Alternativ fuglefangst.

I kaldt og snevær er ikke nettfangst av småfugl noe stas. Verken for fingrene eller de fjærkledde. Men det finns håp for litt utbytte av helgen selv om værgudene er slemme og man ikke er helt på hugget i parkene. Jeg tenker på feller og ruser.
Særlig feller har jeg god erfaring med på foringsplassen hjemme. Lader jeg med frø eller meisebolle får jeg meis, lader jeg med brød, epler eller rosiner får jeg som regel trost og rødstrupe. Det har riktig nok hent at svarttrosten har gått på solsikke, det samme gjorde to linerler forleden sommer!
Jeg har fått flere spørsmål om hvordan disse felle er konstruert. Her kommer et kort bildspel som viser den enkleste typen. En klassisk Potter trap.


Tom, ufristende felle. Den er egentlig laget for å stå på bakken, men er langt mer kattesikker halvannen meter opp på uthusveggen. Den brune pinnen er stripset på for å gjøre det litt enklere for trost og flaggspett å entre.


Oppspent felle sett fra siden. Vekten av døren presser denne nedover mot en ståltråd, rød pil oppe til høyre. Ståltråden er hengslet opp i en bolt, den grønne ringen. Dette overfører presset innover i fellen, mer rød pil. Den blir holdt igjen av sittepinnen. Nå er det bare å vente på at en fugl bruker sin tyngde til og presse denne nedover, gul pil.


Og når alt dette klaffer samtidig er det bare å løfte døren forsiktig og hente henne ut.

Her en litt enklere konstruksjon i nesten bare netting. Den høye kanten nederst er for å holde frø og brødsmuler på innsiden selv om det flakses litt inni der.

I løpet av morgentimene i dag har jeg fanget hele fire fugl. En kontroll og tre merkinger på tre arter. Faktisk fomlet den lokale munken seg inn under frokosten. Det har jeg ventet på i to måneder! Er det noe som heter fellekryss? De to andre var en grå og en svart trost.

Med tid og stunder kommer det mer. Jeg har et par litt større feller med litt andre utløserpatenter. Uansett står de stort sett ute, med døren låst i åpen stilling, så fuglene er vant til dem og at det er mat inni der.
Nettingruser har jeg bare forsøkt meg litt på, uten videre suksess. Mulig den er litt liten, så fort den første grønnfinken er innenfor begynner den å stresse og alle de andre flyr opp i nærmeste tretopp. Kjedelig. Noe av dere andre som jeg vet har bedre erfaring med dette som har lyst til å skrive noen linjer?

Parkfangst uke 6 og 7.

Innsats gir resultater. Første uken gav lite tid til tur i parken og ditto fangst. Den siste løsnet det litt, det var litt mildere og litt enklere å være ute. Sagene / Sandaker er sjef. Videre nedover elven tar det smågreit. Vaterland er unntaket, der er det mer is enn ender. Måker og duer er det rikelig med, men det er høyst varierende hvor ivrige de er.

Duene på Olaf Ryes plass er borte. Kanskje det mates for lite der om vinteren? Svirret en gjeng fiskemåker rundt meg når jeg strødde brødsmuler til gråspurven. Den sjansen lot jeg ikke gå fra meg. Det er den første jeg har fått tak i på mine turer i parkene.
Egentlig skulle jeg bruke en tidlig helgemorgen på å fange gråspurv. Men med så mye nedbør, vind og minusgrader ble det prosjekter lagt på, vel is?

Vi har siden sist fått en ny bunke gjenfunnsmeldinger fra Stavanger Museum. Igjen har vi satt noe av dette inn i et kart.


Vis Gjenfunn 20100125 i et større kart

Det er tydelig at danskene liker gås til jul!
(Klikk på linjene, da vises litt ekstra innformasjon.)
Rogalendingen som fikk seg en merket and vil kanskje ikke vite at middagen hans lå i Akerselven forleden vinter?


Oppsummert ble resultatet slik:
Stokkand 13
Fiskemåke 1
Bydue 10

Parkfangst uke 4 og 5.

På tide med en kort oppdatering.
De siste to ukene bærer preg av skitur og kipe ender. Har tre forsøk langs Akerselven, der er alle unntagen måkene rimelig matleie.




Var en ganske bra runde sist lørdag for både å se fugl og fange de jeg måtte komme over på min vei. 6 timer på tur gav en svane merket og en haug ringavlesninger. Noen lokale bevegelser var å spore. Ikke overraskende har en del ender forlatt den islagte Akerselven og oppholder seg nå andre steder. Jeg fant et kjent kanadgåspar og en hybrid i Frognerkilen tidlig om morgenen. Ved 14 tiden traff jeg dem igjen ved Østensjøvannet. Der oppe ble det først ordentlig liv i flokken da en tung dame plumpa big time i dammen unner broa så is og brødposer skvatt! Noen av tilskuerne ble veldig forbauset over at de fleste av endene faktisk kunne fly. Det sier vel sitt…

Det sørgelige resultatet ble:
Knoppsvane	1
Stokkand	2
Gråmåke	2
Sum	5

Carsten forbereder merkesesongen. Del 2.

En annen art det er på tide å henge ut kasser til er trekryper. De har unger allerede i mai og jeg har inntrykk av at de velger reirplass ganske tidlig. På den måten rekker de ofte to kull. Begge i samme territoriet, men med to forskjellige reirplasser. Kassene kan mao henge parvis, ganske tett. Litteraturen sier også at kassene ikke må være for romslige for da går det bare svartmeis i dem. Som om det er et problem? De er hjertelig velkommen hos meg! At kassene blir okkupert av kjøttmeis og blåmeis har skjedd meg år om annet, men stort sett har de fått utlevert et bedre alternativ i nærheten.


Sånn ser det ut når et blåmeiskull har fløyet ut. Legg merke til takpappen som er splittet opp i buen som vender inn mot trestammen.

Selve kassen består av to plankebiter skrudd sammen i ca 90 grader med en liten halvmåne formet dings som tak og bunn.


På disse kassene, som på alt annet jeg bygger bruker jeg skruer. Litt mer jobb med forboring, men det holder så mye lenger.


Lykkelig er den som har egen snekkerbu! Her er siste ukes produksjon. Legg merke til at jeg har filt inn to hakk i kasse ”fronten” som ståltrådene kan henge seg fast i.

Etter et strøk beis er det ut i skogen. Dette er ypperlig for alle som ikke liker å klatre, kassene henges normalt 1-1,5 m over bakken. Servicevennlig! Jeg slår rett og slett to stålråder rundt hele treet og kassen og strammer opp disse med noen pinner. Frøktlig enkelt og raskt.
Stort sett har jeg mine hengende på litt grov gran i blandingsskog. Hvor mye dette har å si er jeg litt usikker på. Når jeg forsøker å finne fellesnevnere for de kassene jeg har hatt tilslag i ender jeg med like mange spørsmål som svar!

Konklusjonene er; prøv!



Dette er et trekryperreir dagen før første egg ble lagt. Kassen er forsiktig hektet løs fra stammen til glede for fotografen.