Sildemåker i Marokko.

Andre uken av februar var en solid kontingent norske fuglekikkere på tur til Marokko. Da de fleste av dem er over gjennomsnittlig interessert i måker ble det lest av en haug fargeringer. Nesten 500 avlesninger! Det gir en del etterarbeid når de skal fordeles ut over mer enn 20 europeiske prosjekter. Drøyt 100 avlesninger var av fugl fra Norge. 4 av disse fra Oslo og Akershus!

Det er uvant å se sildemåker i denne drakten.

J4UU ble merket som 1k på Vaterland 14. september. Sett i havna i Agadir 10. og 11. februar.

J3RV ble merket som pullus i Asker 30. juni. Sett i Sidi Ifni 7. februar.

J7RK ble merket som 1k ved Østensjøvannet 9. august. Sett i Dakhla 7. februar. Det er 4527 km fra merkestedet!

J5RV ble merket som 1k ved Langvannet i Lørenskog 18. september. Sett i havna i Agadir 11. februar.

Til slutt tar vi med en som ikke er merket her inne i byen, men i en koloni ytterst i Tromøysundet, Arendal.

J7VC ble merket som pullus på Revsholmen 21. juni.

Sett i havna i Agadir 11. februar. Det er stusslige 3425 km fra merkestedet.

Alle Marokko bildene er tatt av Morten Helberg.

Har jeg nevnt at måker er variet og gøy?



Svaning i Østfold. Runde 2.

Med referatet fra januarturen til Østfold i friskt minne var det nå tid for en ny sjekk. Ikke primært for å merke flest mulig, men vi lurer veldig på hvor ”våre” svaner er om vinteren. En del er jo i Sandvika, men det er mange vi savner. Begge parene i Østensjøvannet for eksempel, og deler av den gjengen som lå ved Kadettangen sist vinter. For å ta det først, vi fant dem ikke. Nå har vi sjekket alle større innmeldte svanekonsentrasjoner i Østfold. Må vi til Sverige etter dem? Eller gjemmer de seg i Vestfold? Eller trekker de mot Randsfjorden og Tyrifjorden? Vi må nok på tur en gang til!

Men det er alltid noe annet spennende der ute.
For eksempel en Mossemerket fyr som er sett flere ganger i Bogstadvannet i 2008. Nå fikk han fargering også.
Fredrikstad sentrum holt langt mindre fugl nå enn da det var kaldt. Svanene tok gjerne brød og viste frem sine umerkede bein. Det kan virke som en del av de med ringer har reist ned til Fuglevikbukta og beiter vannplanter der. Vi fikk lest av en på langt hold og en sangsvane som fikk ringer etter rehabilitering etter Borregård utslippet i 2006.

Så besøkte vi Holm Brygge.

Disse 17 gikk mer enn gjerne på land. Ingen var merket!

Det var heller ikke de 6 vi fant litt lengre ut i bukta. Så rart? Her var hormonnivået lavt og de oppførte seg som flokkfugl. Trakk sammen når brødmannen ble for nærgående.

Så satte vi kursen nordover og tok en på lykke og fromme runde utom Larkollen. Har fant vi langt færre svaner en håpet. Eneste paret vi snakket med var 54A (merket i Moss i januar 2001 og fikk fargering ved Hokksund i januar 2011) som var sammen med en diger fyr som fikk metalring som 2k i Sandefjord i februar 2002. Han fikk nå en ring til.
Ikke uventet havnet veien i Moss. Da måtte vi jo bare kikke på dette Sjøbadet vi bare har hørt om, men aldri sett. Det var noe annet enn vi er vant til!

Disse svanene var usedvanlig vant til folk.

Kjempe gøy. Vi leste av en god slump både svarte og blå ringer. Og en del stålringer. For ikke og blande oss for mye i andres fat holdt vi en lav profil og matet mer enn vi fanget. 01J derimot hadde en stygg sprekk i den nye ringen sin, så vi tok henne inn og byttet den ut. Resten overlot vi til Jo Ranke.
Avslutningsvis gledet vi oss over 30 hettemåker. De er tydeligvis på vei inn allerede. Her i Oslo venter vi dem ikke inn før om en måned. De var litt skvetne, men spesielt en fugl ville hele tiden inn å stå på stranden. En 2k med metallring. Denne fikk vi etter litt tålmodighetsarbeid tak i. Hun er nå lettere og kjenne igjen som J7J8. Forøvrig merket av nettopp Jo Ranke på et skjær i Vannsjø sist sommer.

Det er nesten vår!

Merkeresultatet ble:
Knoppsvane 7+3
Hettemåke 0+1

Vi fikk lest av 14 fargeringer og 7 stålringer utover de vi fikk tak i.

Nok en knall tur!

Parkblogg ukene 4, 5, 6 og 7.

Da har vi gjort unna en hel måned til med vinter. Vi har vært mye på farten, ikke merket de høyeste antallene, men lest en hel del fargeringer og fått mange fine meldinger utenifra.
Det dukker fremdeles opp fugl vi ikke har sett på lenge. De er der ute, de bare gjemmer seg. J2823 har vi ikke sett på et år, men dukket fornøyd opp brygga på Lysaker.
Sindre har tryllet frem enda en av fjorårets gråmåkeunger. J3777 har dukket opp på Vaterland.
J7AM er en av de bare 10 fiskemåkeungene vi fikk tak i på våre turer i fjorden sist sommer. Nå er luringen i Nurlu i Frankrike! Veldig kjærkomment med noe på den arten også.

De overvintrende fiskemåkene i byen vet vi lite om. Noen ble merket ved St. Hanshaugen ved juletider. Disse ses nå med jevne mellomrom både der og på Marienlyst.Takket være denne lille krabaten er alle byens fuglefolk innom med et par brød hver flere ganger i uken.

Oslos mest fotograferte fugl denne vinteren; J4Y5.

John Sandøy er en av dem som stadig viser stor interesse for de måkene som allerede har stålring. Sånt er jo fort spennende når det første man ser er at det ikke står Stavanger Museum på dem!

Her står det helt klart Finland.

Han har fått tak i alle sifrene og krabaten er lest av tidligere vintre i Stavanger!
Det finnes en med Arnhem ring og en Stockholm i flokken også. På toppen av dette er den hvite fargeringen J77S sett et par ganger. Merket som voksen i januar 1996 i Stavanger. Sett flere vintre siden i Mandal og Kristiansand. Denne vinteren har han funnet hovedstaden mer interessang. Spennende, men hvor er dyret om sommeren?

Litt har kommet inn på hettemåkene også. JHV8 er en fugl fra 1997, sett en del ganger i Oslo og er nå i februar ved Breiavatnet i Stavanger.
J1N5 er også en voksen herre. Merket som 3k+ i Frognerparken i april 1998. Sett både der og i England siden. Vi tror han sist sommer hekket på Dokkskjær i Snarøykilen. Ut fra Englandsoppholdet tidligere var det ikke veldig overraskende at akkurat han ble plukket opp av Kane, Ciaran & Co ved Southport Marine Lake. (Det står feil merkedata i denne linken.)

Da har vi på mindre enn et år ”byttet” fugl begge veier med dette prosjektet.
Det blir veldig, veldig spennende og se hvor mange blå ringer vi finner om 5 uker!

Et solid lag fuglefolk har en av disse ukene vært på Marokkotur. Avlesningslistene er lang og ikke helt ferdig vasket og publisert enda. Men de har lekket litt godis under veis. Eget innlegg om dette kommer!

På Kadettangen har det en periode vært så mye is at svanene dro ut i fjorden. Når de så kom inn igjen var ikke alle de samme! Noen har reist videre, andre har kommet til. Dette er spennende. Det har også kommet inn en brødspisende sædgås der ute. Den bør vi vel kikke litt nærmere på?

For første gang siden februar 2008 ligger det en svanegjeng ved Hvervenbukta også. Livet er litt lettere uten is. Der har vi nå ringer på alle 9. Halvparten av dem har vi en del historikk på også.


Knoppsvane 4 + 2
Stokkand 3
Sothøne 1
Gråmåke 4


Tro det eller ei, men vi har vært hele Akerselva oppover etter ender, men i 2 plussgrader og yr virket de ikke. Triste greier.

Her er en som ikke ser trist ut. En byoriginal. Merket av PK ved Smestaddammen i desember 2008. Holder normalt til der, men pendler ned til Frognerparken når det blir for mye is. Noe videre drag på damene har han ikke hatt disse årene. Verken hos brunnakkene som er innom på høsten eller stokkendene han henger med om vinteren.

Svaning i Aust-Agder

I utfluktserien Svaning var det nå Aust-Agder som sto for tur. Denne gangen med John Martin og ikke fruen. Da ble det mye tid til nærding.

15C virket helt fornøyd med 8-10 brødskiver som takk for oppmøte.

Lørdag kjørte vi rundt i nærområdene etter svaner. Vi fant en del is, 5-6 svaner med fargeringer, noen med bare metallring og som var fornøyd med det og noen som absolutt mente det var på tide at de også fikk.
Litt annen fugl fikk vi med oss på veien. De fleste ble bare sett på, men denne ble for fristende:

Ute i Flødevigen hadde vi fått melding om en cr-svane med umerket partner og unge. Der ble det ganske raskt orden i rekkene. Videre på Hasseltangen fikk vi plukket opp tre av en familie på fire. Den siste ungen ville så gjerne, men mor var streng og nymerket og tillot ikke den slags.
Siste stopp for dagen ble Fevik. Dit skulle vi egentlig ikke, men de fem hvite på stranden måtte jo bare mates litt. De var av den typen vi ønsket. De som følger etter deg på land når du ikke mater fort nok! De ble litt skeptiske da vi hadde merket to, men hva gjør vel det når det kommer seks til seilende?

Søndagen brukte vi til noe helt annet. Liten båt i ytre skjærgård. Nærmest vindstille og perioder med sol! En helt fantastisk dag. Der var det mye fugl. Særlig ender.

Stygge anden!

Litt måker fant vi også. Litt få svarte ringer og når man har samme individ på tre lokaliteter i løpet av dagen ble listen litt kortere enn håpet.

J3294 var et hyggelig, men lite variert bekjenskap.

Men vi fant to nye gråmåker. Mindre enn en km fra merkestedet. Noen lever m.a.o. helt marint og må letes etter på andre steder enn ved foringsplasser og fiskemottak.
De svanene vi fant på vår vei viste seg stort sett å være veldig lokale. Bare én ville ha ring.
Helt avslutningsvis måtte vi bare sjekke noen rare, lyse prikker i vannkanten på et av skvalpeskjærene:

Nesten 70 fjæreplytt som lot oss drive forbi på få meters avstand!

Mandag pakket vi huset og satte oss fore å sjekke flest mulig viker og kiler fra Grimstad til Kristiansand. Dette skal etter sigende være skikkelig vintersvaneland. Etter en liten svanefangst underveis holdt vi kaffepause på Barbu. Ingen hvitvingede måker i sikte. Ingen svarte ringer noe sted. Bare en 4k gråmåke med stålring. Han var ikke så vond og be og viser seg å være merket som en del av ringmerkingskurset på Bleikøykalven i 2009! Ikke sett siden merking, nå er det litt enklere med J3317 om det andre beinet.

Litt ekstra gøy å finne igjen sine egne.

Grimstad var regntung og litt skuffende. Fikk lest et par Vest-Agder måker og fant en som må ha ringduegener i seg.

Eller strandsnipe:

Til slutt pyntet vi litt på en diger sjefssvane. Han fikk stålringen sin i Lillesand i 2000. Da dro vi like godt dit. Ikke noe måkegøy, "havnesjefen" har alle ringer i orden fra tidligere og nå har hans fru det samme. Dagens store svanetall skulle gjøres i Høvåg. Det største og hviteste vi fant der var is. Og en ganske i veien, eller ut av veien, kassebil.

Ting tok sin tid...

Det ble med en, en hann som allerede hadde fått stålring i Bertesbukt i Kristiansand i 2003.

Lett lei tok vi siste stopp i Gjestehavna i Kristiansand. En del is der også, men vi kunne jo kikke over beina på måkeflokken i det minste. Litt forvirrende lyd i dem, det var 100+ fiskemåker! Sånt er vi ikke vant til fra hovedstaden. 10 ringer lest på kjappen før vi måtte frem med brød. Derfra ble alt lett nervøst. Det sto plutselig en diger lys fugl midt i haugen:

Fin, men ganske skeptisk til våre forslag.

Som om det ikke var nok vimset det rundt en liten måkefrøken med ring på tibia. En sånn aluring med brett på! Enden på visa, etter mye brød, nesten, lokking, truing og omorganisering, endte vi med fiskemåka. Som håpet sto det Estonia på ringen!

Kjempegøy! Vi får komme til hvornår hun er merket.

Det var i ferd med å bli helt mørkt og fiskemåkene sto igjen ute på isen. Grønlandsmåka og John Martin sto på brygga og glante på hverandre og et hav med brød. Sterk avslutning på turen!

Samlet ble det merket:
Knoppsvane	16+2
Stokkand	1
Fiskemåke	0+1
Gråmåke	0+1
Polarmåke	1
Sum	18+4

Knalltur. Vi fikk sett en masse og plukket på en del svaner. Hadde vi visst det vi vet nå, ville vi nok prioritert uthavnene litt høyere. Og det er vel grunn nok til å ta en tur til?