05. april 2010 fikk denne gråsisiken påsatt ring i Turku, Finland. Drøye ni måneder og 70 mil senere (15.07.2011) dukket den opp i nettet på Hjerkinn.
Vis Gråsisik Turku - Hjerkinn i et større kart
onsdag 23. november 2011
Finsk gråsisik
05. april 2010 fikk denne gråsisiken påsatt ring i Turku, Finland. Drøye ni måneder og 70 mil senere (15.07.2011) dukket den opp i nettet på Hjerkinn.
Vis Gråsisik Turku - Hjerkinn i et større kart
onsdag 16. november 2011
Parkblogg ukene 43, 44 og 45.
Nye tre uker har gått og det er på tide med en oppdatering av hva som har skjedd i parkene og langs bryggene. Artsutvalget er i ferd med å stabilisere seg på vinternivå. Det går mest i knoppsvaner og gråmåker. Når temperaturen nå har falt litt er det på tide å få litt mer fart i stokkandfangsten.
I hverdagen ser vi at gråmåker som fikk fargering sist vinter dukker opp igjen og noen avlesninger kommer sigende inn fra omverdenen. Det er i helgene det meste har foregått.
Svanene roter rundt noe alvorlig. Paret innerst i Bunnefjorden har for eksempel tatt med seg to av årets fem unger opp til Lørenskog! Vi har besøkt dem og merket en av ungene. De tre gjenværende vet vi ingen ting om. En har fargering og en er polsk, så de bør la seg kjenne igjen. De er ikke i Sandvika eller rundt Fornebu. Der har vi lett og moppet opp et par andre på veien. I Østensjøvannet er mye som det pleier. Men av ungene i sydenden har nå 4 av 4 ringer! Resten er kjedelig lite opptatt av brød. I samme slengen fikk vi omsider begynt på en ny serie med fargeringer til hvitkinngjessene.
Videre har svanene i Holmendammen og Smedstadammen gjort flygeøvelser. Vi har fått ymse meldinger om både grå og hvite svaner i veikanter, på jernbaneskinner, ned gjennom grantrær og hos veterinæren. På ymse vis har det meste løst seg. Ved siste opptelling mangler bare den ene grå, umerkede ungen fra Holmendammen. Nytt kaos er ventet nå når den første isen har lagt seg på dammene.
Sist søndag hadde vi med oss Christoffer fra Drammen for å innvie ham i gråmåkefangstens edle kunst. Det ble en hyggelig og svært variert dag. Ikke alt virket etter boka. For eksempel ville ikke måkene på Kadettangen snakke med oss etter dette:
Men det ble fugl. Aker Brygge er et rart sted. Der kan de tas for hånd så lett som bare det. På Rådhusplassen setter de ikke beina unner seg i det hele tatt lenger. Merkelig.
Litt fart var det oppe ved Treschows bro også. Mye folk og vi fikk fremvist opptil flere ender i hånden. Noen ringer fikk vi lest av i samme slengen. Han som går rundt og napper alle buksebenet etter brød er merket av PK samme sted i 2008. Den ringen vi ikke dro kjensel på og håpet at var utenbys fra ble satt på av Torben nede på Vaterland i forbindelse med ringmerkingskurset i 2009.
Noen gjenfunn har også kommet vår vei fra Sentralen.
En grågås merket 30. juli 2008 ved Østensjøvannet ble skutt nord Frankriket 13. oktober.
En stokkand merket på Kuba i januar 2010 dro ikke så langt. Han ble skutt ved Skjælholmene i Bunnefjorden dagen før.
Vi har også fått tilbakemelding på de hettemåkene vi leste av eller fanget i vår. Lett varierende i alder, fra 3-21 år gamle. Den eldste ble merket som 1k nær Cambridge 9.desember 1989! Det var god grunn til at denne ringen var så slitt.
Andre veien har vi fått melding om at en hettemåke som av alle ting gikk i et mistnett når vi fanget gråspurv på Olaf Ryes plass 10. april 2010 er lest av i Den Burg på Texel, Nederland. Luringen ble lest av i Oslo i vår også, men unngikk helt å få på seg en fargering.
Det hadde jo vært så mye enklere. Stjerne eksempelt på at det virker er en voksen sildemåke som kom litt for nærme Morten i Frognerparken 17. april. Nå ble den lest av på en fiskebåt utenfor Mauritania! Det er drøyt 4900 km!
Det virker som hettemåkene våre nå er i ferd med å oppsøke mer urbane områder. Det har kommet et par meldinger fra England og Mortenutferdstrang har egenhendig lest av en av ungene fra Ulsrudvann ved Fredrikborg Slottsø nord for København.
Som alltid er gråmåkene litt mer kortreis. Men J3817 fra Alv er førstemann ut av byen, lest av i Porsgrunn sist uke! Det er 139 km.
Vinter, men litt krydder fikk vi tak i før de stakk sydover:
Knoppsvane 4+1
Hvitkinngås 2
Stokkand 6
Sildemåke 1
Gråmåke 12
Bydue 8
I hverdagen ser vi at gråmåker som fikk fargering sist vinter dukker opp igjen og noen avlesninger kommer sigende inn fra omverdenen. Det er i helgene det meste har foregått.
Svanene roter rundt noe alvorlig. Paret innerst i Bunnefjorden har for eksempel tatt med seg to av årets fem unger opp til Lørenskog! Vi har besøkt dem og merket en av ungene. De tre gjenværende vet vi ingen ting om. En har fargering og en er polsk, så de bør la seg kjenne igjen. De er ikke i Sandvika eller rundt Fornebu. Der har vi lett og moppet opp et par andre på veien. I Østensjøvannet er mye som det pleier. Men av ungene i sydenden har nå 4 av 4 ringer! Resten er kjedelig lite opptatt av brød. I samme slengen fikk vi omsider begynt på en ny serie med fargeringer til hvitkinngjessene.
Si velkommen til BAA!
Videre har svanene i Holmendammen og Smedstadammen gjort flygeøvelser. Vi har fått ymse meldinger om både grå og hvite svaner i veikanter, på jernbaneskinner, ned gjennom grantrær og hos veterinæren. På ymse vis har det meste løst seg. Ved siste opptelling mangler bare den ene grå, umerkede ungen fra Holmendammen. Nytt kaos er ventet nå når den første isen har lagt seg på dammene.
Sist søndag hadde vi med oss Christoffer fra Drammen for å innvie ham i gråmåkefangstens edle kunst. Det ble en hyggelig og svært variert dag. Ikke alt virket etter boka. For eksempel ville ikke måkene på Kadettangen snakke med oss etter dette:
Det er enkelte som aldri kan begrense seg…
Men det ble fugl. Aker Brygge er et rart sted. Der kan de tas for hånd så lett som bare det. På Rådhusplassen setter de ikke beina unner seg i det hele tatt lenger. Merkelig.
Litt fart var det oppe ved Treschows bro også. Mye folk og vi fikk fremvist opptil flere ender i hånden. Noen ringer fikk vi lest av i samme slengen. Han som går rundt og napper alle buksebenet etter brød er merket av PK samme sted i 2008. Den ringen vi ikke dro kjensel på og håpet at var utenbys fra ble satt på av Torben nede på Vaterland i forbindelse med ringmerkingskurset i 2009.
Noen gjenfunn har også kommet vår vei fra Sentralen.
En grågås merket 30. juli 2008 ved Østensjøvannet ble skutt nord Frankriket 13. oktober.
En stokkand merket på Kuba i januar 2010 dro ikke så langt. Han ble skutt ved Skjælholmene i Bunnefjorden dagen før.
Vi har også fått tilbakemelding på de hettemåkene vi leste av eller fanget i vår. Lett varierende i alder, fra 3-21 år gamle. Den eldste ble merket som 1k nær Cambridge 9.desember 1989! Det var god grunn til at denne ringen var så slitt.
Andre veien har vi fått melding om at en hettemåke som av alle ting gikk i et mistnett når vi fanget gråspurv på Olaf Ryes plass 10. april 2010 er lest av i Den Burg på Texel, Nederland. Luringen ble lest av i Oslo i vår også, men unngikk helt å få på seg en fargering.
Det hadde jo vært så mye enklere. Stjerne eksempelt på at det virker er en voksen sildemåke som kom litt for nærme Morten i Frognerparken 17. april. Nå ble den lest av på en fiskebåt utenfor Mauritania! Det er drøyt 4900 km!
Det virker som hettemåkene våre nå er i ferd med å oppsøke mer urbane områder. Det har kommet et par meldinger fra England og Mortenutferdstrang har egenhendig lest av en av ungene fra Ulsrudvann ved Fredrikborg Slottsø nord for København.
J8N1 sammen med en danskmerket artsfrende.
Som alltid er gråmåkene litt mer kortreis. Men J3817 fra Alv er førstemann ut av byen, lest av i Porsgrunn sist uke! Det er 139 km.
Vinter, men litt krydder fikk vi tak i før de stakk sydover:
Knoppsvane 4+1
Hvitkinngås 2
Stokkand 6
Sildemåke 1
Gråmåke 12
Bydue 8
mandag 7. november 2011
Carsten iverksetter en gammel plan. Del 5.
Kanskje ikke så veldig gammel, men motivert av forrige vinters innlegg om sidensvans og dertil inspeksjon av herlighetene har det nå vært tid for sidensvansfangst i egen hage.
Nett ble bestilt i sommer og rognebær ble høstet i september før trosten tok dem. John Martin og jeg hadde en veldig hyggelig og produktiv kveld sammen med Jon og Arnkjell og fikk laget ruser. Ikke etter en mystisk amerikansk tegning, men sammen med de som faktisk får det til under norske forhold.
Naturvernforbundets CD med lyd hadde man selvfølgelig fra før.
Neida, neida, neida.
Første forsøk førte til et par svarttrost og kjøttmeis. Drittfugl i stormasket nett. Det føles litt som første gangen man plukker fugl. Alt er bare rot. Det enkleste er å glemme alle plukketriksene man kan og bare tyte dem ut gjennom en maske.
Senere på dagen var en liten svansegjeng forbi. De stoppet opp på lyden, tullet litt med noen epler som ikke hadde falt ned, lekte fluesnappere og stakk. Topp stemning...
Forrige helg ble det forsøkt begge dager fra morgen til kveld. Lørdag oppdaget fin liten flokk på ca 20 fugl lyden. Men tror du de ville ha bærene? Neida, neida, neida.
Da var det bare å hive seg rundt og slenge opp det første og beste nettet man fant. Det måtte dessverre bli et 6m småfuglnett, men tre av gutta klarte å havne i det like vel!
Noen timer senere kom sannelig førstemann tilbake. Han ble sluppet mens flokken var tilstede, men hadde tydelig vis kommet bort fra dem. Nå røk han rett i det stormaskede garnet og var meget enklere å pille ut. Puttet ham inn i rusa som lokkefugl for de andre, men etter 20 minutter i fortvilet ensomhet orket jeg ikke se på ham lenger og lot ham fyke videre til et hyggeligere sted.
Søndagen kjørte jeg samme opplegg uten å se noe gøy fra nord i det hele tatt.
6 m nettet derimot plukket inn litt meis. Morsomst var det med et toppmeispar jeg merket 7. mars 2009. De fikk de flotte ringene 8H00001 og 2 og er innom og viser dem frem et par ganger i året. Midt i villastrøket!
Denne helgen gikk mest til svanefangst og annet tøys. Nettene sto bare åpne et par timer søndag kveld. Tror den unge spurvehaukhunnen som hang der i tussmørket fikk seg en overraskelse på jakt etter kveldsmat!
Mulig jeg fremdeles gjør et eller annet feil. Vi får gjøre som samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, halda fram og søga informasjon.
Da jeg ikke helt stoler på Senterpartiet har jeg snakket med Jon et par ganger underveis. Han kjører samme opplegget som før og har merket 500 så langt i høst. Ein spør seg.
Nett ble bestilt i sommer og rognebær ble høstet i september før trosten tok dem. John Martin og jeg hadde en veldig hyggelig og produktiv kveld sammen med Jon og Arnkjell og fikk laget ruser. Ikke etter en mystisk amerikansk tegning, men sammen med de som faktisk får det til under norske forhold.
Naturvernforbundets CD med lyd hadde man selvfølgelig fra før.
Dette ser vel bra ut?
Neida, neida, neida.
Første forsøk førte til et par svarttrost og kjøttmeis. Drittfugl i stormasket nett. Det føles litt som første gangen man plukker fugl. Alt er bare rot. Det enkleste er å glemme alle plukketriksene man kan og bare tyte dem ut gjennom en maske.
Senere på dagen var en liten svansegjeng forbi. De stoppet opp på lyden, tullet litt med noen epler som ikke hadde falt ned, lekte fluesnappere og stakk. Topp stemning...
Forrige helg ble det forsøkt begge dager fra morgen til kveld. Lørdag oppdaget fin liten flokk på ca 20 fugl lyden. Men tror du de ville ha bærene? Neida, neida, neida.
Denne liten teite cotoneaster saken derimot, den skulle de ha.
Da var det bare å hive seg rundt og slenge opp det første og beste nettet man fant. Det måtte dessverre bli et 6m småfuglnett, men tre av gutta klarte å havne i det like vel!
Noen timer senere kom sannelig førstemann tilbake. Han ble sluppet mens flokken var tilstede, men hadde tydelig vis kommet bort fra dem. Nå røk han rett i det stormaskede garnet og var meget enklere å pille ut. Puttet ham inn i rusa som lokkefugl for de andre, men etter 20 minutter i fortvilet ensomhet orket jeg ikke se på ham lenger og lot ham fyke videre til et hyggeligere sted.
Søndagen kjørte jeg samme opplegg uten å se noe gøy fra nord i det hele tatt.
6 m nettet derimot plukket inn litt meis. Morsomst var det med et toppmeispar jeg merket 7. mars 2009. De fikk de flotte ringene 8H00001 og 2 og er innom og viser dem frem et par ganger i året. Midt i villastrøket!
Denne helgen gikk mest til svanefangst og annet tøys. Nettene sto bare åpne et par timer søndag kveld. Tror den unge spurvehaukhunnen som hang der i tussmørket fikk seg en overraskelse på jakt etter kveldsmat!
Mulig jeg fremdeles gjør et eller annet feil. Vi får gjøre som samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, halda fram og søga informasjon.
Da jeg ikke helt stoler på Senterpartiet har jeg snakket med Jon et par ganger underveis. Han kjører samme opplegget som før og har merket 500 så langt i høst. Ein spør seg.
fredag 4. november 2011
Ringmerking i Klåstadkilen 2011
Jeg flyttet ned til Klåstadkilen, midt mellom Sandefjord og Larvik på sein høsten i fjor. Et fuglerikt område. For eksempel i år er det så langt observert 189 fuglearter her, og rundt 238 arter totalt. Området består av grunne våtmarksområder omkranset av et takrør belte, jordbrukslandskap (korn åkre), frodige åkerkanter og små skoger med edelløvskog og blandingsskog.
I høst ville jeg prøve ut ringmerking her, blant annet for å teste ut merkepotensialet i området, samt hva som rører seg i kratt og siv her på denne årstiden. Merking ble derfor satt i gang i slutten av juli. Noen få nett ble satt opp i åkerkanten, og et nett ble satt opp i takrøret innenfor det vernede området etter å ha innhentet tillatelse fra Fylkesmannen i Vestfold.
Hauksanger merket 31 august.Merke aktiviteten ble veldig sporadisk, grunnet vær, andre gjøremål osv. De fleste fuglene ble merket i august. Det ble bare brukt lyd på trepiplerke. Stedet viste seg å være svært produktivt. Mengden fugl var såpass stor at det ikke var forsvarlig å ha særlig mange nett i bruk. Til tross for relativt få timer alt i alt, ble det totale merkeantallet 1564 fordelt på 42 arter. Av spesielle arter merket kan nevnes, dvergfalk, hauksanger og rosenfink. Til tross for at det stort sett ble merket i åkerkanten, ble antallet acrocephalus bra, med 9 sivsanger, 15 myrsanger og 69 rørsanger. Konklusjon etter sesong avslutning er at her er det mulig å merke mange tusen fugl om man er nok folk, har nok nett osv.
Av fremmed kontroller ble det en på sivsanger. Det har også allerede kommet et gjenfunn på rørsanger:
SIVSANGER Acrocephalus schoenobaenus
Merket: Vassmyra, Mandal, Vest-Agder 19.08.2009 kl. 07:00.
Kontrollert: Klåstadkilen, Larvik, Vestfold 29.07.2011 kl. 06:00.
Distanse: 194 km. Tid: 1 år, 11 måneder og 10 dager.
RØRSANGER Acrocephalus scirpaceus
Merket: Klåstadkilen, Larvik, Vestfold 09.08.2011 kl. 08:00.
Kontrollert: Smukkevatnet, Time, Rogaland 25.08.2011 kl. 07:00.
Distanse: 262 km. Tid: 16 dager.
Rosenfink merket 10 september.
Listen over merkeantallet fra Klåstadkilen i år inneholder også noen merkinger fra foringsplass:
| Ringmerking i Klåstadkilen 2011 | |
| Dvergfalk | 1 |
|---|---|
| Flaggspett | 1 |
| Låvesvale | 1 |
| Trepiplerke | 38 |
| Gjerdesmett | 2 |
| Jernspurv | 13 |
| Rødstrupe | 17 |
| Nattergal | 3 |
| Blåstrupe | 2 |
| Rødstjert | 1 |
| Svarttrost | 3 |
| Måltrost | 1 |
| Rødvingetrost | 1 |
| Sivsanger | 9 |
| Myrsanger | 15 |
| Rørsanger | 69 |
| Hauksanger | 1 |
| Møller | 12 |
| Tornsanger | 61 |
| Hagesanger | 10 |
| Munk | 16 |
| Gransanger | 21 |
| Løvsanger | 587 |
| Svarthvit fluesnapper | 1 |
| Løvmeis | 5 |
| Blåmeis | 79 |
| Kjøttmeis | 122 |
| Spettmeis | 6 |
| Tornskate | 3 |
| Gråspurv | 4 |
| Pilfink | 194 |
| Bokfink | 6 |
| Bjørkefink | 1 |
| Grønnfink | 157 |
| Grønnsisik | 12 |
| Tornirisk | 1 |
| Brunsisik | 1 |
| Rosenfink | 1 |
| Dompap | 3 |
| Kjernebiter | 3 |
| Gulspurv | 24 |
| Sivspurv | 56 |
| Sum | 1564 |
Sivsanger
onsdag 2. november 2011
Lome hoster opp edder og galle.
Nå har det skjedd igjen. Menneskenes skjødesløshet og uvettighet har tatt livet av enda en av svanene våre. En reproduserende, tøff dame i sin beste alder.
Vi har ikke veldig lang historikk på henne. Faktisk bare et snaut år. Men fargeringen har vist seg uhyre effektiv og vi har fort fått vite mye om hva hun har drevet med. Vi tror hun tidligere har hekket på Bleikøykalven. Der fikk de hekkingen sin spolert av rev i fjor. Vi fant eggene slengende rundt over et stort område rundt reiret. Det er mulig de så gjorde et mislykket forsøk til, i Bjørvika. Ute på Sukkerbiten.
I vinter valgte de å bli i en isdekket og næringsfattig indre fjord. Pendlene mellom Vippetangen, øyene, Lysaker og Nesoddtangen. Da havnevesenet lekte isbryter i april fikk hun seg en skikkelig skvis mellom isflak og bryggekanten. Da trodde jeg vi hadde mistet henne. Hun var søkk vekk, vi så bare hannen alene frem til dette bildet dukket opp på ringmerking.no:
Rimelig sen klekking. Tilsammenligning hadde paret i sydenden av Østensjøvannet ungene på vannet allerede 4. juni. Normalen ligger et sted midt i mellom.
Siden har de hengt rundt som en klassisk familie med mor, far og fem unger langs brygger og øyer og lekt Houdini med oss hver gang vi har vært på utkikk etter ungene for merking.
Ca 18. oktober gjorde de noe dumt. De svømte oppover Akerselven til Vaterland. Det har vist seg før å være drepen, bokstavelig talt, for svaner. Denne gangen var det ikke matolje, men såpe utslipp! (Litt motsridene meldinger, men fant ikke såperester, men det skummet og luktet såpe lang vei.) Det har omtrent den samme virkningen på den vannavstøtende effekten i fjærene som olje har. Hvem som fikk på seg hvor mye har vi ikke fått brakt på det rene. Noen sier unger, noen sier voksne. Det har vært meldt om svaner på Operataket som har nektet å gå på vannet. Gjett hvorfor vannfugl helst vil stå på land?
Så ble det stille og vi har lett etter dem. Litt urovekkende å se en voksen med bare en unge i Bjørvika. Eller det blir rapportert en voksen med bare fire unger ved Aker Brygge.
I går fikk jeg telefon om at det sto en svane på en parkeringsplass på Oksvald på Nesodden. Flere hadde forsøk å jage den på vannet, men den ville ikke. Før vi fikk tatt kontakt med noen av de fastboende hadde en barmhjertig sjel ringt viltnemda. De hadde ikke overraskende brukt sin tunge veterinærkunnskap til å avgjøre at fuglen så ”litt syk ut” og løst hele problemet etter børsepipemetoden! Det kan hende jeg tar feil, kanskje er det flere momenter i denne historien jeg har oppfattet feil, men en mistanke sier meg at vedkommende kan mer om rådyr enn fugl.
Litt syk og man fortjener velfersstatens barmhjertighet?
Fantastisk! Kunne man ikke gitt henne en sjanse? Med de vennlige temperaturene vi har nå og litt støtteforing kunne hun vel fått 14 dager på seg? At en svane på en parkeringsplass ved en småbåthavn i november er et stort problem er mer enn hva jeg kan begripe.
Når fuglen først er død er jeg veldig spent på om rette vedkommende klarer å melde dette til Stavanger Museum.
Som en ren inkurie ble også en av hvitkinngjessene også avlivet i går. Jeg har flere ganger tidligere nevnt at vi søpler til naturen til skade for alle de andre som bor der. Bare fordi vi ikke gidder å ta med oss skrotet vårt hjem.
AHP har lenge gått med noe tauverk rundt det ene benet. Dette har selvfølgelig strammet seg og ført til store problemer. Nå hadde det gått så langt at han var for avkreftet til å fly. Denne gangen er jeg helt enig i at avliving er riktigere enn å la ham sulte i hjel når resten av flokken reiser sydover.
At vi aldri kan lære å ta vare på verden rundt oss! Vi burde skamme oss alle sammen!
En iskald marskveld på isen utenfor Akershuskaia.
Vi har ikke veldig lang historikk på henne. Faktisk bare et snaut år. Men fargeringen har vist seg uhyre effektiv og vi har fort fått vite mye om hva hun har drevet med. Vi tror hun tidligere har hekket på Bleikøykalven. Der fikk de hekkingen sin spolert av rev i fjor. Vi fant eggene slengende rundt over et stort område rundt reiret. Det er mulig de så gjorde et mislykket forsøk til, i Bjørvika. Ute på Sukkerbiten.
I vinter valgte de å bli i en isdekket og næringsfattig indre fjord. Pendlene mellom Vippetangen, øyene, Lysaker og Nesoddtangen. Da havnevesenet lekte isbryter i april fikk hun seg en skikkelig skvis mellom isflak og bryggekanten. Da trodde jeg vi hadde mistet henne. Hun var søkk vekk, vi så bare hannen alene frem til dette bildet dukket opp på ringmerking.no:
Tatt inne på byggeplassen på Tjuvholmen 19. juli.
Rimelig sen klekking. Tilsammenligning hadde paret i sydenden av Østensjøvannet ungene på vannet allerede 4. juni. Normalen ligger et sted midt i mellom.
Siden har de hengt rundt som en klassisk familie med mor, far og fem unger langs brygger og øyer og lekt Houdini med oss hver gang vi har vært på utkikk etter ungene for merking.
Ca 18. oktober gjorde de noe dumt. De svømte oppover Akerselven til Vaterland. Det har vist seg før å være drepen, bokstavelig talt, for svaner. Denne gangen var det ikke matolje, men såpe utslipp! (Litt motsridene meldinger, men fant ikke såperester, men det skummet og luktet såpe lang vei.) Det har omtrent den samme virkningen på den vannavstøtende effekten i fjærene som olje har. Hvem som fikk på seg hvor mye har vi ikke fått brakt på det rene. Noen sier unger, noen sier voksne. Det har vært meldt om svaner på Operataket som har nektet å gå på vannet. Gjett hvorfor vannfugl helst vil stå på land?
Så ble det stille og vi har lett etter dem. Litt urovekkende å se en voksen med bare en unge i Bjørvika. Eller det blir rapportert en voksen med bare fire unger ved Aker Brygge.
I går fikk jeg telefon om at det sto en svane på en parkeringsplass på Oksvald på Nesodden. Flere hadde forsøk å jage den på vannet, men den ville ikke. Før vi fikk tatt kontakt med noen av de fastboende hadde en barmhjertig sjel ringt viltnemda. De hadde ikke overraskende brukt sin tunge veterinærkunnskap til å avgjøre at fuglen så ”litt syk ut” og løst hele problemet etter børsepipemetoden! Det kan hende jeg tar feil, kanskje er det flere momenter i denne historien jeg har oppfattet feil, men en mistanke sier meg at vedkommende kan mer om rådyr enn fugl.
Litt syk og man fortjener velfersstatens barmhjertighet?
Fantastisk! Kunne man ikke gitt henne en sjanse? Med de vennlige temperaturene vi har nå og litt støtteforing kunne hun vel fått 14 dager på seg? At en svane på en parkeringsplass ved en småbåthavn i november er et stort problem er mer enn hva jeg kan begripe.
Når fuglen først er død er jeg veldig spent på om rette vedkommende klarer å melde dette til Stavanger Museum.
Som en ren inkurie ble også en av hvitkinngjessene også avlivet i går. Jeg har flere ganger tidligere nevnt at vi søpler til naturen til skade for alle de andre som bor der. Bare fordi vi ikke gidder å ta med oss skrotet vårt hjem.
Så stygt kan det bli.
AHP har lenge gått med noe tauverk rundt det ene benet. Dette har selvfølgelig strammet seg og ført til store problemer. Nå hadde det gått så langt at han var for avkreftet til å fly. Denne gangen er jeg helt enig i at avliving er riktigere enn å la ham sulte i hjel når resten av flokken reiser sydover.
At vi aldri kan lære å ta vare på verden rundt oss! Vi burde skamme oss alle sammen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)