Noen saker er for morsomme til å la være. Merking av fugleunger med CA-ringer er en sånn sak. Litt planlegging og litt arbeid kreves. I dag var det hønsehaukens tur.
Med stige i hånda og stolpesko i sekken bar det innover i skogen. Som vanlig får Carsten den slitsomme jobben med å klatre, mens jeg står under og får dem sendt ned i postsekker.
Selv om ungene ikke helt har fått styrken til de voksne, er det litt kraft i beina. Noe Carstens perforerte arm bærer preg av. Jeg må innrømme at jeg ikke gledet meg til å stikke hånda ned i sekken da jeg så klørne stikke ut gjennom stoffet. Men det gikk veldig greit.
De tre ungene var i lett varierende størrelser. Om det skyldes alder eller kjønn er vi litt usikre på.
Nesten som å plukke halvblinde trykkende meisunger...
Så artig dette må ha vært.. og den perforerte huden får dere bare ta med på kjøpet. ;)
SvarSlettGratulerer med flott fangst!