Parkblogg ukene 40, 41 og 42.

Det er ugjenkallelig høst. Det er langt mellom sildemåkene i byen. Værgudene og mengden lys etter arbeidstid har også gjort sitt til at det av og til blir innedager.

Svanegjengen på Kadettangen hadde ikke fått alt for mye mat før vi kom denne søndagen!

Gråmåkene står for det meste av den daglige underholdningen. Fremdeles dukker det opp unger av året vi ikke har sett tidligere. En annen øvelse er avlesninger av stålringer. Brød og telelinse er saliggjørende. Vi har funnet en god gjeng merket i 2009 og en fra 2006. John Sandøy har sågar lest av en 3k med svensk ring! Vi har mao litt å jakte på. Det er langt nyttigere å få tak i fugl vi vet noe om, enn en hvilken som helst ungfugl som kan komme fra hvorsomhelst. Men vi ser fort når vi prøver at jo gråere de er, jo lurer er de. Jakten på individer med fiskesene og annet tull pågår fremdeles.

Denne lille kroken så ikke ut til å være plagsom, men det ville den blitt.

Vi ser også at flere av hettemåkene med stålring som ble nevnt i forrige parkblogg er borte. Eller gjemmer seg. Noen av dem var merket på sensommeren, så det kan jo tenkes de bare var på gjennomreise.

En av de unge gråmåkene vi faget inn, også nevnt i forrige blogg, har vi fått vite at er merket på Revlingen i Østfold.
Vi har også fått svar på to av de utenlandsmerkede hettemåkene fra i sommer. Den ene med nederlandsk ring var merket i Amsterdam som 2k i mars 2010 og en engelsk var merket som voksen i Aberdeen i 1999. Ikke så overraskende, det er flere av våre fugler som er sett på begge disse stedene.

Litt mer fart er det i sildemåkene. Det er jo litt av moroa. En av de få vi merket på Bleikøykalven klarte å lure reven og er nå i Portugal! Likeså en fra Asker.

J9VJ klarte til og med å bli lest av på veien nedover! Afrika neste.

Det drypper inn litt avlesninger av annet også. En av sommer hettemåkene fra Akeselven er i Hirtshals og en svartbak fra Vassholmen har funnet veien helt til nord Frankrike. Særlig lenger reiser de normalt ikke.

Svanene i Smedstaddammen har vi nå full kontroll på. I Holmendammen er ting på gang, men vi har fremdeles ikke klart å avsløre identiteten til hunnen. Paret i sydenden av Østensjøvannet har nå bare fire unger. Tre av dem har ring. Det er bedre enn på mange år. De øvrige svanene der oppe er ikke så på hugget, men vi vet hvem noen av dem er.
Parene i fjorden sliter vi mer med. Den ene dagen er de tamme som fy, for så å forsvinne totalt i flere uker!

Ikke-hekkerne på Kadettangen har som nevnt fått en dose brød og ringer. En del var umerket, men en av ungene fra Smedstad i 2009 har plutselig dukket opp. Den ble sist sett i Fredrikstad i april 2010. Sånt er gøy.

Det har vært meldt om en Svartehavsmåke på Rolvstangen. Denne har vi lett etter mange ganger uten videre resultat.
Generelt har vi vært en del på farten. Sist søndag for eksempel tok vi runden ut til Drøbak, tunnell under fjorden og ørten stopp innover i Hurum, Røyken og Asker. 3 mann, nesten 9 timer og 3 fugl merket! Men vi fikk skikkelig god oversikt over svaneparene!

Ungene til 94B og 95B er pysete!

Trøstemåke på Holmen.

Resultat
Knoppsvane	9+1
Grågås	1
Kanadagås	1
Stokkand	2
Hettemåke	5
Fiskemåke	4
Sildemåke	1
Gråmåke	7+2
Svartbak	2
Bydue	1
Kråke	1
Sum	34

Sesongavslutning på Lilløyplassen.

Det merkes at vi er et stykke ut på høsten. Ingen grunn til å åpne nettene før 7!

Sindre, Vemund og undertegnede kunne allerede da konstantere at det var forbausende mye bevegelse i terrenget på tross av nattefrosten.
Det skulle bli travlere enn på lenge.

En fin liten formiddag på merkerommet.

Ved 10 tiden kom John Martin innom og gav oss noen hjelpende hender så vi kom oss sånn passe ajour.

En ganske normal blåmeis.

Som sannsynligvis har sin opprinnelse i nærheten av Universitetets kassefelt på Dæli.

Nå har det kommet en kommentar fra fagkyndige om at denne bare ser ut som en vandlig blåmeis. Den er nemlig ikke det! Han har vokst opp med kjøttmeisforeldre! Hvis han prøver å legge seg etter kjøttmeishunnene ”vår” til våren får vi snakke hardt til ham og sende ham tilbake.

Fornebu 16. oktober
Gjerdesmett	1
Jernspurv	1
Rødstrupe	1
Svarttrost	1
Gråtrost	2
Måltrost	1
Rødvingetrost	3
Munk	1
Blåmeis	3
Kjøttmeis	15
Pilfink	26
Bjørkefink	16
Grønnfink	56
Gulspurv	4
Sum	131

Antallet er langt over forventet, arts-sammensetningen er ganske som forventet, men hvor er alle rødstrupene i år?

Dette ble siste runde på engene og i takrøret. Da det blåste opp litt etter 12 tok vi ned de oppsettene som har gjort tjeneste siden slutten av juli. Stenger og nett er ryddet i hus, men det er mat på foringen så det er noe å drive med en måneds tid til.

Ferieuke nr.5

Siste ferieuke i år ble kanskje den mest hektiske i og med at jeg fikk merket fugl alle dagene fra lørdag (24. september) til og med neste søndag (2. oktober). Jeg pendlet mellom de tre forskjellige merkestedene jeg pleier å være på, nemlig Fornebu (5 dager), Sagdalen (2) og Øyeren (2).

De to første dagene på Fornebu ble det merket henholdsvis 47 og 38 fugl. Jernspurv var best med totalt 32 , mens gransanger og rødstrupe fulgte etter med 10 hver.

Fra Sagdalen
"Hviledagene" mellom Fornebu og Øyeren merket jeg i egen hage i Sagdalen med 8 + 13 fugl med mest kjøttmeis og pilfink, finkene kom på lyd.

Øyerenfugl

To dager ved Øyeren førte til 18 + 15 ringmerkede fugl, mest rødstrupe (6), blåmeis (6), munk (5) og dompap (5).

To litt uvanlige på Fornebu

De tre siste dagene ved Fornebu startet med høytidelig åpning av våtmarkssenteret på fredag. Statssekretæren fikk se på ringmerking og fikk slippe fuglen ut i det fri.
Dagene ble brukt til ringmerking av henholdsvis 26, 20 og 8 fugl. Den siste dagen lå det regn i lufta, og det meste kom akkurat til den tida det vanligvis er flest fugl å få.
(Det var tydelig at mange fugler forsvant etterhvert mot varmere og tørrere strøk, og helga etterpå var det bare vinterfugler å få ved Øyeren og Sagdalen, men noen få rødstruper og troster var igjen uten å ville bli fanget).

Ukas resultat ble
Dvergspett	1
Gjerdesmett	2
Jernspurv	39
Rødstrupe	21
Svarttrost	5
Rørsanger	2
Munk	21
Gransanger	22
Fuglekonge	3
Granmeis	1
Blåmeis	26
Kjøttmeis	18
Pilfink	7
Bokfink	1
Bjørkefink	2
Grønnfink	2
Brunsisik	1
Gråsisik	3
Dompap	5
Gulspurv	4
Sivspurv	5
Sum	191

Høstferie.

Original som jeg er gikk denne ferieturen også til Sørlandet.

Planen var å fange minst like mye trekkende småfugl som på samme tid i fjor. For så å toppe det med en slump perleugler. Sånn ble det ikke.

Heldigvis gikk jeg ut i mørket den kvelden vi kom ned for å gjøre klar et nett til morgenen etter. Da satt en perleugle i tretoppen over meg og småklaget. Kunne ikke lukke nettet og gå og legge seg da? På med lyd og to helt kule småtroll fanget på en time.

Klassisk 1k uten kontraster i svingfjærene.

Det skulle vise seg lurt å bruke muligheten mens den var der. Resten av kveldene fikk jeg ingen ting selv med nytt lurt oppsett og masse lyd. Tåke eller mye vind og byger får ta skylden.

Da mengde-merkingen ikke gav videre uttelling, fikk utrolig nok ikke en eneste rødstrupe!, gikk jeg over til å spille sære oktoberlyder. Sånne østlige ting med høyfrekvente pip. Det virket litt, men bare på mer kjente arter.

Fuglekonger er hyggelige høstskapninger når de kommer i små mengder.

Trekryper og toppmeis liker tydelig vis også pipelyder.

På sjøen var det mest tåke og bare en fargemerket måke. Skarv og ærfugl lettet på langt hold.

Tror denne gjengen kan ha litt av skylda.

Disse to derimot var svært så tillitsfulle.

1k gråstrupedykker og horndykker.

Når ikke nett og mengdemerking vil seg får man ty til brød og gå etter antall kilo.

Det var vesentlig mer svaner å se rundt forbi enn i sommer.

Kamera er fint når man lurer på hvem man ser i tåka. 21C.

Ikke alle ville leke den leken jeg ville, men det blir alltid noe. Et par av de med bare metallring får vente til neste runde. En av de to jeg fikk viste seg å være 11C som allerede på et år har klart å miste ringen sin. Godt vi har gått over til ny, seigere type. Den andre så jeg fort at jeg bare måtte få tak i:

Årets andre med dansk ring. (Den forrige heter J2988.)

Nymerkingene er pent fordelt på unger, hunner hvor hannen allerede hadde ring og noen slengere. Før jeg vet ordet av det finner jeg dem vel hekkende et eller annet sted neste år.

Resultat
Knoppsvane	8 + 2
Perleugle	2
Svarttrost	3
Måltrost	4
Munk	5
Gransanger	4
Fuglekonge	7
Toppmeis	1
Blåmeis	4
Kjøttmeis	9
Spettmeis	1
Trekryper	1
Bokfink	1
Sum	50

Nok en bra tur.

Ikke norgesrekord

Spettmeisa som ble funnet i Sverige var ikke gammel nok til å bli norgesmester. Det manglet faktisk litt over ett år på det, men avstanden fikk jeg ikke ordentlig svar på fra Stavanger, så da er dette kanskje den spettmeisa som har fløyet lengst før den ble funnet igjen.

Parkblogg ukene 37, 38 og 39.

Tre travle uker har gått siden sist oppdatering. Det har vært satset spesielt på sildemåke. Ungfuglene må tas nå før de stikker sydover. De fleste er fanget på byens brygger og oppover langs Akeselven. Resten tok John Martin ved Langvannet i Lørenskog.

Allerede nå ser vi noen forflyttninger. Nettopp mellom de nevnte stedene.

Hvor alle disse fuglene kommer fra er ikke godt å si. De har neppe vokst opp her innerst i fjorden alle sammen. Det har vært et lite innsig av allerede merkede gråmåker.

Dette er den morsomste for meg.

Merket på Bonden, rett syd for Lyngør i juni!

Et par ungfugl med bare metallring har også vist seg. Så langt har vi fått tak i to. Disse har vi ikke fått vite hvor kommer fra ennå.
På hettemåkefronten har det ikke blitt meldt inn veldig mye. Utover små lokale bevegelser har vi bare fått melding om at en av ungene fra Ulsrudvann nå henger rundt i Stavanger.
De som lurer på hvordan det er å være måke der, kan klikke her.
Derimot har det dukket opp en ny figur med dansk fargering! Sånt er gøy.
Når man begynner å lete finnes det fremdeles litt voksne hettemåker igjen i byen. Fire-fem av dem har fremdeles bare stålring. Noen av disse har vi fått lest av. Spennende ting, en er merket i Stavanger. Resten i Oslo, men minst en av dem finnes det utenlandskontroller på allerede. Litt spisset innsats så burde vi kunne få inn noen flere av dem. Den eneste vi har lurt denne uken var nok en fugl merket som voksen Frognerparken i april 1997.
Merkedata på det vi fanger inn av utenlandske ringer lar vente på seg. Med unntak av den fra Belgia. Merket som voksen i Harelbeke i januar 2004. Montro om han er på vei dit nå?

I svaneriene er det fullstendig stillstand. Tok en liten oppsummering og fant at vi har en ide om hva 8 hekkepar driver med. Heldig vis har 15 av disse voksne fuglene ring! Men bare 3 av 27 ungene. Vi får se på det som en utfordring!

Resultat
Grågås	2
Stokkand	2
Sivhøne	1
Hettemåke	2+1
Fiskemåke	1
Sildemåke	20
Gråmåke	8+2
Svartbak	2
Lomvi	4
Bydue	15
Sum	57

Listen er kanskje ikke så lang, men den har kostet mange brød, en del hud, noen runder med buksevask og mange timer. Men det er litt gøy nå det vil seg!

Storøyastunt 2011

Tredje helgen i september dro vi i gang en stuntfangsthelg på Storøya etter samme mal som i fjor. Resultatet var så langt jeg kan bedømme nesten like vellykket.
De første var i gang fredag ettermiddag etter arbeidstid og satt opp nett. Mange av de samme løsningene som i fjor, men noe mindre i brakkmarken på byggeplassen. (En del av jordhaugene er borte.) Det synes også på artsammensetningen i fangsten. Nytt var et oppsett i et av de nyplantede skogholtene mot Storøykilen. Sannelig gikk det ikke i litt annet i den biotopen!

Fangsten fredag var mager, men gledelig. En kjøttmeis og en blåstrupe! Det er den første som er fanget der ute i år.
Lørdag morgen dro vi i gang fra klokken 6. Rim i gresset, litt for skyfritt, men helt vindstille. Nesten perfekt fangst vær. Det var også en del fugl på farten.

En høstklassiker.

Nett i takrøret kan gi nettop rørsangere.

Med litt krydder i fangsten i form av en hauksanger ble det rett så folksomt og sosialt.

Helgens mest eksotiske gjest. 1k hauksanger.

Steinskvett er ingen sjeldenhet, men vi har ikke fått tak i mer 3 på de siste 3 årene.

Først da vi fikk besøk av Vest-Agder RGs utskremte,  ble det ordentlig fugl i posen. Fiskemåke.

Leksjon i påsetting av fargeringer og biometri på litt større fugl.

Litt slapp gjeng etter 9 timer i sola.

Søndagen derimot ble ikke så fin som i fjor. Yr lovet regn, regn og tiltagende vind med mer regn. Vi valgte derfor å avslutte programmet lørdag ved 16 tiden og rigget ned hele stasen. For en gang skyld traff værmelderne rimelig bra. Det kunne nok vært fanget litt de første timene søndag morgen, men så bøttet det ned. Igjen.

Resultat
Fiskemåke	1
Linerle	1
Jernspurv	28
Rødstrupe	7
Blåstrupe	1
Steinskvett	1
Svarttrost	1
Gråtrost	6
Måltrost	7
Rødvingetrost	18
Rørsanger	4
Hauksanger	1
Hagesanger	1
Munk	38
Gransanger	2
Granmeis	2
Blåmeis	9
Kjøttmeis	22
Bokfink	1
Bjørkefink	3
Grønnfink	5
Stillits	3
Grønnsisik	8
Sivspurv	28
Sum	198

Vi hadde forbausende få kontroller. Bare en av våre lokale kjøttmeis, men en sivspurv stilte opp med fransk ring, det veier opp for mye!

Hun ser ikke så veldig anderledes ut?

Skal man sammenligne litt med fjoråret er det en del tydelige forskjeller selv om vi utjevner for totalantallet. I fjor hadde vi mye blåmeis målt mot kjøttmeis. I år var det helt omvendt. Færre nett i brakkmarken gav færre frøspisere. Pilfinkene uteble sågar helt! Og dem var det mange av uti der. Også heipiplerke glimrer med sitt fravær i merkelisten.

Andre veien kjørte vi mer trostelyd der det var litt høyt kratt. Det gav uttelling langt ut på formiddage.

Rødvingetrost med flått ved øyet.

Stor takk til alle som stilte opp. Dette er bare mulig når vi gjør noe sammen.

En ekstra stor takk til slutt til vår hoff-fotograf Inger Johanne for masse flotte bilder av både folk og fugl. Uten disse ville dette innlegget vært ganske fargeløst.

Norgesrekord ?

For snart to måneder siden kom en mail fra Stavanger om at en av mine spettmeiser var funnet omkommet. I seg selv er ikke det så merkelig, men når funnstedet er Uppsala i Sverige er det nesten så en får bakoversveis.

Denne arten er vanligvis en som ikke flytter langt, men fra Øyeren til Ingla Gård er det ca. 346 km. I tillegg er det lenge siden den ble merket, nemlig april 2004, altså for litt over 7 år siden. Både avstand og tid kan være norsk rekord i spettmeisklassen.

Ifølge Ringmerkingsatlaset er det ingen foran eller ved siden av, men heller langt bak. Nå kan det hende at det har skjedd mer de siste 10 årene, men det får de som har dataene finne ut av. Enn så lenge kan man si dette er en god norgesrekord!

Gjersrudtjern 25. september

Omsider fikk jeg rotet meg ut på egenhånd etter småfugl! Det var 8 uker siden jeg fanget ved Gjersrudtjern sist! Det skjer så mye annet gøy. Heldig vis tar Tommy stadig et tak så årstotalen blir nok skapelig. Mer om dette utpå vinteren en gang.

Nett oppe fra 05:30. B-mennesket var ganske fornøyd med egen innsats. Fuglene derimot var ikke helt klare og det ble merket hele to rødstruper den første timen. Og jeg som hadde store trosteplaner.
Omtrent på den tiden døde første spiller. Lett rokade av prioriteringene, nok en spiller som døde, men trosten var lurt ned. Smalt inn 10 stk samtidig. Alle de 4 vanlige artene representert. Da er det kjekt å ha en måkebag (som egentlig ble kjøpt inn til trost) for hånden så de slipper å klisse seg til i trange poser.

Noen få kontroller ble det også. Alle merket samme sted.

Dette var den rareste.

Ramlet inn en umerket hunn også.

Armsvingfjærene på høyre vingen så ikke gode ut. Den venstre vingen var normal.

Pleier hunnene ha så røde flekker?

Ellers er det ikke så mye å melde. Litt mindre jernspurv og grønnsisik enn forventet. Den lokale stjertmeiseflokken kikket bare på lyden og for videre. Dårlig gjort. Får håpe de kommer forbi ved neste korsvei også. En gang det er spillere nok til å være litt kreativ.

Ved 11 stilnet det og det var bare å pakke seg hjem til lunch.

Mer sol enn fugl i garnet.

Merkelista ser sånn ut:
Gjerdesmett	2
Jernspurv	7
Rødstrupe	7
Svarttrost	2
Gråtrost	6
Måltrost	1
Rødvingetrost	2
Munk	2
Gransanger	4
Blåmeis	1
Kjøttmeis	1
Grønnfink	1
Grønnsisik	2
Dompap	1
Sum	39

39 fugl fordelt på 14 ganske normale senhøstarter.

Fjellfanter

Dette fjellet til John Martin har jeg hørt mye om. Nå en helg i september bød det seg plutselig en mulighet til å være med oppover og ta det i nærmere øyensyn.
Naiv som jeg er trodde jeg høst på fjellet var en fargerik greie. Ikke i år. Alt har regnet bort. Var stort sett ikke løv igjen på noen ting. Men morener, stein og lav fant vi mye av! Dovre har helt annerledes fjell enn jeg er vant til. Tøffe greier.
Fugl fant vi heller ikke så mye av. Det var stort sett ganske tomt i terrenget. Men med CD-spiller, solsikkefrø og nye nett i 4,5 m høyde ble det litt å fikle med hver morgen.

Men det ble aldri bråhektisk.

Formiddagene ble brukt til ymse turer. Vi hadde faktisk oppholdsvær og så godt som vindstille tre hele dager! Småfugl og vadere var helt forduftet. Kongeørn på stokkandjakt, myrhauk over Fokstumyra og varslere på flere steder var vel de morsomste. En varsler på 1400 m.o.h. var overraskende. Det var påfallende lite gråsisik. På hele turen så vi under ti stykker. Litt pattedyr, men lite gnagere. Rødrev, hare, røyskatt, rein, elg og moskus.

Forhistoriske rare greier.

Den kvelden vi kom opp så vi kort en hornugle som jaktet bak uthuset. Montro om den lot seg fange med lyd? To mann, nok dingser og nok plass brukte ca en time på å få tak i denne:

Voksen hunn.

De neste kveldene forsøkte vi med perleugle- og jorduglelyd uten respons.
Spurveuglelyd i skumringen derimot gav denne:

Ung hann.

Fascinerende hvor forskjellige ansiktstegninger de har. Dette var ny merkeart for oss begge. Vi pleier å få til sånn passe rettferdig opplegg.

En munk, en flaggspett og to svartmeiser ble i tillegg til hornuglene nye hyttearter.

Hjerkinn 08. - 11. september
Hornugle	2
Trepiplerke	1
Heipiplerke	1
Jernspurv	46
Rødstrupe	10
Rødstjert	1
Svarttrost	1
Gråtrost	1
Måltrost	1
Rødvingetrost	1
Munk	1
Gransanger	8
Løvsanger	3
Granmeis	2
Svartmeis	2
Blåmeis	1
Kjøttmeis	8
Bokfink	6
Bjørkefink	4
Grønnfink	31
Sivspurv	3
Sum	134

Bra sted, bra tur!