Trost o-og stær, synger alle dage

Gjøk og sisik var det ikke mange av...

For to år siden var jeg på Neslandsvatn, Telemark i begynnelsen av april og merket finkefugl. Bokfinktrekket var på retur, men resultatet var likevel brukbart. Dette tenkte jeg at jeg kunne gjenta og helgen 26.-27. mars passet best i år. Lokaliteten er omtrent den samme, men er flyttet til nabohagen som ligger en del mer åpent til, men med høye trær rundt.

Denne gangen var det mye mindre fugl og litt vanskeligere å finne en like god plassering for nettet. Det var desto hyggeligere å sitte i strålende vårsol og drikke kaffe i godt selskap. Det var noe bokfink i trærne rundt, og svarttrost overalt. Men de så nettet godt, landet ved siden av og hoppet under. Annen småfugl holdt seg unna.

Dag to var det overskyet og vind. Det var fortsatt lite småfugl på foringsplassen, men det gikk 20 svarttrost og stær i nettet i løpet av formiddagen. Dette er ikke arter jeg merker noe særlig av så det var morsomt. Det hadde nok vært lurt å bytte til trostenett, men det er ikke alltid lett å vite på forhånd hva fuglene vil.

Neslandsvatn 26. - 27. mars
Flaggspett	1
Rødstrupe	1
Svarttrost	17
Blåmeis	8
Kjøttmeis	6
Spettmeis	1
Stær	5
Gråspurv	2
Pilfink	11
Bokfink	1
Gulspurv	1
Sum	54

Parkfangst uke 12

Nå er det fint å være fuglefanger. Trekkfuglene er på vei inn og det meste av uken har dreid seg om hettemåker. Det begynte vel egentlig onsdag.
Dette ser ut som en ganske vanlig utfarget hettemåke.


Men er den ikke ringen veldig liten?

Små ringer er alltid spennende. De er i det minste ikke norske.


Her står det slettes ikke Stavanger Museum!

Dessverre fikk jeg ikke tak i den. Men jeg prøvde til den var helt mett. Torsdag etter jobb var jeg der nede igjen. Det var meldt om en med dansk fargering. Denne fant jeg ikke, men så snurten av en blå fargering. Det er spennende når vi bare bruker hvite her i landet. Denne fuglen var ikke videre samarbeidsvillig og landet stadig på vannet. Fikk ikke dreis på fotografering av flygende fugl på få meters avstand. Enda verre ble det da denne tassen dukket opp i søkeren:


Ikke helt skarp, men det er den første jeg har sett i Oslo.

John Martin ble scramblet, vi lette og lette, men det beste vi fant var en gammel kjenning som i vinter har hatt tilhold i Stavanger.
Ryktet om den blå ringen ble spredt og Mortens Helbergs morgentur gav resultater. Sterkt for et prosjekt som har merket 6 fugl!
Kveldsøkten ble forsøksvis brukt til å lese flere stålringer. Startet kjekt med nok en engelsk og så en fra Belgia. Disse måtte vi selvfølgelig prøve og fange. Fikk bare den første, men sopet inn 5 med norsk ring! Alle merket her i byen av gruppa fra 1997-2004. Flere av dem er kontrollert i England i mellomtiden. Det er effektivt å være to. En til å styre dem med mat og en til å fange.

Litt lesing av gåseringer har det også blitt i farten. Det er svaner i bevegelse og en med blå fargering fra Østfold har dukket opp i Bjørvika. Enkelte av ”våre” fugl som har overvintret i Drammenselva er nå tilbake i Askerskjærgården. Litt dalmatiner effekt, det er olje alle steder for tiden.
For å titte nærmere på dette tok vi like godt lørdagsturen over haugen til Drammen. Ikke alle ser like ille ut, men det er noe feil når det renner vann av fuglene når de går opp på iskanten. Vi tok inn noen med stålringer og gav dem en ring til så de skal være lettere å følge. Disse ble selvfølgelig veid i samme slengen og kondisjonen var slettes ikke gal. En liten overraskelse fikk vi da det plutselig sto UA00122 på en av disse. Liten tass som PK merket som hvit pullus i Engevannet i Sandvika i 2008. Utrolig hva man finner når man leter!


De rosa føttene er avslørende.

Et par stopp ble det også tid til på hjemveien. På Holmen ligger det et ganske stabilt svanepar, fremdeles med sin ene unge fra 2010. Denne ble veid i januar og var veldig lett. Litt overraskende at den har klart seg.

Videre stoppet vi fort på Lysaker. Svaneparet der har jaget ungene sine helt til Moss og så ut til å ha det helt greit i solskinn og duppende brødskiver. Litt titting på hettemåkene gav mange nakne bein, men en stålring avlest. Forsøkte å fange sistnevnte, men på mystisk vis sto det noe helt annet på den måka vi fikk tak i! Nok en gamling, merket som voksen i 1998. Vi har ikke hørt noe om henne siden det. Hun fikk selvfølgelig fargering hun også.

Siste stopp ble Frognerparken. Mye folk og brødlei fugl. Det sto nok et par spennende stålringer der ute, og et par lokale fiskemåker med fargering. Den trofaste brunnakka til PK var også på plass.

I sum; vi har ikke vært så mange steder, men hettemåkene er på vei innover og svaner flytter seg litt hit og dit.

Totalt har vi her i byen merket bare 4 nye hettemåker, men ettermontert fargering på 6 meget gode fugler. I Drammenselva ble det vel til 2 nymerkinger og 7 ettermonteringer på knoppsvane.

Det er mer gøy på gang, det er bare å komme seg ut!

Parkfangst uke 9, 10 og 11.

Kamera er lurt. Disse ukene har vi lest av haugevis med ringer. Veldig overraskende mest ender og svaner.


Etter jobb og med litt lite lys på Kuba. Dette er den eldste vi har funnet. Merket i Akerselven av Kåre Bent Sunde i 2001.

Den siste uken var det helt klart vårdrag i luften og de første grå- og kanadagjessene er tilbake. Det er også det faste knoppsvaneparet i Østensjøvannet. Vi aner ikke hvor de holder til om vinteren, men nå fikk omsider hunnen på seg en fargering. Virker som de har klart vinteren greit. Hun veier over 8,8 kg.

Ellers var alt annet vi fant lokale helter merket her i byen de siste årene. Eldste utenom stokkanda på bildet var vel en kanadagås merket som pullus i 2007. Og den som hadde reist lengst, en stokkand som hadde flyttet 10 km fra Østensjøvannet til Kadettangen i løpet av vinteren.


Veldig strømlinjeformet sak? Merket ved Østensjøvannet 12. mars 2009.

Tidlig sist søndag morgen tok vi et lite drag etter gråspurven på Marienlyst. Nøyaktig et år siden sist. Konklusjonen ble i grunnen den samme, dette var bra, men hadde vi gjort det noen uker tidligere ville det vært vesentlig mer fugl i området. Problemet i år var at da var det VM og ille mye folk som skulle til T-banen. Vi sikter 14 dager tidligere neste år. Det er godt å ha noen planer! Det ble litt lite variasjon, skulle gjerne hatt et par trost. Trøsten ble en ung fiskemåke.


Fargeringer er lettere å lese av. Her en lokalmerket 3k gråmåke på Vippetangen.

Hettemåkene er nå på god vei inn. Vi forsøkte å lese av et par stykker, men fikk ikke alle sifrene til å sitte. De har travle ben på våt, glatt is! Du skal se vi må fange dem.

Vi har også fått tilbakemelding om en merket i Frognerpaken i 1997 fra Klippan i Göteborg. Der har den blitt lest av hver vinter siden 2004, uten fargering!


I mangel av villige småmåker tok John Martin inn det største beistet han kunne finne ved Engervannets utløp.

Parkfangst uke 9-11
Knoppsvane (1 fargering påsatt)	0
Grågås	1
Stokkand	9
Sothøne	1
Fiskemåke	1
Gråmåke	2
Blåmeis	1
Kjøttmeis	2
Gråspurv	20
Pilfink	4
Sum	41

Vinterskogen

I vinter kan det virke som det er noe mer dompap i skogene rundt Oslo enn normalt. Kanskje ikke store mengder, men det er alltid noen å se, også på steder der de normalt ikke er. Etter nyttår har jeg prøvd litt ekstra på disse. Lokaliteten er i kanten av granskog og følgelig er det mye skogsmeis og flaggspett også.

Meiser er morsomme nok, men det virker som om dompapen er litt ekstra forsiktig når det henger fugl i nettet. Derfor har jeg plassert nettet slik at meisene i teorien ikke skal gå i. De ulike artene har litt ulike matvaner og oppfører seg litt forskjellig når de spiser. Høye trær gjør at retningen fuglene flyr i er ganske vertikal.

Underveis viser det seg at de tre flaggspettene som har vært sett i området er minst syv. Seks er merket og en er sett etterpå uten ring. Plassering av favorittmat i forhold til nettet er viktig. De foretrekker hjemmelagde meiseboller av oppmalte peanøtter blandet med delfiafett. Bollen henger bare en meter fra nettet i ca to meters høyde og i den retningen de foretrekker å fly etter å ha spist. Det ser ut som de liker å komme inn høyt på stammen og så hoppe seg ned til maten.

Gråspetten ventet høflig til flaggspetten var ferdig med å spise

Gråspetten har litt samme fremgangsmåte. I motsetning til hva jeg trodde, jager de ikke flaggspetten, men venter ved siden av til de er ferdige. Det tok mange helger før den endelig dukket opp og det ble fort spennende. Den går ganske fort i nettet og spretter ut igjen, flyr rundt og forsyner seg av maten for så å forsvinne. Neste helg dukker den opp igjen og oppfører helt etter planen der den hopper ned til maten, spiser og flyr rett i nettet. Det er ikke merket veldig mange gråspetter i Norge, så en blodprøve til barkoding var ønskelig. Med tett fjærdrakt og en fugl som ikke ville være stille et sekund ble det en liten utfordring. Carsten var ikke langt unna og ikke vond å be om et par ekstra hender.

Flott dame

Meisene liker best å spise fra automater i trærne. Hvis de må ned på bakken, flyr de rett ned, finner et frø, og så rett opp i treet for å spise eller gjemme det. Rå usaltede peanøtter er favoritten. Disse legger jeg i en haug litt unna nettet.

Dompapen spiser i flokk og de foretrekker mat på bakken. Kanskje fordi det da er plass til alle. Solsikkefrø er en sikker vinner. De flyr også ganske rett ned, men i motsetning til meisene blir de sittende og spise frø etter frø. Når de skal opp igjen går det nesten rett opp, men i en litt større bue enn meisene og stort sett i samme retning hver gang. Der plasseres nettet. Det er egentlig altfor nær maten. De får ikke stor nok fart og når retningen er oppover, spretter de ofte ut igjen. Heldigvis blir noen sittende.

Etterhvert byttet jeg til trostenett. Da er det mye lettere å få ut de store dompaphodene og flaggspettene er også greie. Meisene holdt seg stort sett unna bortsett fra når jeg glemte å bestikke dem med peanøtter.

Denne hadde uvanlig mye rødt

Noen av fuglen har ring fra før. To granmeis merket 2009, en dompap fra mars 2010 og flere andre meiser fra oktober i fjor. Alle mine egne. En dompap hann hadde ukjent nummer. Uken etter satt det i en ny dompap hann der ringnummeret var 3 høyere enn forrige! Etter en stund kom beskjeden fra museet. De hadde flyttet seg flere hundre meter siden i fjor vår. En fra Zoologisk på Tøyen hadde tydeligvis merket dompap ikke så langt fra mitt oppsett. Heldigvis dukket det opp en til med ukjent ring som hadde reist noe lenger. Denne gang en hunn som ble merket på Gran i Oppland (57 km) for nesten to år siden.

På en av turene hadde jeg gleden av å ha med Inger Johanne Aag som har tatt alle bildene bortsett fra av gråspetten.

Resultat
Gråspett	1
Flaggspett	6
Granmeis	4
Toppmeis	1
Svartmeis	2
Blåmeis 3	3
Kjøttmeis	9
Spettmeis	1
Trekryper	1
Gråsisik	7
Dompap	100
Sum	135

Det kan være det blir mer merking i skogen fremover, men nå er det vår. Eller?

Ja til flere utenlandske troster.

Gøyale gjenfunn av fugler merket i reiret er det et stykke mellom. Hvis man ser bort fra måker og slikt da. (Blir juks å sammenligne med sildemåker med fargering, de sitter jo i Portugal før man vet ordet av det.)
De siste årene har jeg merket ca 400 trost som reirunger. Til nå har det kommet gjenfunn på to gråtrost som har kommet seg fra f.eks Østensjøvannet og helt Veitvet til i løpet av sommeren. Litt morsommere var den svarttrosten som dro fra Oppegård kirke og over til Sofiemyr for å bli kontrollert i hagen til Tommy.


Måtte ty til arkivet fra 2009 for å finne bilde et svarttrost reir.

Forleden kom det noe mye bedre. En svarttrost merket i et kull på fire ved Gjersjøelven 8. mai 2010 ble funnet død i England 7.desember.



Vis JA49908 i et større kart

Ikke veldig overraskende at de reiser dit, men det er litt stas med utenlandsfunn.

Neste gang gjør vi omvendt? Jeg gjerne imot en trost som er pullusmerket i utlandet!

Lite fugl, igjen

En ny helg ved Øyeren ble ikke like vellykket som sist. Nå var det lite fugl, og dompapen som er mange andre steder, vil ikke vise seg fram her. Får trøste meg med at det var en del i oktober.

Litt variasjon fra meiser

Lørdagen med overskyet men noe vind, og søndagen med vindstille men sol, gjorde heller ikke forholdene ideelle. Hvorfor kan det ikke for en gangs skyld bli helt vindstille og overskyet samtidig? 18 fikk ring og 8 ble kontrollert.

Totalen for helga ble
Blåmeis	5
Kjøttmeis	10
Pilfink	3
Sum	18

Hjerkinn 2010

En liten oppsummering av merking på Hjerkinn for 2010 kan kanskje være på sin plass. Stedet ligger 1000 meter over havet omtrent på tregrensen og området rundt er en blanding av åpent dvergbjørkterreng, myrer og fjellbjørkeskog. Midt i mellom E6 og jernbanen og med DNTs turistløype rett forbi, er det ingen fredelig idyll, men noe fugl er det der likevel.

Blåstrupen både ser bra ut og synger fantastisk

Nettgatene prøver jeg å lage så diskret som mulig og litt over tid så det gror seg til. I fjor ble jeg ferdig med det meste og er ganske fornøyd med plasseringen. Så lenge det er snø er det vanskelig å ha mer enn en nimeter og truger er uansett påkrevet. I fjor sommer ble det i tillegg 18 + 12 meter i bred vinkel. For kommende sesong skal høyden på vinkelnettet økes med to nettlommer og så får jeg kanskje plass til en nimeter til. Og kanskje bytter jeg ut nettet ved foringsplassen med en attenmeter. Så får jeg se om noe går i der det står i friluft. For svaler i august kan det kanskje være lurt. Vi får se...

Et problemet med lokaliteten er sauen som går løs. I fjor holdt de seg heldigvis stort sett unna. Noen triks er å holde gresset så kort at de ikke finner så mye mat, og la buskene rundt gro seg passe store og tette. Sauer er ikke veldig atletiske. Kort gress virker også tiltrekkende på erler, piplerker og blåstrupe. I juni før sauen slippes løs er største faren moskus. De er litt verre å jage og jeg har ikke lyst til å plukke de ut av nettet... Hittil har det gått bra, men jeg prøver å være i nærheten. Eneste pattedyr som har gått i nettet er en fjellmarkmus. Den lagde et stort hull og kom seg løs.

Rødstjert er lokal hekkefugl og sporadisk på trekk

Hvert år er jeg der på litt ulike tider og ulike antall dager. Flere dager og flere nettmeter ga ikke uventet mer fugl. Omtrent dobling fra 2009 er jeg fornøyd med. Beste dagen var 2. august med 89 fugl. Gråsisik og løvsanger var de mest dominerende artene denne dagen tett fulgt av blåstrupe og grønnfink. I 2009 fanget jeg nesten bare på foringsplassen, mens i 2010 ble det mer satsing på trekkerne. Mens blåstrupene alltid går i nederste nettlomme, velger linerlene alltid øverste eller går såvidt over. Med en drøy meter ekstra netthøyde får jeg kanskje tak i fler av høytflygerne.

Gulerle var ny og velkommen merkeart for meg

Så mye eksotiske arter kan det ikke sies å være. Likevel er det flere arter jeg ikke har sett der før de gikk i nettet eller like før. Ny for kommunen var en kjernebiter. Nye arter for lokaliteten var svarttrost, pilfink, rødstrupe, trepiplerke, gulsanger.

Gråsisik er en art det er mye av mesteparten av året

Hjerkinn (+ noen kasser rundt)	Før	2009	2010	Sum
Trepiplerke	0	0	4	4
Heipiplerke	8	1	16	25
Skjærpiplerke	1	0	0	1
Gulerle	0	0	10	10
Linerle	0	0	8	8
Jernspurv	0	2	2	4
Rødstrupe	0	0	3	3
Blåstrupe	0	7	89	96
Rødstjert	0	1	13	14
Svarttrost	0	0	3	3
Gråtrost	0	3	30	33
Måltrost	0	0	8	8
Rødvingetrost	0	2	4	6
Gulsanger	0	0	1	1
Møller	0	0	1	1
Gransanger	0	7	0	7
Løvsanger	0	10	146	156
Fuglekonge	1	0	0	1
Gråfluesnapper	1	0	0	1
Svarthvit fluesnapper	0	7	15	22
Granmeis	5	6	18	29
Blåmeis	25	1	3	29
Kjøttmeis	52	39	65	156
Pilfink	0	0	2	2
Bokfink	1	11	67	79
Bjørkefink	1	31	9	41
Grønnfink	82	105	139	326
Grønnsisik	5	17	2	24
Brunsisik	13	9	25	47
Gråsisik	80	111	325	516
Polarsisik	0	0	1	1
Dompap	9	1	2	12
Kjernebiter	0	0	1	1
Sivspurv	1	35	0	36
Sum	285	406	1013	1704

Vis Hjerkinn i et større kart
Her er en oversikt over hvor noen av fulgene på Hjerkinn kommer fra eller har reist. Blått for fugler jeg har merket, rødt for de jeg har kontrollert.

Parkfangst uke 6, 7 og 8.

Tiden flyr og innsatsen i parkene har vært som temperaturen. Lav.
Men litt har det nå blitt, spesielt i helgene.
En lørdag formiddag var John Martin og jeg en tur i Ås og så på hvordan nett kan rigges på kreative måter når man har litt mer plass rundt seg enn en normal villahage. Vi ble riktig så imponert og motivert! Den tidligere omtalte sidensvansriggen var litt nedsnedd, men vi fikk et inntrykk.



Her fikk vi også et tips om at det overvintrer en haug med stokkender på Vevelstad ved Langhus. En rar hunnfarget and skulle visst også være der. Sånt må jo bare sjekkes ut med en gang!


Vi fant en brunnakke! Ikke hverdagskost i Akershus i februar. Hun tok brød, men hold seg laangt der nede i bekken.

Noen av stokkendene hadde ring allerede før vi kom. Sånt er spennende. Vi forsøkte med både kamera og kikkert, men fikk ikke særlig draget på det. Iskaldt var det og de ville helst ligge med beina opp i fjærene.

Det beste vi fikk til var de fire siste sifrene på en av hannene. Med litt kreativitet kan det være en fyr PK merket ved Østensjøvannet i januar 2008! Hadde vi bare vært helt sikre…


Vi kan i det minste ane at det står Norway. Det er da noe...

Jeg var innom der nå denne siste helgen også. Ble ikke så mye klokere. Noen ringer fikk jeg knallbilder av. Det var de vi hadde merket 14 dager før. En del av de andre var fulle av løssnø…

Svanerier har blitt prioritert. Et par på Torkilstranda viste seg å ha ringer fra Moss og Sandefjord! Nå har de plastringer også.
Siden ble det bare mer og mer is i hele fjorden. Paret i småbåthavna i Drøbak har stålringer fra Moss, men de gjorde vi ingen krumspring for å få tak i fra høye brygger. De to som lå lengre opp mot Husvik derimot viste seg å være helt umerket! Det fikk vi ordnet opp i.

På toppen av dette bød det seg omsider en mulighet til å få snappet tak i en av de brødspisende sangsvanene i Børterelva. Årets andre nye merkeart for gruppa!


Denne poten har ikke tråkket mye i stein og rur!

Litt måking har det selvfølgelig også blitt. Vi hadde planer om storfangst, men det ville seg ikke. Får komme tilbake til den historien når vi har fått det til. Den som gir seg er en dritt!

En og annen umerket gråmåke har vi tatt inn, men de som har stålring har vist seg svært lite samarbeidsvillige. Litt irriterende når det viser seg at det har dukket opp enda en av mine pullusmerkede fra Aust-Agder.
Som trøst fant jeg en ferdig fargemerket Mandalitt fra 2009 løpende rundt ved Trescowsbro forleden. Utrolig nok har den ikke vært sett siden merking!

Resultat
Knoppsvane (+2 kun fargering)	2
Sangsvane	1
Stokkand	20
Gråmåke	7
Bydue	7
Sum	37

Svaning i Horten

Etter hvert har vi fått ganske god oversikt over vintersvanene i OA. Hva var vel da mer naturlig enn å utvide aksjonsradiusen et lite hakk? Det hadde kommet melding om at en ungfugl fra Bunnefjorden lå i Horten. God unnskyldning for å ta turen nedover for å se om vi kunne finne foreldrene også.



Bilen ble fylt med Morten, John Martin, en haug med optikk, fargeringer og brød og tok en lørdagstur til nordlige delen av Vestfold. Vel fremme i ved Karljohansvern fant vi ganske riktig 27C. Men etter å ha sett over de 17 hvite ble det fort klart at han er ganske alene her i verden og ikke akkurat står øverst på rangstigen. Men sånn fin fargering det ville de andre også ha!



En etter en ble de tatt med opp på brygga, merket, målt og veid før de ble satt ut i kanalen. Fint opplegg hvor resten av gjengen ikke fikk se hva som skjedde. Først etter 14 fugl luktet de lunta! Da hadde vi nymerket 11 og satt fargeringer på tre som tidligere var merket, to fra Moss og en fra Sandefjord.


Svømmeføtter er rare greier. Særlig disse!

Videre nedover kysten fant vi merkelig nok bare en eneste svane. Selv i Tønsberg var det helt tomt så vi la like godt tilbaketuren innom Horten og plukket inn 2 svaner til og en gråmåke. Grådige som vi er skulle vi gjerne hatt den ene siste umerkede fuglen også!


Synkronisering av hode og nebbmål. Det ble ikke helt likt…

Fin tur, fant færre svaner en forventet, men de var til gjengjeld svært så samarbeidsvillige. Alltid greit å komme seg litt rundt. Duetrost, tjeld og kornkråker ser vi for eksempel ikke for mye av på disse tider her i byen.

I ettertid har vi fått høre at 27C er hentet inn av viltnemda og tatt i pleie. Vinteren er en tøff tid!

Andre boller

Januar måned i Sagdalen ga svært lite fugl på de 5 merkedagene. Det skyldes trolig at mye tett kratt ble saget ned for ca. 3 år siden, og holdes nede, mens de nærmeste naboene i borettslaget har et par tette busker med foringsplass og derfor har noe mer trafikk.

Den første ved Øyeren

Dermed flyttet jeg merkeutstyret over til Burveien ved Øyeren denne helgen, og det kan man trygt si ble andre boller, for etter vel en time hadde jeg fått like mange fugl der som i hele januar.

Slik kan spetter temmes

Lørdagen ga 47 nye fugler pluss 9 kontroller (den eldste fra nyttårsaften 2007). Halvparten var blåmeis.

Søndagen ventet jeg derfor mange kontroller og få nye merkinger, men bare 3 av lørdagens ble kontrollert i tillegg til 4 nye kontroller. 34 nye fikk ring, og akkurat halvparten var blåmeis også denne gang.

Søndagens første

Totalen ble dermed
Flaggspett	1
Løvmeis	2
Blåmeis	41
Kjøttmeis	27
Spettmeis	2
Pilfink	3
Grønnfink	2
Gulspurv	3
Sum	81