Parkfangst uke 49 og 50

Måker er fremdeles litt gøy. At vi leser av hverandres som flytter seg mellom Frognerkilen og Frognerparken er ikke så overraskende. Derimot hadde jeg ikke ventet at en med ring jeg snappet inn ved Nybroa skulle vært merket av John Martin på Kadettangen 5 dager før! Samme sted dumpet det inn enda en med svensk ring!

I Frognerparken startet John Martin sin plastringmerkekarriere forrige helg med to 1k gråmåker. Måkene var ivrige, men det ble fort busslastene med turister også. Hyggelig å snakke om ringmerking på engelsk og fingerspråk, men det blir ikke noe merking av det. Sist helg var været surere og turistene færre, men da var det heller ingen måker. Bare hettemåkene var nede og snappet brødbiter uten egentlig å lande. Til slutt var det bare å nøye seg med stokkandfruen på bildet over.

Unge Lome har også vært på tur rundt om kring i nabofylket.

Det ligger fremdeles en god gjeng svaner ved Kadettangen. Disse mates forholdsvis friskt og vi er redd ikke alle kommer til å trekke utover i fjorden. Det er nå over 25 av dem og isen spiser opp mer og mer åpent vann. Dette er ingen heldig kombinasjon, Sandvika er farlig. Sist uke forsøkte en 4k fyr seg på en spasertur på E18. Det var ikke noe lurt. Der mistet vi en fra 2007 som skulle inn i hekkebestanden.

Litt har det blitt, ikke så veldig mye spennende. Det monner jo selv om vi ikke helt får til de antallene andre gjør.

Resultat
Knoppsvane	1
Stokkand	18
Sothøne	1
Gråmåke (+ 3 plastringer)	6
Bydue	2
Sum	22

Boltsaks

Det har hopet seg opp en del ”gjøre inne hjemme” oppgaver i det siste. Det er visst snart jul. Men dette kan fint kombineres med nett på foringsplassen.


Boltsaks er et flott kallenavn. Det er egentlig ganske fornøyelig å lese dansk.

Stort sett går det i de faste meisene, en rødstrupe som frister lykke på andre vinteren, stillits som flyr over eller spretter ut og det lokale svarttrostparet.
Nytt denne helgen var at dompapen går helt inn på brettet. Lørdag var første gang jeg merket dem i egen hage.
Søndag morgen midt i frokosten dundret en hunn inn i nettet. Lot meg ikke forbause over det, de er biffigere en for eksempel blåmeis. Men var hunn ikke veldig beige i stede for grå? Er ikke det nebbet lyst, ikke svart? Og hvorfor er det så digert? Jeg må ha sett rimelig forundret ut de sekundene jeg brukte på og summere dette og konkludere Kjernebiter!


Litt stressa fotografering, det var mange protester fra han lokale helten som dingler nede i høyre hjørnet.

Summert gav helgen:
Kjøttmeis	3
Stillits	2
Dompap	3
Kjernebiter	1
Sum	9

Ikke så mange, men behagelig variasjon:)

Sidensvans

Det er alltid like deprimerende at en flokk med 50 sidensvans flyr forbi, setter seg i treet rett over nettet, spiser litt av rognebærene du har lagt ut, og flyr videre… Derfor tenkte jeg at det var på tide å gjøre et lite støt for å bedre situasjonen. så problemet er altså, det merkes litt lite sidensvans i Norge;

Og det har denne mannen tatt konsekvensene av og gjort noe med:

Bilde av en Fornøyd Jon Evenrud som er ideskaperen bak opplegget og den ivrigste sidensvansmerkeren i Norge pr dags dato. (jada jeg vet at det er ringtrost (Turdus torquatus), men jeg hadde ikke bilde av Jon med Sidensvans, så et par skarve ringtrost får gjøre nytten) Foto: Trygve Danbolt

Og denne mannen fått nyte godt av opplegget til Jon:

Bilde av forfatteren med et knippe nymerket sidensvans (Bombycilla garrulus) klar til slipp i november 2008) Foto: Jon Evenrud

For å illustrere hvor effektivt Jons opplegg egentlig er har jeg fått fatt i noen tall som viser hvor mange sidensvans Jon har merket, og hvor mange som er merket totalt i Norge:

År	Antall merkinger hos Jon	Totalt i Norge
2010	900	Ikke tall
2009	686	828
2008	1580	2227
2007	522	1228
2006	620	878

Kilde Jon Evenrud og Alf Tore Mjøs

Altså er over 50% av Sidensvansen som er ringmerket i Norge de siste årene, ringmerket i hagen til én ringmerker i Norge. Det er i grunnen ganske rart siden sidensvansen finnes over hele landet nord til kirkenes (Norsk vinterfuglatlas 2006)

Så var det oppskriften på suksess:
Utstyr:

• 1. stk boomplaster
• 1 stk CD med sidensvanslokkelyd(”fuglelyder” av Sten Wahlström Naturvernforbundet 1995
• Valgfritt antall Småfuglruser med forlengede innganger ca 10 cm, og litt større enn på spurvefugler, vaderinnganger blir for høye, men kan godt bare plomberes litt i overkant.
• En fryser full av rognebær
• 30mm mistnett med tynn tråd
• Friserte rognebærtrær eller rognasal (trolig fungerer også andre trær og busker

Fremgangsmåte.

1. Bestill minimum 2 stk 30mm mistnett med tynn tråd fra http://www.naturogfritid.no/ god tid i forveien da det tar om lag 6 måneder før nettene kommer.
2. Lag til ruser med 10X10 cm åpning, lag tunnelen inn ekstra lang slik at de ikke finner ut igjen. Jo større hull det er i nettingen dess mindre skeptiske blir fuglene, men er det snø og rognebær og en sidensvans har gått i fella, da kommer resten også!
3. Bestill naturvernforbundets cd med fuglelyder ” fuglelyder” av Sten Wahlström også på natur og fritid. Finn frem til spor 20 på CD B. Andre lydopptak fra Europa er prøvd ut, men har liten eller ingen effekt.
4. Friser en rekke med busker eller trær slik at de blir om lag 2 meter høye. Disse brukes til å henge rognebærene på.
5. Høst rognebær gjerne hele klaser og små grener med mye bær slik at det går greit å henge opp i buskene. Fyll opp en stor fryser slik at du har et godt forråd til vinteren. Plukk mye i år med mye bær, i dårlige år er det vanskelig å finne nok, og da har bærene enda større effekt. En greinsaks med langt skaft er et godt hjelpemiddel til plukkingen.
6. Sett ut rusene på bakken, fyll rognebær inni, og strø noen utenfor på bakken.
7. Sett opp nettene i en V rundt de friserte buskene (Se tegning) og heng rognebær opp i busken, eventuelt legg ut på et foringsbrett.
8. Sett ut Boomblasteren like ved nettet, gjerne med litt guffe på
9. Hold nettet under oppsyn, når det kommer en flokk sidensvans så vent til hele flokken har gått i rusa eller nettet, det tar som regel ikke mer en 30 minutter fra flokken peiler seg inn på rognebærene til de sitter i nettet.

Under her har jeg prøvd å tegne opplegget sett ovenfra:

Litt om området til Jon,

Ringmerkingen foregår i hagen til Jon, og det er i utgangspunktet ikke en spesielt god lokalitet. Opplegget er ikke mer en 10 meter fra husveggen.

Det er åpen plen, med to store epletrær tegnet som grønne kryss på tegningen, i nærheten. Disse epletrærne fungerer som landingspost for sidensvansen, + at nedfallsfrukten nok har en effekt for å trekke dem til seg.

I 2005 -2006 brukte ikke Jon nett i det hele tatt, og han legger til at ruser er det mest effektive om vinteren når det er snø og kaldt.

Ønske med dette innlegget er dermed å vise hvor greit det egentlig er, og kanskje om mulig få mangedobla merkeantallet på Sidensvans rundt i Norges land.

Men også til dere som vil ha denne flotte fuglen på foringsbrettet, høst inn rognebær på høsten, og legg i fryseren. Plant gjerne rogn, rognasal eller berberis i hagen, og la nedfallsfrukten ligge på bakken (eventuelt ta den inn, og kast den ut når snøen kommer) det er bare bra om eplene er litt myke.

Noe annet som også er effektivt er å slå en mengde spiker inn i en planke slik at de stikker gjennom (bruk litt grov spiker de er ikke så spisse) del så en mengde røde epler i to, og tre dem på høykant inn på spikeren. Sørg for at de har den røde siden i forskjellig retninger så det ser mer fristende ut. Planken legges på bakken, eller henges mellom to busker.

Lykke til.

Eventuelle spørsmål, bare å sende meil til forfatteren så skal jeg svare etter beste evne.

Forfatter Trygve Danbolt

Parkfangst uke 48

Nå var det plutselig så mye å fortelle om at parkfangstbloggene kommer litt tett.
For noen uker siden skrev John Martin at det var vannfugltid. Stemmer bra det. Godt oppildnet av hva andre får til, ble det satset litt tyngre sist uke.
Først småstuntet vi litt i ukedagene. Lunchen kan jo godt brukes til å sette fargering på måker man har vært med å merke som pullus!


Denne krabaten ble merket på Nordre Sundbyholmen i forbindelse med ringmerkingskurset i 2006.

Søndagen kom med etter forholdene mildt vær. Sånt må man benytte seg av og de aller fleste andeforingene langs Akerselven ble besøkt. Først alene, så i følge med Morten Helberg. Vel nede på Vaterland slang John Martin seg med også.
Vi fikk en sjelden oppvisning hvordan man ikke bare finner måker med ring, men også få tak i dem! For en som går mye alene var det veldig hyggelig og lærerikt å være flere!



Ikke overraskende var det flest 2k fugl som hadde ring. To fra Bleikøykalven og en fra Alv. Den fjerde derimot har svensk ring! Det er mye spennende der ute, det er bare å lete.


Ser han ikke veldig svensk ut?

Både med og uten vilje ble det plukket inn noen kontroller av duer og ender også. En bydue Torben merket ved Nybroa i november i fjor går der enda. En stokkand som ble merket som pullus i Hovindammen i sommer, har blitt til en hann og har flyttet ned til samme sted.

For å toppe utflukten avsluttet vi med å plukke inn hver vår svane på Kadettangen. Så var det plutselig mørkt…

Oppsummert gav denne ukens innsats:
Knoppsvane	2
Stokkand	33
Sothøne	1
Gråmåke	8
Bydue	13
Sum	57

Som om dette ikke var nok er det ettermontert plastring på en knoppsvane og fem gråmåker.

Komme seg ut no!

Oppdatering:
Slik kan det oppleves av forbipasserende. :)

Parkfangst uke 46 og 47.

Vinter er fint. Det blir litt mer fart i sakene bare man kommer seg ut. Ingen oppsiktsvekkende arter eller hybrider og melde fra disse ukene. Men to svaner merket i arbeidstiden en nesten vanlig fredag er fint! Fikk tak en ungfugl jeg har ønsket meg nede på Vaterland om morgenen. Noen timer senere kom det tekstmelding fra Torben om at det lå et par uten unger ved Operaen. For ned og matet litt på dem. Tror faktisk ikke det var det samme paret som jeg forsøkte å gjøre meg venner med der nede for noen uker siden. Her var det nemlig hannen som hadde ring. Forsøkte å ta ham inn for kontroll, men på en eller annen måte klarte de å bytte plass. Jeg må ha sett rimelig forbauset ut da jeg fant to umerkede bein! Det har hun ikke lenger…



Videre har hverdagene gått uten det helt store trykket. Et og annet har det blitt, men det føles litt feil og reise inn til byen i helgene etter fugl. Har like vel kjørt en runde etter svaner. Fant to par med to unger hver. 7 av disse har plastring! Den 8. har ”bare” metallring. Må vel si meg rimelig fornøyd.



Nå er de rimelig greie å få lest av!

En liten lunchstopp ved Treschowsbro på Sagene sist uke viste seg å gjøre susen. Der er de alltid greie med meg!

Resultat
Knoppsvane	2
Stokkand	13
Fiskemåke	1
Gråmåke	2
Bydue	4
Sum	22

Foringsfangst med minst en vri.

Fuglebrett i hagen trekker til seg de rareste dyr. Blant annet skjærer. De vet utmerket godt hvor nettet mitt står og de fant ikke meisebollen foran strikknettet interessant i det hele tatt. Det gode gamle brettet med brødsmuler derimot. Men hjemme hos meg er ikke alt helt vanlig hele tiden. Drar en fugl som er litt tyngre enn en meis i brødskalken klapper nemlig døren igjen bak dem. Ganske overraskende for de fleste. Patentet har vært litt i ulaget, men ble fikset fredag kveld. Skjære gikk rett på i grålysningen! Vel og bra det, men den lange, røde katta jeg ikke hadde sett før som forsøkte å hoppe opp til fella var veldig annerledes?


Tatt gjennom vindusglasset.

Gikk nå ut og hentet skjæra mens reven satt nede i hagen og så på. Straks jeg var inne igjen ble alle busker gjennomsnust en gang til. Tror den var litt skuffet over at byttet i buret var borte. Derimot så han ganske fornøyd ut da han fant Fete Hr. Rotte. Han (altså Hr. Rotte) har mesket seg på nedfallsfrø i lengre tid. Det sluttet han med forleden da han gikk på det hundre år gamle ostebittrikset. Stivfrossen, men ypperlig revemat.

Det er også solsikkefrø fant jeg ut. Mens jeg satt på trappen kom Mikkel og ryddet i det jeg hadde lagt ut på bakken. Lyder reagerte han lite på, men beveget jeg meg litt fort spratt han to meter til siden. Kjapp fyr! Først når det var tomt forsvant han videre over i naboens hage og jeg kunne åpne nettet.

At noe av det første som skjedde var en flaggspett i nettet, den første hjemme på nesten to år, kom litt i skyggen opplevelsesmessig.
Også alt dette før frokost!

Resten av dagen gav ikke det helt store annet enn at den andre skjæra var like dum som den første. Dette gjør de nok ikke en gang til. Nå kan jeg begynne å fore de små småfuglene igjen!

Resultat
Flaggspett	1
Blåmeis	5
Kjøttmeis	3
Skjære	2
Sum	10

Tror stillitsen synes det ble mye mas og gikk på buffeten til naboen i stede.

Vannfuglsesong

Sesongen er selvfølgelig hele året, men nå tror jeg mulighetene er ekstra gode. Lørdag var jeg en tur på Østensjøvannet sammen med Inger Johanne. Snø og sur nordavind er ikke det beste været å være ute i, men det gjorde at det var lite turfolk og hunder. Og endene var sultne. Tidligere i uken hadde jeg sett meg ut en ung sivhøne som var uredd og glad i brød. Det tok bare et par minutter før den hadde fått ring. Litt fornøyd med min første sivhøne :-)

Sivhøna rett før den får ring. Begge foto Inger Johanne Aag

Så var det til å plukke noen stokkender. Som vanlig har de aller tøffeste allerede ring. Sett rett ovenfra var det ikke lett å se hvilke som hadde ring og da var det veldig greit at Inger Johanne kunne stå på siden og fortelle hvem som skulle plukkes. Det største problemet var egentlig at det var en haug (bokstavlig talt) med byduer som gikk i veien. Så jeg plukket noen av dem og. Dessuten hadde jeg en restserie med seks osloringer som jeg ville bruke opp... Hadde det ikke vært så surt vær, kunne det blitt noe mer.

En gråmåke var blind på ett øye, men virket ellers frisk. Den kunne lett vært fanget med hendene, men jeg lot den jo selvfølgelig være.

Østensjøvannet 20. november
Stokkand	3
Sivhøne	1
Bydue	6
Sum	10

Kassetid

Kasser kan lages og henges opp hele året. Rekker man ikke inneværende sesong, er de klare for neste.

Skal man lage en kasse, finnes mange gode tegninger og på nett. Ofte er det kasser av enkleste og billigste type og alle er ikke like hensiktsmessige for en ringmerker. Derfor har jeg laget en liten oversikt her på bloggen med bilder og gode innspill fra Carsten. Eventuelle feil er derimot bare mine og det er fint om det kommenteres her så skal jeg prøve å rette opp.

Gå til "Fuglekasser"

Siden ligger også under "Lenker" på høyre side.

Parkfangst uke 44 og 45.

Rapportene fra parkene pleier å begynne med at det kunne vært så mye bedre. Men ikke denne gang, nå har det vært helt kanon!
Riktig nok kunne jeg fått mer ut av den første uken, men det ville seg ikke. Som trøst hadde en gammel kjenning av en svane omsider bestemt seg for at det var på tide med plastring. Den kler ham!



Den mest spesielle historien utspant seg fredag morgen. Jeg spaserte oppover langs Akerselven på vei til jobben og plukket inn litt duer og ender. Ikke noe unormalt i det, men den ene anda ved Ankerbroa var da veldig rar? Grønt stokkandhode, men vesentlig mindre, mørkere og beveget seg mer som en krikkand. Tom for lokkebrød fikk jeg noen litt dårlige bilder før den forsvant.
Nå hadde det seg sånn at PK var ute på lunchtur noen timer senere og helt tilfeldig var jeg og mer brød tilbake ved elven! Veldig rart… Tassen skjønte hva brød er til og vips lå han i fanget for dokumentering!

Noen som husker dette litt umake paret fra i vår?


Foreviget av vår eminente hoffotograf Inger Johanne.

Hva skjer om du tar grønnfargen og båndet på tuppene av de store dekkerne fra denne vingen



og blander med de svarte og hvite svingfjær tuppene herfra?



Blir det slik?

En salig miks.
På tross av at det dreier seg om våre to vanligste gressender kan dette, uten at jeg er alt for sikker i min sak, være den første krikkand x stokkandhybriden som er påvist her i landet!
Har funnet bilder av lignende figurer fra Danmark og Finland, men ingen fra Sverige. Så rart?

Videre biter duene så jeg til slutt ikke gadd mer og selveste Østensjøvannet stilte opp med et par krydderarter på toppen av de høye antallene fra resten av byen!
Ble bra dette.

Vi har også fått en kontroll på en av måkene som ble merket på Bleikøykalven i 2009. Hyggelig det, men noe skurret når en 2k sildemåke henger nede på Vaterland i november. Ikke så den helt sånn ut heller. Putter den på tabbekvoten og endrer art til gråmåke.

Det er bare å komme seg ut!

Resultat
Knoppsvane	1
Grågås	1
Hybrid krikkand x stokkand	1
Stokkand	15
Sivhøne	1
Gråmåke	3
Bydue	36
Skjære	1
Sum	59

Gråsisik Hjerkinn - Skåne

Det er alltid moro når fugler man merker blir funnet igjen. Og enda bedre når de har reist utenlands. Denne gråsisiken fanget jeg i en ruse på Hjerkinn 06.06.2008 som 1k. 30.10.2010 ble den kontrollert 792 km unna i Bingsmarken, Skåne. Dette er den andre gråsisiken jeg har merket og söta bror funnet igjen. Med tanke på at det er ganske liten sjanse for at en gråsisik blir funnet igjen, er jeg godt fornøyd med det.


Vis Hjerkinn - Skåne i et større kart

Da jeg fikk meldingen om denne kontrollen, syntes jeg ringnummeret så kjent ut. Etter en rask sjekk i databasen fant jeg ut at det er en gjenganger. Etter merkingen har jeg fanget og kontrollert den 4 ganger, senest i juni i år. Tydeligvis en lokal fugl.

Dette innlegget er nummer 100 i år på bloggen. Gratulerer til alle som har bidratt!

Strikknett er gøy!

Som så mange andre har jeg en liten foringsplass i hagen. Der er det på denne tiden rimelig godt besøk. Meis, meis og meis. Men også en del stillits. De er noen luringer. Uansett hvor jeg setter nett går det bare i en eller to på hvert forsøk. Når jeg går ut for å hente blåmeis, flyr de fra materen, oppover i busken og rett opp i nærmeste tre. De tar samme veiene ned igjen.

Forleden hadde jeg glemt å fylle materen. Da holdt de stort kalas på alt sølet på bakken. Savnet umiddelbart en passende ruse. Jeg har en rull netting, men litt lite tiltakslyst.Det gikk vel tre dager før jeg kom på at jeg har et ministrikknett liggende! 2,2 m X 2,0 m.

Minefelt for småfugl. Legg merke til at jeg ikke har plass til å dra strikkene rett frem som normalt. De går opp, rundt en liten trinseting og ned igjen.

Fikk satt det ut en kveld i forrige uke og lot fuglene bli vandt til at det var enda noe mer rart på gang. Lørdag morgen var solsikkemateren tatt inn, men rikelig med frø var strødd strategisk på bakken. Dette virket etter all forventning, kunne sitte inne på et varmt kjøkken og når egnet bytte var i fangstsonen trykket jeg på den elektromagiske uløserknappen. Whooch, fuglene fanget.

De kan komme igjennom hvis de vil. En spettmeis klarte det, bare for å bli fanget en gang til 15 minutter senere! Trikset er å legge et tøystykke over så det blir mørkt og de holder seg i ro.

Denne krabaten driver fremdeles og bytter kroppsfjær.

Tenkte å gjenta suksessen søndag, men det var ikke stillitsen enig i. Alt for mye folk som raket løv i hagen. Meisene derimot datt inn i som de pleier og i skumringen ble det en ung rødstrupe.

Denne kjøttmeis damen skal få en tøff vinter. Den andre vingen var minst like fillete, men ikke symmetrisk. Stjerten derimot var helt strøken. Ut fra hånddekkerene ser det ut som en 1k. Men da skulle den jo ikke vært i svingfjærmyting i det hele tatt! Ringen hennes forteller at hun er fra 2007. Vi får se mye rart?

Lørdagens stunt gav følgende merket:
Kjøttmeis	1
Spettmeis	1
Grønnfink	4
Stillits	12
Sum	18

Parkfangst uke 42 og 43.

Nå er det fin høst og tiden for å trappe opp parkfangsten.
Uke 42 gav en forsmak på vinteren. Kalde fingre og vanskelig å få endene dit man vil på grunn av is! Heldig vis bedret det seg litt og det har vært rett så trivelig utendørs.
En liten ettermiddagstur til Lilløyplassen resulterte i at den siste av ungene i den familien som har ligget i Storøykilen den siste tiden fikk ring. Og jeg som trodde den gjengen kjente mine hensikter?


En bråkemaker jeg fant langs Akerselven.

Igjen har Torben meldt om svaneaktiviteter i indre havn. Fant et svært brødivrig par på skråplanet av Operaen. Hun merket som voksen i Moss i 2003, han var umerket! Spennende. Med ørten busslaster med japanske turister var selv jeg litt reservert. Svingte innom morgenen etter, men da var selv følgelig fuglene fløyet! Dumt.
Var en liten tur forbi Langvannet og Lillestrøm senere samme morgen, i is og tåke. Det gav ikke det helt store. Må nok fryse på litt mer i innlandet først.

Byens parker derimot er fulle av sultne duer. Noen har det blitt i farten, men det har ikke akkurat vært satset hardt.

Det mest forvirrende som har skjedd var konsekvensene av at det nå ligger en enslig knoppsvane i Middelalderparken. Oppdaget den sist torsdag morgen og stoppet for å finne ut hvem det var. Viste seg å være helt ringløs 3k lignende sak. Kom nærmere på brød, men ikke nærme nok. Det kom også svømmende en litt merkelig gråmåke. Liten, nett, lys, beveget seg litt langhalset som en hettemåke! Knipset et bilde av den i farten og så gikk kamra tomt for strøm.

Dette er etter all sansynelighet OAs første kaspimåke.

Somlet litt før det kom ut på Artsobservasjoner, men da gikk det ikke mange minuttene før Bjørn Olav hadde tenning. Dette luktet det kaspimåke av!
Siden har han lett og lett over hele byen. Vi skulle så gjerne ha fått sett nøyere på tegningene i vingen. Tror du vi fant den? Eller noe som lignet? Neida.

Men etter at ymse utenlandsk ekspertise har fått sett bildet svarer alle entydig; Cachinnans!

Etter dette tok jeg et raid i Sandvika og utover i Asker etter svaner. Fant ingen! Så dem ikke en gang. Trøsten var at endene i Asker, de som skal til Russland, var like greie som de pleier.

Resultat
Knoppsvane	1
Stokkand	13
Hettemåke	1
Gråmåke	2
Bydue	11
Kråke	1
Sum	29

Tålmodighet

... er av og til en dyd. I sommer kjøpte jeg inn noen klappfeller med tanke på å fange måker, kråkefugl og annet på steder der mistnett ikke egner seg eller er tungvint. Første forsøket ble etter skjæra på hytta, agnet med kanelbolle og rigget med nappvarsler. Lite vellykket, men det gikk da i to linerler og en fjellrotte. Siden har jeg hatt en av fellene liggende i bilen i tilfelle sjansen skulle by seg.

Lørdag var jeg en tur i skogen for å fjerne et ekornbol fra en kattuglekasse og legge ut litt fuglemat. Egentlig hadde jeg tenkt å vente til snøen kom (for å kunne kamuflere den) før jeg prøvde fella på nøtteskrikene, men nå det ble for fristende. Fire stykker kommer med en gang jeg legger ut litt nøtter. Så etter å ha sett på at de propper kråsen full av nøtter til fasongen blir mer lik en stokk enn fugl, rigger jeg fella med peanøtter og venter i bilen til de kommer på neste runde. Mens skrikene er borte danser meisene på maten. Heldigvis uten å løse ut fella.

Når nøtteskrikene dukker opp viser det seg at de ikke er skeptiske og ganske snart begynner de å spise av åtet. Men de spiser veldig pent uten å løse ut triggeren. Og for hver bil, syklist, turgåer eller jogger som passerer, skremmes de vekk. Med puddelutstilling 50 meter unna og traséen til et orienteringsløp for pensjonister gjennom foringsplassen, blir det ikke noe fangst før etter nesten en time. Heldigvis var den alene, så de andre ble ikke skremt. Jeg prøver litt til, men gir meg når fella er tom for nøtter.

Siden det også var så mye skogsmeis måtte jeg ta med nettet en tur også. Denne gang var det overhodet ikke nødvendig med tålmodighet. Fra nettet var oppe, var det bare å begynne å plukke med en gang. Da jeg hadde tatt ut 25 stykker, pakket jeg nettet sammen og merket fangsten. Dette er en liten foringsplass og det er antagelig ikke så mye mer fugl i området enn det som ble merket. Fem fugler av ulik art hadde ring fra før. En toppmeis, granmeis og spettmeis var merket på samme sted i fjor, en blåmeis var fra et kull jeg merket i vår i en kasse 500 meter unna og en kjøttmeis ble merket som pullus i 2008 700 meter unna. I april i år kontrollerte jeg en fra samme kull på samme sted som i dag.

Nok en gang kom klappfella fram. Etter forrige forsøk var det noen småting jeg passet på å gjøre. Nøtteskriker liker ikke lealøse feller, så den ble stødig plassert. Ikke ha for mye nøtter utenom fella, det kan ta tid før de begynner på åtet. Og så ladet jeg med noen meisebollebiter for å løse ut lettere. De må hakkes på for å deles opp. Denne gangen tok det tid før de viste seg. Først kom en skjære. Den første jeg har sett på foringen. Ja ja, skjære er moromt det og. Etter nesten en time venting kom det en nøtteskrike som tydeligvis ville sikre seg maten før skjæra og løste ut med en gang. Skjæra skvatt godt. Spørs om jeg ser den igjen. Selv om det ble litt venting er jeg godt fornøyd. Det virker!

Resultat
Granmeis	5
Toppmeis	1
Svartmeis	2
Blåmeis	6
Kjøttmeis	5
Spettmeis (europaea)	1
Nøtteskrike	2
Sum	22

Parkfangst uke 38, 39, 40 og 41.

Tiden flyr og det var plutselig på tide med en liten oppdatering fra strender og parker.
For min egen del har det ikke vært den helt store satsingen hvilket tallene bærer preg av.
Svanene har blitt fulgt opp, men i Østensjøvannet er de mer etter vannplanter enn brød og i Bunnefjorden er det en form for sort hull! Jeg vet det holder til 10 svaner der, men jeg kan ikke finne dem igjen! Helt borte. Særlig de 7 som ikke har plastring.
Fantastisk.

En gjeng jeg har fått pratet litt med er paret som har ligget ved Operaen i sommer. De gjemmer seg stadig, men de hadde ikke regnet med at Torben som jobber der nede sladrer til meg om hvornår de er der! Etter at jeg en regntung ettermiddag med lite turister fikk lest av foreldrenes ringer og merket en av ungene sliter jeg litt med at de også har mistet tilliten.


Disse er tydelige og greie å lese av selv i vannet.

Et par brød til, så er vi vel venner igjen.
Tror forresten de hadde reiret i Paddehavet. Hvem det var som hadde reir i Bjørvika har jeg dessverre ikke klart å finne ut av.



På måkefronten skjer det også litt. Morten Helberg fra Mandal har som mange vet en hang til plastringer. (Ja, det var han som synes jeg var gammeldags da jeg tenkte å merke måker med bare stålring.) Han bor nå mer eller mindre i Oslobyen og da skjer det ting. Så langt har fire allerede merkede gråmåker blitt plukket inn for kontroll og fått ettermontert plastring med kode. Følg med og rapporter inn på ringmerking.no.
Vi var i Frognerparken og luftet litt tørt brød her forleden. Fant et par merkede måker, men fikk bare tak i en.


Merker som 1k av PK på samme sted for 4 år og en dag siden!

Ikke så mye spennende å se annet enn en fossekall som kraftig lydytrende fløy noen runder over nedre dam. Som trøst plukket vi inn to av årets stokkender.


En del er fremdeles greie å bestemme til 1k. De første stjertfjærene kommer ut med dunspiss. Når denne faller av blir det et lite hakk ytterst på fjæra, gjerne med en liten, bar stråle i midten.

Oktober er en fin tid for litt spesielle ender så det er bare å komme seg ut. Finner du ingen kan du trøste deg med at duene pleier å bite ganske greit på denne tiden.

Resultat
Knoppsvane	3
Hvitkinngås	1
Stokkand	7
Hettemåke	1
Gråmåke	2
Bydue	5
Sum	19

Høst på Sørlandet.

Også i år ble det tid til en liten høstferie. I år med knallvær i motsetning til i fjor da det regnet horisontalt i to døgn.
Lørdagen var litt for blåsete for nettfangst, men du verden så mye fugl! Tusenvis av rødvingetrost og finker som skulle nordover. I løpet av et par timer dro det over drøyt 30 musvåk også. Sjelden opplevelse!

Søndag morgen var jeg mer på hugget og kom jeg meg ut før det ble lyst og fikk på lyd. Det gav fort resultater. Forsøkte ved en anledning korsnebblyd, det var en liten gjeng i området jeg hadde litt lyst på. Valgte feil CDspor og vips hadde jeg 18 brunsisik på neste runde! De var helt kanelbrune, men med mål godt over det som står i boken. Kanskje de ikke har lest den?


Noen har rød kalott, andre bronse faget, denne hadde gullkalott!

Litt fuglekonge var også på farten. Merkelige små skapninger. De er ikke i all verdens god kondisjon. Flere var så pjuske at de ikke ble med inn for merking, men måte slippes der og da.
En annen art som reagerer fint på lyd er bjørkefink. Ikke når vi forsøker på Fornebu, men disse som er på trekk. Lettplukket og lett bestemt er de også.
Totalt ble det 125 fugl merket denne dagen + kontroll av noen av årets kjøttmeisunger.

For å slippe køkjøring tok vi fri mandagen også. Fangstmessig lignet den mye på dagen før, men med vesentlig mindre av det meste annet enn bjørkertene. Påfallende mindre fugl i terrenget også. Fikk inn to helt ordentlige gråsisiker. De stemte med bruksanvisningen!
Dagen gav ”bare” 70 fugl merket!

Noe svaning fikk jeg selvfølgelig presset inn i programmet. Mange av dem lå andre steder enn de pleier, så uttellingen ble dårligere enn forventet. Må dessverre begrense fangstiveren litt da fruen av en eller annen grunn ikke er så fasinert av svanefangst lenger… Ble bare tre nymerkinger, men fikk tak i nok en kontroll med dansk ring! Nummeret ved siden av den jeg hadde inne i juni. Noen som er overrasket over at de er et par?

Sørlandet - 10.-11. oktober
Knoppsvane	3
Gjerdesmett	4
Rødstrupe	21
Svarttrost	5
Rødvingetrost	6
Munk	1
Gransanger	8
Fuglekonge	18
Blåmeis	9
Kjøttmeis	23
Spettmeis	1
Bokfink	5
Bjørkefink	56
Grønnfink	3
Grønnsisik	10
Gråsisik	2
Brunsisik	24
Sum	199

Fluesnapperhybrider 2

Ja, ja, da har det skjedd.

Svensson har lurt oss litt, eller kanskje det er disse fuglene som har lurt ham.
Iallefall er de fluesnapperne som er tatt blodprøve (Fet)/DNA (Rælingen) av, konstatert reine svarthviter. Det er visst større variasjoner hos svarthvitene enn mange kanskje vet om.
I følge PK skal det visst komme en artikkel om akkurat dette fra en franskmann.

Jeg var litt forberedt på at min fugl nr.2 kanskje kunne være en svarthvit, men fugl nr.1 har noen halsbånd-trekk som LRSK får æren av å se litt nærmere på.

Carsten og jeg er litegrann skuffet, men vi får glede oss over at vi har bidratt en del til forskningen.

Det er høst!

Lørdag 2. oktober var Johnny, Carsten og Torben på Lilløyplassen. Vi hadde seks nett oppe, og hadde ulike ønsker for dagen. Carsten hadde håpet på bekkasiner, og hadde store forhåpninger til vadenettet Johnny satt opp for noen dager siden.

Torben trenger antall, og ønsket seg svermer av sisik, mens Johnny vel håpet mest på lite blåmeis; ingen fikk det som de ville.

Den første runden ga en rødvinge- og to måltroster, senere gikk det stort sett i de forventede småfuglene, noe som var fint for Torben, som ble grundig overvåket og kurset i nettkunnskap og arts-, kjønns- og aldersbestemmelse av Johnny og Carsten.

Ved en av rundene oppdaget vi en mann som forsøkte å ta en fugl ut av nettet. Det viste seg at vi hadde med en tysk dyrevenn å gjøre, og han ville altså redde fuglen fra vår ondskap. Han hadde holdt på en stund, og hadde viklet fuglen inn i nettet på en ganske kinkig måte.

Carsten og Torben ble stående litt måpende, og glemte at de hadde hatt tysk på skolen, så Johnny som ikke kan tysk i det hele tatt tok ansvar på mørengelsk - et ganske håpløst prosjekt da tyskeren heller ikke snakket engelsk! Men vår tyske venn fikk være med på merking, og ble etterhvert overbevist om at vi var snille og velmenende mennesker.

Det blåste en del, og etter de første tre rundene var det lite fugl i nettene. Vi ga oss litt etter klokken 12, og var fornøyde med 43 fugl.

Torben

Lilløyplassen - 2. oktober
Jernspurv	4
Rødstrupe	3
Måltrost	2
Rødvingetrost	1
Rørsanger	1
Munk	5
Gransanger	2
Blåmeis	3
Kjøttmeis	6
Pilfink	4
Grønnfink	8
Grønnsisik	2
Sivspurv	2
Sum	43

Hekkende vendehals

Da jeg tok en runde med sjekk av Algarheim skoles kasser, var det 9 helt hvite egg i en av dem. Uka etter lå det en vendehals og ruget i en kasse som tydelig er litt for liten.

Et par uker senere merket jeg 6 små unger, men tok sjansen siden jeg ikke kunne komme tilbake før over en uke senere, og da fryktet jeg at de var blitt for store, og det var jammen sant.

Dette var i en vanlig liten kjøttmeiskasse med gammelt reir, og den var satt opp i et lite kratt like ved en gjengrodd putt på et hogstfelt.

Dette er trolig første gang på 30-40 år at vendehals har hekket i dette området

Fluesnapperhybrider

Jeg bruker en god del av mine ferier til ringmerking, spesielt på Fornebu og ved Øyeren. I år havnet en fluesnapper i nettet på sistnevnte sted den 19. juli. Den hadde mye hvitt på vingene, så jeg så etter i litteraturen og fant ut at dette måtte være en halsbåndfluesnapper! Imidlertid stemte ikke vingeformel og lengde helt, men det var helt sikkert MYE halsbånd i fuglen.

To dager senere kom det jaggu meg en til i nettet, men den lignet mye mer på svarthvit fluesnapper, men stjerten var umiskjennelig halsbåndfluesnapper. Halefjær er inne til DNA-analyse.

Det er tydelig at det har hekket en halsbåndfluesnapper i nabolaget, men jeg har ikke sett noen halsbånd hann. Kan hunnen hos naboen være halsbåndfluesnapper? Det har også hekket en hybrid hann på andre siden av Øyeren, kanskje den og disse "mine" er søsken?

Kreklingsaft

Nok en tur til Hjerkinn er unnagjort. Denne gang kun en kort helg. Jeg kom fram rundt midnatt fredag kveld og planen om å få opp nettene med en gang, blåste bort med kuling, regn og null grader. Jeg fikk et lite håp om å få se noen rovfugl i helgen da Ringebufjellet kunne by på noen titalls lemen på veien. Selv med avansert slalomkjøring gikk det med rundt ti stykker. Det virket nesten som om de prøvde å havne under dekkene. Og rovfugl var det lite av, bare en enslig dvergfalk ble sett, langt fra nettene.

Været bedret seg etterhvert lørdag morgen og nettene kom opp litt før klokken 12. Siden gråsisikene ikke var så interessert i solsikkefrø, som vanlig senhøstes, droppet jeg nett på foringsplassen og nøyde meg med 18m + 12m. Mens jeg satt opp nettet gikk det i en granmeis og kjøttmeis. Kjøttmeisen lagde noen lyder og lokket til seg en flokk med artsfrender. Innen jeg hadde plukket ut de to fuglene hadde hele flokken på 14 gått i. Og det var mesteparten av fangsten denne dagen.

Ambisjonene var kanskje i største laget. På lydanlegget gikk det i blåstjert, gulbrynsanger og noen mer vanlige arter på lørdag. Søndag var det litt mer trost i lufta, så jeg satt på 10 minutter gråtrost og 5 minutter gulbryn. Heller ikke nå ble det gulbryn. Idet jeg skulle gå første runde så jeg at det hang noen gråtroster i nettet og en flokk på 20-30 surret rundt i buskene like ved. Siden jeg ikke visste hvor mange som allerede satt i nettet gikk jeg ned med en gang. Der hang det bare 6, så jeg kunne godt ventet litt så fler kunne gå i. Resten av dagen gikk det jevnt og trutt i gråtrost, noen få i hver runde. Til sammen ble det 25. Ikke så veldig mye, men for meg som ikke har merket mer enn 10 voksne totalt, var det morsomt.

Det ble litt tid til forberedelser for neste års hekkesesong også. Den andre taksvalekassen ble behørig plassert på baksiden av uthuset. Så får vi se til neste sommer om taksvalene synes de er like fine som jeg :)

Og kreklingsaft? Det er det som renner ut bak på trosten i disse dager. Mye.

Hjerkinn 02.-03.10.2010
Rødstrupe	1
Gråtrost	28
Måltrost	1
Rødvingetrost	1
Granmeis	6
Kjøttmeis	25
Bokfink	2
Brunsisik	1
Gråsisik	2
Sum	67