Svaning i Østfold. Runde 2.

Med referatet fra januarturen til Østfold i friskt minne var det nå tid for en ny sjekk. Ikke primært for å merke flest mulig, men vi lurer veldig på hvor ”våre” svaner er om vinteren. En del er jo i Sandvika, men det er mange vi savner. Begge parene i Østensjøvannet for eksempel, og deler av den gjengen som lå ved Kadettangen sist vinter. For å ta det først, vi fant dem ikke. Nå har vi sjekket alle større innmeldte svanekonsentrasjoner i Østfold. Må vi til Sverige etter dem? Eller gjemmer de seg i Vestfold? Eller trekker de mot Randsfjorden og Tyrifjorden? Vi må nok på tur en gang til!

Men det er alltid noe annet spennende der ute.
For eksempel en Mossemerket fyr som er sett flere ganger i Bogstadvannet i 2008. Nå fikk han fargering også.
Fredrikstad sentrum holt langt mindre fugl nå enn da det var kaldt. Svanene tok gjerne brød og viste frem sine umerkede bein. Det kan virke som en del av de med ringer har reist ned til Fuglevikbukta og beiter vannplanter der. Vi fikk lest av en på langt hold og en sangsvane som fikk ringer etter rehabilitering etter Borregård utslippet i 2006.

Så besøkte vi Holm Brygge.

Disse 17 gikk mer enn gjerne på land. Ingen var merket!

Det var heller ikke de 6 vi fant litt lengre ut i bukta. Så rart? Her var hormonnivået lavt og de oppførte seg som flokkfugl. Trakk sammen når brødmannen ble for nærgående.

Så satte vi kursen nordover og tok en på lykke og fromme runde utom Larkollen. Har fant vi langt færre svaner en håpet. Eneste paret vi snakket med var 54A (merket i Moss i januar 2001 og fikk fargering ved Hokksund i januar 2011) som var sammen med en diger fyr som fikk metalring som 2k i Sandefjord i februar 2002. Han fikk nå en ring til.
Ikke uventet havnet veien i Moss. Da måtte vi jo bare kikke på dette Sjøbadet vi bare har hørt om, men aldri sett. Det var noe annet enn vi er vant til!

Disse svanene var usedvanlig vant til folk.

Kjempe gøy. Vi leste av en god slump både svarte og blå ringer. Og en del stålringer. For ikke og blande oss for mye i andres fat holdt vi en lav profil og matet mer enn vi fanget. 01J derimot hadde en stygg sprekk i den nye ringen sin, så vi tok henne inn og byttet den ut. Resten overlot vi til Jo Ranke.
Avslutningsvis gledet vi oss over 30 hettemåker. De er tydeligvis på vei inn allerede. Her i Oslo venter vi dem ikke inn før om en måned. De var litt skvetne, men spesielt en fugl ville hele tiden inn å stå på stranden. En 2k med metallring. Denne fikk vi etter litt tålmodighetsarbeid tak i. Hun er nå lettere og kjenne igjen som J7J8. Forøvrig merket av nettopp Jo Ranke på et skjær i Vannsjø sist sommer.

Det er nesten vår!

Merkeresultatet ble:
Knoppsvane 7+3
Hettemåke 0+1

Vi fikk lest av 14 fargeringer og 7 stålringer utover de vi fikk tak i.

Nok en knall tur!