Sørlandsferie

Det har vært litt stille fra meg på bloggen i det siste. Det skyldes enkelt og greit to ukers ferie på Sørlandet uten internett-tilgang. Aktiviteten var det derimot ikke noe galt med.
Det ble to ganske forskjellige uker. I påvente av fargeringer til måker fikk de lite fokus i første omgang. Var en del rundt og så hvor de holdt til, men det var svanene som fikk mest oppmerksomhet.

Jeg er nå satt opp med fargede fotringer til disse også, noe som gjør dem mye lettere å lese av på avstand og i vannet. Det ble til seks nymerkinger og 3 fugl som allerede hadde metallring fikk plastringen ettermontert. Det lokale paret, som har valgt å stå over hekkingen i år og et beist av en hann på nesten 12 kilo.

En kul ring hadde han allerede!

Et og annet tjeldkull fant jeg også løpende rundt i vannkanten.

Glimrende kamuflasje, men bare når de ligger stille.

Ikke spesielt nurkete.

Den andre uken ble fruen lagt ut i solen mens jeg dro på sjøen. Selv om mange svartbak hadde lagt om igjen og påfallende mange hadde bare to unger ble det litt antall av det. Med mange nok småholmer monnet det i takt med at det minket på unger i de nærliggende fikemåke- og makrellternekoloniene…
Blandingskolonier av grå og sildemåke holder jeg meg unna. Heldig vis er de så greie at de lager noen som er så rene at jeg tør. Nakent fjell = gråmåke. Mye vegetasjon = sildemåke.

Hadde alle vært så store på den tiden jeg var der hadde det vært enklere.

I alle koloniene er det et og annet svartbakpar. De fleste skiller seg greit ut når de blir litt størrelse på dem:

Den ene er grei å plukke opp med en hånd, den andre er mer som en liten buss…

Litt blodig og med fokusproblemer.

Noen få makrellterner ble det også, selv om de to beste stedene var helt utradert i år.

Liten tass som nå har gitt sitt bidrag til forskningen via en blodprøve.

Nettfangst ble det lite av. Stort sett bare sol og vind. Ikke var det noe særlig annet enn de lokale hekkeparene å ta av heller.
Fikk med meg noen meisekull i det jeg kom ned og fant faktisk hele tre kjøttmeis på egg. Bare et av dem rakk å bli store nok før jeg dro hjem igjen. Greit nok det, jeg har noen på gang her også. Mer irriterende var det at tyrkerduene (en art jeg bare har sett der nede en gang før) som hekker i tuntreet ikke var klekt.

Man kan ikke rekke alt.