Hagesanger og tidsklemme...

I påvente av resten av gjengen som skulle merke Tårnfalk gikk jeg bort til Lilløyplassen naturhus for å legge fra meg noen saker. Idet jeg gikk en runde for å se etter at alt sto bra til rundt huset ble jeg oppmerksom på en hagesanger som flyr inn i en busk med mat i nebbet. Dette måtte selvfølgelig sjekkes nærmere så jeg satt meg til for å følge med, og riktignok ikke lenge etter kom en ny hagesanger med mat i nebbet. Her var det bare å se om det var mulig å finne reiret i villnisset...

Klassisk problemstilling - finn reiret...

Etter litt forsiktig leting lyktes det meg å finne reiret som var godt skjult blant bringebærkratt og nypebusker. Fire flotte merkeklare unger trykket forskriftsmessig i skåla. Morsomt funn for hagesangere blir for det meste merket som ungfugl eller voksne på trekk...

"Legg deg flatere, Olaf - kanskje han ikke ser oss... "

 Når jeg så fikk ungene i hånden for merking slo det meg hvor anderledes fjærutviklingen er på sangerpulluser i forhold til feks meispullus. Er det pga av at de er afrikatrekkere at det virker som om vingefjærene prioriteres først? 

Når jeg så så over bildene ble jeg også litt stuss over at dunfargen ser ganske brun ut og jeg lurte ett øyeblikk på om jeg hadde tatt feil og merket ett tornsangerkull istedet...? Selv om det vitterlig var hagesanger som fløy inn i busken og varslet ved merking.(Sjekk bildet av  PK's Tornsangerpullus fra maridalen). For sikkerhets skyld sjekket jeg dagen etter - og der ble det bekreftet - disse ungene fores ihvertfall av ett hagesangerpar!

Legg merke til de lange fjærstrålene i forhold til kroppsfjær...

Som de fleste andre lider jeg av enkelttilfeller av gode ideer og intensjoner - som jeg ikke får tid til. Ett eksempel på dette følger her - fuglekassen under henger ved en sti ved Lilløyplassen. Denne kassen hadde blitt revet / falt ned og når jeg gikk forbi den i april plasserte jeg den midlertidig i ett lite tre for å plassere den bedre neste gang jeg var utom. Det hekket kjøttmeis i en kasse ca 5 meter unna så jeg regnet ikke med at den skulle bli tatt i bruk før jeg kom tilbake...

Kassen midlertidig plassert i ett lite tre...

 

 Så var det dette med tid til alt da... jeg kom aldri så langt at jeg fikk flyttet denne kassen ved neste besøk. Etter litt tid fikk jeg rapport fra Terje S. om at en svarthvit fluesnapper satt og sang ved kassen og sjekk avslørte at den inneholdt egg også. Dette var etter min mening ganske morsomt for svarthviten flyr stort sett forbi Fornebu selv om den tidvis synger litt ved kassene våre. Men denne beskjeden var det jo mange uker siden jeg fikk så jeg tenkte at jeg nå skulle få hengt denne kassen skikkelig opp - ungene måtte jo være utfløyet om hekkingen gikk bra...

Og joda - idet jeg for sikkerhets skyld letter på lokket får jeg bekreftet at hekkingen hadde gått bra. Seks STORE unger titter uskyldig opp på meg! Vurderte om det idet heletatt var mulig å merke de, men ungene var veldig rolige så jeg tok sjansen. Og det gikk helt fint - ikke noe uro i kassen etter merking...

Enda bra jeg festet kasssen noenlunde ordentlig når jeg satte den i det lille treet...

LITT større enn perfekt merkestørrelse kanskje :)

Treginger

I fjor somlet vi for lenge før vi kom oss ut til tårnfalkkassen på Fornebu. Da hadde de hadde alt klatret ut. Om ikke annet så prøver vi å lære av våre feil og var tidligere ute i år. Denne gangen var det ikke vi som var trege. Tårnfalk-paret hadde også planlagt litt annerledes og i kassen fant vi seks egg. Da er det ikke annet å gjøre enn å prøve igjen noen uker senere. Mandag kveld gikk det ut forespørsel om noen ville være med og Torben, Ingunn og johnny var ikke vonde å be.

 
 

Med de vanlige treklatrerne på ferie eller jobb var det hyggelig av Petter å stille opp

Denne gangen var tidspunktet litt mer passende og 5 stykk friske og våkne unger møtte Petter idet han kikket over kanten av kassen. En etter en ble de plassert i tøyposen for å senkes ned til ivrige merkere ved foten av treet. Alle fikk merket hver sin - Torben fikk merke den siste fjærballen før de forsiktig ble heist opp til en ventende Petter som plasserte de trygt tilbake i kassen.

Høyt henger han, men sur er han definitivt ikke...

 

Im ready for my closeup...

Familieportrett...

 

På vei ut til tårnfalkkassen stoppet vi også for å sjekke hvordan det lå an i skogduekassene. Av de tre kassene kunne vi se fugl i to og John Martin ble sendt opp for å sjekke den ene - her var det to unger som så store nok ut og de ble sendt ned i pose for merking. Vel nede derimot viste det seg dessverre at beina ikke var nok utviklet til å ringmerkes - så dermed ble det bare klapping og fotografering denne gangen. Så får man evt.heller ta en ny tur om noen dager for disse, samt å sjekke den andre bebodde kassen som nå fikk henge ifred.

John Martin demonstrer eminent klatreskoteknikk

En stk avslappet deigklump...

.

Hettemåkepullus 2013

Midten av juni er som kjent hettepullus tid. Vi kjørte en økt lørdag, to søndag og litt rusk mandag kveld. Uttellingen på disse stedene vi kan besøke var i år upåklagelig! Og vi liker godt at hettemåkene produserer!

Lørdag morgen var det Ulsrudvann. For en gang skyld var vi samlet hele Urbpop holdet ++. Dette ble veldig hyggelig og effektivt.

Et fangst team.

 

Fire merkelinjer.

 

Nytt av året var at vi hadde eget release team!

 

Topp opplegg med masse skravling og god uttelling. Isen gikk sent i år så de fleste ungene var litt mindre enn tidligere år. En fordel med det kan væreat de trykket litt mer enn de pleier.

Vi syntes vi så litt lite fugl, men når vi gjorde opp status hadde 80 unger fargering.

7 småttinger måtte nøye seg med bare stålring enn så lenge.

 

Søndag fikk vi sjekket ut fyllinga på Filipstad hvor vi ikke var i fjor. Var usikre på hva vi ville finne, men nok en gang ble vi rimelig forbauset til slutt. 98 unger merket! I motsetning til mange andre kolonier er det her så mange gjemmesteder at ungene velger å trykke, ikke søke mot vannet. Det gjør det hele mye tryggere.

 

Over gjennomsnittlig fornøyde ringmerkere i urbane omgivelser.

 

Videre plukket vi 40+ rundt Killingen og 20+ i Paddehavet. Vi har med andre ord godt med unger fra ulike typer lokaliteter i år også.

 

Gjett om dette blir fint i årene fremoverJ

 

Vendehals

For noen år siden kom jeg over denne siden:

http://www.arbinger.se/goktyta_swe.html

Nye ting må jo bare prøves. Det ble bare bygget en kasse og den ble hengt ut det eneste stedet på Svartskog jeg har hørt vendehals.

 

Hver høst har den blitt lukket for og ikke gå full av meis. Dette gjør jeg av og til på mindre kasser også. Åpner dem igjen rett etter 1. mai så noe står ledig til fluesnappere og rødstjert.

Det har like vel blitt et og annet meiskull her og jeg var ganske forbauset da jeg en dag i mai forsiktig vippet ut fronten og så noe stort og grått! Måtte titte en gang til for å være helt sikker.

Dette er tatt for 10-12 dager siden.

 

Ca en uke gamle var de fremdeles litt små, så merkingen ble utsatt til i går kveld. Kasse merking med paraply er ikke videre stas. Hadde et håp om å filme disse raringene, de hveser, skriker og ormer seg. Men det ble med dette grøtete bilde.

 9 unger og mor fikk ring.

 

Ny kasseart er gøy. Og vendehals er gøy. Og ny pullusmerkeart er kjempegøy!

 

Jeg lover ikke hastig tilslag, denne kassen har hengt ute siden 2008, men det er lov å prøve!

 

Det virket!

En kjapp oppdatering til innlegget under. Forleden kveld dinglet jeg rundt i Paddehavet med kikkert og telelinse. På nordspissen av Selskjær sto denne dama og småkjeftet.

 

 

Det er svartbaken som lå rullet inn i sluker, sene og en ærfugl på samme sted i slutten av mai. Formen virker upåklagelig og gubben har helt tydelig holdt eggene varme i mellomtiden!

 

 

Lang dag på fjorden 2013.

Nok et år har vi fått være med på fjorden når Bymiljøetaten har hatt sin årlige runde med punktering av hvitkinngjess. Vi i denne sammenheng er Mortenbåtføer og undertegnede. Som denne bloggen bærer preg av hadde vi i år med oss egen skjærefotograf i tillegg.

Grunnet tidvis motbydelig nedbørsmengder forrige uke og den sene våren var vi ikke ute før den 24. I motsetning til 20. som normalt. Men det var en knalldag! Lite vind og ikke alt for mye sol. Litt rød blir man jo like vel etter 13 timer på fjorden!

Første kull notert allerede ved Rådhusbrygga.

Da det er rev på Bleikøya ble denne hoppet over i sin helhet. Det går bare et gåsepar og beiter der inne. Første stopp ble Selskjær eller Kaninøya i Paddehavet. Det første som møtte oss der var en ærfugl full av fiskekroker og sene. I andre enden var det flere kroker og en svartbak.

 

 

Huff. Begge ble forsiktig klippet fri, de så hele ut, men litt våte og ikke helt fornøyde. De fikk hver sin ring før de ble sjøsatt. Håper ro og en skikkelig runde fjærstell får dem på vingene igjen. Svartbaken var i det minste i helt normal kondisjon, så det er håp.

Dette ser dessverre ut til å være noe vi finner hvert år. Men de vi får tak i ser ut til å klare seg. Gråmåka vi rullet ut for noen år siden er sett på Operataket og sildemåken vi frigjorde i fjor er tilbake på ganske så nøyaktig på samme sted. Men vi er bare ut en runde i året. Stadig går dette helt galt. Vi har mistet to ordentlig gode hettemåker på Kaffeskjær i år. 16k+ fuglene trenger vi!

Videre var vi over begge Skjælholmene. Fy søren så frodig og fint det er der ute:

 

 

Fangstteamet i arbeid.

 

 Merketeamet.

Mye gås, ikke alle like ivrige på å bli fanget. Og ikke ble det kråkeunger i år. De reirene jeg sjekket var helt klart ikke i bruk.

Gledeligere er det at svaneparet 24C og 35C som de siste 2 årene har mistet reiret sitt til høyvannet på Nordre i år har bygget mye lengre opp på land, på Søndre.

Hit kommer det ikke springflo!

Kjell forsøker å snike til seg en halv brødskive uten å dele!

 

24C kom bort etterpå også når vi spiste lunch på ordentlig. Da hadde vi selvfølgelig noe ekstra i sekken. Gress og tang er jo veldig kjedelig mat for en brødfugl?

 

Måkene er i ferd med å klekke som de skal. Muligens noen dager senere enn de pleier.

Jeg er litt svak for svartbak i alle aldere.

 

Videre er det ikke så mye spesielt å melde. Det har vært rev på Nakkholmen også. Den er vist borte, men gjessene er ikke veldig ivrige etter å legge på nytt. Det er ingen stormåker på Loffen, men fiskemåkene som setter i gang senere enn de andre ser ut til å få til noe.

 Knalldag. Litt lite «morsomme» arter å se, men en steinvender fløy sydover fra Bygdøy i kveldingen. Det er ingen hverdagsart i Oslo.

Totalt satte vi ringer på:

Knoppsvane: Ettermontering av begge på Selskjær som bare hadde stålring

Hvitkinngås: 39 + 3 ettermonteringer

Ærfugl: 4

Svartbak: 1

Pluss en stor bunke fargering avlesninger som vi ikke har fått tolket oss gjennom enda.

En og annen stålring så vi også. En hvitkinn merket som mytende i 2006 og en merket som pullus i 2008 for eksempel. Ingen av dem var sett i mellomtiden!

Det er mye å lære der ute!

Merking av kattugleunger.

Jeg har hatt en andekasse stående ved Stilla (Fet/Skedsmo) siden 2004. På inspeksjonstur 20 mai i år oppdaget jeg at kassa var okkupert av en kattugle. Den hadde fire unger og dessuten lå det to kvinandegg der. Kattugler setter vel i gang med egglegging en god stund før kvinender. Denne anda har derfor tydeligvis sett sitt snitt til å legge et par egg i kassa etter at den var tatt i bruk av kattugla.



Jeg fikk med meg Terje Skibakk og lørdag 25 mai dro vi avgårde for å merke ungene, etter å ha innhentet noen gode råd fra Carsten. Terje hadde ikke mye erfaring med kattugler og for meg var det første gang. Kona hadde sydd et par store poser av noen gamle T-skjorter til å ha ungene i under frakten opp og ned fra kassa. Uglemor var fraværende, og hele merkeprosessen gikk veldig greit. Etter merkingen satte vi dem et øyeblikk på bakken for gruppebilde. Det hadde de tydeligvis ikke noe  imot. Snodige skapninger dette.

Vintererlene i Øverlandselva...

Vintererla er en flott fugl som liker seg godt i Oslo og Akershus. Det blir derimot ikke merket så veldig mange av den - muligens fordi det kan være litt krevende å finne reiret av den til tider. Og når man så finner reiret er det heller ikke alltid lett å komme til for å merke ungene.

 Legg merke til hvor lik fargen er i forhold til omgivelsene - man skal ikke langt fra før de blir meget vanskelige å se.

For endel år siden hadde faktisk gruppa ett eget prosjekt på vintererla (og samtidig fossekall) hvor disse ble fargemerket. Ringene som ble benyttet til vintererle var svarte elokserte aluminiumsringer (Fossekall hadde forskjellige fargekodede plastringer i tillegg til vanlig metallring). En siste slump med svarte E-ringer ble brukt av meg nå så ser du en vintererle med svart ring iløpet av denne sommeren er den fra mitt område. :)

Reirene til vintererla kan være en utfordring å finne - dette var realtivt lett i en vegg uten mose eller lignende vegetasjon. Reiret er i det mørke feltet midt i billedruten. Denne veggen hadde løs sten og jord over og rundt reiret, hvilket gjør at stige var nødvendig opp fra elven.

Mange elver og bekker ble gjennomgått for å få en oversikt over bestanden, spesielt i Asker og Bærum var bestanden god. Etterhvert falt interessen for arten og prosjektet ettersom man ikke fikk mange gjenfunn og de mest aktive ble opptatt på andre felt. Etter dette har stort sett merkingene av vintererle gjennom årene vært spradisk og tilfeldig. 

Øverlandselva i Bærum har en tett og god bestand av arten og denne posten her omhandler reir funnet her. Strekket av elva jeg har pleid å besøke er fra Engervannet og opp til omtrent ved Haslum, ca 2 kilometer - her har jeg på det meste konstatert 8 relativt stabile territorier hvert år. Det er mulig med flere hekkinger på dette strekket men jeg har ikke lyktes finne reirene deres i såfall.

Hadde planer om å få merket litt vintererle igjen allerede ifjor, men da var jeg for sent ute til å få med meg førstekullet. Vintererla har gjerne to kull i løpet av sesongen. Sommeren ble for hektisk med andre ting til andrekull, så i år begynte jeg tidligere å se etter reirene.

Vintererla legger vanligvis fra 4-7 egg, fargen varierer litt fra gulaktighvit til lyst grønnlig i bunn og dekket med rødbrune prikker. Synes også at det virker som den benytter mer grove materialer i reirkonstruksjonen enn det linerla gjør.

 

Også her grove materialer i reirkonstruksjonen. Reirskåla er relativt dyp på dette reiret med 4 store trykkende unger

 

Så langt har det gått bare sånn midt på treet - vintererlene kom omtrent som normalt, men jeg fant ikke noen aktive reir før noe tid hadde gått. Og det er ganske stor spredning på hvor langt de forskjellige er kommet - noen har først nå lagt de første eggene. Ett reir fant jeg for sent og ungene var allerede over sikker merkestørrelse. Denne posten kommer nå når de første 4 merkede pullusene ble gjort -  kanskje det blir en post til senere med andrekull om jeg får tid til de. 

Allerede fra starten har vintererlepullusene en gulaktig farge som gjør det relativt greit å skille de fra linerle som også hekker i samme områder. Her vises forøvrig også den svarte elokserte alu-ringen - en slump fra det tidligere prosjektet.

Vannføringen i elven denne våren har gjort tilgang håpløs med vanlige støvler - men nå er vadebukse skaffet så får vi se hva man kan få utav det. Med bukseinvesteringen er jeg ikke lenger avhengig av lav vannstand for å komme over elven når jeg vil spenne opp nett tvers over heller - det burde føre til noen voksne fugler også utover sommeren... :)

Det er vår!

Til alle som ikke har oppdaget det enda, våren har kommet i år også!

Med denne også tiden for å merke de første ungene. Man skulle kanskje tro at alle er senere ute enn de pleier, men så langt ser det ikke sånn ut.

Johnny merket for eksempel en nyuthoppet ringdueunge i Bærum midt i april!

 

Dette bilde kom på mailen fra Tommy 20. april.

 

1k grønnsisik som gikk i nettet i et bjørkefinkrusch på Sofiemyr.

 

 

Ravnene har vi også avlagt et besøk. Tre digre unger helt etter kalenderen i år.

Og vi ser at de får dem på vingene for vi får faktisk gjenfunn på dem. De tre foregående årene har vi merket 11 unger. En har gått i høyspentledningen og to er skutt. (Gudene må vite hvorfor folk driver med slikt.)

 

3 av 11 er ikke så galt på pullusmerket spurvefuglJ

 

 

Kattuglene har begynt å klekke og de første trosteknottene ligger helt sikkert i en busk nær deg, du må bare ut å lete!

 

 

Kort fra byens parker.

Det var ment kort...

Som de fleste har registrert er innleggsfrekvensen på denne bloggen dalende. Det er derimot ikke merke- og avlesningsaktiviteten!

Med vårbliss i Frognerparken.

Mens andre løper rundt etter årskryss på arter, løper vi nå rundt og ønsker alle hettemåkene våre velkommen tilbake. Og det kryr av dem, det blir meldt inn nye hver eneste dag. Til og med et par av pullusene fra 2011 har dukket opp uten å fortelle hvor de har vært de siste to vintrene. Sånt er gøy.

Det dukker også opp fugl merket som unger på Gran i 2006 eller om vinteren på Sørvestlandet, som i stor grad har holdt seg under radaren i mange år. Noen danske og en nederlandsk fargering har vi sett, venter på noe blått og rødt fra England. Metallringer derfra ser vi stadig, noen er lest og en er fanget inn. Samt en fra Belgia og vår første svenske har faktisk også fått ettermontert fargering.

Gruppas egne gamlinger fra 1997 og 98 uten fargering er det ikke plagsomt mange igjen av. Derimot har det dukket opp en del fugl som er pullusmerket i Østfold de siste årene. Dette er noe vi ikke har sett noe særlig til tidligere.

Alt i alt har hettemåkene vært veldig i støtet de siste ukene. De kom litt senere enn de pleier og med tele og ditto dårlig tilgang på mark og annet plensnadder, har de gått helt gale etter brød. Alle steder, og de fyker frem og tilbake mellom Langvannet, Sandvika, Mjøndalen, Bjørvika og Østensjøvannet.

Dette har vi i stor grad benyttet oss av og litt uvisst hvor mange nye fugler har fått ringer.

Midt oppi disse fikk vi omsider fikk vi også ordnet en litt pinlig historie i Frognerparken.

Distraherende å ha alt for mange å jakte på samtidig.

Vi har foruten metallringer et par kjenninger vi i løpet av noen år må hente inn igjen.

Denne frøkna er langt mer opptatt av kurtise enn å levere tilbake lysloggeren sin.

Gråmåkene har naturlig nok kommet litt i bakgrunnen. De er ikke veldig på, men de leses av hele veien og vi ser tydelig at det er en del bevegelse på dem på senvinteren.

Tordenskjolds soldater.

Derimot har det kommet sildemåker til byen igjen. De er mye flottere i vårdrakt på iskanten enn i vinterdrakt på en afrikansk strand!

Svanene skal jeg ikke komme med noen avhandling om denne gangen. Det er lange eventyr å fortelle hvis man skulle kjede seg en kveld eller to. Vi har de siste månedene merket veldig mange, mest utenbys. Litt har det blitt i Sandvika også. Heldigvis har vi sluppet å fange inn de med fiskesener på, den jobben har John tatt seg av. Topp innsats!

I begynnelsen av mars begynte vi med fargeringer på sothøner. Det tok litt tid før det ble noe fart i dem i kulda, men når det løsnet har vi fått inn ca 25 fugl. Noen med ringer fra tidligere år. Den vi jakter mest på fikk stålringen sin i Stavanger i 2005!

Neste mål på listen er en sivhøne med ring som sniker seg rundt i Frognerparken. Ringen er lest og den er satt på ved Tveitenvannet i Bergen! Dette er drøyt for fugl som i farten ser lite flygedyktige ut.

Hele dette prosjektet blir ikke ordentlig spennende før til neste vinter, men en del av grovarbeidet må gjøres nå.

Gjærbakst er en kjærkommen kost til avveksling fra all gåsemøkka de kjører i seg.

Det er veldig mange gøyale bevegelser som kunne vært nevnt, men det får bli en annen gang.

I farten tar vi med at kortnebbgåsa Kurt som overvintret i Bispevika og Sandvikselven nå går mellom svanene på Sjøbadet i Moss.

Vi har fått melding om at en stokkand Mark merket som en del av ringmerkingskurset i 2009 er funnet i Finland.

Denne frøkna som ble befridd for fiskesene har klart vinteren!

Gråmåken Sasha derimot har vi ikke sett mere til. Men det har kommet melding fra Moskva om at han er merket i nordvest i Kvitsjøen som vi antok.

Urbpop er gøy!