Den fremmedmerkede stokkanda var i alle fall ikke fremmed i området. Jeg leste av en hunn noe senere, og ante noe, da den hadde nummeret før hannen. Enten var det et par som holdt sammen etter merking, noe som virket lite sannsynlig, eller så var det to fugler som nylig var merket etter hverandre på samme sted, og der de var nå. Det stemte. De to var merket ved Nitelva i midten av januar av Sindre, vår yngste ringmerker.
Nå er det påske, men værmeldinga er ikke helt bra. Det skal visst bli kaldt om morgenen og mye sol utpå dagen. Ikke noe av det passer bra for en ringmerker, men man får håpe det blir noe bedre av og til. Uansett er jeg nok å se litt både ved Øyeren og på Lilløyplassen som vanlig. Gamle vaner er vonde å vende.
What happened to English? :)
SvarSlettDoesn't everybody understand Norwegian? :-)
SvarSlett