Parkblogg ukene 37, 38 og 39.

Tre travle uker har gått siden sist oppdatering. Det har vært satset spesielt på sildemåke. Ungfuglene må tas nå før de stikker sydover. De fleste er fanget på byens brygger og oppover langs Akeselven. Resten tok John Martin ved Langvannet i Lørenskog.

Allerede nå ser vi noen forflyttninger. Nettopp mellom de nevnte stedene.

Hvor alle disse fuglene kommer fra er ikke godt å si. De har neppe vokst opp her innerst i fjorden alle sammen. Det har vært et lite innsig av allerede merkede gråmåker.

Dette er den morsomste for meg.

Merket på Bonden, rett syd for Lyngør i juni!

Et par ungfugl med bare metallring har også vist seg. Så langt har vi fått tak i to. Disse har vi ikke fått vite hvor kommer fra ennå.
På hettemåkefronten har det ikke blitt meldt inn veldig mye. Utover små lokale bevegelser har vi bare fått melding om at en av ungene fra Ulsrudvann nå henger rundt i Stavanger.
De som lurer på hvordan det er å være måke der, kan klikke her.
Derimot har det dukket opp en ny figur med dansk fargering! Sånt er gøy.
Når man begynner å lete finnes det fremdeles litt voksne hettemåker igjen i byen. Fire-fem av dem har fremdeles bare stålring. Noen av disse har vi fått lest av. Spennende ting, en er merket i Stavanger. Resten i Oslo, men minst en av dem finnes det utenlandskontroller på allerede. Litt spisset innsats så burde vi kunne få inn noen flere av dem. Den eneste vi har lurt denne uken var nok en fugl merket som voksen Frognerparken i april 1997.
Merkedata på det vi fanger inn av utenlandske ringer lar vente på seg. Med unntak av den fra Belgia. Merket som voksen i Harelbeke i januar 2004. Montro om han er på vei dit nå?

I svaneriene er det fullstendig stillstand. Tok en liten oppsummering og fant at vi har en ide om hva 8 hekkepar driver med. Heldig vis har 15 av disse voksne fuglene ring! Men bare 3 av 27 ungene. Vi får se på det som en utfordring!

Resultat
Grågås	2
Stokkand	2
Sivhøne	1
Hettemåke	2+1
Fiskemåke	1
Sildemåke	20
Gråmåke	8+2
Svartbak	2
Lomvi	4
Bydue	15
Sum	57

Listen er kanskje ikke så lang, men den har kostet mange brød, en del hud, noen runder med buksevask og mange timer. Men det er litt gøy nå det vil seg!

Storøyastunt 2011

Tredje helgen i september dro vi i gang en stuntfangsthelg på Storøya etter samme mal som i fjor. Resultatet var så langt jeg kan bedømme nesten like vellykket.
De første var i gang fredag ettermiddag etter arbeidstid og satt opp nett. Mange av de samme løsningene som i fjor, men noe mindre i brakkmarken på byggeplassen. (En del av jordhaugene er borte.) Det synes også på artsammensetningen i fangsten. Nytt var et oppsett i et av de nyplantede skogholtene mot Storøykilen. Sannelig gikk det ikke i litt annet i den biotopen!

Fangsten fredag var mager, men gledelig. En kjøttmeis og en blåstrupe! Det er den første som er fanget der ute i år.
Lørdag morgen dro vi i gang fra klokken 6. Rim i gresset, litt for skyfritt, men helt vindstille. Nesten perfekt fangst vær. Det var også en del fugl på farten.

En høstklassiker.

Nett i takrøret kan gi nettop rørsangere.

Med litt krydder i fangsten i form av en hauksanger ble det rett så folksomt og sosialt.

Helgens mest eksotiske gjest. 1k hauksanger.

Steinskvett er ingen sjeldenhet, men vi har ikke fått tak i mer 3 på de siste 3 årene.

Først da vi fikk besøk av Vest-Agder RGs utskremte,  ble det ordentlig fugl i posen. Fiskemåke.

Leksjon i påsetting av fargeringer og biometri på litt større fugl.

Litt slapp gjeng etter 9 timer i sola.

Søndagen derimot ble ikke så fin som i fjor. Yr lovet regn, regn og tiltagende vind med mer regn. Vi valgte derfor å avslutte programmet lørdag ved 16 tiden og rigget ned hele stasen. For en gang skyld traff værmelderne rimelig bra. Det kunne nok vært fanget litt de første timene søndag morgen, men så bøttet det ned. Igjen.

Resultat
Fiskemåke	1
Linerle	1
Jernspurv	28
Rødstrupe	7
Blåstrupe	1
Steinskvett	1
Svarttrost	1
Gråtrost	6
Måltrost	7
Rødvingetrost	18
Rørsanger	4
Hauksanger	1
Hagesanger	1
Munk	38
Gransanger	2
Granmeis	2
Blåmeis	9
Kjøttmeis	22
Bokfink	1
Bjørkefink	3
Grønnfink	5
Stillits	3
Grønnsisik	8
Sivspurv	28
Sum	198

Vi hadde forbausende få kontroller. Bare en av våre lokale kjøttmeis, men en sivspurv stilte opp med fransk ring, det veier opp for mye!

Hun ser ikke så veldig anderledes ut?

Skal man sammenligne litt med fjoråret er det en del tydelige forskjeller selv om vi utjevner for totalantallet. I fjor hadde vi mye blåmeis målt mot kjøttmeis. I år var det helt omvendt. Færre nett i brakkmarken gav færre frøspisere. Pilfinkene uteble sågar helt! Og dem var det mange av uti der. Også heipiplerke glimrer med sitt fravær i merkelisten.

Andre veien kjørte vi mer trostelyd der det var litt høyt kratt. Det gav uttelling langt ut på formiddage.

Rødvingetrost med flått ved øyet.

Stor takk til alle som stilte opp. Dette er bare mulig når vi gjør noe sammen.

En ekstra stor takk til slutt til vår hoff-fotograf Inger Johanne for masse flotte bilder av både folk og fugl. Uten disse ville dette innlegget vært ganske fargeløst.

Norgesrekord ?

For snart to måneder siden kom en mail fra Stavanger om at en av mine spettmeiser var funnet omkommet. I seg selv er ikke det så merkelig, men når funnstedet er Uppsala i Sverige er det nesten så en får bakoversveis.

Denne arten er vanligvis en som ikke flytter langt, men fra Øyeren til Ingla Gård er det ca. 346 km. I tillegg er det lenge siden den ble merket, nemlig april 2004, altså for litt over 7 år siden. Både avstand og tid kan være norsk rekord i spettmeisklassen.

Ifølge Ringmerkingsatlaset er det ingen foran eller ved siden av, men heller langt bak. Nå kan det hende at det har skjedd mer de siste 10 årene, men det får de som har dataene finne ut av. Enn så lenge kan man si dette er en god norgesrekord!

Gjersrudtjern 25. september

Omsider fikk jeg rotet meg ut på egenhånd etter småfugl! Det var 8 uker siden jeg fanget ved Gjersrudtjern sist! Det skjer så mye annet gøy. Heldig vis tar Tommy stadig et tak så årstotalen blir nok skapelig. Mer om dette utpå vinteren en gang.

Nett oppe fra 05:30. B-mennesket var ganske fornøyd med egen innsats. Fuglene derimot var ikke helt klare og det ble merket hele to rødstruper den første timen. Og jeg som hadde store trosteplaner.
Omtrent på den tiden døde første spiller. Lett rokade av prioriteringene, nok en spiller som døde, men trosten var lurt ned. Smalt inn 10 stk samtidig. Alle de 4 vanlige artene representert. Da er det kjekt å ha en måkebag (som egentlig ble kjøpt inn til trost) for hånden så de slipper å klisse seg til i trange poser.

Noen få kontroller ble det også. Alle merket samme sted.

Dette var den rareste.

Ramlet inn en umerket hunn også.

Armsvingfjærene på høyre vingen så ikke gode ut. Den venstre vingen var normal.

Pleier hunnene ha så røde flekker?

Ellers er det ikke så mye å melde. Litt mindre jernspurv og grønnsisik enn forventet. Den lokale stjertmeiseflokken kikket bare på lyden og for videre. Dårlig gjort. Får håpe de kommer forbi ved neste korsvei også. En gang det er spillere nok til å være litt kreativ.

Ved 11 stilnet det og det var bare å pakke seg hjem til lunch.

Mer sol enn fugl i garnet.

Merkelista ser sånn ut:
Gjerdesmett	2
Jernspurv	7
Rødstrupe	7
Svarttrost	2
Gråtrost	6
Måltrost	1
Rødvingetrost	2
Munk	2
Gransanger	4
Blåmeis	1
Kjøttmeis	1
Grønnfink	1
Grønnsisik	2
Dompap	1
Sum	39

39 fugl fordelt på 14 ganske normale senhøstarter.

Fjellfanter

Dette fjellet til John Martin har jeg hørt mye om. Nå en helg i september bød det seg plutselig en mulighet til å være med oppover og ta det i nærmere øyensyn.
Naiv som jeg er trodde jeg høst på fjellet var en fargerik greie. Ikke i år. Alt har regnet bort. Var stort sett ikke løv igjen på noen ting. Men morener, stein og lav fant vi mye av! Dovre har helt annerledes fjell enn jeg er vant til. Tøffe greier.
Fugl fant vi heller ikke så mye av. Det var stort sett ganske tomt i terrenget. Men med CD-spiller, solsikkefrø og nye nett i 4,5 m høyde ble det litt å fikle med hver morgen.

Men det ble aldri bråhektisk.

Formiddagene ble brukt til ymse turer. Vi hadde faktisk oppholdsvær og så godt som vindstille tre hele dager! Småfugl og vadere var helt forduftet. Kongeørn på stokkandjakt, myrhauk over Fokstumyra og varslere på flere steder var vel de morsomste. En varsler på 1400 m.o.h. var overraskende. Det var påfallende lite gråsisik. På hele turen så vi under ti stykker. Litt pattedyr, men lite gnagere. Rødrev, hare, røyskatt, rein, elg og moskus.

Forhistoriske rare greier.

Den kvelden vi kom opp så vi kort en hornugle som jaktet bak uthuset. Montro om den lot seg fange med lyd? To mann, nok dingser og nok plass brukte ca en time på å få tak i denne:

Voksen hunn.

De neste kveldene forsøkte vi med perleugle- og jorduglelyd uten respons.
Spurveuglelyd i skumringen derimot gav denne:

Ung hann.

Fascinerende hvor forskjellige ansiktstegninger de har. Dette var ny merkeart for oss begge. Vi pleier å få til sånn passe rettferdig opplegg.

En munk, en flaggspett og to svartmeiser ble i tillegg til hornuglene nye hyttearter.

Hjerkinn 08. - 11. september
Hornugle	2
Trepiplerke	1
Heipiplerke	1
Jernspurv	46
Rødstrupe	10
Rødstjert	1
Svarttrost	1
Gråtrost	1
Måltrost	1
Rødvingetrost	1
Munk	1
Gransanger	8
Løvsanger	3
Granmeis	2
Svartmeis	2
Blåmeis	1
Kjøttmeis	8
Bokfink	6
Bjørkefink	4
Grønnfink	31
Sivspurv	3
Sum	134

Bra sted, bra tur!

Men parkfangsten er ikke død!

Nå der det drøyt 6 uker siden det kom en oppdatering fra parkene. Problemet er ikke mangel på begivenheter, de kommer så alt for tett!
Det er på måkefronten det skjer mest. De voksne hettemåkene har reist til de britiske øyer. 6 stk har vi fått melding om så langt Godt spredt, faktisk helt fra Irland. Ungene fra OA har vi hørt kjedelig lite om.
En svartbak har reist til Hirtshals. Gode bakker bør innom Pedersen der nede for minst en avlesning.
Sildemåkene er på vei til Afrika og har blitt lest av både i Danmark, England og Nederland.
Gråmåkene er mer lokale og meldes inn fra Langvannet i Lørenskog, Operataket og andre eksotiske steder der det deles ut brødskiver.

En klassisk representant. J3771 har vokst opp på Ytre Vassholmen og er her fotografert på idylliske Vaterland.

I Frognerparken har vi funnet igjen en tidligere omtalt gråmåke fra Nakkholmen. Nå var den ikke for liten til å få fargering lenger! Noe ungfugl er også funnet døde allerede, på eller nær hekkeplassen. Det er dessverre sånn det skal være.

Vi som er en del ute ser stadig ting vi ikke er så fornøyde med. Menneskene er noen griser som i sin tankeløshet skader andre. Denne hadde flaks:

Sånn skal ikke fiskemåkebein se ut.

Skal de først være menneskepåvirket liker vi dette bedre:

Litt flaks hadde også en av de lett svekkede lomviene i Bjørvika. Den hadde fått en fiskesluk i seg. Denne ble byttet ut med en mer passende stålring rundt beinet.

Denne har vi derimot ikke funnet igjen

Fiskesene rundt beina er også en gjenganger. Det hadde vi heldig vis ingen bilder av i farten. Kan bli skikkelig stygt. Særlig hos gjess. Blodtilførselen stopper, det hovner opp og foten, eller føttene, dør. Veldig, veldig dumt for en som bruker det meste av livet sitt til å gå rundt å spise.

Hvitkinngåsingen har dreid seg mest om avlesning av fargeringer. Vi er inne i en tid av året hvor de flytter seg en del rundt i byen. Vi ser i den sammenheng at fugler som hekker lengre ut i fjorden kommer inn og beiter for eksempel på Valle Hovin sammen med de helt lokale.
Vi har også registrert at høstjakta er i gang. Forleden kom gjenfunn på to grågjess skutt samme dag. Ny melding kom en drøy uke sener. Da var to til blitt mat. Alle fire på Romeriket. Den eldste merket som 2k+ i september 2007.

De tidligere omtalte svaneungene rundt forbi har vokst seg store og fine. De første har fått ring og et par av foreldrene som manglet fargering har fått denne ettermontert.
Hekkefuglene har vi ganske god kontroll på. Mer om dette kommer senere.
Men de 150+ som ligger i Øyeren hele sommeren, hvem er de?

Det er ganske umulig å summere noen fornuftige merketall, det blir noe nesten hver dag!
Vi får kommer sterkere tilbake når blogg frekvensen får satt seg litt igjen.

I mellomtiden skal vi ut å sikle etter disse:

Det har vært mist to 2k sildemåker i byen i august.

Om å bry seg.

Det har blitt nevnt på denne bloggen at enkelte blir utsatt for mye rart. Nå har det skjedd igjen og vi klarte ikke helt å si nei.

Det begynte med at det ringte en fyr og sa ”Hei, det sitter en hubro i naboens hage. Den har tatt en katt”. Vel, jo, ofte vil jeg tro det dreier seg om kattugler, men de tar tross navnet sjelden katter. Hubro derimot er det litt mer tak i. Det er vel den eneste rovfuglen i landet som aktivt nyttegjør seg piggsvin?
”Den har en blank ring på høyre beinet” sier det i telefonen, ”det står: ja et langt nummer.” Men ikke av den typen vi bruker i Norge… Utenlandske ringer er spennende, men det forteller samtidig at man kan gå helt frem til dyret uten at den flyr opp. Det er egentlig ikke så spennende.

Dette var kroppen John Martin møtte da han kjørte opp for å hente den. Det ble ingen videre diskusjon rundt artstilhørigheten.

Innfangingen gikk etter sigende ganske greit. Inn i et håndkle, pass deg for klørne og opp i en stor pappeske med luftehull. Så langt alt vel.
Men har du forsøkt å få tak i en dyrlege som er god på villfugl lørdag etter 12? Eller hørt låta til Øystein Sunde over lignende temaer? Det er enklere å få til akutt innleggelse av hest.

Da endte dyret i en pappeske i snekkerbua hjemme hos meg. Her fikk vi sett over at den var rimelig hel. Ingen sår eller opplagt brukne større knokler. Strøken fjærdrakt, som tyder på at det dreier seg om en årsunge og en ring som sier Riksmuseum Stockholm. Et digert spisst brystbein, lite brystmuskulatur, men to imponerende føtter!

Etter råd fra folk som har hatt denne typen skapninger i pleie før fikk vi dyttet i den litt næring og fuktighet. En blanding av kyllingkjøttdeig og eggeplomme. Dette skjønner de ikke at er mat, så man åpner bare nebbet og dytter maten så langt ned i svelget man klarer. Det er faktisk så greit, men føles ganske sykt å stå med tynn menneskefinger langt ned i gapet på landets største ugle!

Etter noen runder med dette ble den lei håndtering og valgte å ta til seg oppstykket kyllingfilet for egen maskin. God løsning for alle parter.

Mandag gikk det noen timer med til å få brakt dyret til AviVet som vi har blitt anbefalt for denne type dyr, og deretter til rekonvalesens på Nes.

Nå med votter på for sikkerhets skyld.

Dyrlegen fant ikke noe synlig galt. Ingen sår, brudd eller metalldeler. Den veide 2,1kg, som er i litt i minste laget for hubrodamer.
Dyret er nå satt på oppforingskur i en låve med beskjed om å legge på seg og strekke litt på vingene så vi får se at de beveger seg normalt.

Første dag på rehab

Vi krysser fingrene og får komme tilbake med en sluttrapport om noen uker.