The Norwegian Gull-group goes Gambia.

Som det fremgikk av forrige innlegg har noen av oss vært en snartur i Gambia. Dette er egentlig vinterutflukten til måkefolket i Vest-Agder, pluss litt ymse inviterte med sammenfallende interesser.
Vi fikk selvfølgelig sett veldig mye fugl denne uken. Mye som ligner veldig lite på det vi ser hjemme. Den likeste artsgruppen var vaderne. Det er jo de samme som hekker her og overvintrer der. Nå skal vi spare dere for alle disse festlig fargesterke greiene (og de små brune buggsene, priniar etc) og holde oss til ringmerket fugl.

Det lokale jule brygget.

Det var selvfølgelig sildemåker det i hovedsak dreide seg om. Disse fant vi litt mindre av langs strendene enn ventet. Men på to steder, begge i tilknytning til elveutløp og ferskvannsvasking, var de ganske kule. Den ene er Tanji Baeach som noen kanskje har hørt om, den andre ved Kartong Fishing village litt lengre syd.
Den tredje gode ansamlingen var ute på nevnte Bijol Island. Der var de på ingen måte enkle å komme innpå for ringlesing.
Den aller første ringen vi fikk i skopet var av alle steder merket i Vestfold! Vi hadde forventet Vest-Agder.

Ligner mye på en helt klassisk 1. vinter sildemåke.

Men hva med denne figuren fra Karmøy? Vet den ikke at man aldri skal myte svingfjær første vinter? Det er en fuscus karakter det. Eller var???

Totalt i løpet av turen ble det lest av 20 norske ringer. Med opphav like ujevnt spredt rundt kysten vår som merkeinnsatsen. Noen har vi nevnt, 10 fra Vest-Agder, en Urbpopfugl fra Stavanger og en fra hvert av de tre nordligste fylkene. Det er 6851 km fra Loppa til Bijol!

I tillegg ble det lest av 12 fargeringer fra andre europeiske prosjekter. Kanskje ikke så overraskende, halvparten fra Nederland.

For å utvide vår horisont, og kanskje sette sørlig rekord i avlesninger av norsk fargeringer, tok noen av oss en ekspedisjon over grensen i syd til Senegal, til Casamance.

Improviert grensepost. Dette er en rimelig fattig del av Afrika.

Her var det så dårlig med fugl at måkeforsker Helberg måtte lete etter spor i sanden.

Ryktene sa det ble bedre etter klokken to når fiskebåtene kom inn. I mellomtiden spaserte vi i støvet og spiste på den idylliske restauranten til høyre. Maten var faktisk veldig bra!

Nå var det faktisk litt fugl å se på. Ingen ringer, men mye bra myting.

Her byttes det dekkere for full maskin..

Noen stålringer dukket faktisk opp etter hvert. Denne smalnebbmåka er for sikkerhets skyld satt opp med to ringer! Det står Bruxelles på begge.

Utover denne fikk vi lest av en ung smalnebb med spansk ring og en sildemåke med engelsk ring før vi gikk lei.
Hjemturen gikk delvis med seks personer i en røys av en gammel taxi. På veier som norske krøtter ville gått utenom.

Så en time til fots. Vi fikk aldri vite hvorfor, men her var veien upåklagelig!

Sikkert fint sted på en annen tid av døgnet og med noe annet en måker som mål.
Ved veiens ende møtte vi grenseelven og fergen:

Vi var litt betenkte over stabiliteten på den uthulte trestokken og satt veldig pent og holdt på elekronikken de minuttene turen varte. Derfra var det bare ti små minutter rask gange til nevnte Kartong Beach og ekte norske sildemåker.

Foruten sildemåker fant vi plast på flere andre arter. Majoriteten var 33 middelhavsmåker. De fleste av spansk opprinnelse, men også en del ungfugl vi tror er fra et portugisisk prosjekt.
Litt på smalnebbmåke og splitterne og kanskje mest overraskende to bengalterner, og dem så vi ikke plagsomt mange av. Begge merket i Libya! Det er mye spennende der ute.
På de store fine konge- og rovternene var det sørgelig tomt. Vi så litt metall, men det ble for smått.


Ble nok en bra og ikke minst hyggelig tur dette!



Og vips har John Martin laget kat som viser bevegelsene til de 20 norske sildemåkene.

Sørlandsmåkene 2012. En oppdatering.

Det er bare en drøy måned siden jeg skrev litt om disse. Men nå har det dukket opp så mye nytt at det er på tide med en oppdatering.
Som ventet har det kommet inn en god slump avlesninger fra Hanstholm. Særlig svartbakungene fra innskjærgården har klart seg bra så langt. En av dem har sågar tatt turen helt til Scotland!

Dette var en ny vri.

Det ble i forrige innlegg nevnt at få gråmåker reiser til den Svenske vestkysten. Det gjorde J4557, fra Revsholmen i Tromøysundet, noe med. Ble avlest i fiskehavnen i Gøteborg i slutten januar. Flink måke, eller flink svenske?
J4523 som dukket opp tidlig i høst er fremdeles i indre Oslofjord. Sett både i Vollen og på isen i Bjørvika siden sist.
Videre har J4592 som var innom Fredrikstad i september funnet det for kaldt og isete og like god reist helt ned til Ijmuiden rett utenfor Amsterdam.
Et lite troll, en av ungene fra 2011, har forresten også dukket opp av esken, på Vlieland, en av øyene i den Nederlandske delen av Vadehavet.

Sterkeste avlesning er av denne lille tassen.

Liten sildemåke på Flatskjær, Arendal, i slutten av juni 2012.

Vi hadde fått meldingen om at den var sett, men uten nøyaktig dato og lokalitet. Sånt kan ikke brukes, så vi måtte gjøre jobben selv. Vi fant ham på Bijol Island i Gambia! 5459 kilometer fra merkestedet. Drøyt.

JK0R som stor måke i slutten av januar 2013, dokumentert av Arild Breistøl.

Bijol er en lang sandøy noen minutters båttur utenfor Tanji Beach. Litt viktig å komme ut tidlig før solen står for høyt og lager varmedis.

Falkenberg, Helberg, Breistøl og Osman the driver.

Mye fugl. Rovternene og middelshavsmåkene var ganske kule, men vår målart holdt seg alltid i bakerste rekke.

Digiskoping må Lome helt tydelig øve mer på. Det skal være mulig å få det leselig. Arild fikset det hele tiden. Dette skal forestille en ring fra Danmark.

Montro om vi ikke må lage et eget innlegg om resten av turen?


At en sildemåke fra Revsholmen har dukket opp syd i Portugal siden sist blekner i forhold til dette.

Årets første merkedag på Lilløyplassen...

Lilløyplassen Naturhus skulle idag arrangere åpent hus for å markere Verdens våtmarksdag (Ett Ramsar arrangement). Vi i ringmerkingsgruppa ble spurt om vi kunne vise ringmerking på dette arrangementet - noe vi som vanlig ikke er vanskelige å be om. Men i motsettning til andre europeiske våtmarker er norske våtmarker noe mer mer tildekket av is på denne datoen - så noen konkret merkeaktivitet på vannfugl var vanskelig å få til.

Gråsisik - Carduelis flammea

Løsningen ble derfor å konsentrere oss om foringsplassen og heller la Terje Bøhler fra NOF Asker og Bærum Lokallag informere om våtmarkene. Så kunne heller vi prate om fugler og ringmerking generelt, samt la ivrige barn få klappe og slippe fugl på foringen.

John Martin lar en ung kar slippe en grønnsisik etter ringmerking...

 Undertegnede var tidlig ute allerede 0730 og etterfylte automater og meiseboller, samt fyrte opp i huset som var heller kjølig (-10 ute kl. 8). Dette var første merkedag på foringen her iår så jeg var litt usikker på hvordan det var med fugl å fange på. Det skulle vise seg at det ikke var noen grunn til bekymring - mye grønnfink, gråsisik og dompap kunne høres rundt i terrenget.

Rett før kl. 9 gikk de første fuglene i nettet og omtrent samtidig dukket ringmerkingsgruppas hoff- fototgraf Inger Johanne Aag opp og holdt meg med selskap til John Martin Mjelde og Terje Bøhler kom i halv tolv tiden. Inger Johanne og undertegende fikk også realisert uttrykket "Reven rasket over isen" idet en sådan kom tuslende over fra storøya til nedsiden av huset...

Når oppsummeringen ble gjort hadde 36 fugl fått ring rundt beinet, i tillegg 4 meisekontroller hvorav den ene blåmeisen var merket over 4,5 år tidligere. Overraskelsen denne dagen var vel egentlig hvor mye dompap som var på foringen - hele 18 fikk ring - kan ikke huske å ha sett så mange der ute på en gang tidligere. I tillegg hadde foringen besøk av en kjernebiter som dessverre ikke ville i nettet denne gangen. Den arten er det også første gangen er nede på foringen om jeg husker rett.

Grønnsisik - Carduelis spinus

Dompap - Pyrrhula pyrrhula

Årets første parkblogg.

Eller årets siste. En del av dette handler om måneden desember. Her kommer en liten oppdatering av hva vi har drevet med i byens parker og brygger den siste tiden. Og litt om hvor de løse fuglene tar veien.

De fleste har vel fått med seg at Hafslund hadde et lite oljeeventyr som endte i Akerselva. Dette har ikke gått så ille som fryktet. Drøyt 10 fugl er avlivet og bare en har hatt ring så langt vi vet. En hann merket ved Sannerbroa i 2011.
På en tur for å kikke på omfanget av utslippet kom vi over denne.

Så lyse raringer må jo rett inn for navngiving og dokumentasjon. Stor gutt på 1300g.

Flere ganger i høst har jeg sett en ung gråmåke som så litt rar ut og hadde litt annerledes matvaner. Store brødbiter ble plukket opp og sluppet ned igjen til fordel for smuler. Midt i desember fikk jeg henne på så nært hold at jeg så at det var fiskesene. Ble tatt inn og forsøkte å vikle av det verste. Fikk ikke vekk det som gikk videre ned i svelget. Vi får håpe det ikke sitter en sluk i enden og at det løser seg opp. Nå er det i det minste mulig å gape skikkelig!

Vi har ikke sett henne siden og er litt spente på hvordan dette har gått.

Det har vært en lang og fin juleferie med masse fridager og ikke alt for utrivelige temperaturer.
Sånt kan for eksempel benyttes til å ta en tur til Fredrikstad for å sjekke svanene. Det ble merket en del i forrige januar og på tide å se om de var tilbake for en ny vinter i elven. Med Sindre og Vemund ble dette en knalltur. Tidvis litt kaldt, en ung svartbakfrøken som bare nesten ville fanges, men masse greie svaner. Den ene fikk vi i samme slengen lettet for noen runder fiskesene. At folk ikke kan rydde opp etter seg!
Litt ender og en sothøne ble det også tid til og en fin bunke avlesninger. Mest originale var gråmåke J2878 som satt på taket av Båthusteateret. Merket som 3k på Vippetangen i februar 2011. Sett i byen og ut til Drøbak frem til mars i fjor, for så og bli bort for oss. Men de er der ute osv…

Sindre har forresten klaget litt over at gråmåkene på Langvannet er litt kjedelige. De ble jo aldri igjen der så han kunne lese dem av. Noen har riktig nok dukket opp i Bjørvika, men onkel Reisende Morten måtte helt til lystbådehavnen ved Kastrup for å finne igjen J4397! Det får vi kalle flink måke.

Første nyttårsdag forsøkte vi oss som vanlige fuglekikkere. Det gikk bra i flere timer uten at vi så noe alt for spennende. Det rykket veldig i fangstgenet da vi fant en gråmåke med bare metallring på Huk. Men det var så ille mye folk og engelske settere at vi flyktet inn til Vaterland. Der fikk vi tak i denne.

En ordentlig snodig sak, vi har siklet på før.

Kan vi en dag vi har alt for lite å gjøre findefinere "normal varasjon hos argentatus"?

Noen jobber veldig konsentrert med dette.

Mens vi andre har det egentlig ganske fint med henda i lomma.

Siste stor-stuntet var etter en brødspisende polarmåke to hyggelige engelskmenn meldte fra utløpet av Engervannet en torsdag ettermiddag. Vår utskremte spion John var innom der et par ganger fredag uten å finne den. Han sjekket videre utover i Asker og Røyken og fant bare et par ordentlig gode gråmåker vi ikke har sett på lenge. J2911 for eksempel ble merket i Horten på den berømte svaneturen i 2010 og var ikke sett i mellomtiden.

Lørdag morgen stilte fire mann og minst 17 brød. Men fant vi dyret? Neida. Ikke i Sandvika, ikke i Bjørvika, langs Akerselven, i Frognerparken, på Rådhusplassen eller alle de mindre bryggene vi besøkte på veien.
Heldigvis holdt vi litt i det som egentlig var den lørdagens plan. Mildværet i julen hadde fått isen i Sandvikselven til å gå opp såpass at vi kunne mate svanene på vestsiden. Greie fugler. 5 merket.

Det synes at det ikke har vært videre god produksjon i fjorden i år.

Helt kort; det er tre grå unger i Sandvika. 07L vet vi at vokste opp i Stordammen i Vollen. 19L merket vi midt i november. Disse er veldig like i fjærdrakten og kan godt være søsken. (Men hvor dro resten av familien?) Siste ungen ble merket nå. En liten frøken som har kommet ganske så kort i fjærfellingen. Jeg tror dette er datter av 02M og 79A som har holdt til i Hundsund i sommer. Den ungen var for liten til å merkes da vi kikket til dem i midten av september!
I sum har indre fjord produsert en knoppsvaneunge i 2012.

Spionen hadde også spionert frem en ringgløs svane på Hvervenbukta som det raskt ble orden på. Nå har det frosset igjen alle steder, Hvervenfuglen har reist til Moss og på Kadettangen må vi stå på en alt for høy brygge og bare ønske oss frem til april.

Sørlandsmåkene 2012.

Det har flere ganger blitt skrevet om merking av måker i Aust Agder. Men hvor blir det av dem?

At ungfuglene sprer seg er ikke veldig uventet.
Så langt har det kommet lite på sildemåkene. Bare et par fra Spania og Portugal. Noen er sett på vei sydover i Danmark og Nederland og en har kommet seg helt frem til Agadir i Marokko.

Med litt hjelp fra Google og John Martin kan vi se hvor alle ungene fra 2010-12 har tatt veien.

Svartbaken gjør stort sett som den pleier og reiser til Danmark. Overvekten av avlesninger er som alltid der det er flest fuglekikkere på jakt etter ringer. Les Hirtshals.

JP477 har vokst opp på Svartskjær i Tvedestrand og tror nok toppen av lykke er å kunne spise hele rødspetter i Danmark. Hver dag!

Stor takk går til Lars Pedersen som sjekker kaiene daglig og innimellom kommer opp med denne typen bilder!
Noen dukker selvfølgelig også opp i Skagen, Hanstholm og videre nedover vestkysten. De fleste blir bare sett et par dager, mens enkelte virkelig blir fastboende hele vinteren. Videre har enkelt blitt sett på Helgoland, Nederland og en i England.

Dette kartet viser hvor årets unger har blitt sett.

Det ligner veldig på kartet over hvor ungene fra 2010 og 2011 dro.

Gråmåkene derimot har det blitt mer variert ut av:
J4523 dro som nevnt til Sandvika og holdt seg der det meste av september.
J4544 dro litt lengre nord og ble funnet død på Fetsund i slutten av november.
J4592 leste vi av helt selv i Fredrikstad i 15. september.

Austegd på brødjakt ved Fredrikstad Stadion.

Lokalt har det ikke kommet en eneste avlesning utover en som tidlig ble funnet død i Risør. Forunderlig nok ingen ting videre nedover i Vest Agder heller. Og der er det folk med lange telelinser! Vi må helt til Sirevåg i Rogaland for å finne igjen J4493.
At en del vimser innom de samme fiskehavnene i Danmark som svartbaken er helt normalt. Nytt av året er to som har sneket seg nedover på østkysten.
J4594 ble lest av i Vedbæk rett før jul. Det er nesten nede ved København.
J4484 er så langt årets morsomste. Ble lest av i Kolobrzeg i Polen i begynnelsen av desember. Den østlige veien har vi ikke alt for mange.

Dette kartet viser bevegelsene til alle ungene fra 2010-12. Sammenlignet med sildemåkene er avstandene ganske beskjedne. At ingen reiser til svenske vestkysten nekter jeg å tro. Tror mer på at det er lengre mellom avleserne der enn i Danmark.

Av 42 merkede fiskemåker har det kommet funn på en.

J2EM ble merket som stor unge i Tvedestrandsfjorden og funnet død ved Sneum Dige, rett syd for Esbjerg i september. (Dette er forresten et kjempeflott sted med et par tusen hekkende hettemåker, noen par svartehavsmåke og ditto annen vannfugl som finner beskyttelse i denne støyende våtmarken. Anbefales.)

Det har ikke blitt merket plagsomt mange voksne måker i Aust Agder i 2012. Flest fiskemåker, men de har vi ikke fått høre noe om. Noen få Urbpop hettemåker er plukket opp inne i Arendal. En av disse har faktisk tatt turen til Nord Spania! Vi har en sånn fra Oslo også, men her er jo oddsen i lotteriet vesentlig høyere.
I mai merket jeg 4 voksne svartbak. En av dem så jeg lokalt i sommer og hunn har nå tatt vinterferie utenfor Caen i Frankrike. (De andre var nok i skjærgården i sommer uten å vise meg ringene sine, for jeg fant ungene deres!)

Det har og blitt nevnt en og annen fugl utenfra som er sett i AA. Av disse har det ikke kommet noe nytt og morsomt, unntagen på en. En ung dansk svartbak med ringen JY461, som ble sett på et av bråttene i september.

Norskekysten falt tydelig vis ikke i smak og i slutten av oktober dukket figuren opp på Helgoland. Der ble den lest av 6 ganger over en snau måned før turen gikk videre til Nederland. Flink bakk!


Rinmerking.no kan regne ut en overlevelsesprosent på pullusmerket fugl. Sånt blir det sammenligningsgrunnlag av. Vi ser at ca. 25 % av alle gråmåkeunger merket i Tvedestrand har blitt sett igjen. Litt fler i år, vi er oppe i 27 %. I Arendal er totalen oppe i 36 %, men 38 % sett i år. Antallet er riktig nok det halve og dette er bare sett over 3 år så dette skal vi nok ikke legge for mye enda.

På svartbak ser vi at over halvparten av alle ungene blir sett igjen første året! Likeså i år, selv om jeg venter på 4-5 fugl til fra Arendal. Det er noen enkeltkull og kolonien på Kalvøysundbråttene vi har hørt lite fra. Men noen av dem er der ute, de må bare finnes!

Hva så med ungene fra 2010 og 2011? Hva driver de med for tiden? Si det vet vi skuffende lite om.
Disse bakkene som blir lest av 3 ganger i uken hele sin første vinter er nesten sporløst forsvunnet. Spennende greier. Det er liv i dem, de drar på havnebesøk en sjelden gang for å muntre oss opp.
Av 50 bakker fra 2010 er det bare to som er sett på denne siden av sommeren siste året. JH867 for eksempel har siden merking vis seg bare to ganger. 12/11-10 og 17/11-12, begge gangene i Boulogne-sur-Mer. Luring.

JH880 derimot er ikke flau over å vise seg frem!

Den eneste AA måka jeg har merket som har vist seg frem i Sverige. Og den har vært innom ved tre forskjellige anledninger!

Av 70 bakker fra 2011 er det utrolig nok bare JH510 som har blitt sett denne vinteren! Den henger rundt Hanstholm og der er det grunn til å tro at det blir etteranmeldt et knippe avlesninger.

Sånn sett er gråmåkene vel så spennende.
Om de ca. 60 merket i 2010 har vi ikke hørt noen ting på lenge.

Siste var vel JLN8 som dukket opp 50 meter fra merkestedet etter drøyt to år. Sånne velger jeg å tro at det er flere av:-)

Av snaut 100 fra 2011 generasjonen er det tre som utmerker seg:
J3280 tror jeg er nevnt her på bloggen tidligere. Fløy nordover og hang deler av senvinteren ved Torkilstranda rett utenfor Drøbak. Forsvant i april for å dukke opp en dag i Hirtshals i oktober.
J3294 har også blitt nevnt. En særdeles samarbeidsvillig fugl som har vist seg frem overalt jeg har vært i skjærgården. En skikkelig lokal helt trodde jeg til det plutselig kom melding i slutten av november fra, gjett en gang, Hirtshals. Selvfølgelig kan den ha vært over mange ganger uten å ha blitt sett, spennende opplegg.
J3291 er like vel den aller morsomste.

Sett fire ganger i Tyskland, tre av dem med bilde dokumentasjon. To ganger forrige vinter og to ganger på kjappen nå.

Og sjekk hvilket selskape Jürgen Steudtner har avbildet den sittende sammen med nede ved Leipzig! Kan den fly dit, kan vel noen av dem bli med hitover!  Ja takk!

At vi hører lite til sildemåkene er i ikke så uventet. Vi venter dem ikke for alvor nordover igjen før de har blitt noen år gamle. Men de rører på seg. J7VC som var i Marokko i februar ble sett i Portugal i sommer. Beskjedent førstegangstrekk?


Gjett om jeg gleder meg til å se hvem som, som troll av eske, står rundt på hekkeplassene de kommende somrene?

Gjersrudtjern 2012.

Gjersrudtjern har vi skrevet litt sporadisk om over årene. Nå er det på tide å oppsummere årets innsats.
Som nevnt startet vi fint i juli som vi pleier.
Videre i august og september ble det ikke så alt for mange økter. Det er stadig noe ferie og måkefangst som skal avvikles andre steder. I tillegg drives det en del tyngre anleggsvirksomhet i forbindelse med kirkegården der ute, så området er litt tungt å jobbe i. Mye løsmasser og søle. For å gjøre det enda våtere har den lokale beveren bestemt seg for å heve vannstanden en del steder! Kreativ type. Dette i kombinasjon med mye våt vegetasjon ender man med å gå i slagstøvler og regnbukser frem til klokken er over 11. Det er klamt..

Årets rareste gransanger.

Merkelisten står nå på 48 arter. Nye av året er rosenfink, gulsanger og nøtteskrike. Den siste fikk litt hjelp av en hønsehauk til å gå seg fast. Var godt skremt, men like hel. Hauken derimot var sikkert ikke så fornøyd med opplegget.  

Bøksanger har vært et hyggeleig bekjentskap flere ganger.

Når man går og lusker har man alltids et håp om litt krydder i garnet. Buskskvett og tornskate kunne passe inn i området, men vi har ikke sett snurten av dem de siste årene. (Selv om førstnevnte hekket der tidligere.) Hauksanger og myrsanger har vi forsøkt lyd på uten å lykkes, og i vierkjærrene mot vannet har jeg trodd på nattergal og blåstrupe, men så langt har de uteblitt.

Det er også fanget overraskende lite tornsanger. De siste årene har det holdt seg et par tre syngende hanner rundt forbi hele sommeren.

Årets eneste sjertmeis. De er der, men er litt for travle til å stoppe ordentlig opp i nettene.

Kontroll har vi ikke plagsomt mye av. Enkelte blir en måneds tid før de trekker videre og en og annen meis viser seg å stamme fra kassene. Vi ser noe av det samme her som på Fornebu, de dukker gjerne opp 14-16 måneder etter merking!
Av kontroller mellom årene kommer jeg bare på en gråtrost og en løvsanger.
Gjenfunn utenfra har det vært dårlig med utover de som har vært nevnt i tidligere innlegg. Eneste nye er en av årets blåmeisunger som ville sjekke ut foringsplassen hjemme hos Tommy på Sofiemyr!

Her er en oversikt over hva vi har merket av smått og stort de siste årene:

Art	2007	2008	2009	2010	2011	2012	Total
Kjøttmeis	8	8	107	64	23	21	231
Løvsanger	0	0	27	52	79	62	220
Blåmeis	0	7	53	66	42	39	207
Munk	0	0	26	43	107	24	200
Jernspurv	0	0	62	67	30	15	174
Rødstrupe	0	0	39	58	48	20	165
Grønnfink	0	0	87	9	5	1	102
Grønnsisik	0	0	24	39	12	10	85
Gråtrost	2	9	13	8	14	19	65
Hagesanger	0	0	3	11	26	9	49
Gransanger	0	0	11	10	7	10	38
Sivspurv	0	0	7	3	13	15	38
Svarttrost	0	0	8	12	5	7	32
Fuglekonge	0	0	2	8	9	7	26
Måltrost	0	0	2	7	10	3	22
Stær	0	0	4	5	0	10	19
Svarthvit	0	0	0	1	5	9	15
Gjerdesmett	0	0	6	3	3	1	13
Gråsisik	0	0	0	13	0	0	13
Spettmeis	0	0	7	2	3	1	13
Stjertmeis	0	0	8	3	1	1	13
Dompap	0	0	2	2	6	1	11
Bokfink	0	0	2	4	1	1	8
Pilfink	0	0	8	0	0	0	8
Granmeis	0	0	2	3	2	0	7
Gulspurv	0	0	2	3	2	0	7
Trepiplerke	0	0	1	0	4	2	7
Brunsisik	0	0	5	0	0	1	6
Rødvingetrost	0	0	3	1	2	0	6
Gråfluesnapper	0	0	1	0	1	3	5
Trekryper	0	0	1	1	2	1	5
Skjære	0	0	2	1	0	1	4
Bøksanger	0	0	0	1	2	0	3
Møller	0	0	0	1	1	1	3
Rørsanger	0	0	1	1	1	0	3
Heipiplerke	0	0	1	1	0	0	2
Kattugle	2	0	0	0	0	0	2
Tornsanger	0	0	0	1	1	0	2
Bjørkefink	0	0	1	0	0	0	1
Flaggspett	0	0	1	0	0	0	1
Gulbrynsanger	0	0	1	0	0	0	1
Låvesvale	0	0	1	0	0	0	1
Ringdue	1	0	0	0	0	0	1
Rosenfink	0	0	0	0	0	1	1
Vendehals	0	0	1	0	0	0	1
Løvmeis	0	0	0	0	1	0	1
Gulsanger	0	0	0	0	0	1	1
Nøtteskrike	0	0	0	0	0	1	1
Totalt	13	24	532	504	468	298	1839

Om året kan vi se at det var litt dårlig blåmeisproduksjon, men bra på stær og gråtrost. (Disse to er stort sett bare merket som pullus.) Munk og jernspurv er klassikerne i august og september og med færre fangstdager blir antallene der etter. Forbausende dårlig faktisk på sistnevnte. Det kan fort bli 15 i slengen med lyd på riktig dager.
Andre veien har Tommy gått spesielt etter sivspurv og lykkes med det. (Jeg forsøkte det samme og fikk en kjøttmeis på 6 timer…)

Ser vi på helheten må det tas med at det i 2009 ble foret med solsikke i oktober. Det gir ikke uventet en skjevhet i tabellen. Ser vi bort fra disse grønnfinkene blir det veldig tydelig hvilke arter som dominerer der ute!

Det er som man ser en del fugl gjennom terrenget hvert år. Hvordan dette blir videre er vi litt usikre på. Allerede klokken 6 om morgenen er det mye bråk fra E6 og med sølete tunge forhold må vi vurdere litt hvordan vi går videre.

Med litt hjelp fra Gule sider kommer et kart over nettoppsettene.
De røde er de vi oftest bruker. De blå har vært forsøkt en eller flere ganger med vekslende hell. Den svarte vinkelen nederst i hjørnet viser foringsplassen fra 2009.
Etter at disse bildene ble tatt er begge husene revet, de små søte buskene er 4 m høye, enga er en del mindre og løvskogen mot veien til høyre er tynnet til det ugjenkjennelige.

Av andre observasjoner er det ikke så mye vi får sett med nesen ned i krattene. Vannfugl er det overraskende lite av. Et knoppsvanepar har gjort hekkeforsøk de siste tre årene, men de har ikke fått frem noen unger. Kan det være mye stor gjedde som er plagsom? Eller er vannkvaliteten for dårlig?

Av overflyvende fugl er ringduene det mest iøyefallende. Virker som de beiter på jordene og bruker mye tid på høyspentlinjene.

Rovfugl ser vi heller ikke så mye av, men en og annen musvåkfamile trekker over i løpet av høsten.

Carsten roter i arkivet. Del 3.

En dag i august fikk jeg telefon fra Fuglehjelpen om en havsule. Den var funnet litt forkommen, tatt inn og foret opp på brisling et par ukers tid. Dyrlegen fant ikke noe galt med den og de ville gjerne ha en ring på den før den ble sluppet.

Diger fugl med litt uvanlig mytemønster.

Dette er alltid litt risiko sport. Vondt å avgjøre om dyret faktisk er ordentlig restituert. Praktiske flygeøvelser med tre kilo fugl hjemme på kjøkkenet er en litt vrient!

Skarver og suler har svømmehud mellom alle fire tærne. Kule føtter?

Den ble nå sjøsatt ved sjøfartsmuseet og svømte straks midtfjords for å vaske seg. God start. Ubekreftede rykter sier at den ble sett på sjøen i ukene etterpå. Ikke så oppmuntrende.

Om det ikke kommer de helt store trekkopplysningene ut av denne typen merkinger, så får vi i det minste en kode på individet og blir det funnet en død havsule uten ring i indre fjor i perioden etter på, vet vi i det minste med sikkerhet at det ikke er den samme.

Vi krysser fingrene og håper den nå er langt til havs!