Under sjekk av meisekassene mine ved Nitelva 1 juni, kom jeg fram til et felt hvor det nylig var hugget en hel del trær. Et øyeblikk kjente jeg meg nesten ikke igjen, - før jeg fikk øye på kassen som hadde hengt der i mange år. Kassen henger på et grantre, drøyt halvannen meter over bakken. Da jeg kom bort til kassen, hørte jeg en tikkende varsling som definitivt ikke kom fra en meis, men derimot fra en rødstrupe. Kassa inneholdt 7 egg.

7 juni sjekket jeg kassen igjen, og da var det 3 små unger med «punke-sveis» i den, samt noen egg.

16 juni ringmerket jeg to av rødstrupeungene, den tredje var død. Tre ubefruktede egg lå igjen.

Det er vel ikke så ofte at rødstrupen slår seg til i meisekasser. Jeg har iallefall ikke erfart eller hørt om det tidligere. I Haftorn's «Norges fugler» fra1970, er det bare omtalt ett tilfelle der den hekket i en åpen kasse beregnet for gråfluesnapper i Oslo i 1948.

Er det noen av dere som vet noe mer om rødstruper og hekking i fuglekasser?

( Ellers har det vært en miserabel hekkesesong i meisekassene mine. Heller ikke kattugla ved Stilla hekket i kassen der, noe den gjorde de to foregående sesongene)

Sandlo

I 2011 merket jeg en sandlokylling på Sørenga i Oslo sentrum. Såvidt jeg vet er det den eneste som er merket i Oslo. Tallet fra Akershus er to i 1997. Ihvertfall fra vår gruppe. Derfor var det ekstra hyggelig da det i dag kom det en melding fra Stavanger Museum om at Jostein Myre hadde funnet fuglen fra Sørenga hekkende på Fornebu som far til tre egne kyllinger.

Sandlo 5k hann - Foto: Jostein Myre

Takk til Jostein for bilde og avlesning av ring!

Dette har jeg ventet på så lenge....

Endelig ble den "russiske kaviaren" "spist opp". Det tok et halvt år før Carstens måker slukte den siste biten, men det ser ut til at en fra Hallingfugl måtte ta en smak på den samme tittelen i mellomtida.
Det er ikke bare det jeg har venta på, men også på påsken og våren som nå er i gang.

Årets første art

 Før det har jeg merka litt i egen hage. Været har ofte vært bra i arbeidsuka, men i helgene har det vært en del utrygt vær, noe som gjorde at det ikke ble noe ringmerking ved Øyeren før medio mars. Foringsautomatene har likevel fått påfyll jevnlig i hele vinter.

Første dag der ute startet ikke uventet med noen blåmeiser før en bokfink dukket opp utpå dagen.

 Dag to åpnet med en stillits,

og deretter brunsisik. 

Ellers vanlige meiser og finker og sisiker.

Påskens første lørdag ble dårlig da fuglene hadde vært uten mat noen dager, men tirsdag fikk 25 ring, og en blåmeis fra 2011 ble kontrollert.
Nå blir det et par dager hjemme med merking før Fornebu står for tur til helga.

Lyse gråmåker.

Fra tid til annen dukker det opp diskusjoner rundt gråmåkelignende fugler som er lysere enn det mange oppfatter som normal variasjon for arten.

Smak forresten litt på en setning bestående av Argentatus og normal variasjon. Omfattende og sammensatt er vel et sted å begynne…

 

 

Nå skal jeg ikke forsøke å forklare hvor alle disse kommer fra eller beskrive deres foreldres genetiske opphav, jeg skal med litt bilder fortelle at noen av dem helt sikkert ikke kommer fra gøyale steder i Russland eller blandingskolonier på Island.

Noen kommer nemlig helt sikkert fra indre Oslofjord.

Sommeren 2014 merket vi 138 gråmåkeunger i Oslo og Nesodden kommuner. Seks av disse var så lyse at vi reagerte på dem allerede som unger. Dette er påfallende mange målt mot de snaut 600 jeg har merket i Aust-Agder de siste fem årene. Der har jeg bare funnet en.

Det spennende med disse OA fuglene er at vi så langt har fått funn på fire av dem.

På Søndre Skjælholmen fant vi to. Disse ble funnet på vidt forskjellige steder i en stor koloni og det vanskelig å tenke seg at de er søsken. (Så skal vi ikke utelukke at foreldrene tuller litt rundt med naboen, men det blir litt for komplisert i denne omgang.)

J8228 var den første som dukket opp. I Bispevika ved Operaen i august da det av en eller flere østlige grunner var mye måkefolk på plass der nede.

Fuglen er sist sett rastende på isen nyttårsaften.

 

 

 

J8212 dukket opp på Vaterland 9. oktober og er bare sett denne ene gangen.

Ringnummeret ved siden av, J8211, er også en forholdsvis lys fugl, meget mulig de er søsken, men kanskje ikke så utpreget tegnet som de andre.

 

Sist sett  litt opp i byen 7. januar

 

Også på Nordre Skjælholmen ble det funet to.

Også J8267 viste seg fint frem i Bjørvika i august.

Desverre ble den funnet død i nærliggende Middelalderparken i slutten av september.

J8276 finnes det desverre ikke barnebilde av, bare dette i farten skuddet fra Vaterland i oktober.
Sist sett litt lengre opp langs Akerselven i romjulen.

Til slutt  ble det funnet to etternølere på Bleikøya sent i juli.

 

 

Disse to er sannsynlig vis søsken. Så langt er det ikke funn på noen av dem.

 

 

Dette forteller som sagt ingen ting om alle de lyse fuglene vi ser rundtforbi hver høst. Men det sier noe sikkert om seks av dem. Vi håper jo også velig at flere av disse tar turen forbi en telelinse i årene som kommer!